Gå til innhold

Kjæreste jeg ikke blir klok på?


Gjest 20 år

Anbefalte innlegg

Er jeg unormal som reagerer på en "kjæreste" som ikke liker å leie, klemme eller noe in public? Altså, jeg er ikke noe sånn at jeg vil vise meg frem, men de fleste driter vel i om jeg leier på en eller annen fyr? Han sier han føler seg ukomfortabel med det. Han er også ganske stille, jeg føler jeg kan si så mye idiotisk når vi er ute sammen. Har jo lyst til å prate med ham, men jeg får lite respons tilbake, og da begynner jeg å lure på hva jeg sier galt, om jeg sier masse idiotisk eller om jeg er drit-kjedelig. Og så blir jeg nervøs og sier enda mer teit. :S Jeg har ikke en kjeft som går ustanselig, men er jo glad i ham og har lyst på kontakt med ham. Men må si at jeg ikke er den som plaprer ustanselig i et sett, så det er ikke det det går på.

Jeg får dårligere og dårligere selvtillit når vi er sammen, siden jeg føler meg stygg, ekkel og kjedelig. Om vi sitter på kafe så føler jeg at det blir så anstrengt, nærmest bare glor i taket eller på veggene. Jeg vil bare slappe av og ha det koselig, ikke ta alt så høytidelig, men han virker anspent, men i følge seg selv slapper han av. Han synes leiing er klissete, og liker ikke "good byes" på flyplassen da han føler at alle glor på oss. Hvorfor i helvete gidder folk å se på oss? De har da mer enn nok med seg selv! Vi er jo helt normale, blæh. Han viser så lite entusiasme når vi er sammen. Er fra en utadvendt familie, og er vant med mer kontaktsøkende folk.

Er det bare enorme forskjeller mellom oss? Er jeg aaltfor usikker? Eller er jeg normal? Noen som har erfaring med dette? :( Hater å være drama queen... Er en haug mer jeg kunne nevnt, men vil ikke at noen skal kjenne igjen situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er ikke du som er probemet, men han. Uten å vite noe så gjetter jeg bare, og jeg tror det er en mulighet for at han har angst.

Så det er egentlig ikke så mye å gjøre. Du kan jo prøve å spørre han om det er det som er problemet?

Det kan være vanskelig å forstå, men vær der for han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt det litt sånn med min kjæreste, så jeg vet hva du mener med selvtilitten og sånn. Jeg fant ut at jeg ikke kunne endre meg totalt for han, så jeg prøvde bare å fortsette å være meg selv. Det er vanskelig å kan ta litt tid, men det hjalp! Jeg var alt for glad i han til å gjøre det slutt, så jeg prøvde å få det til å fungere. Og det funka! Jeg er meg selv, og han kvikner også mer til når jeg slapper av. Hovedproblemet hos oss var at jeg heller ikkeklarte å slappe av, fordi jeg følte han syntes jeg var teit, og så trodde han han hadde gjort noe/sagt noe/ gjorde så jeg ikke følte meg vel og ble stille han også..

Nå er forholdet vårt veldig bra! Jeg sier i fra når han er teit ( i mine øyne) og han sier i fra hvis han synes jeg er teit. Vi krangler så busta fyker litt oftere enn andre jeg kjenner, men vi har det også bedre når vi har det bra enn andre jeg kjenner, så det går opp i opp :)

Men jeg synes du må ta et valg. Fortell han hva du føler om det, og finn ut hva du føler er riktig å gjøre! Prøv å se forholdet utenifra og tenkt litt mer med fornuften enn med hjertet.. Jeg er så håpløs at jeg tror det er noe å satse på om begge er gla i hverandre, så kanskje det er lurt å begynne der?

Finn ut hvor glad du er i han, og finn ut hvor gla han er i deg, og så finner dere ut om dere vil fortsette å være sammen:)

Og ikke vær redd for å være drama queen! Vi er jenter, vi fortjener å være litt dramaqueend av og til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt det litt sånn med min kjæreste, så jeg vet hva du mener med selvtilitten og sånn. Jeg fant ut at jeg ikke kunne endre meg totalt for han, så jeg prøvde bare å fortsette å være meg selv. Det er vanskelig å kan ta litt tid, men det hjalp! Jeg var alt for glad i han til å gjøre det slutt, så jeg prøvde å få det til å fungere. Og det funka! Jeg er meg selv, og han kvikner også mer til når jeg slapper av. Hovedproblemet hos oss var at jeg heller ikkeklarte å slappe av, fordi jeg følte han syntes jeg var teit, og så trodde han han hadde gjort noe/sagt noe/ gjorde så jeg ikke følte meg vel og ble stille han også..

Nå er forholdet vårt veldig bra! Jeg sier i fra når han er teit ( i mine øyne) og han sier i fra hvis han synes jeg er teit. Vi krangler så busta fyker litt oftere enn andre jeg kjenner, men vi har det også bedre når vi har det bra enn andre jeg kjenner, så det går opp i opp :)

Men jeg synes du må ta et valg. Fortell han hva du føler om det, og finn ut hva du føler er riktig å gjøre! Prøv å se forholdet utenifra og tenkt litt mer med fornuften enn med hjertet.. Jeg er så håpløs at jeg tror det er noe å satse på om begge er gla i hverandre, så kanskje det er lurt å begynne der?

Finn ut hvor glad du er i han, og finn ut hvor gla han er i deg, og så finner dere ut om dere vil fortsette å være sammen:)

Og ikke vær redd for å være drama queen! Vi er jenter, vi fortjener å være litt dramaqueend av og til ;)

Hvorfor i all verden syns du at vi jenter FORTJENER å være dramaqueens?

Det syns jeg var et underlig utsagn!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i all verden syns du at vi jenter FORTJENER å være dramaqueens?

Det syns jeg var et underlig utsagn!!

Mulig du legger noe annet i ordet "fortjene" enn hva jeg gjør, men jeg synes i hvertfall det er digg at jeg kan kjefte og smelle litt, eventuelt sutre og klage uten at det blir et gigantisk ramaskrik fra typen for det..! Jeg tenker at jeg er jente, og typen min må tåle at jeg kan finne på å være dramaqueen hvis jeg vil det en dag..! Ergo: Jeg synes jeg fortjener å være dramaqueen om jeg har behov for det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Eurodice

Til TS. Du skriver ingenting om hvordan dere har det sammen når dere er for dere selv, så jeg tar et forbehold. Ut ifra det du skriver, synes jeg det virker som han er ganske likegyldig og ikke bryr seg om deg. Uansett om han er sjenert eller hva det måtte være som ligger til grunn for hans oppførsel, lar forelskelse seg ikke skjule, spesielt ikke hos unge mennesker. "Klissete" å gå hånd i hånd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff og huff, det er jenter som MsZ som gjør livet vanskelig for oss som ikke har behov for å være drama queens... Alle menn har vært borti sånne jenter, og jeg har hatt stor utfordring i å få overbevist mannen og tidligere kjærester om at "nei, det er ikke noe galt", og "bare gå på byen med gutta du" faktisk menes bokstavlig, når det kommer fra min munn!

Og hvorfor i all verden ønsker noen å kjefte og smelle, sutre og klage bare fordi de føler for det, på den de liksom elsker mest her i verden??? Hvorfor vil man ødelegge dagen for dette mennesket, som man burde unne alt godt, og gjøre sitt beste for å glede???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min var sånn i startet, men nå er han "normal" .. altså. mer lik meg :)

men dette var noe han var klar over og ville jobbe med.

han følte og at alle så på oss.. men så begynte jeg å gjøre han oppmerksom på at ingen så på oss. og han så jo at det stemte .

vi startet med å holde hender, så gi klemmer osv osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff og huff, det er jenter som MsZ som gjør livet vanskelig for oss som ikke har behov for å være drama queens... Alle menn har vært borti sånne jenter, og jeg har hatt stor utfordring i å få overbevist mannen og tidligere kjærester om at "nei, det er ikke noe galt", og "bare gå på byen med gutta du" faktisk menes bokstavlig, når det kommer fra min munn!

Og hvorfor i all verden ønsker noen å kjefte og smelle, sutre og klage bare fordi de føler for det, på den de liksom elsker mest her i verden??? Hvorfor vil man ødelegge dagen for dette mennesket, som man burde unne alt godt, og gjøre sitt beste for å glede???

Hehe.. Fasinerende hvordan du får meg til å framstå som en heks når du sier sånn :P

Jeg har aldri sagt at jeg kjefter å smeller uten grunn, men OM det er noe å ta tak i, så lar jeg ikke vær å ta tak i det i frykt for å være dramaqueen..! Jeg forsto TS sitt innlegg slik at hun ikke ville ta opp ting i frykt for å være dramaqueen, og det synes jeg ikke re rett. Blir man sett på som dramaqueen fordi man sier i fra om det er noe man ikke liker, eller man ønsker å rette på, så får det bare være så..!

Og tro meg, min kjære får dra ut med gutta så mye han vil han, på lik linje som at jeg ønsker å være ute med jentene! Og nei, jeg blir ikke gal og skjeller om smeller og hyler og skriker når ejg finner det for godt uten grunn.. Hehe.. Da hadde jeg nok gått på dør ganske så snart!

Så vær venlig å ikke gi "jenter som meg" skylda for at "jenter som deg" må forklare typen sin i klartekst at de kan gjøre som de vil om de føler for det..!

Jeg kjenner nemlig at jeg blir litt lei meg av at du sier sånn, for du har ingen grunn i verden til å dømme meg ut i fra et inlegg på internett som mest sansynlig har blitt missforstått!

Sorry kuppinga TS, måtte bare svare ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Anne_*

Jeg kjenner igjen mitt eget forhold!!! :D

Har ikke noe fascitsvar, men tror det handler om at vi er forskjellige. Om du føler at dere vanligvis har det godt sammen, så tror jeg at du bare må prøve å være deg selv - uten å være såå mye deg selv at du gjør kjæresten din sjenert eller ubekvem. Gå litt sakte frem. Ikke alle er like åpne. Men (litt mer) åpenhet kan læres om man vil.

Min samboer er på samme måte innimellom, men ikke alltid. Og jeg har lært meg å overse de gangene han er som stillest, og bare være mest mulig meg selv og vente til det "går over". Noen ganger sliter det på selvtilliten min - men i det store og hele tror jeg min selvtillit er bedre enn hans. Trolig er usikkerhet noe av grunnen til at han er så inadvendt. Men det kan også være at han rett og slett bare er mer stille og forsiktig enn deg. Alternativt, at dere ikke passer sammen. Men her må du nesten kjenne på magefølelsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen i det du skriver. Slik hadde vi det også i starten av vårt forhold, men da var det jeg (jente) som ikke hadde lyst til å leie/kysse min kjæreste i offentligheten. Som regel når vi var ute sammen så var det han som sto for det meste av snakkinga (det er det vel fortsatt når jeg tenker meg om, jeg er ganske sjenert, men han er veldig utadvent)

Grunner til at jeg ikke likte å gå å leie han, var at for det første syntes jeg det var litt flaut, og jeg syntes det var mye enklere å gå uten at han skulle holde i hånden min. Etter at vi hadde vært sammen et par års tid har dette forandret seg, så nå synes jeg det er helt greit å leie han.

Å kysse offentlig kan jeg fortsatt være litt forsiktig med. Kommer helt ann på hvor vi er. Goodbye kyss blir ofte ganske raske, ikke noe klining på flyplasssen på meg nei.

Mitt råd til deg må være å akseptere han slik han er, men du kan fortsatt prøve deg litt frem. Ta å holde han i hånda når det ikke er så mange rundt dere. Skal du kysse han så ikke gjør det midt i folkemengden osv... :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest linneawarp

Jeg har hatt en ex som er slik, - det er fordi vi er forskjellige.

Jeg elsker romantiske gutter, som liker å leie hånden, kysse åpenlyst osv osv ;) Jeg vil ikke leve med en slik resten av livet, da blir jeg bare ulyyyykkelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hehe.. Fasinerende hvordan du får meg til å framstå som en heks når du sier sånn :P

Beklager, men det synes jeg du klarte veldig godt selv med denne uttalelsen:

Mulig du legger noe annet i ordet "fortjene" enn hva jeg gjør, men jeg synes i hvertfall det er digg at jeg kan kjefte og smelle litt, eventuelt sutre og klage uten at det blir et gigantisk ramaskrik fra typen for det..! Jeg tenker at jeg er jente, og typen min må tåle at jeg kan finne på å være dramaqueen hvis jeg vil det en dag..! Ergo: Jeg synes jeg fortjener å være dramaqueen om jeg har behov for det! :)

I mine øyne virket det som du var akkurat den heksa jeg omtalte desverre. Fikk ikke inntrykk av at det gjaldt noen god grunn, men bare at man måtte ha lov til å sutre og kjefte og smelle, om man var i litt dårlig humør, uavhengig av om kjæresten hadde gjort noe for å forårsake det. Desverre finnes det nok av jenter med den holdningen, og disse spiller gjerne spill, og forventer at kjæresten skal være tankeleser og forstå at man egentlig mente det motsatte av det man sa...

Jeg har aldri sagt at jeg kjefter å smeller uten grunn, men OM det er noe å ta tak i, så lar jeg ikke vær å ta tak i det i frykt for å være dramaqueen..! Jeg forsto TS sitt innlegg slik at hun ikke ville ta opp ting i frykt for å være dramaqueen, og det synes jeg ikke re rett. Blir man sett på som dramaqueen fordi man sier i fra om det er noe man ikke liker, eller man ønsker å rette på, så får det bare være så..!

Dette er jeg fullstendig enig i! En kjæreste som ser på deg som dramaqueen om du tar opp ting som er viktig for deg, er ingen god kjæreste. Men samtidig kan man selv hjelpe på litt ved å tenke over hvordan man tar opp ting, selv om ikke det er så lett in the heat of the moment.

Så vær venlig å ikke gi "jenter som meg" skylda for at "jenter som deg" må forklare typen sin i klartekst at de kan gjøre som de vil om de føler for det..!

Jeg kjenner nemlig at jeg blir litt lei meg av at du sier sånn, for du har ingen grunn i verden til å dømme meg ut i fra et inlegg på internett som mest sansynlig har blitt missforstått!

Jeg beklager at jeg misforsto innelegget ditt, og dermed kategoriserte deg blant den type jenter. Som sagt så finnes det litt for mange av dem, og jeg synes de er så utrolig fjollete. Så bortsett fra å inkludere deg i gruppen, så står jeg helt og fullt for uttalelsen min.

Sorry kuppinga TS, måtte bare svare ;)

Sorry fra meg og, men jeg følte jeg skyldte MsZ et svar og en unnskyldning. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så til TS sin problemstiling.

Jeg har også hatt en kjæreste som var sånn. Jeg innså tidlig at det ikke hadde noe å gjøre med hvor glad han var i meg eller ikke, og jeg er ikke i tvil om at han elsket meg. Han var bare ikke så opptatt av kos og nærhet som meg, og jeg følte aldri at jeg fikk nok. Dette og andre ulikheter i våre personligheter gjorde at jeg etterhvert innså at jeg ikke ville leve med han resten av livet, selv om jeg var utrolig glad i han.

Jeg tror ikke du kan forvente at han kommer til å endre seg veldig drastisk, men det er nok ikke umulig at han slapper mer av hvis du gjør det, sånn som MsZ og kjæresten. Hvis dere snakker sammen om det, og du får han til å forstå hvordan det får deg til å føle deg, så vil han kanskje gjøre en ekstra innsats for å gjøre deg glad. Og du får kanskje litt bedre innblikk i hvorfor han er sånn, og kan tilpasse deg selv.

Jeg ville ikke gitt opp helt uten videre i hvert fall, for man trenger ofte litt tid på å lære hverandre å kjenne, bli trygge på hverandre og tilpasse seg hverandres behov. Men om dine forsøk ikke får dere noe på gli, så må du etterhvert vurdere om du faktisk vil være sammen med noen som er så ulik deg selv.

Ønsker deg masse lykke til, og håper dere finner ut av det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen mennesker liker ikke å gjøre kjæresteting in public, mens andre sitter og råkliner i timesvis på vennefest. De fleste er et sted i mellom, mens andre beveger seg i ytterpunktene slik som kjæresten din.

Et par spørsmål:

* vet folk om at dere er sammen, eller er det hemmelig? (kan han være redd for at folk skal finne ut at dere er sammen?)

* snakker dere ikke sammen når dere er in public heller? Det kunne nesten virke sånn utifra det dere skrev?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Annonse

[1] Category widget

Gjest -milla j-

Jeg elsker det når kjæresten min vil gå hånd i hånd, men jeg holder meg unna klining offentlig eller på fester rett og slett fordi jeg føler at det er privat og ikke hører til der. Men det er jo så forskjellig! Jeg kliner med ham hvis vi kan gå et sted der ikke folk går forbi hele tiden, men om noen sitter ved siden av meg og holder på blir det rett og slett litt ubehagelig.

Hvis typen din ellers viser deg sin affeksjon kan det jo være at han rett og slett har andre grenser enn deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts, det er noe jeg ikke helt skjønner. Du sier at han er veldig stille og ikke sier mye, og da føler du at du må si masse for å kompensere liksom. Og du sier at når dere er på kafe feks, så er det litt rart og pinlig. Forstår det som at han ikke sier noe særlig da heller? Åssen går det an å være sammen med noen som nesten ikke sier noe? Da kan du jo ikke bli ordentlig kjent med dem. Og hva med når dere datet? Den første og andre daten, hvor dere såvidt kjente hverandre, hvordan var han da? Var han akkurat slik som han er nå, skikkelig stille og sier lite? Eller har han forandret seg?

Sorry, vet det ble mange spørsmål her, men jeg skjønner det bare ikke helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gjest

jeg hadde en ex som var akkurat sånn. kunne ikke si noe eller leie utendørs. men det viste seg at han slet med sosial angst. han var helt normal når vi var alene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres veldig kjent ut, som i at det er slik jeg er. Og jeg har da sosial angst og agorafobi. Og klemming/kyssing gjør alt så utrolig mye verre for meg så jeg prøver å holde meg unna det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...