Gå til innhold

Mistet min far mens jeg var i Afghanistan.


Gjest Gjest_Martin_*
 Del

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_Martin_*

Jeg har alltid hatt en tøff far. En kjekk man, såpass kan jeg si uten å virke for metroseksuell:) Jeg er vel litt kjekk selv også. Men jeg var en unge. Han så på meg som en unge. Selv om jeg hadde muskler og var veltrent, var jeg lillegutt. Den med empatien. Den som hørte på søsterene mine og forsvarte dem i alt. Jeg hadde blitt en god psykolog.

Overraskelsen ble stor når jeg valgte å bli i millitæret og når jeg dro til Afghanistan. Lillegutt skulle på eventyr. Det var inget eventyr. Selv om jeg kalte han en stor jævla idiot dagen før jeg dro, så mente jeg det ikke.

Jeg husker at han kysset meg på kinnet når jeg var liten etter at jeg hadde lagt meg. Men jeg var alltid minst. Av fem. Når den ene søsteren min totalt mistet det og begynte med heroin var det jeg som hjalp henne tilbake.

Og i Afghanistan følte jeg at jeg kunne gjøre det samme. Jeg drepte to menn, men de prøvde å drepe meg. Jeg føler ingen anger. Jeg vet ikke om det er galt. Fordi jeg har hjulpet så mange av de sivile.

Men faren min døde av hjerteinfarkt to uker før jeg kom hjem. Jeg fikk aldri satt meg ned med han og fortalt at jeg ikke mente å kalle han en jævla idiot. Jeg var glad i han. Men menn snakker ikke om sånt. De bare bærer det inne i seg alene.

Storesøsteren min går nå på en IT-skole og jeg er så stolt av henne. Jeg har så lyst å gi moren min en klem, men jeg vet at hun er så lei seg fordi jeg drar tilbake. Jeg tar livet mitt hvis hun dør før jeg igjen kommer hjem. Jeg skal klemme henne og fortelle henne hvor utrolig god mor hun har vært og hvor viktig hun er for meg før jeg drar.

Dette ble skriblet ned på noen minutter. Best det. Da kommer det man føler best frem.

Martin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest_Martin_*

Det er sært å sitte oppe midt på natten og skrive dette. Snøen laver ned. Det er grisevær. Jeg skulle ønske jeg hadde en jente som var min. Lukte håret hennes mens hun sov. Kysse kinnene hennes. Eller massere føttene hennes når hun kom hjem fra jobb og fortelle morsomme vitser.

Jeg håper jeg kommer tilbake og kan få dette. Jeg er litt redd men jeg vet at jeg må gjøre det. Håper jeg kan finne henne en dag fordi jeg vil bli verdens beste kjæreste. Men det sier vel alle:)

Jeg hater Bush men ikke Obama. Evil does exist. Jeg elsket talen han holdt etter Nobelprisen. Jeg var der borte da, men jeg hørte den flere ganger.

Jeg har så behov for en søt jente:) som jeg kan elske og skjemme bort. En som kan få meg å glemme. Jeg håper jeg kommer hjem i uniform og ikke gjemt under et flagg. Nå er jeg patestisk. Jeg er glad at dette stedet finnes og at jeg kan få være anonym.

Kall meg gjerne en sutrekopp. Men følelsene vil altid dukke opp. Hvis ikke er man lenger ikke et menneske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Linn_*

Så leit å høre om faren din. Skjønner at det var tøft for deg, særlig siden du var så langt unna, og ikke fikk sagt alt det du ville.

Jeg vet det høres klisje ut, men faren din visste at du ikke mente å kalle han for idiot. Faren din veit at du var glad i han.

Jeg har også mistet faren min. så jeg forstår hvordan du har det.

Jeg har stor respekt for dere som er i Afganistan. Du gjør en viktig jobb. Familien din er nok kjempe stolt over deg.

Helt ærlig så tror jeg ikke at du vil ha noe problem med å få deg dame når du kommer hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

forresten så dreier ikke jobben seg om å drepe terrorister. Den har for min del dreiet seg mye om å tilrettelegge for de sivile. Og det trengs. Det er få som forstår hvor jævli det er der. Og det vil være mange barneøyne som vil følge mer så lenge jeg lever.At jeg har skutt mot noen har jeg ingen anger for. Det er de fortvilte barne- øynene jeg aldri vil glemme. En hund med to eller tre ben. En far som sitter apatisk og har mistet alt. Kvinner som får kastet syre på seg. Jeg så en og det var væærre en døden for henne. Og å dra tilbake er tøft. Det er vanskelig å forstå i et land som er i fred.

Jeg er veldig empatisk av natur. Det hjelper meg til å forstå situasjoner. Men det brenner som nå enda sterkere.Det er ikke så sikkert jeg finner henne. Kanskje jeg ender som alkoholiker:)

blablabla..:)

Det hjelper litt å skrive. Jeg begynner å smile:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Martin_*

Nå er jeg så forpult patetisk fordi jeg ikke kan sove. Jeg drikker vin og ser på film. sove kan jeg glemme. Bare når jeg stuper kan jeg sove. Nå skal jeg holde meg borte. Beklager:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har alltid hatt en tøff far. En kjekk man, såpass kan jeg si uten å virke for metroseksuell:) Jeg er vel litt kjekk selv også. Men jeg var en unge. Han så på meg som en unge. Selv om jeg hadde muskler og var veltrent, var jeg lillegutt. Den med empatien. Den som hørte på søsterene mine og forsvarte dem i alt. Jeg hadde blitt en god psykolog.

Overraskelsen ble stor når jeg valgte å bli i millitæret og når jeg dro til Afghanistan. Lillegutt skulle på eventyr. Det var inget eventyr. Selv om jeg kalte han en stor jævla idiot dagen før jeg dro, så mente jeg det ikke.

Jeg husker at han kysset meg på kinnet når jeg var liten etter at jeg hadde lagt meg. Men jeg var alltid minst. Av fem. Når den ene søsteren min totalt mistet det og begynte med heroin var det jeg som hjalp henne tilbake.

Og i Afghanistan følte jeg at jeg kunne gjøre det samme. Jeg drepte to menn, men de prøvde å drepe meg. Jeg føler ingen anger. Jeg vet ikke om det er galt. Fordi jeg har hjulpet så mange av de sivile.

Men faren min døde av hjerteinfarkt to uker før jeg kom hjem. Jeg fikk aldri satt meg ned med han og fortalt at jeg ikke mente å kalle han en jævla idiot. Jeg var glad i han. Men menn snakker ikke om sånt. De bare bærer det inne i seg alene.

Storesøsteren min går nå på en IT-skole og jeg er så stolt av henne. Jeg har så lyst å gi moren min en klem, men jeg vet at hun er så lei seg fordi jeg drar tilbake. Jeg tar livet mitt hvis hun dør før jeg igjen kommer hjem. Jeg skal klemme henne og fortelle henne hvor utrolig god mor hun har vært og hvor viktig hun er for meg før jeg drar.

Dette ble skriblet ned på noen minutter. Best det. Da kommer det man føler best frem.

Martin

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest annemor30
Nå er jeg så forpult patetisk fordi jeg ikke kan sove. Jeg drikker vin og ser på film. sove kan jeg glemme. Bare når jeg stuper kan jeg sove. Nå skal jeg holde meg borte. Beklager:)

:natti: Håper du har vært som denne karen nå;-) JEg har stor respekt for dere som drar fra familie og venner og til Afghanistan!

Bare et godt råd:-) Ta imot psykolog hjelp, slik at du får snakket om alt du opplever slik at du ikke blir en tidsinnstilt bombe! (kjenner en som var det bare og DET var skummelt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Ari: prøv med en annen vinkling, treff kjærligheten i det store farlige utlandet eller noe. Dette selger kun til sippete ungdomsjenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 måneder senere...

Jeg syntes du hørtes ut som en fantastisk person, og heldig blir den jenten som en gang blir kjæresten din! Som noen andre sa, din fra vet helt sikkert at du ikke mente det, og at du er glad i han! :)

Jeg er selv ofte frekk i munnen med min mor, og kaller hennes stygge ting. Hun sier selv hun synes synd på meg, fordi når hun dør så vil jeg angre på alle de tingene jeg sier. Det er så rett! Jeg griner bare av å tenke på det.. men i krangelens hete er det ikke alltid man tenker slik, dessverre. Jeg vet jeg kommer til å angre skikkelig den dagen min mor dør! Jeg er jo egentlig veldig glad i henne.. selv om jeg sier jeg hater henne. (Off topic!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...