Han er FOR snill...

[Gjest Alfred]

Moralen må være at en mann alltid må sette sine egne behov først. Ellers blir man en venninne med pikk.

Snille menn er snille fordi de er glad i dama, og ville blitt behandlet slik selv. Dessverre belønner ikke kvinner slik oppførsel. Man kan ikke skylde på damene heller, men kanskje at menneskehjernen ikke er slik vi hadde ønsket at den var. Menn tenner ikke voldsomt på ei dame bare fordi hun er snill heller.

Evolusjonsmessig gir det jo litt mening. Et avkom som alltid setter andres behov først, vil kanskje ikke ha like stor sjanse til å overleve. Det er kanskje derfor kvinner liker at menn viser viljen sin.

[Gjest otrivin]

Vi har det litt sånn, vi. Eller jeg er vel ikke SLEM, men noen ganger blir jeg irritert av at han er FOR snill... Så vi jobber med saken. Har du tatt det opp med han på en ordentlig måte? Hahah kjæresten min er under opplæring på bli-sint-si-nei-sett-ned-foten-tøff-deg-opp-vær-mann...

[AnonymBruker]

Fy f##n. Her var det mye skremmende lesning. Denne tråden bør tas frem som ett erkeeksempel på at likestilling er en illusjon og at vi straks bør gjeninnføre patriarket. Dere damer liker tydeligvis å krype. Patetisk!!!

[Gjest otrivin]

Hæ? Hva snakker du om? Liker å krype?

Tror ikke hun som startet denne tråden kan noe for at kjæresten hennes er sånn?

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke krype for mannen min, vil ikke at han skal være slem og egoistisk.

Jeg synes bare at pusekosingen og "jeg elsker deg" hundre tusen ganger om dagen, og du er "verdens beste jente" og "du er verdens mest sexy" blir for mye. Jeg blir drittlei av det, og det påvirker sexlivet vårt. Han er klar hele tiden, og så interessert i meg at jeg ikke får lyst en gang, blir liksom "kvalt" i hvor perfekt jeg er, og jeg er litt lei av det. Jeg er LANGT fra perfekt. Liker når han sier i fra når jeg er urimelig, men han godtar det alt for ofte!

[Gjest BettyBoop28]

Ja, når man er 16 år og komplett umoden i hodet sitt fortsatt.

Ikke når man er blitt voksen.

Det fins ingen unnskyldning dessverre.

Det å bli irritert på noen handler ikke om modenhet eller umodenhet. Klart det er umodent å hyle og skrike og oppføre seg helt vanvittig, men det må være lov å si fra på en skikkelig måte at man syns at han oppfører seg alt for tafatt, og når han da ikke gjør noe med det, klart man blir irritert.

[Flanør]

Det å bli irritert på noen handler ikke om modenhet eller umodenhet. Klart det er umodent å hyle og skrike og oppføre seg helt vanvittig, men det må være lov å si fra på en skikkelig måte at man syns at han oppfører seg alt for tafatt, og når han da ikke gjør noe med det, klart man blir irritert.

Tja. Man kunne jo spørre seg hvorfor disse dragene av noen kvinner velger å oppføre seg på en måte som gjør typene deres tafatte da? Det er noe som heter selvbeherskelse også.

[Gjest BettyBoop28]

Tja. Man kunne jo spørre seg hvorfor disse dragene av noen kvinner velger å oppføre seg på en måte som gjør typene deres tafatte da? Det er noe som heter selvbeherskelse også.

Hvorfor kan det ikke være mennenes egen feil at de er tafatte?

[Gjest Setareh]

åhhh.. drømmemannen min må gjerne være en tøffel ! du er heldig, ts! Synes ikke det er noe å klage for jeg, det betyr bare at han elsker deg kjempe høyt!

[Gjest Gjest]

Hvorfor kan det ikke være mennenes egen feil at de er tafatte?

Ah, som vanlig er det vel meningen at mannen i forholdet skal ha skylden uansett tenker jeg?

Newsflash: Tafatthet er kanskje ingen høydare, men det er da for svarte ingen som skader eller sårer noen andre med å være tafatte. Det gjør man derimot ved å oppføre seg som en heks.

Men du er vel en av disse kvinnene med lite selvbeherskelse og særdeles liten selvinnsikt, og som ser deg nødt til å skylde på de rundt deg for at du oppfører deg dårlig.

[Gjest BettyBoop28]

Ah, som vanlig er det vel meningen at mannen i forholdet skal ha skylden uansett tenker jeg?

Newsflash: Tafatthet er kanskje ingen høydare, men det er da for svarte ingen som skader eller sårer noen andre med å være tafatte. Det gjør man derimot ved å oppføre seg som en heks.

Men du er vel en av disse kvinnene med lite selvbeherskelse og særdeles liten selvinnsikt, og som ser deg nødt til å skylde på de rundt deg for at du oppfører deg dårlig.

Det er ikke det jeg sier, men man kan jo ikke skylde på andre om det å være tafatt er og alltid har vært en del av noens personlighet. Det er jo ofte ikke sånn man bare blir. jeg spurte eksen min om hvorfor han var sånn og da sa han at det bare var sånn personligheten hans var, og da er det jo ikke min feil.

[Gjest Gjest]

Det er ikke det jeg sier, men man kan jo ikke skylde på andre om det å være tafatt er og alltid har vært en del av noens personlighet. Det er jo ofte ikke sånn man bare blir. jeg spurte eksen min om hvorfor han var sånn og da sa han at det bare var sånn personligheten hans var, og da er det jo ikke min feil.

Du misforstod hele poenget. Det er ikke relevant hvorvidt tafatthet skyldes en selv, andre eller hvor uattraktivt du enn syntes det er, men at det ikke skader noen andre enn eventuelt en selv.

Å oppføre seg dårlig mot andre, derimot, kan man ikke si det samme om. Det var DET som var poenget.

[Gjest BettyBoop28]

Du misforstod hele poenget. Det er ikke relevant hvorvidt tafatthet skyldes en selv, andre eller hvor uattraktivt du enn syntes det er, men at det ikke skader noen andre enn eventuelt en selv.

Å oppføre seg dårlig mot andre, derimot, kan man ikke si det samme om. Det var DET som var poenget.

skjønner poenget, men du skjønner ikke at det går an å framstå som slem selv om amn ikke mener å være slem. Og det å bli sint på noen er ikke det samme som å være slem.

[waco]

At kvinner finner det formålstjenelig og være slemme og bitcy bare fordi de har mulighetene til det er jo både avskyelig og redselsfullt og lese!

[Gjest Gjest]

skjønner poenget, men du skjønner ikke at det går an å framstå som slem selv om amn ikke mener å være slem. Og det å bli sint på noen er ikke det samme som å være slem.

Jeg skjønner helt fint at å være for passiv kan tolkes som arrogant eller at man kanskje ikke bryr seg av andre. Men poenget er jo at det ikke er intensjonen bak det.

Oppfører man seg dårlig med å kjefte og skrike og lage drama, så har man jo faktisk tatt et valg i forhold til at man oppfører seg dårlig. Og det har ikke den tafatte.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg skjønner helt fint at å være for passiv kan tolkes som arrogant eller at man kanskje ikke bryr seg av andre. Men poenget er jo at det ikke er intensjonen bak det.

Oppfører man seg dårlig med å kjefte og skrike og lage drama, så har man jo faktisk tatt et valg i forhold til at man oppfører seg dårlig. Og det har ikke den tafatte.

Man må jo få ut følelser da. Er ikke bra å holde de inne. Dessverre er det de nærmeste som opplever slike utbrudd. Men jeg mener i et forhold så skal man ikke stenge inne med alt i frykt for å ikke oppføre seg bra nok. Da bygger det seg jo bare opp.

[Gjest Gjest]

Man må jo få ut følelser da. Er ikke bra å holde de inne. Dessverre er det de nærmeste som opplever slike utbrudd. Men jeg mener i et forhold så skal man ikke stenge inne med alt i frykt for å ikke oppføre seg bra nok. Da bygger det seg jo bare opp.

Det kommer helt an på hva man legger i det å "ikke holde det inne". Det er faktisk et skille mellom å ta opp ting på en ordenlig måte kontra følelsesmessige urimelige utrbudd som klart sårer partneren.

[Stefan]

Ikke rart The Game og annen møkkalitteratur selger som hakka møkk. Det går jo for pokker ikke å være seg selv heller. Er man snill, så er jaggu DET også galt.

Jeg er ufattelig glad for at det ser ut til at jeg har fått tak i et oppegående eksemplar av kvinnen, som ikke krever drama og motstand i det vide og det brede. Hun vet jeg er meg selv på godt og vondt, og vil aldri bli med på et slikt idiotisk spill for å tekkes henne.

[AnonymBruker]

Samboeren min er verdens snilleste, bærer meg på gullstol og vet ikke hva godt han skal gjøre for meg. Han overøser meg med komplimenter, vet ikke hvilket ben han skal stå på for å gjøre meg til lags, vasker, lager mat - i det hele tatt, så er han vel det alle kvinner drømmer om i en partner? At han i tillegg er kjekk, trofast med en god stilling, er respektert av venner og i lokalsamfunnet burde vel egentlig gjort at jeg hadde klamret meg til ham og takket alle høyere makter for at han er min...

Men det at jeg aldri møter noen motstand, at jeg alltid får viljen min gjør meg slem. Det er akkurat som om jeg prøver å fremprovosere en reaksjon hos ham, få ham til å gi meg noe å bryne meg på. Men det skjer jo ingenting da heller - han ser bare ut som en ulykkelig hundevalp med triste øyne og prøver ENDA mer å gjøre meg til lags.

Er det bare meg det er noe galt med, eller er det flere som har opplevd noe tilsvarende?

Takknemlig for innspill.

Jeg vil først presisere at jeg har ikke lest et eneste av de andre svarene du har fått, så beklager hvis jeg gjentar noe som andre allerede har sagt.

Det jeg kan si, er at jeg har erfart noe tilsvarende. Hos oss var det som hos dere, og i tillegg utfordret han meg aldri til diskusjoner om noe som helst, eller virket til å ha veldig mye egne meninger. Dersom jeg sa meg uenig i noe han sa, byttet han umiddelbart standpunkt til å være det samme som mitt.

Jeg kjedet meg. Jeg kjedet meg noe helt vanvittig! Hva hjelper det med verdens snilleste mann når det ikke finnes noen gnist, ingen lidenskap - verken når det gjelder meninger eller i sengen?

Jeg var vel ikke direkte slem mot ham. Håper jeg iallfall. Men jeg var nok vanskeligere mot ham enn jeg noengang har vært mot noen andre. Og det var som med deg, jeg håpet på en reaksjon. Eller en motreaksjon, rettere sagt. At han en gang kunne si at "nå får du faen i meg skjerpe deg", eller "dette finner jeg meg ikke i".

Vi endte opp med at vi siste tiden av forholdet vårt egentlig bare var gode venner. Jeg følte ingenting for ham annet enn vennskap, og sannheten er at jeg irriterte meg grønn over ham og alt han gjorde. Selv om han var bare snill, god, omtenksom og hjelpsom. Jeg innså at forholdet aldri ville fungere - jeg trenger en som utfordrer meg litt, og som kan være litt gal. Så jeg valgte å bryte ut. Og selv om det var veldig vondt da, for oss begge, har ingen av oss vært i tvil i ettertid om at det var det beste som kunne skjedd oss ;-)

Det morsomme er at noen få år etter at vi brøt opp, hadde han blomstret opp og blitt en helt annen. Han satte ikke lenger alle andre først, og han hadde funnet "sin egen stemme". Det var utrolig godt å se! Jeg har aldri angret på valget, og har aldri ønsket å bli sammen med ham igjen - jeg har heller vært lettet over valget og syns det er fantastisk å se at han innså at han må leve for seg selv også, ikke bare for den han er glad i

[Gjest *smak*]

Jeg har en snill mann og jeg setter pris på det. Jeg blir behandla bra og han godtar meg sånn jeg er.. Han lar meg være meg selv.. Jeg utvikler meg mye i forholdet fordi jeg har roen til å konsentrere meg om det, ikke mange konflikter inni meg om dere skjønner? Han får meg til å føle at jeg er bra som jeg er og det er en kjempefølelse.

Dere som irriterer dere over snille menn... Liker dere badboys fordi dere tror dere ikke fortjener bedre??

JA til snille menn... de får frem det beste i oss kvinner