Gå til innhold

Han er FOR snill...


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

TS, og alle her som sier seg enig med trådstarter er den type kvinne som jeg ikke synes synd på dersom de kommer ut for en tyrann eller mannlig psykopat. Dere har selv valgt det ved å skyve vekk de som faktisk oppfører seg på en hyggelig måte. Det TS beskriver (med at hun blir slem mot typen fordi han er for snill) er tyranniserende og relativt syk adferd, hadde en mann vært slik mot en kvinne ville man kalt det terror, psykisk mishandling and the list goes on.

Typisk eksempel på kvinnelig sjåvenisme, ved å fremheve en personlig egenskap menn egentlig ikke kan kontrollere i stor grad og forhellige den egenskapen og definere den som turn-on og maskulin og straffe de som ikke har den egenskapen.

Blir akkurat som at en mann skulle ha sagt at kjæresten hans var for selvstendig og sterk og derfor bestemme seg for å plage henne/psyke henne ut. Eller at hun ikke har store nok pupper og at det irriterer og derfor blir han irritert og slem.

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Overhodet ikke alle damer er som TS!

Jeg har en fantastisk snill og god kjæreste som ikke vet hva godt han skal gjøre for meg og andre. Det er selvsagt gjensidig- jeg gjør alt jeg kan for at han skal ha det bra til gjengjeld.

Siden jeg er kvinne vet jeg godt at jeg har humørsvinginger (PMS o.l) men holder dette skjult så godt det lar seg gjøre når det stormer på som verst.

Jeg velger med omhu de tingene jeg føler jeg kan bry ham med.. da jeg ikke ønsker å være et element i livet hans som bare suger energi ut og aldri spytter energi inn!

AnonymBruker
Skrevet

Jeg vet hvordan du har det TS. jeg var akkurat lik. Kom deg bort før du blir ødelagt. Finn deg en som kan gi beskjed og sette deg litt på plass. Det er ikke din feil :klemmer:

Gjest Gjest
Skrevet

Han er ikke bare snill, han er en tøffel. Dessuten er han sammen med ett usikkert følelsesvesen, som konstant trenger oppmerksomhet.

Ingen bra kombo. :sjenert:

Gjest Gjest
Skrevet

Er han jellet?

Ihvertfall blir han det om han fortsetter forholdet med den umodne jenta der.

Gjest Gjest
Skrevet

Essensen av en nice guys problem og feilaktige strategi er forklart her:

http://www.marriedmansexlife.com/2010/10/why-and-how-nice-guys-strategize-to.html

Les også denne og for såvidt alt annet på bloggen:

http://www.marriedmansexlife.com/2010/01/nice-guys-finish-last.html

Les i tillegg way of the superior man av David Deida, eventuelt andre av hans bøker. De gir en glitrende fremstilling av kvinner og menns natur og adferd i forhold og spesielt kvinners testing og hvordan en man responderer korrekt på dem.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har aldri skjønt dette. At noen blir "slemme" fordi noen er snille mot en??

Ta deg kraftig i sammen eller forlat han. Han fortjener noe bedre!

  • 1 måned senere...
Skrevet (endret)
TS, og alle her som sier seg enig med trådstarter er den type kvinne som jeg ikke synes synd på dersom de kommer ut for en tyrann eller mannlig psykopat. Dere har selv valgt det ved å skyve vekk de som faktisk oppfører seg på en hyggelig måte.

Nei, man kan helt fint oppføre seg pent uten å være en ryggradsløs logrebikkje som bare ruller over på rygg og ikke har egne meninger.

Typisk eksempel på kvinnelig sjåvenisme, ved å fremheve en personlig egenskap menn egentlig ikke kan kontrollere i stor grad

Eh, jo, det kan man faktisk.

Men ja, dette med å bli slem fordi noen er tøffel... Det virker litt som at det grenser til psykopati.

Endret av hulaboer
Gjest Høne Pøne
Skrevet

jeg hadde en eks som var akkurat lik.

i tillegg kunne han ikke snakke selv, jeg måtte svare for han fordi han rett og slett ikke hadde egne meninger og mente ALLTID det samme som meg. da fikk jeg jeg nok.

Jeg trenger noen å bryne meg på, en som gir meg motstand og en som jeg faktisk må kjempe litt for iblant. Ikke en lydig liten hundevalp som gjør alt jeg sier, uansett hvor urimelig det er.

Jeg endte med å bli så uendelig lei av hele mannen at jeg ble lei av trynet hans, irriterte meg på måten han spiste på, måten han gikk på, måten han snakket på, til og med lyden av pusten hans gjorde meg illsint!

Snakk med ham og hør om han virkelig er enig i alt du sier eller om han bare vil gjøre deg glad.

Jeg personlig hadde ikke holdt ut, men håper du finner ut av det. lukke til :)

Skrevet

Samboeren min er verdens snilleste, bærer meg på gullstol og vet ikke hva godt han skal gjøre for meg.

Så da rettferdiggjør dette at du er ei regelrett bitch tilbake?

Du syns det er andres ansvar altså hvordan du oppfører deg?

Ærlig talt.Se til å voks opp og ta ansvar for dine egne handlinger og slutt å vere ei bitch mot andre og skylde på dem for at du er det.

Skrevet

TS, og alle her som sier seg enig med trådstarter er den type kvinne som jeg ikke synes synd på dersom de kommer ut for en tyrann eller mannlig psykopat.

Fordi de selv har fremvist psykopatiske trekk, så da kan de ha godt av å bli behandlet sånn det selv synes det er rett å behandle andre.

Dere driver med ansvarsfraskrivelse i beste ungdomskole-stil, jenter. (Ikke damer)

Dere er fortsatt fjortiss inne i huet som sier andre er ansvarlig for hvordan dere skal opptre mot andre.

Dette bør man bli ferdig med i løpet av fjortissperioden sin, så man blir til å være i hus med igjen.

Elementær kunnskap fra barnehager og mobbeprogram på barneskolen: Det er ditt ansvar hvordan du behandler andre. Det er du som har å lære å oppføre deg.Uansett hva det andre barnet sa og gjorde, så har du ikke rett til å bli jævlig tilbake.

Har du ikke greid å lære deg dette som voksen, så er du faktisk jævlig umoden.

Skrevet

Jeg har aldri skjønt dette. At noen blir "slemme" fordi noen er snille mot en??

Det er sykdom.

Det kan behandles i terapi. Og det er TS som trenger terapien, IKKE mannen hennes.

AnonymBruker
Skrevet

Dette blir vel helt off topic, men jøss, er det feminint å lage mat? Jeg kjenner mange menn som er skikkelig gode til å lage mat, og de færreste av disse framstår som feminine/myke (eller mer sånne gjennomført femininiserte menn som dere kanskje tenker på?). tvert i mot, mange av dem er av de mest guttete/mannete i omgangskretsen (selvstendige, sterke meninger osv, i tillegg til antatt testosteronnivå basert på utseende)...

Slik jeg ser det, basert på egen erfaring, så er ikke det viktigste AT han f eks lager mat og vasker, men hva som er alternativet om han IKKE gjør det. Samboern min har en tendens til å akseptere å ha det i overkant skittent rundt seg (når han har bodd alene), framfor at det er en machoting blir det heller en sløvhet. Så han måtte jo kompensert for denne sløvheten på en eller annen måte da...(greit at han jobber og tjener penger og ser bra ut, men det gjør jeg også).

Jeg må støtte meg litt på denne, jeg lager veldig mye mat og skryter til å med på meg å være flink på området. Og jeg bryr meg og veldig om at det ser ryddig ut i leiligheten. Men det handler i grunn mye om balanse, mens jeg kan finne på å ta moppen og gå over hele leiligheten så kan jeg og stille opp hele kollektivet på rekke å rad og kommandere en opprydning på flekken. Og hvis dama er lat når det kommer til ryddingen, da får hun høre det som det holder. Syntes ikke det er noe hyggelig å besøke henne når hun er slaur

Det å være svak \ feminin som mann handler om helt andre ting en vasking og matlaging. Det handler om å vite hva man vil og stå for det. Samt ha en liten Gordon Ramsay i magen og ikke være redd for å ta konfrontasjoner når de kommer opp

Skrevet

Samme her. Jeg er sammen med en tøffel. Nettopp det har fått meg til å vurdere å gå flere ganger...

Grunnen? Jeg hater meg selv når jeg oppfører meg som ei bitch, og når jeg ser hvordan jeg sårer han. Men istedenfor å ta igjen så ser han bare tilbake på meg med triste hundeøyne, og begynner å unnskylde seg. Og da blir jeg iallefall rasende! (Det sier seg selv at når jeg har pms så er det knapt levelig for mannen...)

Samme her! Og ha en som er altfor snill og ikke gir meg motstand gjør meg til en dårlig samboer. Og jo snillere han er jo mer virker det som om jeg må prøve å fremprovosere noe i han så han kanskje kan klare å si meg imot eller gjøre noe med det. Men han er alltid enig i meg, gjør alltid som jeg sier og er ikke selvstendig! Veldig slitsomt!

Men så synger det på siste verset og her da nå.. :murvegg:

Gjest BettyBoop28
Skrevet

Samboeren min er verdens snilleste, bærer meg på gullstol og vet ikke hva godt han skal gjøre for meg. Han overøser meg med komplimenter, vet ikke hvilket ben han skal stå på for å gjøre meg til lags, vasker, lager mat - i det hele tatt, så er han vel det alle kvinner drømmer om i en partner? At han i tillegg er kjekk, trofast med en god stilling, er respektert av venner og i lokalsamfunnet burde vel egentlig gjort at jeg hadde klamret meg til ham og takket alle høyere makter for at han er min...

Men det at jeg aldri møter noen motstand, at jeg alltid får viljen min gjør meg slem. Det er akkurat som om jeg prøver å fremprovosere en reaksjon hos ham, få ham til å gi meg noe å bryne meg på. Men det skjer jo ingenting da heller - han ser bare ut som en ulykkelig hundevalp med triste øyne og prøver ENDA mer å gjøre meg til lags.

Er det bare meg det er noe galt med, eller er det flere som har opplevd noe tilsvarende?

Takknemlig for innspill.

Jeg tror du sliter med å respektere hanfordi han er tøffel.

Gjest BettyBoop28
Skrevet

Vel, dere får skylde dere selv. I flere tiår har "feminisme" ødelagt generasjoner av menn slik at de blir menn kvinner ikke vil ha. Respekt, snillhet og godhet...bare tull alt sammen.

Skal innrømme at jeg selv har vært en av de mennene som beskrives her, og ja, det har ødelagt en del. Heldigvis tok jeg derimot til vettet i tide, og har forandret personlighet ganske mye de siste årene. Jeg er nå mye klarere på hva jeg ønsker i et forhold, hvor mine grenser går og går mye raskere i konflikt der jeg må (også fysisk, om jeg må forsvare meg selv), og gir meg aldri. Vel er det kanskje noen som har begynt å se på meg som en arrogant drittsekk, men vet du hva? I don't care :)

Nei, det er ganske tydelig på hva dere "frigjorte" kvinner vil ha, det er ganske klart at enhver form for svakhet foraktes. Likestilling har kun forsterket oppfatningen om hva som er sterke/svake menn. Det er litt ironisk at når man er i en tid man liksom skal slippe kjønnsforskjellene fri og la de flyte, så oppnår man det motsatte.

Men det å ha respekt for dama di betyr ikke at du skal legge deg langflat og gjøre alt for henne. Man kan ha respekt for andre og likevel være seg selv.

Skrevet

Samt ha en liten Gordon Ramsay i magen og ikke være redd for å ta konfrontasjoner når de kommer opp

Du vet det han presterer å lire av seg på TV er forberedt og regissert ikke sant, og at han får betalt for å spille den rollen i de programmene...

Uansett ikke noe forbilledlig måte å prøve seg på "konfliktløsning" med.

Å kjefte andre huden full for å få viljen sin er uansett et umodent, tyrrannisk trekk.

For Ramsay så er det et påtatt og planlagt realitivirkemiddel som aldri kommer til å funke om man går fram sånn i sitt eget privatliv... :filer:

Vil si man ikke har mye sosial kompetanse om man begynner å leke Hells Kitchen hjemme for å få tvunget gjennom viljen sin.. Da er man mer tyrann enn mann.

Ser man han på TV og tror det er veien å gå i hjemmet så har man i beste fall misforstått og i alle tilfeller misforstått stereotypien om den bossy, nådeløse, britiske resturantkjøkkensjefen som Ramsay kopierer og spiller ut til perfeksjon på TV..

Skrevet

Men det å ha respekt for dama di betyr ikke at du skal legge deg langflat og gjøre alt for henne. Man kan ha respekt for andre og likevel være seg selv.

Men at mannen din legger seg langflat betyr ikke at du har fritt fram for å være en demon mot vedkommende, uten å behøve å ta ansvar for dine egne handlinger.

Blir man en diktator når forholdene innbyr til det sier det alt om det usikre, umodne menneske man er, som er både maktsyk og avhengig av at andre lager grenser for deg før du klarer å fungere. Altså på et barnestadie, og ikke noe som passerer etter trassalderen.

Skrevet

Som voksen i et parforhold så bør man kunne klare å være indrestyrt og ha sine egne grenser. Ikke trenge at den andre i forholdet fungerer som en forelder som setter grenser for din adferd,- som du så kan teste ut som en unge for å finne ut om verden er ett trygt forutsigbart sted for deg... Man bør vokse fra behovet for den type grensetesting i barneåra...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...