Han er FOR snill...

[Gjest Gjest1987]

Når to mennesker har ett ønske om et forhold, bygger det på faktoren som blir beskrevet i tråden. Intelektuell/erfaringsbasert kjemi.

Person1 er i denne faktoren ,som er fundamental i funksjonen kalt kjærlighet, attraktiv partner hvis han/hun har opplevd samme eller liknende problemstillinger som person2 og har funnet en løsning som er ULIK person2 sin. Da har personene noe og lære av hverandre, dette sikrer best miljø for fremtidig avkom.

Gjennom utveksling av problemer og løsninger vil parret og kjærligheten være dynamisk dvs en variabel fordi tiden gir alltid nye problemer og løsninger. Derfor er det viktig at ingen av personene gir opp sin verdifulle UNIKE erfaring de har tilegnet seg og den erfaringen fremtiden vil bringe. Det er nettop fordi at man er "skapt for den andre" at begge må stå for de erfaringene/løsningene de har hatt og skape god/nyttig friksjon i forholdet.

Når personene er modne nok til å se hva de kan lære av "jeg er enig"

, eller løsninger som er ikke løser problemet godt nok "jeg er uenig", vil man være en god parter. Gi og ta, men ikke bare gi eller bare ta. (Ingen er dumme.) Når denne modenheten oppstår vil man føle at den andre er "den rette".

En hoved pilar i denne faktoren er reell likestilling, dvs evt både mann/kvinne må delta likt i utvekslingen av løsninger/problemer og komme fram til nye løsninger sammen.

Det er viktig å ikke glemme at gode løsninger/problemer kan oppleves i andre land/relgioner/klasser, så dette er et argument for kjærlighet på tværrs av disse grensene. (man slipper "å bygge bro")

Man har mye og lære av hverandre, men også å lære andre.

(NB hvis mange løsninger er like fra person1 og person2 vil de bare bli venner)

Dette er også i mer eller mindre grad beskrevet i poesi i Khalil Gibrans "profeten, kapittel: Om kjærlighten".

-Hilsen Ung Mann.

[Stillest vann]

At kvinner med dårlig selvtillit forakter menn med dårlig selvtillit synes jeg er veldig rart. Men det er vel sånn kvinner er.

Jeg som mann skulle gjerne hatt en jente med dårlig selvtillit, tror alt hadde vært litt enklere da! =)

Det må vel være mer stas å ligge med en med dårlig selvtillit og ikke ligge med en med god selvtillit?

I den grad det går an å generalisere synes jeg det stikk motsatte. Det kan være forferdelig slitsomt å være sammen med en som er utrygg og som hele tiden trenger bekreftelse.

[Ella_Grey]

En ting jeg føler med de som er utrolig 'snille'. De som aldri sier hva de egentlig vil eller mener. Det er utrolig vanskelig å vite om de gjør noe fordi de har lyst, eller om de gjør det for å være snill.

Jeg liker å vite hvor jeg har folk. Hvis han f.eks haaater å besøke foreldrene mine så vil jeg gjerne vite det, da trenger han ikke alltid å være med. Hvis han derimot alltid lar meg bestemme alt er jeg redd for at han kommer kommer til å ubevisst klandre meg for å måtte gjøre ting han ikke egentlig vil.

[Gjest Zienna]

Herrejizez da, folkens...

"Fyren er snill, derfor kan jeg være ei bitch."

Believe it or not, men det er ikke så vanvittig tiltrekkende det, heller. Hvis det er så forferdelig at han er såååå into dere, får dere si det, da. Forandrer han seg ikke, er det vel bare å "leave him behind." Å utnytte ham på den måten flere beskriver er ikke annet enn ondskapsfullt.

Jeg vil også ha en kjæreste med egne meninger, derfor velger jeg en som har det. Hadde jeg valgt noe annet, hadde jeg vel delvis hatt meg selv å takke, eller?

[Gjest Mann på 45]

Jeg takler ikke mannfolk som ikke gir meg utfordring. Det er fullt mulig å være snill, og å elske noen, uten å være enig i ett og alt til stadighet. Min første eks var veldig glad i meg, men han var så forbaska opphengt i hva jeg mente om alt. Hvis vi hadde en krangel, endte det som regel med at han ga seg. Jeg får ikke stor respekt for mennesker som ikke tør å stå ved synspunktene sine. Jeg kan selv forandre mening, men da har jeg gjerne reflektert en del på forhånd. Han gjorde det bare for å tilfredsstille meg. Det blir kjedelig og forutsigbart i lengden.

Jeg husker at jeg testet ham med noen ganske sære eksempler, bare for å se hvor langt han kunne gå... Han ville egentlig ikke ha barn på x antall år, men jeg spurte: "Hvis jeg vil ha unger om for eksempel 2 år, hadde du gått med på det?" Ja, det hadde han... På det tidspunktet var vi, til informasjon, 18! OMG... Det var ikke særlig oppløftende, og det var den manglende personligheten som gjorde at jeg fikk nok.

Det er jammen ikke lett å være mann.

Selv har jeg nok vært litt "ettergivende" i tidligere forhold. Har i grunnen fått det meste slik jeg ønsker men er såpass god selger at hun har trodd det var hennes idè. På ting som var viktige for henne "ga" jeg meg ofte. De betydde jo ingenting for meg.

Krangler har jeg aldri helt skjønt poenget med.

Jeg fikk det som sagt stort sett som jeg ville, også på områder der hun tidligere hadde helt andre meningen, men det var jeg som var ettergivende og svak.

Kanskje like greit at det skar seg på dette. Da fikk jeg treffe hun jeg nå er gift med.

[Gyldenløwe]

Litt lei tråd dette, som bekrefter endel mistanker man har (hatt) som mann.

Jeg føler at flere av mine forhold har gått i stykker i perioder hvor jeg har vært veldig hengiven (og kanskje til og med ettergivende?). Evt har hatt det litt vanskelig og har vært avhengig av en forståelsesfull og snill kvinne i livet mitt.

Enhver antydning til at jeg ikke møtte hennes utfordringer og prøving av grenser med sterk grensesetting og motstand gjorde henne bare enda mer utfordrende og grenseprøvende. Enten ble jeg lei og gikk, eller så gjorde hun det samme. Min snillhet eller sårede følelser var åpentbart kilde til stor irritasjon.

Opplevde det samme i begynnelsen av mitt nåværende i forhold, men stod knallhardt på mitt og har lært meg å stå i selv åpenbart framprovoserte krangler med integritet og godt humør. Ser ut som det gir en mye mer fornøyd kjæreste.

Dog synes jeg det er en litt usjarmerende egenskap med de kvinnene jeg har opplevd det i. Som om jeg må være en farsfigur de skal bryne seg på? Harmonerer dårlig med de likestilte kjønnsrollene man ellers møter krav om.

Men det er nå en gang min erfaring. Kvinners tester og grenseutfordringer må møtes med en faderlig strenghet og tålmodighet, ikke ettergivenhet eller sårhet. Hvor latterlig det enn egentlig er ...

På den andre siden vet jeg om mange kvinner som klager over hvordan mennene de møter øyensynlig ønsker seg en mamma ... Man kan jo bli overbevist freudianer av mindre.

Endret 19. februar 2010 av Gyldenløwe

[Gjest Gjest]

Har ikke noe problem med å forstå denne problemstillingen, jeg. Selv forakter jeg kvinner som er submissive av natur, dvs. dem som trives med å innta en underdanig posisjon i forholdet og forventer at mannen er den dominante. Jeg kunne ikke respektere den slags kvinner om jeg aldri så mye prøve, de gjør meg kvalm rett og slett.

[Gjest Gjest]

Dette kalles av PUAene for shit tester. De har mange gode strategier for hvordan menn skal håndtere dem enten det er langt inn i et forhold eller når du akkurat har møtt dama på byen.

Jeg må si jeg blir ganske skuffet over kvinner av dette. Flere kvinner sier jo mer eller mindre eksplisitt i denne og den andre tråden om samme tema i samlivsforumet nå at de ønsker å kunne forsett å oppføre seg urimelig for så å bli satt på plass av menn på en ganske så dominerende og faderlig måte. Det er rett og slett snakk om å oppføre seg som en liten jentunge, for ikke å si drittunge. Det er totalt urimelig, fryktelig usympatisk og på grensen til ondsinnethet å oppføre seg slik. Det er også ufattelig at det er vi som menn som må rydde opp i deres nervotiske oppførsel i stedet for at dere tar ansvar for deres egne liv. Likestilling my ass dere ønsker dere jo tilbake til steinalderen. Men, men jeg har funnet ut at det enest som funker er å håndtere shit testing slik det beskrives i disse to trådene og av puaer og at dette er noe som kvinner stort sett nekter å skjerpe seg i forhold til. Jeg har nesten ikke ord for hvor patetisk jeg synes det er av dere. Er man ikke i stand til å oppføre seg bedre enn dette i forhold til et slikt tema og er man bevist på det og øsnker man helt bevist å forsette med urimelgie angrep som mannen skal ta ansvaret for å "skyte ned" for å gi deg en god følelse da er man ikke et voksent menneske. Da hadde mennene på 1800 tallet rett i at kvinnen egentlig altid er som et barn selv når hun blir voksen.

[Gjest Gjest]

Har ikke noe problem med å forstå denne problemstillingen, jeg. Selv forakter jeg kvinner som er submissive av natur, dvs. dem som trives med å innta en underdanig posisjon i forholdet og forventer at mannen er den dominante. Jeg kunne ikke respektere den slags kvinner om jeg aldri så mye prøve, de gjør meg kvalm rett og slett.

Det er jo stort sett alle kvinner det. I hvert fall alle som har ytret seg i denne og den beslektede tråden om at kjæresten er så tafatt at dama blir et Troll

[Gjest Gjest]

For min egen del håper jeg ikke du har rett. Men i motsatt fall er jeg vel en kvinnehater da. Langt fra ideelt, men det får så være: kvinner som søker en "alfahann" som kan tilby en trygg armkrok samtidig som han vet å sette henne på plass nå og da når hun etter egen mening fortjener det er bare ikke verdt et nanosekund av min tid. Dette er ikke kvinner, men småjenter, ja barn. Og voksne mennesker som oppfører seg som barn fortjener kun forakt.

Det er jo stort sett alle kvinner det. I hvert fall alle som har ytret seg i denne og den beslektede tråden om at kjæresten er så tafatt at dama blir et Troll

[Gjest psyko]

Tenk om kjønnene hadde vært motsatt i denne tråden?

"Hun er snill og gjør alt for meg, derfor blir jeg en psykopat i forholdet"

[Gjest Gjest]

Tenk om kjønnene hadde vært motsatt i denne tråden?

"Hun er snill og gjør alt for meg, derfor blir jeg en psykopat i forholdet"

Ja og ikke minst jeg LIKER å oppøre meg URIMELIG for så å bli satt på plass av kjæresten og jeg ønsker å forsette med det i stedet for å lære meg å være rimelig fordi jeg liker å oppføre meg som et barn og bli satt på plass av en mammafigur.

[waco]

Damer respekterer ikke gutter som ikke slår tilbake.

[Gjest Kiloprax]

Jeg har dette problemet i mitt nåværende forhold. Er altfor fleksibel. Tar lite plass selv, ønsker at min kjære skal få ha det best mulig. Resultatet er at hun naturligvis viser mindre respekt for meg som mann.

Det er et stort paradox, men alikavel forståelig. Det er ikke bra å tenke på andre før en selv, uansett om man forventer eller ikke forventer å få noe tilbake.

Synes bare det er litt merkelig at damer ønsker å bli behandlet som barn, som må bli satt på plass hele tiden. Man må da i såfall være farsrollen bevisst.

Ellers har du jo den andre veien, hvor damen i forholdet går inn i morsrollen.

Jeg har egne meninger heldigvis, men der jeg er usikker er jeg som oftest flexibel. Det slår altid dårlig tilbake.

Å vite hva man vil, sine sterke og svake sider, det er ikke alltid like enkelt. For teori og praksis er 2 forskjellige ting. Jeg vil mye, og har mange sterke sider, men det vises ikke helt uten videre.

Begge parter i et forhold har like mye ansvar

[Gjest Gjest]

Jeg synes egentlig litt synd på de som misforstår hva dette handler om jeg, for det er relativt viktig om en skal bli respektert og tatt alvorlig, at man tør å ha egne meninger og sette grenser. Det betyr jo på ingen måte at dette fører til krangler, vold eller at det må være en "kunstig" måte å oppføre seg på for å få en kjæreste interessert eller til å bli, det bør være en del av det å ha selvtillit og et reflektert forhold til sine egne verdier. Jeg skjønner veldig godt de som går lei eller blir frustrerte hvis kjæresten aldri har en selvstendig mening, men bare jatter med. Selv i de aller mest velfungerende forholdene er det vel NOEN nyanseforskjeller i meninger og lyster, og det er ikke noe negativt for forholdet at begge er klar over disse.

Når det er sagt er ikke det at kjæresten er for snill en unnskyldning for å være slem mot vedkommende! At man på noen tidspunkt har behov for å teste grensene litt og prøver å provosere fram en og annen reaksjon tror jeg nok er ganske naturlig, men det bør i mine øyne ikke eskalere til noe som pågår over tid og blir større og større. Jeg vet selv om et par hvor hun har vært åpent utro over tid (med en venn av mannen) fordi han aldri reagerer på noe. Og han reagerer ikke engang på dette (ovenfor henne i hvert fall)... Er man lei av kjæresten sin, så bør man heller gjøre det slutt enn å behandle hverandre som verdiløse.

[Gjest Gjest]

Jeg synes egentlig litt synd på de som misforstår hva dette handler om jeg, for det er relativt viktig om en skal bli respektert og tatt alvorlig, at man tør å ha egne meninger og sette grenser. Det betyr jo på ingen måte at dette fører til krangler, vold eller at det må være en "kunstig" måte å oppføre seg på for å få en kjæreste interessert eller til å bli, det bør være en del av det å ha selvtillit og et reflektert forhold til sine egne verdier. Jeg skjønner veldig godt de som går lei eller blir frustrerte hvis kjæresten aldri har en selvstendig mening, men bare jatter med. Selv i de aller mest velfungerende forholdene er det vel NOEN nyanseforskjeller i meninger og lyster, og det er ikke noe negativt for forholdet at begge er klar over disse.

Når det er sagt er ikke det at kjæresten er for snill en unnskyldning for å være slem mot vedkommende! At man på noen tidspunkt har behov for å teste grensene litt og prøver å provosere fram en og annen reaksjon tror jeg nok er ganske naturlig, men det bør i mine øyne ikke eskalere til noe som pågår over tid og blir større og større. Jeg vet selv om et par hvor hun har vært åpent utro over tid (med en venn av mannen) fordi han aldri reagerer på noe. Og han reagerer ikke engang på dette (ovenfor henne i hvert fall)... Er man lei av kjæresten sin, så bør man heller gjøre det slutt enn å behandle hverandre som verdiløse.

Alt du sier er fornuftig, men denne tråden er full av kvinner som foretrekker å være urimelig og så bli satt på plass fremfor å ikke være urimelige (også når partneren har selvtillitt til å sette dem på plass). De ønsker å få være ustabile og urimelige og komme med ulike former for snikanngrep på mannen fordi det gir med tenning å bli satt på plass. Dette er noe ganske annet enn det man kan kalle normalt og sundt og det er svært utbredt blant kvinner. Denne tråden er full av slike damer og jeg har støtt på haugevis av dem i det virkelige liv.

[Gjest Mysticgirl]

Ja du har virkelig drømmemannen vil jeg si, og synes det er rart du ikke respekterer han tilbake jeg?

Jeg hadde en slik mann som gjorde alt for meg og jeg behandlet han likedan tilbake. Er de slemme mot meg, så blir følelsene mine mindre for dem.

Er de snille, så øker mine følelser.

Men det å stå for sine egne meninger er jo bra da

Men heller en mann som bærer meg på prinsessestol, enn ne mann som drite ri mine ønsker og behov.

Alle mine men har faktisk vært snille og omsorgsfulle, utenom han siste jeg hadde.

Han skulle liksom være så kald og ikke vise følelser og omsorg. Han ble ikke lenge for å si det på den måten!

[Gjest gjest]

Jeg er en gutt på 18 år som også har vært i samme situasjon, men der var det jeg som var altfor snill (tror jeg da)

Jeg var sammen med ei jente som var 1 år yngre enn meg. Det var nesten alltid jeg som tok initiativet til å møte henne, ligge over hos henne. Ja rett og slett vise henne og andre mennesker at jeg elsket henne. men det var hun som tok initiativet til å bli sammen med meg. Etter bare noen måneder dumpa hun meg, fordi hun hadde mistet følelsene for meg. jeg var knust, og lurte på hva jeg gjorde galt, men hun sa at det ikke var noens feil, det var følelsenes feil.

Nå i ettertid når jeg prøver å sjekke opp andre jenter, er jeg kanskje fortsatt for snill og ikke for mye frempå. Jeg er som regel den som ender opp med å passe på veska til den jenta jeg prøver meg på.. xD

Hva er galt? Er jeg for sjenert? Er jeg for snill? Er jeg ikke frekk nok? Er jeg ikke skikkelig frempå?

Hva liker jenter best? : Trofaste, snille, kjære gutter som alltid behandler deg som en prinsesse, hvor jenta alltid kommer først?

Eller litt frekke gutter, som når som helst kan finne på å kline med en annen jente på neste fest?

Setter stor pris på svar! =)

[PeeWee]

Denne tråden var sannelig et ekstremt godt argument for å finne dame i utlandet synes jeg.

[Gjest mann]

Jeg er en type som kan bli oppfattet som alt for snill mot dama. Sier omtrent aldri nei til henne. Ikke fordi jeg er redd henne, men fordi det er stort sett helt greit det hun spør om.

Men jeg er fullstendig klar over at damer ikke vil ha tøfler, så da konstruerer jeg situasjoner iblant bare for å vise henne at jeg står for meg selv.

Feks. kan hun spør: "orker du lage litt kaffe til meg", når hun ser en eller annen tvserie som jeg synes er drit. I utgangspunket helt greit for meg, serien suger, og jeg har lyst på kaffe selv. Da sier jeg bare: "nei, lag kaffe selv. Jeg stikker til en kompis".

Er dette rett?