Han er FOR snill...

[*Numi*]

Jøss, dette var en rar tråd å lese. Man kan da ikke bli sint og slem mot noen som bare vil deg alt det beste?

Her i huset vil vi begge hverandres beste og lever for at vi begge skal ha det bra - sammen. Det innebærer også at begge er snille mot hverandre. At man ønsker drama og motstand hjemme virker helt absurd på meg. Det er det jaggu nok av andre steder. Skaff dere en hobby dere kan bryne dere på da, hvis det er så komfortabelt og omgjengelig hjemme at dere blir dårlige av det.

Eller finn dere en "badboy", også kan dere komme tilbake på KG og klage når han er "alt for slem" mot dere, for det vil nok mange av dere gjøre.

[Flanør]

Nå er det jo slik at ikke bare menn, men også kvinner jenker seg i forhold, tilpasser seg partneren, sliper av seg de verste egoistiske unotene, lytter til den andre, og tilbøyelig til å skifte mening om en sak bare fordi de er glad i typen.

Spørsmålet mitt går da til menn: blir dere dramakings da, frustrert over "manglende motstand" og temperatur, blir vanskelig, behandler dama dårligere eller mer frekt enn dere ville ha gjort om hun hadde vist mer tenner og ikke føyd seg så lett?

Jeg har aldri blitt fristet til dette i mine forhold.

Kanskje det noen markante forskjeller her mellom menn og kvinner, i den forstand at mens kvinner blir rene drager i frustrasjon over det de oppfatter som svakhet hos typen, mens menn viser mer selvbeherskelse, eller kanskje ikke oppfatter samarbeidsvilje og tom. underdanige trekk hos partneren som et problem?

Jeg har lenge tenkt at kvinner egentlig ikke ønsker en jevnbyrdig partner i et forhold, i betydningen en "non-assertive" mann, en som ikke markerer seg. Det MÅ være en asymmetri der, hvor kvinnen er den underdanige, ellers er det fort kroken på døra for forholdet. En jevnbyrdig mann er nemlig en svak mann. Det samme gjelder en mann som er FOR forelsket i dama, og viser dette ved å gå på akkord med seg selv, eller er litt for samarbeidsvillig.

Kvinner ønsker motstand, og å være den svake og underlegne. Ikke sant?

[AnonymBruker]

Jeg har en snill mann og jeg setter pris på det. Jeg blir behandla bra og han godtar meg sånn jeg er.. Han lar meg være meg selv.. Jeg utvikler meg mye i forholdet fordi jeg har roen til å konsentrere meg om det, ikke mange konflikter inni meg om dere skjønner? Han får meg til å føle at jeg er bra som jeg er og det er en kjempefølelse.

Dere som irriterer dere over snille menn... Liker dere badboys fordi dere tror dere ikke fortjener bedre??

JA til snille menn... de får frem det beste i oss kvinner

Ja til snille menn, men ikke til menn som totalt undergraver seg selv og sin egen personlighet fordi de vil være sin partner til lags til enhver tid. Det er en forskjell der.

[AnonymBruker]

Kvinner ønsker motstand, og å være den svake og underlegne. Ikke sant?

Nei. Men vi ønsker heller ikke at mannen skal være svak og underlegen, eller totalt undergrave seg selv og sin personlighet for å tekkes oss. Jeg ønsker ikke en som snakker meg etter munnen, gir etter for alt jeg ønsker, og aldri har egne meninger; for jeg ønsker ikke være sammen med det som da nærmest blir en mannlig versjon av meg selv. Jeg ønsker å være sammen med en som kan utfordre meg intellektuelt, ta diskusjoner med meg, være uenig med meg uten at det trenger å være et problem for forholdet, men heller en berikelse. Et forhold der begge kan vokse, ikke bare den ene. Og der begge gir og tar, ikke bare den ene.

[Flanør]

Nei. Men vi ønsker heller ikke at mannen skal være svak og underlegen, eller totalt undergrave seg selv og sin personlighet for å tekkes oss. Jeg ønsker ikke en som snakker meg etter munnen, gir etter for alt jeg ønsker, og aldri har egne meninger; for jeg ønsker ikke være sammen med det som da nærmest blir en mannlig versjon av meg selv. Jeg ønsker å være sammen med en som kan utfordre meg intellektuelt, ta diskusjoner med meg, være uenig med meg uten at det trenger å være et problem for forholdet, men heller en berikelse. Et forhold der begge kan vokse, ikke bare den ene. Og der begge gir og tar, ikke bare den ene.

Dette virker jo helt rimelig på meg. Skulle ønske du har rett, og at saken dreide seg om at disse mennene undergraver seg selv, ikke at kvinnene de er i forhold med ønsker et asymmetrisk forhold med mannen på topp.

Problemet er bare: du tar feil. Kvinner ønsker ikke jevnbyrdige menn, de ønsker dominerende og autoritære menn som behandler dem lett nedlatende og foraktelig. DA er kvinner lykkelige.

Omtrent alle kvinner jeg møter er submissive i varierende grad og underkaster seg ikke bare seksuelt, men også i dagliglivet ellers: jeg bør helst bestemme når vi går ut, hvor vi går, hvilken film vi ser, hvor vi tar drinken etterpå osv. Og spør hun deg om hun skal gå med den røde jakka eller den sorte i kveld, for all del ikke si: jeg vet ikke, begge er like fine. Velg én av dem, hvilken spiller ingen rolle. Poenget er at du som mann tar avgjørelsen, slik at hun slipper å ta ansvar. Dette er helt alminnelige norske jenter forresten.

Slik er det for øvrig i forhold også har jeg erfart.

[Gjest Alfred]

Til alle menn som klager i denne tråden. Selvsagt er det slik dere sier, men hvorfor klage? Og i hvilken annen dyreart er hunnkjønnet sjefen, og den mest pågående.

Vær glade for at dere ikke er gorillaer eller bukker. Da måtte dere virkelig kjempe for å få en beta. Hunnene velger selvsagt den som vinner, dersom hun får velge. Men blant mennesker får jo selv den veikeste tusseladd parre seg.

[Flanør]

Til alle menn som klager i denne tråden. Selvsagt er det slik dere sier, men hvorfor klage? Og i hvilken annen dyreart er hunnkjønnet sjefen, og den mest pågående.

Vær glade for at dere ikke er gorillaer eller bukker. Da måtte dere virkelig kjempe for å få en beta. Hunnene velger selvsagt den som vinner, dersom hun får velge. Men blant mennesker får jo selv den veikeste tusseladd parre seg.

Hvem klager? Du bør forresten lære deg forskjellen på å observere et fenomen og fremstille det som det er, og å klage. Det er også forskjell på klaging og berettiget kritikk.

Sammenlikningen med dyreriket er fullstendig malapropos. Til forskjell fra gorillaen eller bukken har vi en sofistikert hjerne, vi handler ikke utelukkende på instinkt da hjernen vår tillater oss å gjøre frie valg, tenke konsekvenser osv. Hvorfor ikke gjøre bruk av disse valgmulighetene i stedet for å la livmora diktere at du ekkelt klenger deg innpå apen med de største ballene?

[AnonymBruker]

Dette virker jo helt rimelig på meg. Skulle ønske du har rett, og at saken dreide seg om at disse mennene undergraver seg selv, ikke at kvinnene de er i forhold med ønsker et asymmetrisk forhold med mannen på topp.

Problemet er bare: du tar feil. Kvinner ønsker ikke jevnbyrdige menn, de ønsker dominerende og autoritære menn som behandler dem lett nedlatende og foraktelig. DA er kvinner lykkelige.

Omtrent alle kvinner jeg møter er submissive i varierende grad og underkaster seg ikke bare seksuelt, men også i dagliglivet ellers: jeg bør helst bestemme når vi går ut, hvor vi går, hvilken film vi ser, hvor vi tar drinken etterpå osv. Og spør hun deg om hun skal gå med den røde jakka eller den sorte i kveld, for all del ikke si: jeg vet ikke, begge er like fine. Velg én av dem, hvilken spiller ingen rolle. Poenget er at du som mann tar avgjørelsen, slik at hun slipper å ta ansvar. Dette er helt alminnelige norske jenter forresten.

Slik er det for øvrig i forhold også har jeg erfart.

Jeg skulle også ønske jeg hadde rett

Nå har ikke jeg erfaring med kvinner på den måten, siden jeg selv er kvinne og heterofil. Men slike ting er jo blitt diskutert både med kvinnelige venner og kvinnelige kollegaer, og der er det ingen som akkurat sier de liker å være underdanige. Men så er også (vi) kvinner eksperter på å skryte opp oss selv...

Det er fullt mulig du har rett, og i såfall er det veldig trist. Jeg kan nok også si til min kjære noen ganger at det ikke spiller noen rolle hva vi spiser til middag, hvilken film vi ser, eller hva vi gjør til helgen. Men det går begge veier, og det er ikke "hovedregelen". Det er bare at noen ganger har jeg rett og slett ikke noe vettugt å si i sammenhengen, hehe.

Jeg håper og tror at både menn og kvinner trenger og ønsker seg en partner som ikke er fullstendig submissive. Men jeg innser at jeg kan ta feil.

Så vil jeg også si at for meg personlig iallfall, så kan det være veldig spennende og gøy å innimellom "underkaste" seg seksuelt. Litt rollespill rett og slett, men i kontrollerte former såklart. Men å for alvor underkaste meg en mann i enhver sammenheng gjennom livet - ain't gonna happen. Ever!

[Gjest Alfred]

Hvem klager? Du bør forresten lære deg forskjellen på å observere et fenomen og fremstille det som det er, og å klage. Det er også forskjell på klaging og berettiget kritikk.

Sammenlikningen med dyreriket er fullstendig malapropos. Til forskjell fra gorillaen eller bukken har vi en sofistikert hjerne, vi handler ikke utelukkende på instinkt da hjernen vår tillater oss å gjøre frie valg, tenke konsekvenser osv. Hvorfor ikke gjøre bruk av disse valgmulighetene i stedet for å la livmora diktere at du ekkelt klenger deg innpå apen med de største ballene?

Dette er greit, men jeg tror ikke det er mulig å endre tiltrekning uten bruk av lobotomi. Hvordan kan kvinner tvinge menn til ikke å bli tiltrukket av en vakker kvinnekropp? Og hva er vakkert? Vi kan overstyre mye intellektuelt, men enkelte instinkter er hamret fast.

Endret 13. september 2011 av Alfred

[Flanør]

Jeg skulle også ønske jeg hadde rett

Nå har ikke jeg erfaring med kvinner på den måten, siden jeg selv er kvinne og heterofil. Men slike ting er jo blitt diskutert både med kvinnelige venner og kvinnelige kollegaer, og der er det ingen som akkurat sier de liker å være underdanige. Men så er også (vi) kvinner eksperter på å skryte opp oss selv...

Det er fullt mulig du har rett, og i såfall er det veldig trist. Jeg kan nok også si til min kjære noen ganger at det ikke spiller noen rolle hva vi spiser til middag, hvilken film vi ser, eller hva vi gjør til helgen. Men det går begge veier, og det er ikke "hovedregelen". Det er bare at noen ganger har jeg rett og slett ikke noe vettugt å si i sammenhengen, hehe.

Jeg håper og tror at både menn og kvinner trenger og ønsker seg en partner som ikke er fullstendig submissive. Men jeg innser at jeg kan ta feil.

Så vil jeg også si at for meg personlig iallfall, så kan det være veldig spennende og gøy å innimellom "underkaste" seg seksuelt. Litt rollespill rett og slett, men i kontrollerte former såklart. Men å for alvor underkaste meg en mann i enhver sammenheng gjennom livet - ain't gonna happen. Ever!

Når jeg sier at kvinner er ditt og datt så uttaler jeg meg jo mer generisk enn jeg har dekning for, men erfaringen er utelukkende at kvinner ønsker seg dominerende menn. Ikke en slavedriver selvsagt, eller en tyrann, og i hvert fall ikke en som driter dem ut offentlig ved å latterliggjøre dem, behandle dem som barn eller ikke respektere meningene deres.

MEN: de ønsker en som tar beslutninger, viser ansvar, leder an og tar føringen osv., og ikke bare i sengen. Her må en nesten skille litt mellom å være seksuelt submissiv og å være submissiv på andre måter i tillegg, for sterke, likestilte kvinner kan fint like å være seksuelt submissiv uten å vise de samme trekkene i andre sammenhenger.

Men erfaringen min er altså at kvinner ønsker at jeg tar ansvaret for det aller meste, SLIK AT DE SLIPPER DET. Jeg har møtt damer som rett ut sier til meg: "DU er mannen, og da er du sjefen". "Mannen bør være sjefen i forholdet".

Hvem sa dette? En kvinnelig akademiker. Det er ikke fra den kanten jeg hadde ventet slike holdninger for å si det slik.

[Flanør]

Dette er greit, men jeg tror ikke det er mulig å endre tiltrekning uten bruk av lobotomi. Hvordan kan kvinner tvinge menn til ikke å bli tiltrukket av en vakker kvinnekropp? Og hva er vakkert? Vi kan overstyre mye intellektuelt, men enkelte instinkter er hamret fast.

Tja. Jeg kan fint like å se på bimbos, siden de jo ofte er deilige. Men jeg blir ikke skikkelig tiltrukket av dem siden de jo er dumme, og uansett ville jeg aldri ha innledet noe forhold med dem nettopp av samme grunn. Hvorfor? Fordi jeg bruker intellektet mitt til å velge, og å velge bort, selv om instinktet mitt går i retning overpynta vatthoder med enorme bryster.

Kan jeg gjøre dette så kan kvinner. NO EXCUSE, altså.

Endret 13. september 2011 av Flanør

[AnonymBruker]

Når jeg sier at kvinner er ditt og datt så uttaler jeg meg jo mer generisk enn jeg har dekning for, men erfaringen er utelukkende at kvinner ønsker seg dominerende menn. Ikke en slavedriver selvsagt, eller en tyrann, og i hvert fall ikke en som driter dem ut offentlig ved å latterliggjøre dem, behandle dem som barn eller ikke respektere meningene deres.

MEN: de ønsker en som tar beslutninger, viser ansvar, leder an og tar føringen osv., og ikke bare i sengen. Her må en nesten skille litt mellom å være seksuelt submissiv og å være submissiv på andre måter i tillegg, for sterke, likestilte kvinner kan fint like å være seksuelt submissiv uten å vise de samme trekkene i andre sammenhenger.

Men erfaringen min er altså at kvinner ønsker at jeg tar ansvaret for det aller meste, SLIK AT DE SLIPPER DET. Jeg har møtt damer som rett ut sier til meg: "DU er mannen, og da er du sjefen". "Mannen bør være sjefen i forholdet".

Hvem sa dette? En kvinnelig akademiker. Det er ikke fra den kanten jeg hadde ventet slike holdninger for å si det slik.

Wow... jeg skjønner at mine medsøstre er mer "føyelige" enn meg selv. Jeg kunne ikke vært mer uenig i den uttalelsen fra denne kvinnelige akademikeren. I mine øyne skal det ikke være noen sjef i et forhold, verken mannen eller kvinnen. Man skal ha et samspill, basert på gjensidig respekt og toleranse, i tillegg til kjærlighet selvsagt. Man skal kunne ha alt fra dype intellektuelle samtaler, til barnslig lek og moro - og alt på en måte som gjør at man er likeverdige. Når en mann eller kvinne vil at partneren skal være sjefen i forholdet, føler jeg at det ikke egentlig er en partner de vil ha, men en foreldrefigur. For ikke å snakke om at de da har noen andre å skylde på for alt som er galt (da tenker jeg spesielt på kvinner).

Jeg trodde ærlig talt jeg var en relativt gjennomsnittlig kvinne, men man kan jo begynne å lure. Enten det, eller så tiltrekkes den typen kvinner til deg og din personlighet av en eller annen grunn. Eller; det kan jo være det er den typen kvinner du ønsker, og da er det ikke rart. Men jeg aner en undertone som sier at du kanskje ikke vil ha kvinner som er totalt submissive iallfall. Eller tar jeg feil?

[AnonymBruker]

Tja. Jeg kan fint like å se på bimbos, siden de jo ofte er deilige. Men jeg blir ikke skikkelig tiltrukket av dem siden de jo er dumme, og uansett ville jeg aldri ha innledet noe forhold med dem nettopp av samme grunn. Hvorfor? Fordi jeg bruker intellektet mitt til å velge, og å velge bort, selv om instinktet mitt går i retning overpynta vatthoder med enorme bryster.

Kan jeg gjøre dette så kan kvinner. NO EXCUSE, altså.

Hehe, jeg liker deg Flanør!!

(Selv er jeg milevis unna bimbo, hehe)

[Gjest *smak*]

Dette er greit, men jeg tror ikke det er mulig å endre tiltrekning uten bruk av lobotomi. Hvordan kan kvinner tvinge menn til ikke å bli tiltrukket av en vakker kvinnekropp? Og hva er vakkert? Vi kan overstyre mye intellektuelt, men enkelte instinkter er hamret fast.

Hos noen kanskje.. Jeg er så heldig at jeg har en mann som er mer opptatt av sex i seg selv enn eventuelle skavanker på kroppen.. Så de finnes, heldigvis!! Han får jo da en kvinne som føler seg vakker og dermed er mer fornøyd med sexen...

[Flanør]

Wow... jeg skjønner at mine medsøstre er mer "føyelige" enn meg selv. Jeg kunne ikke vært mer uenig i den uttalelsen fra denne kvinnelige akademikeren. I mine øyne skal det ikke være noen sjef i et forhold, verken mannen eller kvinnen. Man skal ha et samspill, basert på gjensidig respekt og toleranse, i tillegg til kjærlighet selvsagt. Man skal kunne ha alt fra dype intellektuelle samtaler, til barnslig lek og moro - og alt på en måte som gjør at man er likeverdige. Når en mann eller kvinne vil at partneren skal være sjefen i forholdet, føler jeg at det ikke egentlig er en partner de vil ha, men en foreldrefigur. For ikke å snakke om at de da har noen andre å skylde på for alt som er galt (da tenker jeg spesielt på kvinner).

Jeg trodde ærlig talt jeg var en relativt gjennomsnittlig kvinne, men man kan jo begynne å lure. Enten det, eller så tiltrekkes den typen kvinner til deg og din personlighet av en eller annen grunn. Eller; det kan jo være det er den typen kvinner du ønsker, og da er det ikke rart. Men jeg aner en undertone som sier at du kanskje ikke vil ha kvinner som er totalt submissive iallfall. Eller tar jeg feil?

Mye fornuft i dette innlegget her.

Det stemmer, svært submissive jenter er ikke min cup of tea, nei.

[Flanør]

Hehe, jeg liker deg Flanør!!

(Selv er jeg milevis unna bimbo, hehe)

Du verden, jeg har en fanskare på KG! En enkvinnes fanskare riktignok, men pytt pytt :gjeiper:

[Gjest *smak*]

Mye fornuft i dette innlegget her.

Det stemmer, svært submissive jenter er ikke min cup of tea, nei.

Hva betyr submissiv??

Endret 13. september 2011 av *smak*

[Flanør]

Hva betyr submissiv??

Det å underkaste seg, enten seksuelt eller på andre måter. Å være underdanig, ikke pga. tvang, men pga. at en liker det, væremåte.

[Gjest _]

Hva betyr submissiv??

[Gjest *smak*]

Det å underkaste seg, enten seksuelt eller på andre måter. Å være underdanig, ikke pga. tvang, men pga. at en liker det, væremåte.

Ok, takk for svar