Min kjære farmor

[Teriyaki]

Da jeg så på mobilen min at faren min hadde ringt meg to ganger, så viste jeg at nå hadde det skjedd noe, jeg tenkte straks på min farmor. Faren min ringer aldri mer enn en gang dersom det ikke er noe veldig viktig.

Farmoren min har en alvorlig lungesykdom, et komplisert navn jeg ikke husker. Men det var noe med at lungen voker seg større og hardere og man får store pustevansker, smerter osv. For 10-11 år siden fikk hun en lungetransplantasjon. Før den så var det like før hun døde. Hun kunne ikke reise seg fra stolen og gå til sofaen uten å bli totalt utmattet. Etter opprasjonen fikk hun livet sitt tilbake. Hun kunne leke med hunden, gå tur med sin danske mann og virkelig kose seg igjen. Når vi besøkte henne i Danmark var det ikke noe problem for henne å leke med oss. Så klart, hun var ikke i like god form om alle andre, men likevell.

Etter hvert som årene gikk, så begynte den andre lungen å bli syk også, den som ikke var byttet ut. Etter hvert var den ubrukelig, men den nye lungen kunne fortsatt gjøre jobben. De siste to årene har hun vært inn og ut av rehabilitering, hun har blitt dårligere og dårligere. I sommer fikk vi ordnet et skikkelig familietreff med alle hennes tre barn med deres partnere og hennes 6 barnebarn. Det var hennes drøm, og det var kjempeflott. Vi var på en liten øy i Danmark som heter Bornholm. Hun har bodd mange, mange år i Danmark, men tre-fire år etter at hennes mann døde av en annen type lungesykdom, så flyttet hun til Norge, men ikke til byen hvor vi bor, hun bor i Stavanger hvor eldste og yngste barnet hennes holder til.

Vel..Nå etter kampen i så mange år, så mange smerter og vi som har sett henne ordentlig svak i sommer, nå ligger hun virkelig på dødsleiet. Det kan være snakk om så mye som to uker, en det kan også være snakk om et par dager. Min farmor er bare 62 år, hvis jeg ikke husker feil. Hun fikk sitt eldste barn da hun var 16 år. Farmor er ut av de mest fantastiske menneskene i hele verden. Hun er så klok, så positiv, hun har aldri klaget til tross for alt av smerter og plager, nei hun har heller feiret livet, men også akseptert at det slutter nok litt for tidlig for hennes del. Jeg ser sånn opp til henne. Akkurat nå har jeg fortsatt alle fire besteforeldre, men snart har jeg bare tre. Den gode farmoren min som setter familien høyere enn jeg har sett noen gjøre. Hennes største drøm før hun skulle gå bort, var å få ha det familietreffet. Selv om hun hadde kontinuerlig oksygentank festet til seg, og måtte sitte i rullestol pga. lite krefter når vi var der, til tross for at hun ikke kunne være med på alt vi gjorde, men gjerne satt i sengen ved verandadøren og hørte oss der ute når vi ikke var inne hos henne, så koset hun seg. Hun fikk ønsket sitt. Der satt hun og koset seg med et glass vin mens hun hørte latteren til sine tre barn, seks barnebarn, det ene "ste-barnebarnet" og to inngiftede kvinner, der satt hun og hørte på samholdet til familien sin. Min farmor var familiens overhode og forbilde.

Nå...Ja nå mister vi henne. Kanskje er det rart at jeg får behov for å skrive et så langt innlegg om henne, kanskje tenker noen at "joda det er trist, men det er bare bestemoren din, det er meningen de skal dø i fra deg etter hvert". Vel, det er ikke meningen de skal dø av en så unaturlig årsak, det er ikke naturlig at hun som den yngste besteforelderen min skal dø så snart, hun som er en så fantastisk person, og som fortjener å leve så mye lenger. Den dagen jeg får barn, så blir det vanskelig å tenke på at de aldri får oppleve henne, og hun får aldri oppleve dem. Hun kommer ikke til å oppleve å bli oldemor.

Kjære, søte, gode farmor..Jeg tenker på deg. Du lever enda, men du er lite bevist, og jeg får nok ikke snakket med deg mer, men jeg tenker mye på deg, og håper det går så fredfult som mulig. Jeg håper onkel og tante er hos deg så du ikke går bort alene.

Jeg vil ha henne her i 20 år til, men må bare innse at det kommer ikke til å skje. Men jeg vil ikke innse det, vil ikke akseptere det. Hun kommer seg til hektene hun, sånn som hun har gjort før. Legene kommer til å våkne i morgen og ta tilbake det de sa i dag, i morgen få vi et nytt håp!

[fink]

Så trist å høre, kondolerer

[Antlers]

Det er lett å se at du er glad i din farmor. Vær glad for at du lærte dette fantastiske mennesket å kjenne! Gled deg over de gode minnene du har fra tiden dere hadde sammen. Ikke vær redd for å sørge, men husk på at med tiden gjør det mindre vondt

[Teriyaki]

Takk for klemmer!

Ja, jeg er svært taknemmlig for å ha kjent henne. Hun har jo ikke gått bort enda, men nå har vi alle viste i mange år at hun kom til å gå bort før tiden pga. sykdommen, likevell kommer det som et sjokk når beskeden kommer. Skulle gjerne vært der hos henne nå, men er i alle fall glad for at tante og onkel er der.