Ha mannen tilstede under fødselen

[Gjest Diane]

***

Hva om han hadde følt veldig sterkt for?

Jeg hadde selvfølgelig ikke nektet ham det hvis det var genuint viktig for ham. Det er et stort øyeblikk for begge. Men jeg hadde nok ønsket at vi hadde snakket mye om det i forkant, at han holdt seg ved hodet mitt og lovet å ikke se der nede.

Men jeg håper også han hadde vært villig til å ta hensyn til hva jeg følte om det, og ta det med i beregningen.

Endret 17. februar 2010 av Diane

[Gjest Gjest]

Her var det en selvfølge for begge, og tror ingen av oss spurte den andre.

Man er i en veldig sårbar situasjon når man føder, men det er da ingen ting jeg trenger å sjule for mannen. Kan ikke helt forstå de som skriver at de ikke vil at mannen skal se de slik. Er det de samme menneskene som har sex med lyset av, og som fjerner sminken først etter at mannen har sovnet?

Han har sett meg i de fleste tilstander og elsker meg alikevel.

Vi hadde forresten en avtale om at han ikke skulle se underlivet mitt under fødselen, men når han fikk spørsmål om han ville se da hun stod i åpningen var det liksom en selvfølge for oss begge.

Ikke har han mistet sexlysten av den grunn heller.

Det øyeblikket da vi fikk se dattern vår for første gang er det største øyeblikket i vårt liv. Og ville ikke byttet det bort for noe.

[Gjest Gjest]

Nei, mannen holdes unna slikt. Sex og attraksjon er nok ikke forenelig med blod, slim, fostervann, fett, tarmer, bæsj, navlestreng kvaps og svette.

[Gjest Gjest]

Kunne ikke holdt mannen min unna fødestua om jeg hadde villet ! :-)

[Aftensol]

Nei, mannen holdes unna slikt. Sex og attraksjon er nok ikke forenelig med blod, slim, fostervann, fett, tarmer, bæsj, navlestreng kvaps og svette.

Man kommer nok ikke unna blod, fett, navlestrangen, svette og fostervann under en fødsel... Til en viss grad bæsj også, men det er litt spørs om man har fått klyster eller ikke... Men slim og tarmer? Det så ikke jeg noe til i allefall

Man kan kanskje kalle det som kommer sammen med babyen for slim, men det er vel egentlig for det meste fett, fostervann og blod...

[NoAngel]

Nei, mannen holdes unna slikt. Sex og attraksjon er nok ikke forenelig med blod, slim, fostervann, fett, tarmer, bæsj, navlestreng kvaps ??? og svette.

[Susan Sto Helit]

Men å være med på fødsel betyr ikke å se underlivet... De aller, aller færreste holder seg på den siden av den fødende.

(Det er helt greit om dere velger at han ikke skal bli med, men det er litt leit om dere tar valget basert på at han kommer til se underlivet når det ikke er tilfellet)

Gjest: Jeg aner ikke hvordan du leste at mannen ikke skulle være med på fødsel ut ifra mine svar på helenaas innlegg...

Min mann var med forrige gang, og han skal selvfølgelig være med nå.

Men jeg kommer ikke til å tvinge han til å se "der nede" om han ikke vil. Uansett hvor naturlig helenaa måtte mene at det er.

Vår fødsel, vårt valg, mener nå jeg...

[helenaa]

Haha, leste du ut fra det jeg skrev at man burde tvinge menn til å se hodet presses ut?

Jeg mener bare at frykten for at barnefaren skal miste sexlysten ikke burde føre til at man ikke ville ha ham med på fødestuen. Og at menn har godt av å kunne skille mellom sex og andre ting som kroppen brukes til. (For å si det på en rar måte)

[Susan Sto Helit]

Haha, leste du ut fra det jeg skrev at man burde tvinge menn til å se hodet presses ut?

Jeg mener bare at frykten for at barnefaren skal miste sexlysten ikke burde føre til at man ikke ville ha ham med på fødestuen. Og at menn har godt av å kunne skille mellom sex og andre ting som kroppen brukes til. (For å si det på en rar måte)

Ja, jeg leste det ut ifra inneleggene dine. Jeg tror ingen menn får problemer med sex-livet av å se ansiktet/overkroppen på en fødende kvinne.

Å se underlivet i en fødsel, derimot, det tror jeg kan være drepen for både det ene og det andre.

Men, for noen er jo det en helt naturlig greie også... Og de må gjerne se så mye de vil de, når de er med på sine fødsler.

[Antoinette]

Kunne ikke holdt mannen min unna fødestua om jeg hadde villet ! :-)

Da hadde nok sykehusets sikkerhetspersonell tatt seg av mannen din.

[Kara W]

Har aldri vært borti noen som faktisk mistet lysten etter å ha sett en fødsel, men det kan sikkert skje. Derimot vet jeg mange som får økt lyst på konen etter å ha opplevd fødselen sammen med henne. Har hørt både mannen min og flere av vennnene hans kommentere at den som mister lysten på kvinnen etter å ha sett henne føde fortjener ikke å bli far. (Nå mener ikke jeg det selv så sterkt, men bare som et motargument til de som ikke vil ha med mannen fordi de er redde for at han skal miste lysten på dem etterpå)

[SummerJoy]

Mannen min var veldig klar på at han ikke ønsket å være med på fødselen (dvs utdrivingsfasen). Han takler ikke blod rett og slett. Jeg syns det var helt greit. Aksepterte hans ønske. Han var med meg helt til jeg skulle begynne å presse, da forsvant han ut på gangen. Kom inn igjen etter at de var ferdige å sy meg.

I ettertid er jeg glad han ikke så meg i den tilstanden, og er faktisk veldig glad han tok det valget som han gjorde.

[Gjest Gjest]

Han ville være med. Ikke f-en om han skulle sitte utenfor. Han mente at han ville være med å få litt av den følelsen av å være meg. Vet ikke hvordan han skulle kunne kjenne hvordan jeg har det når det er jeg som fødte jo!! >:/

he he, men han så ikke ned, han var med hodet mitt

Åh, så skjønt det var da han startet å gråte av lykke! Har aldri sett en mann som gråt så inderlig. Mannen min bruker ikke å gråte.

[IrmaAdele]

Her er det en selvfølge at sambo skal være med. Samme for meg hvilken forfatning han ser meg i og det bryr han seg ikke om selv heller. Og vil han se der nede så skal han få lov til det også. Jeg bryr meg ikke.

Endret 20. februar 2010 av IrmaAdele

[Gjest Gjest]

han var der

[Darkannie]

Den dagen jeg blir gravid og skal føde, så vil jeg ha han med inn. Men han skal ikke få lov til å se der nede Han får holde seg ved hodet mitt og holde meg i hånden.

Dette hadde jeg og som "kriterie" for Darkannie-mannen, hadde det til og med i ønskebrevet at han ikke hadde lov å oppholde seg sør for navelen!

Men da det sto på som verst kunne jeg rett og slett ikke brydd meg mindre at han var der nede og kikket. Hadde andre ting å tenke på! Blyghet legger du igjen hjemme når man føder!

[Gjest Gjest]

Her er det en selvfølge at sambo skal være med. Samme for meg hvilken forfatning han ser meg i og det bryr han seg ikke om selv heller. Og vil han se der nede så skal han få lov til det også. Jeg bryr meg ikke.

Enig med IrmaAdele. For meg var det sjølvsagt at sambo skulle vere med, både for min del, og for at han skulle vere med på sitt barns fødsel. Og eg brydde meg virkelig ikkje om korleis eg 'tok meg ut' underveis! Det hadde eg ikkje ofra ein tanke før fødselen, ei heller tenkte eg på det der og då.

Om han ikkje hadde hatt lyst til å vere med, hadde eg sagt at eg ville hatt han med. Om han hadde nekta hadde eg nok grua meg litt til fødselen. Det hadde vore uaktuelt å hatt andre med.

Me hadde ikkje snakka om at han ikkje fekk sjå der og sånn, det fekk han avgjere sjølv kva han syntes var greitt. Han heldt seg stort sett ved sida mi, men såg sikkert meir enn meg. Eg veit at han syntes det var ubehagelig å sjå den lange nåla/sprøyta (petidin), og når legen klypte meg.

Dette hadde ingen betydning for sexlivet vårt. Og eg veit at han syntes det var stort å vere med når jenta vår blei født, og at han gler seg til neste gong

[^^Sunny^^]

Mannen skal være med Men han har ikke noe ønske om å se "der nede". Det har ikke jeg heller ..(tror nok han har blitt skremt av andre fedre). Sålenge han holder seg oppe med hodet mitt så går det nok bra

Ønsker han å gå ut hvis det er noe han synes er ubehagelig så er det selvfølgelig greit ..

[Lilywhite]

Vi er ikke prøvere enda, men jeg vet at mannen min har et sterkt ønske om å være med Men han er litt redd for blod og sprøyter og sånt da, så han kan ikke garantere at han ikke må ta seg en tur ut når det er som verst... Men tror egentlig han kommer til å glemme det litt når han er midt oppe i situasjonen Han har ikke lyst å klippe navlestrengen da, men det får være hans valg

Jeg tror nok mannen i de fleste tilfeller er en veldig god støtte, men at man alltid kan overkomme angsten for sykehus, blod etc er nok å ikke ta problemet seriøst nok, faren til en venninne av meg besvimte under begge fødslene han var med på, og måtte legges på en seng ved siden av... Hvis det blir så gale så hadde jeg nok følt at han var mer til "bry" enn til støtte, og definitivt tatt med meg mamma eller noe neste gang, men tror ikke det blir så gale med mannen min da Han får holde seg ved hodet, og skulle det likevel bli for sterkt for han så regner jeg med han greier å gå ut før det blir så gale at han går i bakken

[Gjest Gjest]

hehe,måbare legge til for de som er redd for at han skal se noe "DER NEDE"..

min mann holdt seg for det meste oppe ved hodet mitt,men i etterkant kunne han beskrive hvordan morkaken så ut

de hadde visst vist han den av en eller annen grunn

det fikk ikke jeg med meg i alle fall,der jeg lå med full epidural.

så man kan ikke være heelt forberedt på hva jordmor og de andre finner på..