Gjest Gjest Skrevet 15. februar 2010 #21 Skrevet 15. februar 2010 Syns da att det er en selfølge at far skal være med under fødsel. Man er da to om og bli foreldre. Der burde være en støtte og ha barnefaren der. Jeg hadde følt meg veldig alene uten han der vet jeg. Min partner sier at man tenker helt annerledes på underlivet i den situasjonen. Man tenker på situasjonen fødsel og det som skjer og ikke sex. Jeg får litt tanker om at vil man virkelig ikke ha sin partner med på fødselen pga at han ikke skal se underlivet ditt og all gørr og sånn, er man litt umoden eller ikke har den tilliten og samhørigheten til sin partner man burde ha når man har laget ett barn sammen.
Arielle Skrevet 15. februar 2010 #22 Skrevet 15. februar 2010 Altså, menn kan jo være med uten å drive å stikke hodet mellom bena på oss da. Mannen var med på fødselen, men han var aldri å så mellom bena på meg. Han satt oppe med hodeenden. Forøvrig kan de jo være med på fødselen, men gå ut akkurat under pressriene hvis de ikke klarer å være der. Vi hadde egentlig ikke diskutert om mannen skulle være med eller ikke, det var bare en selvfølge. Og han har aldri sagt noe før eller etter om at han synes det er ekkelt eller ikke skal være med på neste fødsel.
Gjest Gjest Skrevet 15. februar 2010 #23 Skrevet 15. februar 2010 For oss var det helt naturlig at mannen var med på fødestua. Jeg tror han hadde blitt både fornærmet og skuffet om jeg nektet han det. Han var en fantastisk støtte for meg, og holdt seg ved hodeenden, bortsett fra et lite sekund da jordmor lurte på om han ville se og ta på hodet til babyen. (Babyen ble stående en liten stund i åpningen, og som en motivasjon til å fortsette ba hun meg kjenne på håret hans, og da spurte hun mannen min om han også ville) Mannen sa på forhånd at han ikke ville klippe navlestrengen, men da det kom til stykket gjorde han det likevel. Uten tvil blir mannen med på neste fødsel også! (Om det ikke viser seg at vi ikke får tak i barnevakt selvfølgelig)
Gjest Gjest Skrevet 15. februar 2010 #24 Skrevet 15. februar 2010 Jeg er gravid med min første og har termin i begynnelsen av juli. For mannen min er det helt uaktuelt å ikke være med på fødselen. Han vil være der når barnet hans blir født. Og jeg kunne ikke tenke meg å hatt med noen andre. Han kjenner meg, og har sett meg i mange situasjoner. Vil si at han kjenner meg bedre enn min mor. Det eneste vi har blitt enige om er at han holder seg i hodeenden. Verken jeg eller han vil at han skal se der nede.
ViljaH Skrevet 15. februar 2010 #25 Skrevet 15. februar 2010 MÅ han klippe navlestrengen?? o_O Han klippet den fordi det er hva menn gjør, og han ville gi det en sjanse, se om det var noe å skrive hjem om. Det syntes ikke han det var
ViljaH Skrevet 15. februar 2010 #26 Skrevet 15. februar 2010 bortsett fra et lite sekund da jordmor lurte på om han ville se og ta på hodet til babyen. (Babyen ble stående en liten stund i åpningen, og som en motivasjon til å fortsette ba hun meg kjenne på håret hans, og da spurte hun mannen min om han også ville) Jordmor spurte meg også om det, og jeg sa ettertrykkelig NEI fordi jeg ikke ville ha noe minne av et hode som stikker ut av meg... om jeg hadde visst det spørsmålet ville komme på forhånd, så kanskje jeg hadde sagt ja. Og jeg husker ikke om mannen tittet da, det skal jeg jammen spørre ham om!
Gjest Gjest Skrevet 15. februar 2010 #27 Skrevet 15. februar 2010 Jordmor spurte meg også om det, og jeg sa ettertrykkelig NEI fordi jeg ikke ville ha noe minne av et hode som stikker ut av meg... om jeg hadde visst det spørsmålet ville komme på forhånd, så kanskje jeg hadde sagt ja. Og jeg husker ikke om mannen tittet da, det skal jeg jammen spørre ham om! Jeg syntes det faktisk var ganske fascinerende, spesielt siden det var en utrolig manke på babyen! Hjalp meg til å skjønne at nå var belønningen på vei.
Gjest Gjest Skrevet 15. februar 2010 #28 Skrevet 15. februar 2010 Får være opp til det enkelte par synes jeg. Helt ok med menn som ikke vil. Man skal ikke tvinge noen til å være med på fødsel, like lite som man skal tvinge en med fødselsangst å føde vaginalt om det ikke er mulig å overkomme skrekken.
Ciara Skrevet 15. februar 2010 #29 Skrevet 15. februar 2010 Mannen skal være med, men ønsker å holde seg ved hodeenden Merker at jeg hadde blitt en blanding av opprørt og skuffet hvis han hadde nektet å være med.
Gjest _Leela_ Skrevet 15. februar 2010 #30 Skrevet 15. februar 2010 Vet ikke helt hva jeg skulle gjort uten mannen til stede jeg... Han var en enorm støtte og veldig god å ha. Synes at han må tåle å være med på fødselen jeg da... Men hadde jo akseptert at han gikk ut under sluttfasen av fødselen hvis han hadde gode grunner, dessuten var vi enige om at han skulle befinne seg ved hodeenden. Ingen av oss hadde behov for å se hva som foregikk der nede.
Gjest Gjest Skrevet 15. februar 2010 #31 Skrevet 15. februar 2010 det har aldri vært en vurdering eller et spørsmål om sambo skal være med når jeg føder engang. vi er da to om å få barn, og alt som skjer er jo naturlig. det er en selvfølge at vi skal være to om fødselen også..
Susan Sto Helit Skrevet 15. februar 2010 #32 Skrevet 15. februar 2010 Syns da att det er en selfølge at far skal være med under fødsel. Man er da to om og bli foreldre. Der burde være en støtte og ha barnefaren der. Jeg hadde følt meg veldig alene uten han der vet jeg. Min partner sier at man tenker helt annerledes på underlivet i den situasjonen. Man tenker på situasjonen fødsel og det som skjer og ikke sex. Jeg får litt tanker om at vil man virkelig ikke ha sin partner med på fødselen pga at han ikke skal se underlivet ditt og all gørr og sånn, er man litt umoden eller ikke har den tilliten og samhørigheten til sin partner man burde ha når man har laget ett barn sammen. Jeg synes ikke det er noe feil i at mannen ikke ønsker å se "der nede" under en fødsel. Jeg ser ikke den delen av fødsler selv. Har ikke noe ønske om det heller. Min mann har i tillegg blitt "skremt" på forhånd. Han har et vennepar som synes dette med fødsel var så fantastisk at det bare MÅ deles. Så de viste frem både bilder og video til sine barnløse venner. Ikke frivillig heller. Det samme paret anbefalte oss at mannen egentlig burde stå over fødselen til fordel for en venninne som kunne filme opplevelsen. Men jeg ville ikke bedt noen av mine venninner om noe sånt, og ser vel heller ikke gleden i en sånn video. Nei, jeg var glad for å ha mannen der jeg. Ved hodet mitt!
Gjest Gjest Skrevet 15. februar 2010 #33 Skrevet 15. februar 2010 Nå skal jeg ha keisersnitt så da blir det overhodet ikke aktuelt å ha mannen i nærheten (han har blod- og sprøyteskrekk og hadde garantert besvimt) men selv om jeg skulle født normalt, så hadde jeg ønsket å sende ham ut så fort selve fødselen begynte (noen til å holde meg i hånda under tidlige rier skader jo ikke). Stoler absolutt på mannen min, men når vi er oss 2 sammen så er han den "sterke" og jeg den "svake". Under en fødsel må jo JEG være den sterke, og det hadde blitt utrolig vanskelig med ham tilstede...
Gjest Gjest Skrevet 15. februar 2010 #34 Skrevet 15. februar 2010 Trur mannen hadde vært utrolig skuffet og såret om jeg ikke ville ha han med. Det er jo vi som blir foreldre. Og han ønsker jo alltid å støtte meg på best mulig måte når jeg skal gjøre noe eller har vondt. Men nå er jeg også gift med en lege, så for han er hele opplevelsen naturlig og han har sett det noen ganger før gjennom utdannelsen. Og det var en fantastisk støtte å ha en motvekt til "dette skal skje mest mulig naturlig" jordmødre, og en som tok seg av babyen fra første sekund.
Mohini Skrevet 15. februar 2010 #35 Skrevet 15. februar 2010 Jeg hadde min samboer og min mor med under fødselen og det var noe begge to ville selv også. Sambo spurte faktisk om å få se da jordmor sa at hun så hodet og det har ikke vært noen problemer med det i ettertid.
Kara W Skrevet 15. februar 2010 #36 Skrevet 15. februar 2010 Jordmor spurte meg også om det, og jeg sa ettertrykkelig NEI fordi jeg ikke ville ha noe minne av et hode som stikker ut av meg... Akkurat slik reagerte jeg også. Syntes det bare hørtes ekkelt ut. Er ganske sikker på at jeg svarten et like klart NEI da de spurte mannen om han ville se. Mannan min klippet forøvrig ikke navlestrengen heller. Det hadde han sagt ifra om at han ikke ville på forhånd, og da jordmødrene spurte bare ristet han hodet. Var ikke noe press fra deres side.
Gjest imli Skrevet 15. februar 2010 #37 Skrevet 15. februar 2010 Her ville begge to at han skulle være med på fødselen.. Og han vil bli med på eventuelt neste også Personlig hadde jeg ikke klart meg uten samboer der.. Han var en så god støtte at uten han så, ja, da hadde det ikke gått.. Men alle er forskjellige.. Det er noen menn som rett og slett ikke har lyst til å se konen/kjæresten i den situasjonen der de har det så vondt også.. Men det skal sies at samboer satt oppe ved hode enden min.. En venninne sin man filmet alt, og ikke fra hodeenden av sengen!! DET hadde ikke vært aktuelt her!! Hehe, trur nok ungen hadde kommi ut uansett Eg syns det er litt "ein del av pakka". Ein er då to om å få ungen, så eg syns mannen burde tåle å vere med.
tingeling Skrevet 15. februar 2010 #38 Skrevet 15. februar 2010 Hehe, trur nok ungen hadde kommi ut uansett I mitt tilfelle hadde det nok endt med hastesnitt om ikke mannen hadde vært der og støttet meg. Det var fullt kaos og bare han som så meg i det hele. Dessuten var det helt uvurderlig i etterkant (når jeg var et fysisk og psykisk vrak) at han hadde vært der og derfor visste hvorfor.
Caramba Skrevet 16. februar 2010 #39 Skrevet 16. februar 2010 (endret) Mannen var med på begge fødslene, selvsagt. Da vi skulle føde for andre gang så gikk han og gledet seg, mens jeg gruet meg.... Han syntes det var så spennende. Jeg tror nok han har fått med seg både det ene og det andre, jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å "skjule" det som skjer under fødselen. Jeg kastet meg hit og dit, og ble slengt litt hit og dit, synes jeg. Det har ikke vært noe problem i ettertid hvertfal. Ved første fødsel var vi enige om at han kunne gå ut hvis han ville underveis. Det gjorde han også to ganger, begge ganger da jeg fikk en nål i kroppen nemlig epiduralen og dryppet. Fødselen klarte han å se på, men ikke nåler Endret 16. februar 2010 av Caramba
Nigo-san Skrevet 16. februar 2010 #40 Skrevet 16. februar 2010 Jeg hadde følt meg veldig alene uten han der vet jeg. Fordelen ved å være alene er jo at du slipper å bli iakttatt. Mulig jeg er veldig sær på det, men jeg liker virkelig ikke å bli sett i en sånn situasjon, der du har null kontroll på hva du gjør og hvordan du reagerer. Jeg er sånn at det er ukomfortabelt å ha noe som helst slags publikum når jeg ikke er "on top of things", og jeg har vel aldri noen sinne vært så "on the bottom of things" ( ) som akkurat da. Ugh. For øvrig enig med Imli, ungen kommer ut uansett (den kom til og med ut den gangen min mor tvang seg til å være med ut av misforstått snillhet, noe som var aldeles forferdelig flaut), men hvis man har forventninger til at mannen skal være med skjønner jeg at det er en skuffelse om han ikke vil/kan/rekker det. Samme hvis man har helt forskjellige forventninger til hvordan det skal være. Sikkert lurt å avklare sånt på forhånd.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå