Katten biter og klorer, tips?

[møst]

Hei!

Trenger noen tips fra dere...

Jeg fikk en liten pus fra dyrebeskyttelsen da han var 11 uker. I løpet av hans korte levetid hadde han allerede vært i fire(!!) forskjellige hjem, og dyrebeskyttelsen visste ikke når han hadde blitt tatt fra sin mor, men de regnte med at det var tidlig.

De sa når jeg fikk han at katter som ble tatt for tidlig fra sin mor kunne bli svært hengivne, avhengige og aggressive.

Min søte pus er blitt alt!

Han er nå snart 7 mnd gammel, og han ble kastrert for 2 uker siden.

Problemet er at han biter og klorer ofte. I det ene øyeblikket er det kos, og i det neste hugger han tak. Nå når han er blitt en stor pus så begynner det å bli vondt og litt skummelt.

Jeg har prøvd så og si hvert eneste "straffeknep" det finnes rundt på kattesider o.l., men ingenting hjelper.

Aggressiviteten er ikke hos han konstant, men den kommer 2-3 ganger i løpet av dagen. Han er svært kosete og snill ellers.

Så.. Er det noen som har noen tips/råd??

[Gjest Gjest]

Katter kan være sånn. Hvis man for eksempel klapper dem "feil"

(på en måte de av en eller annen grunn ikke liker), så hogger de til.

Det samme kan være hvis de er lei av kosen og vil at det skal opphøre for denne gang.

Jeg har selv verdens snilleste guttepus, men han har også slike tendenser. Tror det bare er noe man må akseptere, men hvis noen andre her har gode råd er jo det fint.

[Tabris]

Når du koser med ham, merker du noe forskjell i atferden før han biter eller klorer? Mange gjør ikke det, fordi forskjellen kan være så subtil. Det kan være nok at han f.eks maler litt mindre, ikke har fullt så avslappede øyne eller andre bittesmå tegn på at han har fått nok. Er det enkelte bevegelser han ikke liker? Jeg har en ganske vanskelig pus på 12 år som enda klabber meg om jeg koser med henne på "feil måte".

Hva om du koser litt mindre med ham? Dvs, gir ham et par stryk og klø bak øret, og så lar ham være i fred før han går til det skritt å bite?

Det eneste "knepet" som jeg mener kan fungere (uten at katten blir redd eller får vondt) er å strekke ut peke- og langfinger slik at de danner en "pote" og så dunke ham lett på hodet med det (det er slik kattene gjør). Jeg gjør dette hvis pus f.eks forsøker å gå på bordet for å snuse i middagstallerken min el.lign. Ofte er jeg ikke borti pus engang, en slik "truende pote" kan være nok til at hun trekker seg tilbake. (Bortsett fra min gale gamlepus, da - hun fikk et fortørnet uttrykk i ansiktet og klabbet meg rett tilbake da jeg prøvde det på henne. )

Endret 11. februar 2010 av Tabris

[møst]

Ja, er jo sant det da.

Trodde egentlig at katter var konfliktsky på en måte, at de heller går vekk fra situasjonen, men tydeligvis ikke. Han her er en "fighter"

Jeg er en smule lei av alle merkene på armer, hender osv..

Ser ikke pent ut altså :gjeiper:

[møst]

Hvis jeg tenker meg om merker jeg nok noen tegn ja.. Så på det området skal jeg heretter respektere pus sine ønsker.

Men, det er et annet problem når han hopper på meg for deretter å bite. Da har jeg ikke fremprovosert noe, og synes det kan være skummelt til tider. Han bet min 5 år gamle fetter, så sånn sett er det litt skummelt og uforutsigbart. Noen som har erfaringer med slik vannspruter? Det har jeg ikke prøvd..

Jeg lager en slik en "fy"-finger til han, og den respekterer han til en viss grad :gjeiper:

Men i bunn og grunn er han verdens søteste som var på sin første tur ut alene i dag. Det likte han godt!

[Tabris]

Hvis han hopper på deg uprovosert for å bite så hadde jeg brukt fingerpoten og tappet ham lett på hodet. Det er jo slik de gir beskjed til hverandre at de har fått nok. Vannsprut kan fungere, men kan være vanskelig å ha tilgjengelig på sekundet når slikt skjer.

Og bare for å være sikker: Har han vært på kontroll hos dyrlegen for å være sikker på at han er frisk. Jeg vet du skrev han ble kastrert for to uker siden, så han ble kanskje kontrollert da? Katter kan bli mer aggressive om de har vondt eller er syke. Men ellers så er katter forskjellige, og noen katter reagerer mer enn andre.

Endret 11. februar 2010 av Tabris

[møst]

Takk for mange gode svar

Ja, han ble kontrollert da regner jeg med. Det var i regi av dyrebeskyttelsen denne kastreringen der han ble kastrert og chipmerket.

Han virker helt frisk og fin, kanskje denne aggressiviteten har noe med at han ble tatt fra sin mor ALTFOR tidlig...!?!! Jeg ble jo advart om det.

Men, men. Skal prøve dette me tapping på hodet. Prøvde det litt før, men han var vekke før jeg hadde tid til å reagere :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Har han vært innekatt til nå? Vet om mange katter som rett og slett blir understimulerte, og gjør alt for å få oppmerksomhet, eller bare for å få utløp for all den ekstra energien. Det er jo naturlig for dem å jakte osv. ute.

[møst]

Js, han har vært innekatt pga regler fra dyrebeskyttelsen om at de ikke får ut før de er kastrert. Nå har han hatt sin første uke ute alene, men bitingen og kloringen vedvarer.

Vi gikk masse tur med han før han var kastrert og han var ute i bakgården, men ja. De er jo rovdyr!

[Gjest Gjest]

Et hardt nei og et knips på panna hans. Fortsetter han forsiktig dytt på nesa samtidig som du knipser hardt med den andre hånda. Etterhvert vil knips bety nei, hvis han går på bordet f.eks.

Dytt han bort hver gang dvs ned på gulvet og overse han minst en time (han vil helst overse dere i kanskje en dag, men ikke bli fristet til å invitere til kos så lenge han overser dere) Å invitere til kos skal dere aldri gjøre med en katt som biter og klorer. Kommer han selv når dere lokker på han er det greit, men aldri etter at han har klort og bitt. Hvis han angriper når dere går, ha en liten vannpistol med dere i en lomme og sprut på han. Dere må ha den i lomma sånn at han aldri vet når dere har den med, men vær konsekvent noen uker.

Ta vekk tørrforet noen timer daglig og innfør faste måltider for å gi han positiv oppmerksomhet, men la tørrfor være tilgjengelig om natta hvis han er vant til det.

Vær bestemt og tålmodig. Gi han litt ekstra oppmerksomhet gjennom maten, kylling, kjøtt eller kokt fisk i små porsjoner.

Hvor hardt biter og klorer han? Det er vanlig at katter klorer under lek. Biting ville ført til at jeg hadde knipset han og dyttet han bort/løftet han og satt han ut hvis han er utekatt eller i et annet rom og lukket døra for å avvise han. Jeg hadde oversett han i et døgn, ingen ekstra mat eller godbiter.

Katter lærer raskt, men du må være litt hard, vennlig og konsekvent.

Ikke la andre enn dere som bor der kose med han. Prat ofte med han mens du lager mat f.eks. selv om han sitter i vinduskarmen og ser ut.

Når du leker med han så ha en ulltråd og noe i den andre enden. Få han til å føle at du har det morsomt sammen med han også og ikke bare er til kos og matmor.

[Tabris]

Ta vekk tørrforet noen timer daglig og innfør faste måltider for å gi han positiv oppmerksomhet, men la tørrfor være tilgjengelig om natta hvis han er vant til det.

Dette er jeg uenig i, da katter som regel spise ofte, men små mengder hver gang (omtrent på størrelse med en mus). De kan nok venne seg til å spise større mengder sjeldnere (siden de vel ikke har mye valg), men jeg vil ikke anbefale det. Positiv oppmerksomhet kan heller komme gjennom en liten (sunn) godbit, f.eks.

Jeg hadde oversett han i et døgn, ingen ekstra mat eller godbiter.

Dette ser jeg overhodet ikke hensikten med. Katter er ikke i stand til å forstå at mangel på oppmerksomhet og god mat i et helt døgn har noen som helst sammenheng med hva de gjorde for 15 timer siden. Ikke èn time siden en gang. En eventuell straff/negativ reaksjon må skje umiddelbart, og så være over noen sekunder senere.

[Gjest Gjest]

Dette er jeg uenig i, da katter som regel spise ofte, men små mengder hver gang (omtrent på størrelse med en mus). De kan nok venne seg til å spise større mengder sjeldnere (siden de vel ikke har mye valg), men jeg vil ikke anbefale det.

Jeg skrev kanskje litt uforståelig. Jeg mente at katten skal forbinde mat med noe som den får og med positiv oppmerksomhet, men da må man ha tid hjemme og tilby mat ofte.

Positiv oppmerksomhet kan heller komme gjennom en liten (sunn) godbit, f.eks.

Dette ser jeg overhodet ikke hensikten med. Katter er ikke i stand til å forstå at mangel på oppmerksomhet og god mat i et helt døgn har noen som helst sammenheng med hva de gjorde for 15 timer siden. Ikke èn time siden en gang. En eventuell straff/negativ reaksjon må skje umiddelbart, og så være over noen sekunder senere.

Jeg mener ignorere den utenom mat, ikke å se stygt på den.

Dyr er forskjellige, noen hunder kan være overlegen hvis eier har hentet den på kennel etter ferie.

Så noe fasit finnes vel ikke.

Jeg mente ikke at katten ikke skulle få mat på et døgn eller at man skal være sur eller irritert på den. Bare litt overbærende.

Men hvor vanlig er det at katter biter? De klorer jo mest under lek. Biting er å angripe?

Vi overtok en villkattunge som ikke klorte eller under kos og lek (så kosen var den ikke, men på dens premisser så gikk det å stryke og kjærle litt). Men den angrep oss i beina. Den lærte hva nei betydde f.eks fikk den ikke gå på kjøkkenbenken. Etter at den lærte nei, sluttet den å angripe.

[Tabris]

Poenget mitt er at å overse eller ignorere den et døgn har absolutt ingen effekt på kattens oppførsel, da den ikke klarer å sette dette i sammenheng med hva den gjorde for flere timer siden.

[Troyamin]

Poenget mitt er at å overse eller ignorere den et døgn har absolutt ingen effekt på kattens oppførsel, da den ikke klarer å sette dette i sammenheng med hva den gjorde for flere timer siden.

Enig med Tabris. I tillegg er kattens innstilling den at vi er til for den, den er vår hersker og vi skal gjøre alt vi kan for å behage den

[Gjest Gjest_meg_*]

Hadde en slik uberegnelig katte en gang. Og den ble ikke gammel, for å si det slik. Den fikk et skudd i panna, raskt, smertefritt og billig. Når en katt først har bestemt seg for å være vanskelig, så vil den forbli det resten av livet. Det er nærmest håpløst å dressere en katt.

Man kan ikke ha en katt som kan komme til å klore ut øynene på småbarn.

[Gjest ignorere katten]

Enig med Tabris. I tillegg er kattens innstilling den at vi er til for den, den er vår hersker og vi skal gjøre alt vi kan for å behage den

Men det er det jeg mener med å overse og ignorere pus, å vise at vi er litt kattedyr selv. Å ignorere betyr ikke at den ikke skal få mat eller at man skal være sint, bare overse den litt.

Men også være den som tilbyr seg vennskap, spesielt hvis det er en utrygg katt. En katt som ikke kan kattespråket er utrygg, den må forholde seg til mennesker og behersker ikke sitt eget språk.

Jeg vet ikke, men det går ikke å kose den til trygghet. Å gi den belønninger i form at kylling og kjøttbiter og la den komme selv når den vil. Lære den nei, men la den utfolde seg mest mulig fritt.

Jeg har sett villkatter som ble tatt vare på, med luftegårder og innekennel, som ikke noen nærmer seg, men de angriper ikke selv på en meters avstand hvis man ikke gjør noe uforsiktig selv, men de inngir ikke til kos heller tvert i mot. Det er noe av det verste jeg har sett. De virker så sammensatte men utstråler bare fiendelighet.

Dette var på et sted der jeg vet h*n som drev kattehjemmet, ble anmeldt til matilsynet og kun har lov å ha et lite antall katter privat.

Pratet meg bort...

Tålmodighet og lære den hva nei betyr er viktig ts. Og ekstra oppmerksomhet til den blir mer trygg i form av godbiter. Det virker som du kan lite med katter, men finnes det ikke noe katteforum? Jeg er vokst opp med katter så jeg kan kattespråket uten at jeg egentlig vet hva det er, det er bare en ubevisst greie.

[Ananasen]

Katten min har også sånne tendenser, uten noe som helst forvarsel egentlig. Han er bare veldig glad i å lekesloss og liker at jeg gir han litt motstand. Om han biter for hardt/klorer for mye, gir jeg han bare et lite dytt ut av sofaen samtidig som jeg sier NEI! Da er han litt slukøret en stund før han kommer tilbake for å koooose.

[Gjest Gjest_bella_*]

Vil bare også nevne at dette kan være et tegn på at katten tester ut rangstigen. Min lille pusefrøken fikk også denne typen oppførsel i den alderen der. Hun hoppet på armen min mens hun bet og kloret alt hun kunne. Jeg prøvde de fleste triks, uten at det hjalp. Men til slutt så tok mannen min igjen på katten når hun bet han (inntil da var det bare meg hun bet). Han dasket katten på panna/nesa hver gang hun bet eller kloret, dette varte vel i 5-10 minutter før katten gav seg. Etter den "oppdragelsen" ble hun mye bedre og hun klorte ikke lenger. Nå 1 år etterpå er det bare meg hun biter (hvis hun er i lekehumør), mannen min biter hun aldri.

For å si det sånn, jeg vet ikke om jeg hadde klart det like lenge som mannen min, jeg er litt for bløthjerta. Men det funket ihvertfall her i gården. Det skal sies at denne katten er utrolig utholden og sta, så hun reagerte ikke på kjeft eller vannsprut. Min andre katt trenger bare å høre ordet "nei", så gjør hun det aldri igjen.

Noen katter krever mer enn andre, både psykisk og fysisk. Men katten din finner fort ut om du er over eller under han på rangstigen. Da vil den behandle deg deretter (etter min erfaring).

[onyx]

Godt mulig det er overivrig jaktinstinkt. Det kan man ikke trene bort, men det går an å lære katten å angripe mer egnede gjenstander enn folk. Hver gang katten begynner så avled oppmerksomheten med en leke, papirkule, fjær etc som den kan få herje fritt med. Her i huset fungerer fjær på en liten stang helt utmerket.

[Gjest Gjest_cathrine_*]

Dette høres ut som katten min! Han kom fra dyrebeskyttelsen, og var vel nærmere seks måneder gammel da jeg fikk han i oktober. Han var fæl til å sutte, klorte og angrep og "kan ikke kose". Alt dette tyder på at han er tatt for tidlig fra moren sin.

Når man ser en kattemor oppdra ungene sine, er hun rask med å si ifra når det er noe hun ikke liker. Kattungene vil da lære at de får konsekvenser dersom de går for langt. Du sier din kattunge er 11 uker. Kattunger er ikke leveringsklare før de er 12 uker gamle, så din er er nok tatt fra moren alt for tidlig, om det er fordi den ble gitt bort for tidlig, eller om den gikk seg bort.

Når det kommer til biting, så kan jeg forklare hva jeg har gjort med min pus. Han var fryktelig til å bite, og hvis man "tok han", kom han snikende tilbake, og bet benet mitt, før han spratt unna, storfornøyd med å få "det siste ordet". Det første jeg gjorde, var å slutte å leke med han med hånden. En hånd (eller annen kroppsdel for den saks skyld) skal IKKE forbindes med lek. Dette valgte vi å gjøre, selv om han aldri brukte klørene (kun potene) og så vidt lukket munnen om fingeren da vi lekte med han. Så hver gang han prøvde seg, fikk han et strengt nei. Vi ga han flere advarsler, hørte han ikke etter, så tok vi han i nakkeskinnet, mens vi sa nei. Løftet han ikke høyere enn at han stod på bakpotene. Prøvde han da å bite, holdt vi han rolig til han roet seg. Og da gjaldt det å holde et øye med han etterpå, slik at vi kunne avverge at han fikk det siste ordet. Så vi han snike seg mot oss, vat vi raskt ute med pekefingeren og et strengt nei.

Dette er sjelden et problem for oss nå. Bare jeg inntar en bestemt kroppsholdning, og retter pekefingeren mot han, respekterer han det og avbryter det han holder på med.

Så dette har fungert godt hos oss. Hvis man ser katter sammen, så er de ganske klare på hva de godtar og ikke godtar. Er det noe de ikke liker, så sier de ifra med en gang ved å lange ut/hoppe på den andre katten. Så man skal ikke være redd for å "ta litt" i katten for å få den til å lære at dette er helt uakseptabelt. Jeg mener ikke at man skal påføre katten smerte og kaste den veggemellom, men noen ganger er det nødvendig å ta den litt i nakkeskinnet for å understreke at dette ikke er lov. Men da må man ha kommet med en del advarseler først, slik at dette er konsekvensen av ignorerte signaler fra eier.