Gå til innhold

Linbers dager


Kala
 Del

Anbefalte innlegg

Velkommen hit! :kaffekopp::skravle:

Jeg sitter på hybelen min, her hvor jeg har bodd i hele fem dager. Det er lenge siden jeg har bodd så smått, men det er bedre å bo smått og godt enn stort og vondt. For fire uker siden gjorde jeg det slutt med kjæresten og samoeren min gjennom 18 måneder. Samme fyr som jeg var gode venner med i et år før vi ble vi. Rart det at noen som kan virke som en så god fyr som venn, plutselig viser seg å være en drittsekk når man får han litt nærmere.. :sukk:

Denne dagboken vil bli fylt av tanker og grublerier som måtte dukke opp på veien min mot tilvenningen av singellivet og det å bo alene igjen. Av gleder og frustrasjoner. Og helt sikkert noen drypp fra bearbeidingen av bruddet.

Gleder meg til bedre dager :lete:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg ble overrasket over at jeg skulle bli så deppa når jeg endelig kom for meg selv. Lei meg var jeg jo, men likevel.. i dag for eksempel har jeg det tungt rett og slett. Jeg tviler ikke på bruddet, det var det riktige å gjøre. jeg burde være glad for at jeg kom meg bort. men i dag kunne jeg tenkt meg en armkrok og litt kos.. :trist:

I tillegg er jeg syk for tiden, så energien til å dra å besøke venner eller å få besøk er ikke der. Har egentlig ikke noe humør til å møte vennene mine heller. Så muligheten for å gjøre noe med humøret er ikke til stede, og det gjør meg enda litt mer deprimert..

Blæh, jeg kjeder meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:goodbye: Hei! Her slenger jeg meg gjerne på! For akkurat et år siden var jeg i samme situasjon som deg - hadde slått opp med samboeren, flyttet på en liten hybel og startet dagbok på KG for å få delt tankene mine. Har i alle fall funket veldig, veldig bra for meg!

Kjenner veldig godt tankene om at livet er tungt selv om man er sikker på at bruddet var det riktige. Selv om det sikkert ikke bestandig føles sånn nå; livet er mye bedre når man ikke er i et dårlig forhold. Den første tiden etter bruddet gikk jeg helt i koma, men etter noen måneder elsket jeg livet som singel! Og for tre måneder siden traff jeg verdens herligste mann, og skjønte plutselig hvordan man egentlig skal ha det i et forhold.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:goodbye: Hei! Her slenger jeg meg gjerne på! For akkurat et år siden var jeg i samme situasjon som deg - hadde slått opp med samboeren, flyttet på en liten hybel og startet dagbok på KG for å få delt tankene mine. Har i alle fall funket veldig, veldig bra for meg!

Kjenner veldig godt tankene om at livet er tungt selv om man er sikker på at bruddet var det riktige. Selv om det sikkert ikke bestandig føles sånn nå; livet er mye bedre når man ikke er i et dårlig forhold. Den første tiden etter bruddet gikk jeg helt i koma, men etter noen måneder elsket jeg livet som singel! Og for tre måneder siden traff jeg verdens herligste mann, og skjønte plutselig hvordan man egentlig skal ha det i et forhold.

:klem:

heihei:) det er fint å få utløp for tankene en plass, håper som det gjorde med deg at det vil hjelpe litt på. Jeg vet at jeg vil komme til å nyte singellivet, men det er tiden fram til det som jeg sliter litt med nå. Selv om jeg er lei meg nå, så er det tusen ganger bedre enn å fortsette å være i forholdet som holdt meg nede.

Satser på bedre dager og at mr.Right vil dukke opp. Jeg nekter å ta til takke med halvveis og greit nok, jeg fortjener å ha det godt og at noen er glad i meg for den jeg er. Ikke en gutt som utnytter resursene mine og som undertrykker det han ikke liker med meg.. jeg vil ha det beste;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satser på at dette ikke er det problemet jeg fryktet i denne tråden;) Jeg skal se an over helga, kanskje det bare er besøk eller noe. Det er lov å håpe ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det går noe bra på tv'en i kveld.. Jeg er lei av å være :forkjola:, det blir litt kjedelig i lengda og være inne og holde senga :tellesauer:

Ellers så blir jeg vel sitte her på KG i kveld.. :hallo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

da har jeg endelig kommet meg ut av hengemyra og endelig fått studert litt :) I tillegg har jeg forberedt meg til kurset i morgen, som belønning har jeg leid meg en skikkelig hjemmefilm:) Pizzan er i ovnen og jeg gleder meg til å slenge på filmen.

Naboen kom hjem, og jeg har tenkt å spørre han om hvem som egentlig bor her. Jeg tenker på det veldig mye, men når jeg står der med muligheten så feiger jeg ut.. Jeg har litt problemer med "konfronterende" eller samtaler med preg av konfrontasjon. Det sitter så dypt i meg, så dette er noe jeg må jobbe med. Herregud, hva er problemetP jeg kan jo bare gå å banke på døra og prate med han om at han har latt en tredjeperson flytte inn. Men det bare stopper opp :gjeiper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagen startet bra, men på vei hjem fra kurs i dag begynte jeg plutselig å grine. Tårene sildret og humøret ble sendt rett til bunns. Akutt sorg for at forholdet er over, det er vel en del av pakka. Men nå har jeg det vondt kjenner jeg :tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...