Gjest birry93 Skrevet 23. februar 2011 #21 Skrevet 23. februar 2011 Jeg er 17 og nyter frihet under ansvar. Prøver å komme meg i seng i noenlunde rimelig tid, da.
Que Skrevet 24. februar 2011 #22 Skrevet 24. februar 2011 Jeg husker faktisk ikke når mamma og pappa sluttet å ha leggetider jeg.. Men jeg var gjerne den som la meg først i vår familie uansett, og også den som var først oppe på mårran... La meg nesten alltid i 21-tida i ukedagene, rett og slett fordi jeg ikke gadd å følge med på serier på tv, ville heller lese en bok på senga.. Sovna vel alltid innen klokka var 22 og sto opp rundt kl 07... I helgene var det selvfølgelig litt annerledes. Men hadde innetid til kl 24 i helgene og la meg stort sett så fort jeg kom hjem. Var også ihelgene stort sett førstemann til å stå opp, rundt kl 09-10. Lillesøstra mi derimot er heeelt motsatt. Hun kan sitte oppe til kl 05-06 på natta/mårran og sover da til laaangt på dag i helgene.. I ukedagene er hun sjeldent i seng før kl 01 og sliter veldig med å komme seg opp og på skolen. Mamma har prøvd det meste for å få henne til å skjønne at hun må legge seg tidligere, men til ingen nytte...
Gjest Stinemora Skrevet 12. oktober 2011 #23 Skrevet 12. oktober 2011 Jeg vet dette er en gammel tråd, men fikk lyst å legge inn ett apropos allikevel: Da jeg var 15-16 år styrte jeg i all hovedsak både inne- og leggetidene mine selv. Det varierte en hel del med begge delene, men jeg klarte som regel alltid å komme meg opp og på skolen selv. Enda jeg var oppe til både 00.00 og 01.00 rett som det var. Har egentlig ikke tenkt noe særlig over problemstillingen (eldstemannen her er syv år, så det er ikke noe problem - enda). Men fikk meg en vekker her i sommer da en venninne av meg som bor i en annen by var på besøk. Hun hadde med seg dattera si på 15, samt sønnen til naboen hennes,en kjekk ung mann på 17. Familien hans var på en ferie som han ikke hadde lyst til å være med på, så han hadde fått være med dem hit til Oslo i stedet. Allerede første kvelden etter at de kom var dette ett samtaleemne som kom opp, og jeg hadde nesten vanskelig for å tro det jeg hørte da den unge mannen, med begynnende skjeggstubber og kraftig mannestemme faktisk satt og skrøt av at nå hadde foreldrene hans utvidet leggetiden hans fra ti til halv elleve på hverdager, og han fikk lov å være oppe helt til klokka elleve i helgene... Det betyr at han faktisk har leggetid en halvtime før den to år yngre nabojentas innetid. (og det er på hverdagene, - i helgene er det en times forskjell) Jeg lot som ingenting der og da for jeg var ærlig talt usikker på om dette var en slags spøk han kom med, men fikk dette bekreftet av venninnen min etterpå. Foreldrene hans var visst litt strenge av seg - han må til vanlig være hjemme senest klokka ti på hverdager og i seng en halvtime senere. Men siden det nå var ferie hadde de sagt at det var greit at hun kunne la ham få være oppe til klokka elleve hver eneste kveld, men hun hadde måttet love at det ikke ble noe senere enn det, for de ville ikke at han skulle komme FOR mye ut av rutinene! Jeg prøvde litt forsiktig å spørre dattera til venninna mi (som jeg har kjent siden hun var baby) om hun ville legge seg samtidig med ham mens de var her, sånn at det ikke skulle bli så urettferdig, men det var hun (forståelig nok) ikke det spor interressert i - nå ville hun nyte ferien sin! Og slik ble det. Hver eneste kveld hele den måneden, på slaget 23.00, måtte den stakkers unge mannen pusse tennene, ta på pysjamas (det syntes jeg også var litt rart, har aldri sett en frisk, oppegående syttenårig gutt i stripete flanellpysj...??), og gå og legge seg i rommet ved siden av syvåringen og fireåringen, mens den to år yngre venninna hans satt oppe med oss voksne og snakket jenteprat, spilte spill, og gennerelt koste seg med oss til vi alle la oss rundt 02.00 - 03.00. At han i det hele tatt gikk med på det er vel ett sant vitnesbyrd om hvor utrolig lite han kunne ha lyst til å være med til besteforeldrene sine i sommer, og han var jo selvfølgelig grytidlig oppe hver morgen og tok seg av barna, slik at vi "damene" kunne sove lenger. Men hver eneste kveld klarte jeg ikke annet enn å føle meg pinlig berørt ved å tenke på hvor ydmykende hele den situasjonen egentlig måtte føles for ham. - STAKKARS GUTT!! Herrejemini! Det er jo knapt ti år siden jeg selv var på den alderen, og selv om det jo ville vært stygt så vet jeg at hadde jeg da møtt en jevnaldrene gutt som overhodet snakket om innetider, langt mindre leggetider så hadde jeg bare fått latterkick der og da...! Kanskje det er noe enkelte av de mer rigide foreldrene har kan tenke litt over; dere er ikke bare ansvarlige for å sørge for at den "unge håpefulle" skal stå tidlig opp og være MAX uthvilt til enhver tid og følge alle regler dere setter for dem. Dere er også ansvarlige for å legge til rette for at poden/jenta skal ha mulighet for normal sosial omgang med andre jevnaldrende (ja, det er faktisk en del av livets utdannelse det òg - en viktig del!) uten å bli ydmyket ved å oppleve å bli behandlet som ett barn i forhold til andre....
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå