Har du perioder der du trenger å finne deg selv på nytt?

[Gjest Gjest]

Jeg føler at livet har gått litt i stå her nå. Jeg har det egentlig veldig bra med hjem, mann og skole/jobb. Alikevel er det en indre stemme som prøver å snike frem at jeg ikke helt har funnet den rette stien.

Jeg er en drømmer av dimensjoner og har hodet fullt av ting jeg ønsker å oppnå. Ikke er det umulige mål heller, men de går på kryss av hverandre- sånn at om man følger den ene stien blir den andre lukket.

Jeg føler på mange måter at jeg har kommet til et pungt der jeg trenger å gå inn i meg selv og finne ut hvem jeg er her og nå. At tiden har forandret meg og at jeg har glemt å følge tidens forandringer men stått på stedet hvil..eller ihvertfall bare fulgt dagene som de har gått..

Er det andre som har hatt det sånn? Og hva gjorde dere med dette?

Evig takknemmelig for svar.. jeg bruker mye tid på å tenke over dette og håper at det finnes gode råd der ute

[Gjest Gjest]

Du har jo valgt å få deg mann og barn: en familie. Da kan du ikke prioritere deg selv noe særlig før barna blir 19 og flytter ut, og mannen din og du har vokst fra hverandre. Foreldre kan ikke være egoister og man kan ikke få alt.

Single kan reise og realisere seg selv. Men familiemødre kan ikke det.

[Silmarill]

Du har jo valgt å få deg mann og barn: en familie. Da kan du ikke prioritere deg selv noe særlig før barna blir 19 og flytter ut, og mannen din og du har vokst fra hverandre. Foreldre kan ikke være egoister og man kan ikke få alt.

Single kan reise og realisere seg selv. Men familiemødre kan ikke det.

Har trådstarter barn? Hm, det kan ikke jeg lese at hun har men....

----------------

Trådstarter: Dersom du nå føler at du vil noe annet enn det du har valgt, må du ta en avgjørelse før det går for lang tid!

Det livet du lever nå, vil du leve slik i eks. 10 år til? Ikke!?

Gjør noe med det før du både sårer deg selv og din kjæreste for mye!

Forøvrig vil jeg minne om at "gresset nødvendigvis ikke alltid er grønnere på den andre siden"

[Gjest Gjest]

Jeg har noen sånne perioder, men de har mindre med kjæreste å gjøre for min del, enn ting jeg uansett kan finne ut av uten å gå fra ham. Nå har jeg begynt å studere igjen, noe jeg er veldig glad jeg hadde mulighet til. Det kommer jo litt an på hva du drømmer om, og det kan være viktig å finne ut hvorfor du drømmer (bare virkelighetsflukt/unngå å ta tak i en egentlig konflikt?), men min erfaring er i hvert fall som i klisjeen - man angrer mer på det man ikke gjør enn det man gjør. Og det skyldes kanskje at når en "drøm" ikke slipper taket, så er det en grunn til at man kunne tenke seg å følge den. Men det er mye en kan gjennomføre uten å gå fra hus og mann.

[LukaFrost]

... en familie. Da kan du ikke prioritere deg selv noe særlig før barna blir 19 ...

Tull!

Single kan reise og realisere seg selv. Men familiemødre kan ikke det.

Tull!

[Gjest Gjest]

Tusen takk til dere som har tatt dere tid til å skrive noen ord til meg

Jeg har foreløpig ingen barn, så sånnsett har jeg ikke det å tenke på med tanke på fremtiden og hva som faktisk er min sti. Jeg er enig i at det kunne ha gjort situasjonen enda vanskeligere fordi man må tenke på en helt annen måte når man har ansvar for barnas fremtid.

Jeg vet ikke om perioden jeg går igjennom om dagan handler om en liten depresjon- eller om det faktisk er sånn at jeg har forandret meg og ikke lenger finner den store gleden i de samme tigene som jeg engang drømte om. Jeg tror jeg er nødt til å bruke litt tid på å finne ut av meg selv, og ikke minst hvor jeg hører hjemme i mitt virrvarr av tanker og drømmer.

Jeg skal ikke trekke noen forhastede konklusjoner, men bruke tiden fremover til å sette ting i perspektiv og prøve så godt jeg kan å finne ut hva som gjør meg lykkelig.

Nok engang tusen takk for fine ord, om det er flere som har vært igjennom det samme er det bare å dele det dere måtte føle for. Det er en kjempe ressurs å kunne benytte andre menneskers kunnskap og erfaring.