Hva er det med nordmenn og størrelse på boligen?

[Gjest Gjest_ida_*]

Jeg er av typen som elsker små leiligheter og hus. Pussig nok er jeg oppvokst i stooore eneboliger med flere stuer og bad, og også jeg bygget hus med min eksmann var størrelse viktig. Ikke for meg - for ham. Vi kjøpte et hus i halvannen etasje med en grunnflate på 50 kvm, og skråtak i hele annen etasje. Huset var 150 år gammel, skakt og skeivt, og jeg elsket det. Dessverre oppdaget vi råte i det, så huset måtte rives, og vi bygget nytt. Det nye huset var heller ikke digert etter norsk målestokk, med en grunnflate på 150 kvm. Men aldri i livet om jeg orker å bo i noe så stort igjen.

Men flott var det.

Min forrige leilighet var på 50 kvm, og det syntes jeg var litt for stort. Nå flytter jeg snart inn i min nye leiighet på svimlende 33 kvm, og gleder meg vilt. Atter en gang er det kroker og kriker, dårlig med lagringsplass (noe som ikke plager meg, jeg er ikke glad i å samle på en masse ting), et knøttlite kjøkken. Jeg elsker det! Mine leiligheter pleier å minne om de søte små "leilighetene" man finner på Ikea.

Men alle mine venninner ønsker seg store, flotte hus, med vaskerom og hobbyrom og gjesterom osv. Er det typisk norsk å ville ha mye plass? Hva kan det komme av? Ønsker vi oss en flott bolig fordi vi tror det forteller noe om oss, at vi er vellykkede og har god råd?

[Rødtoppen86]

Jeg ønsker ikke å bo i et svært hus med tusen rom. Det jeg ønsker meg er åpen kjøkken-stueløsning, et soverom og et gjesterom siden vi ofte får besøk, et normalt stort bad som har plass til vaskemaskin og en slags yttergang.

Et stort pluss er en platt/balkong så man kan nyte friskluft, men da har jeg alt jeg kan ønske meg.

Hadde ikke taklet å bodd i et digert hus. Hva skulle jeg gjort med all plassen, når jeg kun bruker stue og kjøkken? For å ikke snakke om at man hadde trengt vaskehjelp

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg er av typen som elsker små leiligheter og hus. Pussig nok er jeg oppvokst i stooore eneboliger med flere stuer og bad, og også jeg bygget hus med min eksmann var størrelse viktig. Ikke for meg - for ham. Vi kjøpte et hus i halvannen etasje med en grunnflate på 50 kvm, og skråtak i hele annen etasje. Huset var 150 år gammel, skakt og skeivt, og jeg elsket det. Dessverre oppdaget vi råte i det, så huset måtte rives, og vi bygget nytt. Det nye huset var heller ikke digert etter norsk målestokk, med en grunnflate på 150 kvm. Men aldri i livet om jeg orker å bo i noe så stort igjen.

Men flott var det.

Min forrige leilighet var på 50 kvm, og det syntes jeg var litt for stort. Nå flytter jeg snart inn i min nye leiighet på svimlende 33 kvm, og gleder meg vilt. Atter en gang er det kroker og kriker, dårlig med lagringsplass (noe som ikke plager meg, jeg er ikke glad i å samle på en masse ting), et knøttlite kjøkken. Jeg elsker det! Mine leiligheter pleier å minne om de søte små "leilighetene" man finner på Ikea.

Men alle mine venninner ønsker seg store, flotte hus, med vaskerom og hobbyrom og gjesterom osv. Er det typisk norsk å ville ha mye plass? Hva kan det komme av? Ønsker vi oss en flott bolig fordi vi tror det forteller noe om oss, at vi er vellykkede og har god råd?

Jeg lurer på det sammme...hva er det med nordmenn og boligen? Ikke bare er husene spredtbygd, de er store. Hvorfor synes de det er så stor stas å bo så enormt stort?

En leilighet på 50-70 kvm kan være nok areal for 1 (2) personer i større byer. Det betyr mye at leiligheten er smart tegnet og er funksjonell i tillegg til stilig.

[bizzy]

Er vel litt status kanskje med store boliger? Men så er det de som trenger stort hus. Deriblandt oss..

Vi er en familie på snart seks personer, hvorav en er multihandikappet og med masse hjelpemidler som virkelig stjeler utrolig med plass har vi nå vokst ut av vår bolig på 130 kvadratmeter.. Og sett oss nødt til å kjøpe stoooort. For å ikke drukne i store hjelpemidler, og også det at vi har muligheten til å ta imot alt som kan gjøre livet til vår handikappede gutt så godt som mulig. Så det skal faktisk bli veldig deilig å ta i bruk nyhuset på 250kvm, dog kjipt hver gang det skal vaskes..

[Gjest SmallTalk]

Jeg og samboeren har levd i et hus på 65 kvm i tre år nå, og nå har vi endelig kjøpt oss et mye større hus! Vi går fra 65 kvm til 180 kvm i løpet av "kort" tid nå, og fy søren så godt det skal bli.

Vi kommer riktig nok kun til å bruke 1.etg i vinter (122kvm) og å bruke 2.etg til tørking av klær osv. Badet, soverommene og stuen der er noe vi vil klare oss uten en stund til.

[Gjest Gjest]

Jeg og samboeren har levd i et hus på 65 kvm i tre år nå, og nå har vi endelig kjøpt oss et mye større hus! Vi går fra 65 kvm til 180 kvm i løpet av "kort" tid nå, og fy søren så godt det skal bli.

Vi kommer riktig nok kun til å bruke 1.etg i vinter (122kvm) og å bruke 2.etg til tørking av klær osv. Badet, soverommene og stuen der er noe vi vil klare oss uten en stund til.

...så hvorfor bruke penger på 180 kvm når dere ikke trenger all plassen? Eller kjøper dere stort hus allerede nå for å gjøre klart til familielivet?

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke det har noe med ønske om å vise seg frem overhodet. Vi har plassen i Norge og så er det i tillegg gunstig skattemessig å investere i bolig.

Folk ønsker seg ikke eget vaskerom for å vise seg frem, men fordi det er praktisk. Men jeg ser ikke noe galt i å unne seg litt hverdagsluksus i hjemmet sitt.

Bortsett fra rengjøring/vedlikehold så ser jeg ikke noe stort poeng i å bo så smått.

[Gjest Gjest_drømmeren_*]

Jeg drømmer om et stort hus. Ikke for å vise det fram, men for å fylle en del praktiske behov.

Det vi føler vi trenger (jada, vi trenger strengt tatt ikke mer enn tak over hodet, men ting vi føler vil gjøre hverdagen bedre for alle i familien) er:

- To stuer, der den ene kan brukes av ungdommene i huset når de har venner på besøk.

- To bad, sånn at vi slipper kø på morgenen

- Romslig kjøkken der vi hobbykokker kan utfolde oss

- Et par romslige boder sånn at vi slipper å stable ting

- Fire soverom, sånn at alle får eget rom (unntatt vi voksne), pluss at vi har et gjesterom.

- Et vaskerom med god benkeplass til å brette sammen og stable rene klær

I dag bor vi på rundt 100 kvadrat og har det fint sånn. Vi lider ingen nød dersom vi må bo sånn til barna er voksne og forlater redet. Men det hadde gjort mange ting enklere om vi hadde hatt tingene som nevnt ovenfor. Ikke er det helt urealistiske ønsker heller.

I tillegg hadde det ikke gjort noe om jeg hadde fått et hobbyrom, at mannen hadde fått seg et dataverksted, at vi hadde et spillerom for kidsa (playstation, biljard, bordtennis osv), et hjemmekinorom, en egen spisestue til store anledninger (mange gjester), en vinkjeller og et trimrom. Men disse tingene er ren luksus, og vil ikke være aktuelt før vi har blitt lottomillionærer og har råd til vaskehjelp.

[Gjest Gjest_ida_*]

Jeg tror ikke det har noe med ønske om å vise seg frem overhodet. Vi har plassen i Norge og så er det i tillegg gunstig skattemessig å investere i bolig.

Folk ønsker seg ikke eget vaskerom for å vise seg frem, men fordi det er praktisk. Men jeg ser ikke noe galt i å unne seg litt hverdagsluksus i hjemmet sitt.

Bortsett fra rengjøring/vedlikehold så ser jeg ikke noe stort poeng i å bo så smått.

Men hva med miljøhensynet? Det krever atskillig mer å skulle holde en stor enebolig enn et mindre hus/leilighet. Alt går med i større mengder; strøm, oppvarming, vaskemidler, maling og alt materiale tilknyttet oppussing osv. For ikke å snakke om møbler... Det skal MYE møbler til for å fylle en enebolig på flere hundre kvadrat, og mye av disse møblene kommer fra billige(-re) møbelkjeder som ikke produserer ting som er ment for å vare i generasjoner. Et av vår tids store problemer er vår forbrukermentalitet, og kjeder som Ikea og Bohus tjener store penger på oppussings- og fornyingslystne nordmenn.

Jeg spør bare fordi jeg har problemer med å sette meg inn i tankegangen. (Beklager, jeg er totalt n00b når det kommer til innredning, jeg ser virkelig ikke vitsen med interiørmoter. So bear with me.)

[Kamikatze]

Når jeg bor i by, er en torommer greit nok, men et eller to ekstra rom gir mer frihet fra rot og plass til gjester og hobby/handyman-ting.

Det er kort vei til alle fasiliteter, og vil jeg spille biljard, er det alltids et bord å finne på et eller annet utested.

Når jeg bor på landet får man klaustrofobiske tendenser i for liten kåk. Der er ingen steder å gå, om man ikke skal på tur, utenom kanskje å kløyve ved. Men det er unnagjort før snøen kommer. Da er det deilig å ha litt plass over en etasje eller to og utfolde seg i.

Alt til sitt bruk.

Det er ikke alle rom som varmes opp alltid. Og da ofte ved å åpne døra. Fyres det i kjelleren, blir hele huset lunt. Og har en tomt til stort hus, finns der sannsynligvis tilgang på ved og brensel. Isolasjon tar også sine kvadratmetre.

Endret 19. januar 2010 av Kamikatze

[Gjest SmallTalk]

...så hvorfor bruke penger på 180 kvm når dere ikke trenger all plassen? Eller kjøper dere stort hus allerede nå for å gjøre klart til familielivet?

Jeg er vokst opp i huset, og når det kom for salg så valgte vi å benytte muligheten til å skaffe oss et hus som vi begge kan tenke oss. Alternativet hadde vært å bodd på 65 kvm i noen år til, og bygd på tomten ved siden av oss. Det hadde ikke blitt billig, for å si det sånn.

Vi er begge vokst opp på landet i store eneboliger med god tumleplass og stor hage. For oss så hadde ikke en liten leilighet eller et lite husbankhus vært et alternativ.