Bacheloroppgave

[Bachelorstudent]

Hei, alle sammen.

Jeg er i ferd med å fullføre min utdanning som sosial arbeider og skal i den forbindelse skrive en bacheloroppgave. Temaet jeg har valgt å fordype meg i er mobbing. Jeg er imidlertid usikker på problemstilling, da jeg finner temaet ufattelig interessant. Jeg ønsker å vite så mye, samtidig som jeg er nødt for å konsentrere meg om en del.

Jeg har tenkt en del på mobbing i forhold til resiliens, altså hvordan mange mobbeofre evner å komme seg ut av mobbingen og likevel klare seg godt i live. I noen tilfeller overveldende godt. Hvilke faktorer som spiller inn, osv. Men så tenker jeg at det kanskje er "åpenbart" og at det ikke blir en forskningsoppgave, som det jo skal være.

Da er det kanskje viktigere og bedre å fokusere på forebygging av mobbing. Hva kan vi gjøre? Det er jo et enormt viktig tema, men også omfattende og komplisert. Jeg har selv opplevd mobbing i ti år, men har få tanker om hva som virkelig kan hjelpe. Jeg vet ikke hvordan jeg skal angripe problemstillingen.

Jeg har derfor tenkt mer i retning av Ettervirkninger av mobbing.

Det jeg tenkte i første omgang, var å spørre dere om eventuelle problemstillinger dere synes er viktige. Kanskje noen av dere har kjent mobbingen på kroppen selv, enten som offer eller pårørende.

Hva er viktig å konsentrere seg om når man skal ta fatt på et slikt tema?

På forhånd takk.

Endret 19. januar 2010 av Bachelorstudent

[Bachelorstudent]

Jeg ber simpelthen om innspill til viktige temaer man kan ta for seg innenfor mobbing. Jeg har selvsagt ikke tenkt å bruke kvinneguiden som kildereferanse, ei heller bruke eventuell svar i selve oppgaven. Det jeg var ute etter var rett og slett umiddelbare tanker vedrørende et viktig tema. Ofte kan det hjelpe tankeprosessen å høre andres meninger om ting, selv om man ikke har tenkt å bruke disse i selve oppgaven. Jeg har spurt venner og kjente om det samme, men tenkte at dette forumet består av mange mennesker og sjangsen er derfor større for fler svar.

Så enkelt er det.

Endret 19. januar 2010 av Furstina

[daisy_dee]

Jeg er selv i gang med første tankefase for min bacheloroppgave, og vet selv hvor kjekt sosiale medier kan være for brainstormingen!

Når det er sagt, har jeg dessverre ikke noe godt svar du sannsynligvis håper på - har heller ikke noe særlig peiling på temaet.. Men det som alltid slår meg når jeg tenker på mobbing, er de faktorene som driver til mobbing! Altså, er det fellestrekk eller lignende ved dem som mobber og blir mobbet..? Ser at dette blir en helt annen innfallsvinkel enn hva du selv tenkte, ville bare ytre meg bittelitt - da jeg synes emnet er interessant og berører svært mange!

- lykke til med oppgaven!

Endret 19. januar 2010 av Furstina

[Bachelorstudent]

Takk til de av dere som forstår hva jeg faktisk spør etter.

Nitte: Tusen takk for et godt forslag :)Dette kan jeg jo faktisk også bruke dersom jeg velger en problemstilling som tar for seg ettervirkningene av mobbing.

Daisy Dee: Ja, det er et veldig godt forslag. Tusen takk, og lykke til selv

[Furstina]

" Er du journalist eller lignende og ønsker å bruke forumet i jobb- eller studiesammenheng, må du ta kontakt med Hilde eller Mette, for finne en løsning i samråd med en av dem."

Det blir eventuelt denne som gjelder for meg. Det jeg synes er et lite paradoks her, er jo at jeg skal straffes for å være ærlig å si at jeg er student og lurer på noe. Jeg kunne jo bare ha skrevet det som et generelt spørsmål. Svarene ville jo blitt de samme?!

Tråden er ryddet för avspårning.

Jag bedömmer att din tråd är lov, du frågar efter erfarenheter och inspel kring temat. Det är inte lov att utföra undersökningar eller samla in svar i jobb eller studiesammanhang. Ytterligare kommentarer kan tas på Ris&Ros.

/Furstina (mod)

[Bachelorstudent]

Se der, ja Godt det finnes litt fornuft her.

Vel, kan vi gå tilbake til sakens kjerne da?

Jeg har tenkt og tenkt, og kommet frem til noen valg;

1. Ettervirkninger av mobbing. Intervjue mobbeoffre, kanskje snakke med psykolog osv, pluss statistikk.

2. Hva er det som gjør at noen klarer seg godt og noen ikke?

3. Hvorfor mobber man? Intervjue mobbere/tidligere mobbere.

Noen tanker?

[Gjest Gjest]

Slik jeg ser det er det ikke bestandig ressurssvake mennesker som blir mobbet, det kan være de blir mobbet for ting utenfor deres kontroll, at gruppen vil ha en hakkekylling, noen å blaime, sosiopater, at det er en hardt presset arbeidsplass hvor tempoet er høyt og det er forskjellige meninger om hvordan ting skal bli gjort,at personen er over-sensitiv og tar ting veldig lett innover seg eller selvhevdelse i skolegården f.eks.

Jeg tror personlig også at mobbere ikke tenker at de egentlig mobber, de vet kanskje selv at de er "litt slemme" der og da, men at de har en slags "rett"/kan rettferdiggjøre hvorfor de mobber personen, og jeg tror det er derfor mobbing i noen tilfeller kan holde på i så lang tid før noen bryter inn og gjør noe med det. At det rett og slett handler om empati og positive/negative relasjoner til andre mennesker og hvordan vi oppfatter dem i utgangspunktet. Det er jo ikke til å stikke under en stol at elever blir forskjellsbehandlet av lærere f.eks, i både positiv og negativ forstand.

Jeg har både blitt mobbet i "voksen" alder og blitt beskyldt for å ha mobbet en når jeg var yngre(noe jeg mente jeg ikke gjorde, og fortsatt mener.) Jeg mener også at så fort noen med litt autoritet skriker "DU er en MOBBER!" så blir man stemplet og kan liksom ikke forsvare seg selv om man mener man ikke er "skyldig", for da er man en enda verre person som ikke innser hva man har gjort.

[toth]

Selv ville jeg ha fokusert på hvor utrolig tåpelig det er og tro at det å kjefte på mobberen kommer til å forandre noe. Eller hvordan flytting av barn som er mobbeofre bare forandrer ting midlertidig men ikke permanent, fordi det er noe ved deres "vesen" (kroppspråk, talemåte bla bla bla) som inviterer til mobbing.

Eller for den saks skyld hvilken rolle foreldrenes atferd mot ungene i tidlig alder skaper mobbeofre. Eller om det å være for lite med jevnaldrende og for mye med foreldre, bestemødre, voksne generelt er positivt eller negativt for måten ett barn utvikler selvtilitt på.

[El Capitan]

2. Hva er det som gjør at noen klarer seg godt og noen ikke?

Dette synes jeg er viktig. En vinkling til problemet er at folk som blir mobbet, primært skoleelever da, rett og slett mangler en normal resiliens mot selve mobbingen.

Bør vi bli bedre til å lære barna våre å ikke bry seg om hva andre sier, f. eks? Er det noe man kan gjøre for å gi barn bedre selvtillit?

Og, burde skolen introdusere et fag som lærer elever å håndtere sosiale interaksjoner? Selv tror jeg undervisning i sosiale dynamikker, menneskelige forhold o.l. hadde vært et bra fag på skolen. Der kunne man bl. a. lært å håndtere bøller som prøver å hevde seg ved å putte deg i en sosialt ødeleggende situasjon.

[Gjest Gjest]

Ville bare nevne at du må lese og ta utgangspunkt i Olweus i en slik oppgave. Det vet du sikkert allerede, men i alle tilfelle dette navnet ikke var kjennt ville jeg nevne det.

[Gjest Sos.arb.student]

Mobbing er eit sentralt og interessant tema. Det jeg først vil tipse om siden du nevner at du har blitt mobbet selv, er at du må passe på at du ikke blir inhabil og at du må legge dine holdninger vekk mens du forsker. Viss du feks skal intervjue mobbere kan du komme til å rippe opp i egne sår, få en forsvarende holdning o.l.

Når det er sagt... Er det kvalitativ eller kvantitativ forskning du har lyst til å bruke som metode?

Innenfor mobbing er det ulike vinklinger en kan ta, finn først et tema som du er nysgjerrig på og vil finne ut mer av, husk at problemstillinga ikke er satt og at du mest sannsynlig under arbeidet blir å forandre ordlyden på problemstillinga.

Tema:

- Løvetannbarna, de som klarer å komme seg opp og fram uansett.

- Mobbing blant voksne. (Sjåføryrket er t.d. der mobbing er mest utbredt)

- Voksne som mobber barn eller omvendt.

- Mobbing innenfor kjønn

-

Kommer sikkert på flere ting etterhvert, var vertfall dette jeg kom på i farta :-)

Husk også at problemstillinga ikke må være for vid og at du skal forske på problemstillinga, ikke finne svaret :-)

Lykke til!

[Bachelorstudent]

Slik jeg ser det er det ikke bestandig ressurssvake mennesker som blir mobbet, det kan være de blir mobbet for ting utenfor deres kontroll, at gruppen vil ha en hakkekylling, noen å blaime, sosiopater, at det er en hardt presset arbeidsplass hvor tempoet er høyt og det er forskjellige meninger om hvordan ting skal bli gjort,at personen er over-sensitiv og tar ting veldig lett innover seg eller selvhevdelse i skolegården f.eks.

Jeg tror personlig også at mobbere ikke tenker at de egentlig mobber, de vet kanskje selv at de er "litt slemme" der og da, men at de har en slags "rett"/kan rettferdiggjøre hvorfor de mobber personen, og jeg tror det er derfor mobbing i noen tilfeller kan holde på i så lang tid før noen bryter inn og gjør noe med det. At det rett og slett handler om empati og positive/negative relasjoner til andre mennesker og hvordan vi oppfatter dem i utgangspunktet. Det er jo ikke til å stikke under en stol at elever blir forskjellsbehandlet av lærere f.eks, i både positiv og negativ forstand.

Jeg har både blitt mobbet i "voksen" alder og blitt beskyldt for å ha mobbet en når jeg var yngre(noe jeg mente jeg ikke gjorde, og fortsatt mener.) Jeg mener også at så fort noen med litt autoritet skriker "DU er en MOBBER!" så blir man stemplet og kan liksom ikke forsvare seg selv om man mener man ikke er "skyldig", for da er man en enda verre person som ikke innser hva man har gjort.

Det er sant at det ikke alltid er ressurssvake mennesker selv om de blir mobbet. Jeg er av den oppfatning at barn mobber uavhengig av "gyldig" grunn, dersom de ønsker å mobbe gjør de nettopp det.

Jeg er til dels enig med det du sier om at mobberne ikek alltid vet at de mobber. Jeg tenker at dette er en noe farlig tankegang, dersom det brukes i å gjøre mobberne mindre ansvarlige. Jeg er overbevist om at de fleste er klar over at det de holder på med ikke er greit, men det er bare min personlige oppfatning.

Til slutt er det ufattelig vanskelig å vite hvordan man skal takle potensielle mobbere. Jeg tror, som du, at det ikke hjelper å skrike ut "din mobber!", men jeg er i tvil om hva som faktisk fungerer..

Selv ville jeg ha fokusert på hvor utrolig tåpelig det er og tro at det å kjefte på mobberen kommer til å forandre noe. Eller hvordan flytting av barn som er mobbeofre bare forandrer ting midlertidig men ikke permanent, fordi det er noe ved deres "vesen" (kroppspråk, talemåte bla bla bla) som inviterer til mobbing.

Eller for den saks skyld hvilken rolle foreldrenes atferd mot ungene i tidlig alder skaper mobbeofre. Eller om det å være for lite med jevnaldrende og for mye med foreldre, bestemødre, voksne generelt er positivt eller negativt for måten ett barn utvikler selvtilitt på.

Hmm. Så du mener at enhver person som blir mobbet har noe ved seg som er skyld i mobbingen? Da er vi så til de grader uenig. Jeg er uansett interessert i å høre hvorfor du har den oppfatningen.

Dette synes jeg er viktig. En vinkling til problemet er at folk som blir mobbet, primært skoleelever da, rett og slett mangler en normal resiliens mot selve mobbingen.

Bør vi bli bedre til å lære barna våre å ikke bry seg om hva andre sier, f. eks? Er det noe man kan gjøre for å gi barn bedre selvtillit?

Og, burde skolen introdusere et fag som lærer elever å håndtere sosiale interaksjoner? Selv tror jeg undervisning i sosiale dynamikker, menneskelige forhold o.l. hadde vært et bra fag på skolen. Der kunne man bl. a. lært å håndtere bøller som prøver å hevde seg ved å putte deg i en sosialt ødeleggende situasjon.

Jeg er delvis enig i at det er lurt å lære barna sine hvordan takle vanskelige ting, det gjelder på alle områder av livet. Et fag slik du nevner er også positivt, men ikke i den grad at det stopper mobbing. Tror jeg. Men jeg er nok uenig i at det er det som skal til. Intensiv mobbing kan ødeleggege selv den sterkeste person, tør jeg å påstå uten problemer.

Ville bare nevne at du må lese og ta utgangspunkt i Olweus i en slik oppgave. Det vet du sikkert allerede, men i alle tilfelle dette navnet ikke var kjennt ville jeg nevne det.

Takk, det har jeg faktisk fått med meg, men godt du minnet meg på det.

Mobbing er eit sentralt og interessant tema. Det jeg først vil tipse om siden du nevner at du har blitt mobbet selv, er at du må passe på at du ikke blir inhabil og at du må legge dine holdninger vekk mens du forsker. Viss du feks skal intervjue mobbere kan du komme til å rippe opp i egne sår, få en forsvarende holdning o.l.

Når det er sagt... Er det kvalitativ eller kvantitativ forskning du har lyst til å bruke som metode?

Innenfor mobbing er det ulike vinklinger en kan ta, finn først et tema som du er nysgjerrig på og vil finne ut mer av, husk at problemstillinga ikke er satt og at du mest sannsynlig under arbeidet blir å forandre ordlyden på problemstillinga.

Tema:

- Løvetannbarna, de som klarer å komme seg opp og fram uansett.

- Mobbing blant voksne. (Sjåføryrket er t.d. der mobbing er mest utbredt)

- Voksne som mobber barn eller omvendt.

- Mobbing innenfor kjønn

-

Kommer sikkert på flere ting etterhvert, var vertfall dette jeg kom på i farta :-)

Husk også at problemstillinga ikke må være for vid og at du skal forske på problemstillinga, ikke finne svaret :-)

Lykke til!

Ja, det er nok veldig viktig å klare å forholde meg profesjonelt til temaet og eventuelle intervjuobjekt. Jeg føler at jeg er i stand til det, men tiden vil vise. Godt å være bevisst på forhånd, i allefall.

Jeg har forløbig tenkt kvalitativ metode, da jeg ønsker å gå dypere inn i temaet enn hva en kvantitativ metode ofte tillater. Men igjen, jeg er ikke kommet riktig igang, enda.

Resiliens/løvetannbarna er jeg veldig interessert i, lurer på om det blir der jeg legger hovedvekten.

Tusen takkf or lykkeønskninger og forslag, alle sammen