Hvordan "slanke" et barn?

[Gjest Gjest_Anna_*]

Min sønn var også høy og la på seg litt mer i perioder, men ikke så mye at jeg sa noe til han eller kontaktet lege.

Jeg forandret litt på middagen.

Mer kokt eller ovnsbakt mat enn stekt, mer fisk og supper laget fra bunnen. Yoghurt naturell er fint å lage dressing av.

Heller brun eller hvit saus enn å steke maten og laget sausen en tanke tynnere. Kuttet ut makaroni/pasta som tilbehør til f.eks. kjøttkaker og kokte heller mer grønnsaker eller serverte ertestuing i stedet.

Til kveldskosen i helgene ble snacks servert, men i mindre mengder slik at alle måtte dele og alltid sammen med grønnsaker og dip laget av yoghurt naturell eller matyoghurt. Tran og tilskudd av mulitvitaminmineral til barn kjøpt på helsekost.

Fokuser på hva som er sunt og ikke hva som skal være slankende, men ikke bli fanatisk. Hvis vekta og hva man spiser oppleves som et problem, kan man få det som kalles ulvehunger og spiser nesetn som en gal til alle måltider, siden man fortrenger at man spiser, spiser med dårlig samvittighet og det oppleves som om man står foran en sultperiode, eller at man skal spise mer sunt eller mindre til neste måltid.

Han har fått kommentar om vekta på skolen, så han har sikkert tenkt over vekt og har sikkert sett seg i speilet. Det er viktig for deg å fokusere på hva som er sunt og ikke på vekt. La barna være med å lage mat, og forklar grønnsakene med at du og faren har bestemt dere for å leve sunnere.

Siterer! Veldig bra innlegg.

(Har sett hva hysteriet kan føre til, også i noe nær familie. Nevøen min har aldri hatt et normalt forhold til mat pga hysterisk mor tilogmed fra fødselen av. Dessverre skjønte ikke vi rundt hvor mye hun skadet ham før sent, da skjønte hun det også - og nå prøver hele familien å rette på det...)

[Gjest balla]

I den alderen var jeg litt lubben, men 2 år seinere var jeg syltynn. Det kan hende det er som med meg bare litt valpefett som han vokser fra. Men hadde absolutt tatt en tur til legen for sikkerhetsskyld for å sjekke stoffskiftet.

[Gjest Gjest_mor_*]

Siterer! Veldig bra innlegg.

(Har sett hva hysteriet kan føre til, også i noe nær familie. Nevøen min har aldri hatt et normalt forhold til mat pga hysterisk mor tilogmed fra fødselen av. Dessverre skjønte ikke vi rundt hvor mye hun skadet ham før sent, da skjønte hun det også - og nå prøver hele familien å rette på det...)

Takker og bukker for rosen.

Det virker ikke som ts har gjort noe galt. Jeg har hatt spiseforstyrrelser og derfor er jeg veldig opptatt av mat og matvaner

Man kan også ta opp litt mindre brød fra fryseren, og la det være mer knekkebrød tilgjengelig og noen ganger grønnsaksuppe/gryterett som kan varmes opp når barna er alene hjemme noen timer hvis man synes barna spiser mye brød i forhold til andre ting.

Jeg opplevde ofte at matpakken lå igjen i skolesekken, og spurte hvorfor den ikke var spist opp. Svaret var skolebrød.

Likevel sendte jeg med matpakke og forklarte at par skolebrød ikke gir næring som du trenger når du går på skole og skal lære. Det hjalp ikke, men da gikk jeg på Ica og så hva de solgte der og sendte med penger til fiskekaker og grove rundstykker og ba han velge det og ikke skoleboller uten at det var tvang. En stund ble det litt dyrt, men etterhvert ble matpakka spist nesten daglig. Og siden jeg hadde sjekket prisen, var matpakka med så han kunne spise den i tilleg. Det gikk en stund og da fikk jeg høre at han og hans medelever var begynt å kjøpe rundstykker og salat med skinke og ost i stedet for skolebrød.

Grønnsaker og fisk utrolig dyrt, mens usunne alternativer blir valgt selv om man velger bort brus og godteri. Jeg brukte grønnsaksblanding av og til som jeg serverte til middagen. Hvis barnet er kresen på mat, ikke øk til dobbel dose av andre ting til et måltid hvis det ikke er frukt eller grønnsaker. Det betyr ikke at man aldri skal kose seg med baquetter og pasta, pizza eller pølser, men jeg synes ts virker bevisst på mat, men at det kan bli for mye brødmat? Jeg spiste egentlig mye brød da jeg var tenåring, men spiste sunn middag og mye frukt, og la ikke på meg så jeg vet egentlig ikke hva som er helt rett.

[LukaFrost]

Jeg klarer ikke helt å se problemet med at barn i vekst spiser mye brød. Er det virkelig det de legger på seg av? Og er et hvilket som helst knekkebrød bedre enn et hvilket som helst brød? Når jeg ser hvor mye snop endel unger kjøper bortimot daglig vil jeg tro en stor del av problemet ligger der.

[Gjest Gjest]

Jeg klarer ikke helt å se problemet med at barn i vekst spiser mye brød. Er det virkelig det de legger på seg av? Og er et hvilket som helst knekkebrød bedre enn et hvilket som helst brød? Når jeg ser hvor mye snop endel unger kjøper bortimot daglig vil jeg tro en stor del av problemet ligger der.

Nei, men om gutten spiser brød i enorme mengder så er det en annen ting. Jeg har en nevø som er høy og lang som en påle og en til som er 2 år yngre, liten og tykk. Den yngste skal holdre tritt med den eldre og det er en sport å spise mest. Men det har jo noe med hva slags matvarer man kjøper inn også. Jeg har selv sett gutten trykke masse majones utover en fet pølse, for så å spise dette.

Gutten virker forøvrig stille og trekker seg tilbake i sosiale situasjoner. Jeg tror han er usikker på seg selv, og jeg vil anta han er mobbet på skolen. Dette inlegget ble litt offtopic, beklager

[Gjest imli]

Eg trur ikkje det er nokon grunn til bekymring. Mange ungar har litt kvalpefett i den alderen, fordi dei veks slik i rykk og napp.

Syns kostholdet hos TS høyres bra ut eg, og støttar forslaget om dra på turar heile familien i helgene. Viktig at guten ikkje føler at han blir slanka, men at heile familien er med.

[Glynis]

For å være helt ærlig, TS, høres du hysterisk ut.

Hun høres da aldeles ikke hysterisk ut. Hun påpeker jo selv at hun ikke synes gutten spiser spesielt mye til vanlig, og at han ikke spiser usunt. Når barn som spiser normalt og er aktive begynner å bli overvektige kan det lett være en medisinsk årsak bak. Jeg synes det er mye verre å ingorere barnets fysiske utvikling og ikke iverksette mulige tiltak og ødelegge de neste årene av livet hans.

For alt vi vet kommer det til å justeres av seg selv, men det finnes da absolutt en mulighet for at det ikke gjør det.

Hvor mye spiser gutten til middag, siden du påpeker den enorme appetitten? Når det gjelder gutter i 12-15-årsalderen er det naturlig at de spiser dobbelt så mye som sin mor, men 9 år gamle gutter har ikke det samme behovet for så mye næring.

[Gjest Gjest]

Vi er ganske aktive, enten er vi i marka og går tur, eller vi er på badet i flere timer i helgene om det ikke er organiserte kamper de er med på. En skitur om vinteren blir det også. Det som bekymrer meg er at han har så veldig apetitt, jeg er redd han skal legge seg til uvaner å spise alt for mye, han har hatt denne voldsomme apetitten hele tiden og han har alltid vært veldig lang for alderen.

Kanskje jeg rett og slett skal ta en tur til legen og sjekke opp litt så det ikke er noe galt, jeg føler vi spiser sunt og lever sunt men ser samtidig at barn i dag utsettes for mye mer fristelser enn da jeg selv var barn. Han har blitt kalt tjukk en gang på skolen men generelt trives han godt der og har mange kamerater men det er vel ingen mor som vil at barnet skal bli overvektig.

Jeg tror at gutten din må være mer i aktivitet og spise mindre godteri. Å gå til lege eller helsesøster er sikkert smart, men pass på å ikke sette for mye fokus på dette med vekt og mat.

Som gymnastikktrener har jeg sett barn gå fra å være daffe og i dårlig form og også i dårlig humør til å strekke seg ut, bli slankere og i godt humør av å trene to - tre ganger i uka. Og selv om sønnen din kanskje ikke bryr seg om han er litt stor nå, kan det godt plage ham mer når han blir litt eldre, så jeg synes det er bra at du passer på.

[LilleMy28]

Er det bare jeg som får en litt vond følelse med tanke på det psykiske for gutten rundt dette her? Selv om jeg støtter det å ta kontakt med lege/helsestasjon så blir jeg litt skeptisk med tanke på hva dette kan gjøre med gutten. Da blir det plutselig et alvorlig fokus på vekten, kostholdet og aktivitetsnivået hans, kanskje det er traumatisk for en niåring? Så min anbefaling er å ta kontakt med lege/helsestasjon uten å involvere han først.

På samme måte som at jeg syns det er horribelt å ikke få spise til en er mett i den alderen der. Hvilket forhold vil han da få til mat?

[Draum]

Er det bare jeg som får en litt vond følelse med tanke på det psykiske for gutten rundt dette her? Selv om jeg støtter det å ta kontakt med lege/helsestasjon så blir jeg litt skeptisk med tanke på hva dette kan gjøre med gutten. Da blir det plutselig et alvorlig fokus på vekten, kostholdet og aktivitetsnivået hans, kanskje det er traumatisk for en niåring? Så min anbefaling er å ta kontakt med lege/helsestasjon uten å involvere han først.

På samme måte som at jeg syns det er horribelt å ikke få spise til en er mett i den alderen der. Hvilket forhold vil han da få til mat?

Jeg er enig i det første du sier.

Jeg er forøvrig også enig i at det er horribelt å ikke få spise seg mett, men jeg har ikke inntrykk av at TS nekter sønnen sin mat akkurat. Jeg synes heller ikke tre rundstykker er så voldsomt mye, mannen min spiser gjerne seks. Men om det er et problem at han spiser for mye, ville jeg aldri nektet han og sagt at nå har du spist nok, men endret mattilbudet. Bytter man ut brød og rundstykker med knekkebrød vil nok det kanskje hjelpe. Da må jo resten av familien ofre seg litt, men sånn er det jo å være i en familie.

Også er jeg enig med vedkommende som sa at det er verre å bare overse dette og se om det går sin gang, enn å prøve å gjøre noe med det nå, samt å utrede om det kan være noe medisinsk bak det. Tendensen til overvekt begynner i barneårene hos de aller fleste som er overvektige som voksne.

Endret 12. januar 2010 av Draum

[Frk Johansen]

Jeg kvier meg for å gå til legen for da blir det på en måte et problem. Vi snakker ikke om vekt og mat hjemme, men vi snakker av og til om hva som er sunt og ikke. Barna ser jo selv hvordan enkelte har det og de etterspør av og til om de også kan få med penger og handle på butikken noe jeg konsekvent nekter. Det er lørdag som er kosedag, ingen andre i form av godteri. Jeg kan nok bli flinkere til å få han til å spise saktere, og be han vente med middagsporsjon nr 2 til vi andre er ferdige med den første. På den måten får han kanskje 5 min å vente og maten får synke litt så han blir litt mer mett mens han venter. Enda mer grønnsaker som er lett tilgjengelig fremme er et godt råd! Og suppe etter skolen var også en veldig god ide, tar med meg dette og ser om jeg kommer i mål etterhvert. Han har alltid hatt enorm apetitt, og det er vel det som bekymrer meg, samtidig som vi må prøve å være enda mer aktive men jeg føler det ikke er så lett. Senest i går kveld var han i akebakken like bortenfor huset i tre timer, akte ned og gikk opp... Mange dager er slik, om sommeren er det sykkelturer som gjelder. Han blir nok aldri noen sylfide, han er lik meg i kroppen og jeg har alltid vært kraftig og tung selv om jeg nå som voksen løper halvmaraton.

Og du som kalte meg hysterisk, vel jeg har selvinnsikt nok til å vite at jeg ikke er det! Man må som forelder tørre å innse at man kanskje gjør noen grep feil og være villige til å endre det for at barna våre skal utvikle seg positivt. Å se på at et barn blir større og større uten noen gang å ta grep er i hvertfall ikke bra. Samtidig skal man ikke lage hysteri av at noen barn har noen kilo for mye, men kan man unngå fedme må jo det være ialles interesse.

[Gjest Mor til tidligere overvektig bar]

Jeg kvier meg for å gå til legen for da blir det på en måte et problem. Vi snakker ikke om vekt og mat hjemme, men vi snakker av og til om hva som er sunt og ikke. Barna ser jo selv hvordan enkelte har det og de etterspør av og til om de også kan få med penger og handle på butikken noe jeg konsekvent nekter. Det er lørdag som er kosedag, ingen andre i form av godteri. Jeg kan nok bli flinkere til å få han til å spise saktere, og be han vente med middagsporsjon nr 2 til vi andre er ferdige med den første. På den måten får han kanskje 5 min å vente og maten får synke litt så han blir litt mer mett mens han venter. Enda mer grønnsaker som er lett tilgjengelig fremme er et godt råd! Og suppe etter skolen var også en veldig god ide, tar med meg dette og ser om jeg kommer i mål etterhvert. Han har alltid hatt enorm apetitt, og det er vel det som bekymrer meg, samtidig som vi må prøve å være enda mer aktive men jeg føler det ikke er så lett. Senest i går kveld var han i akebakken like bortenfor huset i tre timer, akte ned og gikk opp... Mange dager er slik, om sommeren er det sykkelturer som gjelder. Han blir nok aldri noen sylfide, han er lik meg i kroppen og jeg har alltid vært kraftig og tung selv om jeg nå som voksen løper halvmaraton.

Og du som kalte meg hysterisk, vel jeg har selvinnsikt nok til å vite at jeg ikke er det! Man må som forelder tørre å innse at man kanskje gjør noen grep feil og være villige til å endre det for at barna våre skal utvikle seg positivt. Å se på at et barn blir større og større uten noen gang å ta grep er i hvertfall ikke bra. Samtidig skal man ikke lage hysteri av at noen barn har noen kilo for mye, men kan man unngå fedme må jo det være ialles interesse.

Jeg skjønner at du ikke har lyst til å blande inn legen, men ett sted må du begynne siden du er bekymret, så hvorfor ikke starte hos helsesøster?

Første skritt bør jo være å finne ut av om han er overvektig... det er jo det essensielle i denne sammenhengen!

Da er det ikke unaturlig å ta en helsesjekk hos helsesøster, med høydemåling, vektmåling, synstest, hørselstest osv... da blir veiingen en del av en hel undersøkelse, og ikke hovedfokus.

[FrøydisII]

For meg høres det ikke ut som om sønnen din er på vei til å bli kjempe overvektig, og jeg synes du overdriver litt, selv om jeg ikke kjenner til hele situasjonen. Er han9 og har litt pupper, det er sikkert valpefett, og forsvinner om et par år av seg selv! Det høres ut som han har et greit kosthold, og godteri bare i helgen er jo greit. Og trening 2 ganger i uke er jo greit det? har han ikke gym på skolen i tillegg? jeg synes du burde slutte å bekymre deg. og det absolutt siste du må gjøre er å nevne det for han før det blir virkelig virkelig alvorlig! Foreldre som er for fokuserte på matvaner, slanking osv når barna er såpass små, er virkelig ikke bra for barnet!! Jeg kjenner to personer som har hatt en sånn typ foreldre med ekstrem fokus på matvaner, trening osv og begge har endt opp syke, den ene med depresjoner og den andre med spiseforstyrrelser, så verkelig, tråkk forsiktig!!

[Leanne]

Hvis du skal ta kontakt med helsesøster kan du jo kanskje gjøre dette uten at din sønn er med?

Evt. være på en sånn helsjekk kontroll først med veiing, høydemåling, øre og øye sjekk.

Og så kan du og helsesøster ha et ekstra møte en annen dag hvor dere kan diskutere om barnet er overvektig, om det trenger å endre deler av kostholdet - hva som skal endres osv.. Dette trenger man jo ikke nødvendigvis ta barnet med på...

[Gjest Gjest_P_*]

Jeg kvier meg for å gå til legen for da blir det på en måte et problem. Vi snakker ikke om vekt og mat hjemme, men vi snakker av og til om hva som er sunt og ikke. Barna ser jo selv hvordan enkelte har det og de etterspør av og til om de også kan få med penger og handle på butikken noe jeg konsekvent nekter. Det er lørdag som er kosedag, ingen andre i form av godteri. Jeg kan nok bli flinkere til å få han til å spise saktere, og be han vente med middagsporsjon nr 2 til vi andre er ferdige med den første. På den måten får han kanskje 5 min å vente og maten får synke litt så han blir litt mer mett mens han venter. Enda mer grønnsaker som er lett tilgjengelig fremme er et godt råd! Og suppe etter skolen var også en veldig god ide, tar med meg dette og ser om jeg kommer i mål etterhvert. Han har alltid hatt enorm apetitt, og det er vel det som bekymrer meg, samtidig som vi må prøve å være enda mer aktive men jeg føler det ikke er så lett. Senest i går kveld var han i akebakken like bortenfor huset i tre timer, akte ned og gikk opp... Mange dager er slik, om sommeren er det sykkelturer som gjelder. Han blir nok aldri noen sylfide, han er lik meg i kroppen og jeg har alltid vært kraftig og tung selv om jeg nå som voksen løper halvmaraton.

Og du som kalte meg hysterisk, vel jeg har selvinnsikt nok til å vite at jeg ikke er det! Man må som forelder tørre å innse at man kanskje gjør noen grep feil og være villige til å endre det for at barna våre skal utvikle seg positivt. Å se på at et barn blir større og større uten noen gang å ta grep er i hvertfall ikke bra. Samtidig skal man ikke lage hysteri av at noen barn har noen kilo for mye, men kan man unngå fedme må jo det være ialles interesse.

Vet du, jeg syns han høres både aktiv og sunn ut. Mange barn i den alderen, særlig de som er tidlig ute med å vokse, har hvalpefett og en solid bygning. For femti år siden ville han blitt kalt "i godt hold" og man ville ment han var sunn og sterk.

Hvis han i tillegg har en solid kroppsbygning er det litt dumt å forvente at han skal være slank hele tiden. Han vokser jo!

Jeg hadde ikke villet risikere å gi han følelsen av å være feil. Det kan gjøre det vondt verre, og er ikke noe å ønske for en niåring. Så lenge han spiser sunt, som du beskriver det, og er aktiv så la gutten vokse det av seg i sin egen fart.

[Helen]

Jeg har en 9 år gammel gutt som er overvektig, han har lagt mye på seg pga medisiner. Jeg har snakket med ernæringsfysiolog ang dette. Hun mente at gutter i denne alderen som regel vokser seg inn i vekten sin når de blir eldre, så det er sjelden grunn til beskymring. Det jeg fikk beskjed om å passe på er at han ikke går opp i vekt, han skal heller ikke gå ned, men holde den stabil. Derfor veier jeg han en gang i uka.

Hvis vekta fortsetter å å øke skal jeg bytte ut den ene brødskiva på skolen med en grønnsak (han har med 2 brødskiver). Elles er kostholdet hans så bra at hun ikke ville ha noe forandringer, men da heller øke den fysiske aktiviteten hans.

[Øs pøs]

Jeg var overvektig som barn, og er det enda. Som erfaring med det så ville jeg evt ta kontakt med lege uten å ta med gutten. Jeg husker hvor ekkelt det var å måtte gå til helsesøster fordi jeg var fet, når ingen andre i klassen måtte det. Det ble et stort forkus på maten jeg spiste. Jeg begynte å ofte spise i skjul, eller ikke spise på flere dager. Husker jeg hadde konstant hodepine, og var sliten i de periodene. Mat ble fryktelig problematisk.

Det er først i det siste året jeg faktisk har greid å spise "normalt" uten å sitte med dårlig samvittighet, skyldfølelse eller å spis i skjul.

Jeg synes du skal la gutten spise så mye han vil, men øke fettinnholdet endel siden fett metter. Ikke så mange karbohydrater, for da blir man fort sulten igjen.

[Gjest Gjest]

Jeg var overvektig som barn, og er det enda. Som erfaring med det så ville jeg evt ta kontakt med lege uten å ta med gutten. Jeg husker hvor ekkelt det var å måtte gå til helsesøster fordi jeg var fet, når ingen andre i klassen måtte det. Det ble et stort forkus på maten jeg spiste. Jeg begynte å ofte spise i skjul, eller ikke spise på flere dager. Husker jeg hadde konstant hodepine, og var sliten i de periodene. Mat ble fryktelig problematisk.

Det er først i det siste året jeg faktisk har greid å spise "normalt" uten å sitte med dårlig samvittighet, skyldfølelse eller å spis i skjul.

Jeg synes du skal la gutten spise så mye han vil, men øke fettinnholdet endel siden fett metter. Ikke så mange karbohydrater, for da blir man fort sulten igjen.

Øs pøs har et svært viktig poeng. Jeg vet om mange som har slanka seg feite, for å si det slik. Dess tidligere "peset" begynner, dess større fare, og så ender man opp som overvektig voksen med ødelagt forbrenning og et veldig problematisk forhold til mat.

[Gjest Gjest]

Jeg støtter de som sier at du kan ta det opp med lege/helsesøster uten at han er med Disse kan kanskje også si mer om dette er et problem eller om det er sannsynlig at han "vokser det av seg". Det kan jo gå begge veier; når jeg ser på bilder av de som gikk for å være store/lubne/overvektige på barne- og ungdomsskolen er noen slanke/mer eller mindre normalvektige som voksne, mens andre har blitt _veldig_ overvektige. Antagelig er det viktigste å etablere og gjennomføre gode vaner og rutiner på kosthold og aktivitet, og dette bør være naturlig og forholdsvis lystbetont. Det er farlig å skape et problemfylt forhold til det med vekt, mat osv, og det kan virke mot sin hensikt, men du virker oppegående nok til å kunne unngå dette.

[Gjest Ylva Virvla]

Når jeg leser hva han spiser, savner jeg frukt. Han bør få med seg en frukt/gulrot på skolen hver dag, og spise frukt til mellommåltid. Så bør dere ha grønnsaker eller salat som tilbehør til middagen.