Gjest KateW Skrevet 11. januar 2010 #1 Skrevet 11. januar 2010 I går tilbrakte jeg en time på telefonen, og en time live til å lytte til en mann fortelle meg vekselvis at jeg er ei Fitte, at han elsker meg, at jeg er ei mare, at jeg ikke svarer korrekt på sms'er, at jeg ikke hilser på korrekt måte, at jeg ikke må hilse på ham når han er sammen med folk, hvorfor i helvete jeg IKKE hilser på ham når han er sammen med folk, at jeg er drømmekvinnen, at han elsker meg, at jeg må skjønne at jeg må svare på en sms hvor han tilbyr å gi meg komplimenter, da satt han jo der MED FEMTI KOMPLIMENTER HAN SKULLE GI MEG OGSÅ VILLE JEG IKKE HA DEM!!!! at jeg dumpet ham, at han har ventet i sju og en halv måned på livstegn fra meg, at jeg er ei kjerring, at han elsker meg, at han heller vi dø enn å kysse ei anna kvinne, at jeg er ei fitte! Så ble jeg overakt en julegave, i tillegg til kunsten som sto på matta mi da jeg kom hjem på fredag. Måtte bare få det ut. Takk!
Gjest Hilde K S Skrevet 11. januar 2010 #2 Skrevet 11. januar 2010 Sånne menn kutter man kontakten med. De gir seg etter et års tid.
Gjest Emmanuelle Skrevet 11. januar 2010 #3 Skrevet 11. januar 2010 Er dette en eks eller noen du bare har hatt noe på gang med?
Gjest KateW Skrevet 11. januar 2010 #4 Skrevet 11. januar 2010 Åh, jeg har ikke kontakt med ham i det hele tatt! Dette har holdt på siden 2007. Men all den stund han bor i nabolaget, så er det litt vanskelig å unngå ham bestandig.
Gjest Emmanuelle Skrevet 11. januar 2010 #5 Skrevet 11. januar 2010 Neste gang dropper du å ta telefonen, og sender ham en sms med at du anmelder ham for trakassering om han tar kontakt med deg igjen.
Gjest KateW Skrevet 11. januar 2010 #6 Skrevet 11. januar 2010 Er dette en eks eller noen du bare har hatt noe på gang med? Vi datet en kort periode i 2007. Jeg fant raskt ut at han var ustabil og, la oss kalle det humør-syk. Veldig veldig sjarmerende og tiltrekkende i "oppe-perioder",som han var i da jeg traff ham. Så ble han bare borte fra jordas overflate i årssikftet 2007/2008. I et halvt år, før han dukket opp igjen og ville ha meg tilbake.
Lotta35 Skrevet 11. januar 2010 #7 Skrevet 11. januar 2010 Huff da. Jeg har to slike selv, og det dabber litt av med tiden heldigvis. Men ta en telefon til politiet, de er flinke til å gi gode råd hvis du ønsker hjelp. Ellers så hadde jeg vel lagt på røret og ikke brukt en hel time på å høre på tullete mannfolk.
Gjest KateW Skrevet 11. januar 2010 #8 Skrevet 11. januar 2010 Neste gang dropper du å ta telefonen, og sender ham en sms med at du anmelder ham for trakassering om han tar kontakt med deg igjen. Jeg hadde slettet nummeret hans, og visste ikke det var ham. Så da har jeg lært at slike nummer kan man beholde i tilfelle. Samtidig så var det viktig for meg å si at nå var det nok. Det er ingenting mellom oss, det har det aldri vært, dette er noe han lager inne i hodet sitt, og nå må han la meg være i fred. Så la jeg på.
vidvandre Skrevet 11. januar 2010 #9 Skrevet 11. januar 2010 Du har en interessant, men konfliktfylt, tiltrekningskraft på menn
Gjest KateW Skrevet 11. januar 2010 #10 Skrevet 11. januar 2010 Flirer... Må også tilføye at dette er en mann med enorm karisma, tiltrekniskraft og intelligens. Han er utrolig flott og se på, har masse ressurser og når han er seg selv er han en mann det er morsomt å være sammen med. Han er med andre ord det mest dualistiske mennesket jeg noen gang har støtt borti.Han veksler mellom å være femti og fjorten på en femøring. Den ekstreme skyggesiden viste han altså ikke før jeg avviste ham etter hans halvt års forsvinningsstunt. Og nå er det åtte måneder siden sist. Så dette er ikke en mann jeg er redd, eller som jeg trenger politibeskyttelse mot. Han er bare ravende gal når han ikke er nabolagets helt og beskytter.
Steinar40 Skrevet 11. januar 2010 #11 Skrevet 11. januar 2010 (endret) Tankene går mot personlighetsforstyrrelse. Mange ressurssterke personer som har uheldige personlige problemer. Høres ikke veldig lurt ut av deg å ha kontakt med et slikt individ. Endret 13. januar 2010 av Yvonne
Gjest KateW Skrevet 11. januar 2010 #12 Skrevet 11. januar 2010 (endret) Selvsagt har han en diagnose, det sier seg selv. Og jeg har ikke kontakt med ham. Folk som bor i samme nabolag, går på samme butikk, kafeer osv er det dog vanskelig å unngå helt. Endret 13. januar 2010 av Yvonne
Snipa Skrevet 11. januar 2010 #13 Skrevet 11. januar 2010 Åjåj - litt av en type! All sympati. Jeg hadde slettet nummeret hans, og visste ikke det var ham. Så da har jeg lært at slike nummer kan man beholde i tilfelle. Hehe, jeg har også et par nummer jeg var på nippet til å slette - men så tenkte jeg "kjekt å vite når jeg ikke skal svare"...
Gjest gjestdeluxe Skrevet 11. januar 2010 #14 Skrevet 11. januar 2010 I går tilbrakte jeg en time på telefonen, og en time live til å lytte til en mann fortelle meg vekselvis at jeg er ei Fitte, at han elsker meg, at jeg er ei mare, at jeg ikke svarer korrekt på sms'er, at jeg ikke hilser på korrekt måte, at jeg ikke må hilse på ham når han er sammen med folk, hvorfor i helvete jeg IKKE hilser på ham når han er sammen med folk, at jeg er drømmekvinnen, at han elsker meg, at jeg må skjønne at jeg må svare på en sms hvor han tilbyr å gi meg komplimenter, da satt han jo der MED FEMTI KOMPLIMENTER HAN SKULLE GI MEG OGSÅ VILLE JEG IKKE HA DEM!!!! at jeg dumpet ham, at han har ventet i sju og en halv måned på livstegn fra meg, at jeg er ei kjerring, at han elsker meg, at han heller vi dø enn å kysse ei anna kvinne, at jeg er ei fitte! Så ble jeg overakt en julegave, i tillegg til kunsten som sto på matta mi da jeg kom hjem på fredag. Måtte bare få det ut. Takk! Så voldsomt emosjonelt at ham...hormonene er i ulage tydeligvis. Og det er din skyld?
Gjest KateW Skrevet 12. januar 2010 #15 Skrevet 12. januar 2010 Veldig ubalanserte hormoner. Vil også presisere at jeg satt foten hardt ned. Og da var det sutring og knirking. Men alvorlig talt personlighetsforstyrrede femti-pluss åringer har jeg veldig lite rom for i livet mitt. Rett og slett... Snipa, JUPP, nummeret er nå notert...
Steinar40 Skrevet 12. januar 2010 #16 Skrevet 12. januar 2010 (endret) Veldig ubalanserte hormoner. Vil også presisere at jeg satt foten hardt ned. Og da var det sutring og knirking. Men alvorlig talt personlighetsforstyrrede femti-pluss åringer har jeg veldig lite rom for i livet mitt. Rett og slett... Snipa, JUPP, nummeret er nå notert... Hmmmmmm - hvorfor pratet du da i en time med han live? Og jeg regner med at du tok i mot julegava og kunsten han satte på trappa allikevel? Du er jo tross alt ei kvinne ... Endret 12. januar 2010 av Steinar40
Gjest KateW Skrevet 12. januar 2010 #17 Skrevet 12. januar 2010 Jeg hører med blant de som faktisk syns det er bedre at folk får sagt det de tenker og gnager på, så jeg lot ham få si det han følte. Han har gått og tenkt uten å si et ord til meg i åtte måneder. Så forklarte jeg rolig og bestemt mitt ståsted i saken, og hvordan dette er for meg.
Cava Queen Skrevet 12. januar 2010 #18 Skrevet 12. januar 2010 Flirer... Må også tilføye at dette er en mann med enorm karisma, tiltrekniskraft og intelligens. Han er utrolig flott og se på, har masse ressurser og når han er seg selv er han en mann det er morsomt å være sammen med. Han er med andre ord det mest dualistiske mennesket jeg noen gang har støtt borti.Han veksler mellom å være femti og fjorten på en femøring. Den ekstreme skyggesiden viste han altså ikke før jeg avviste ham etter hans halvt års forsvinningsstunt. Og nå er det åtte måneder siden sist. Så dette er ikke en mann jeg er redd, eller som jeg trenger politibeskyttelse mot. Han er bare ravende gal når han ikke er nabolagets helt og beskytter. Det som er ille med slike menn er at de nok ikke er "seg selv" når de er hyggelige. Det er ofte det ubehagelige som er deres sanne ansikt...
fink Skrevet 13. januar 2010 #19 Skrevet 13. januar 2010 Jeg tror ikke jeg ville snakket med noen som kalte meg fitte.
Gjest KateW Skrevet 13. januar 2010 #20 Skrevet 13. januar 2010 Jeg tror ikke jeg ville snakket med noen som kalte meg fitte. Der har du vel mye av essensen i det jeg sa til ham, også...
Fremhevede innlegg