Linemor's dagbok fra tiden med Ulvhedin

[Linemor]

Ulvhedin, lille engel.

Du ble født mandag 5. august kl 22.11, da var det 21 timer siden mammaen din kom på akuttmottaket. Vi hadde da prøvd alt vi kunne for at du skulle bli inne i magen min litt lenger, men du ville ut å hilse på verden 13 uker før planlagt. Du veide 965g da du ble født og var kjempefin og stor. Du skrek da du kom og ingen ble mer lette enn mammaen din da. Vi fikk ikke se deg før det hadde gått nesten 3 timer, men mamma og pappa fikk vite at du virket veldig sund og frisk.

Da vi fikk seg deg for første gang lå du på prematuravdelingen på Ahus, de hadde lagt deg på respirator fordi de ville være på den sikre siden, du fikk også antibiotika for sikkerhets skyld. De hadde satt på deg solbriller slik at øynene dine skulle få hvile, du skulle jo hatt det mørkt så mye lenger. Du fikk også glukose intravenøst.

Jeg fikk lov og ta på deg, etter at jeg hadde vasket meg på hendene og fjernet ringer og armbånd, jeg fikk bare lov og holde forsiktig på hodet ditt. Jeg måtte ikke stryke, pga av at huden din var så sart og fordi det kan virke overstimulerende. Pappa dro hjem for å sove etter at vi hadde sett deg, vi var slitne begge to. vi så ikke så mye av deg der du lå med alle slangene og pakket inn i tepper med briller og lue. Men de sa at du var veldig pen.

Tirsdag 6. august.

Jeg så deg ikke før nesten klokken 14.00. Jeg hadde vært nede litt tidligere men da fikk ikke vi foreldrene lov til og komme. Du hadde fått dine første dråper med morsmelk, og de hadde koblet deg fra respiratoren. De måtte gå veldig forsiktig frem med melken siden magen din var så umoden. Du hadde blitt flyttet fra den åpne sengen til en lukket kuvøse. De hadde satt på deg Cpap, noe du ikke var glad for. Og jeg kunne høre at du gråt litt innimellom, spesielt når de skulle skifte bleier på deg, det syntes du var noe ordentlig tull. Du prøvde og fjerne den og noen ganger klarte du det for en kort periode. Da virket du veldig fornøyd. Du beveget deg masse og flyttet litt på hodet ditt selv om du var liten, men du var utrolig sterk. Jeg fikk lov å ha hånda mi inne i kuvøsen hos deg og vi pratet masse sammen, det var vel ikke helt sånn vi hadde tenkt og bruke den første dagen sammen, men alt var jo bra. Mamma hadde masse melk så da fikk du den som var spesiallaget til deg. Du lå uten briller og noen ganger åpnet du litt på øynene, men du klarte jo ikke å fokusere enda, men de var så mørke og du var så fin der du lå. Verdens nydeligste barn i mamma sine øyne. Jeg fikk lov og ta munnstell på deg, morsmelk på en vattpinne. Mammaen din var veldig nervøs, hun syntes munnen din var så liten. Vi hadde besøk av bestemor og onkel Marin den dagen, tror oldeforelderne dine kom fra Elverum også for å se på det lille mirakelet, nemlig deg.

Onsdag 7. august

Du veide 905g i dag, gått litt ned, akkurat som man skal. Mamma var med på sitt første bleie skift, hun så mest på da, det er mye og lære for hun måtte ikke skade deg. Jeg fikk også lov til og holde deg for første gang. Vi ble satt i en stressless og du ble lagt på brystet mitt, hud mot hud, det var så godt og ha deg så nær, endelig. Du var så god og varm, vi fikk masse tepper på oss sånn at du ikke skulle bli kald. Pappa hadde ikke kommet enda, men det fikk gå. ”tante” Hege og Camilla hadde vært og besøkt deg, og de syntes du var så liten, men helt perfekt. Mens vi satt og koste kom bestefar, Tone, tante Silje og tante Kristine på besøk. Vi satt i nesten to timer og bare koste, da begynte vi og bli litt slitne så da var det greit at du ble lagt tilbake i kuvøsa. Du hadde blitt kald da du var ute, men det var ikke noe farlig og pleieren mente det var viktigere at vi fikk kose litt, du skulle jo ha ligget inne i magen min enda, og da hadde du jo hørt hjertelyden min hele tiden.

Torsdag 8. august

Du veide 855g. Du var oppe på fanget mitt i to timer i dag også. Vi hadde det veldig fint. Du var sterk og fin. Vi bare koste oss som best vi kunne, pappaen din fikk seng på sykehuset han også sånn at vi kunne være sammen alle tre.

Fredag 9.august

I dag var vekten 840g. Legene mente at det var mulig at du hadde nådd bunnvekten i dag, siden du bare hadde gått ned 15g fra dagen før. I dag var den første bæsjebleia også. Vi koste bare en time i dag, det passet seg bare sånn. Du fikk fremdeles glukosedrypp. 180ml til sammen og så fikk du 4,5ml med morsmelk i timen 180ml til sammen. Du måtte ligge litt i sol innimellom, men det var ikke mye. Du likte best og ligge på magen. Saltnivået var på vei ned. Vi begynte og tenke på navn til deg. Det var ikke lett, du var jo så tøff så du måtte jo få et navn som sto til deg. Vi fortalte bestemor at vi hadde tenkt litt på Ulvhedin, og hun syntes det var fint, vi sa det til noen inne på avdelingen din også, men det var litt delte meninger der.

Lørdag 10. august

I dag veide du 855g igjen. Mamma og pappa var så glade for at alt virket så bra. Du ble tatt av glukosedryppet. Du fikk morsmelk hver tredje time + 6ml drypp morsmelk. Det virket som om det gikk fint med magen din. Du bæsjet mer i dag, og det var jo kjempe bra for det betydde at magen din klarte og jobbe med den lille maten du fikk. Det var fint at du fikk fjernet glukosedryppet for den venefloden satt i hodet ditt, og da ble det litt i veien. Saltnivået ditt var fremdeles høyt, men det gikk gradvis nedover, vi pratet med legen i dag og han var veldig fornøyd med hvordan det gikk med deg. Vi koste oss sammen i 2 ½ time i dag og det gikk veldig fint, du ble ikke så kald og det virket som om du koste deg, det eneste var at du ble veldig sint når sykepleieren kom for og rette på cpapen din for den ville du jo helst fjerne. Du fikk også et måltid mens du lå på fanget mitt.

Søndag 11. august

Mamma og pappa blir vekt med beskjed om at vi må komme til deg fort. Du hadde blitt veldig syk i løpet av natten. En akutt infeksjon i tarmene, det hadde gått hull på tarmene, og du hadde fått bukhinne betennelse. Vi ble sendt til Riksen alle sammen. Der jobbet de veldig for å stabilisere deg. Kirurgene bestemmer seg for og legge inn et dren i magen din, du var for svak til og bli operert. Vi var så redde for deg, vi hadde jo gledet oss sånn til du ble en uke, og du hadde jo begynt og gå opp i vekt, alt hadde vært så bra, og nå var du så syk at de fortalte meg at du kanskje ikke kom til og klare deg.

Du begynte og bli blå på magen pga indre blødninger. På Riksen var de sikre på at det var gått hull på tarmen pga infeksjonen. Du fikk fem typer antibiotika, og fikk blodoverføring, og glukosedrypp, smertestillende fikk du også.

Mandag 12. august

Du var fremdeles veldig syk, de turte ikke engang og veie deg, du kunne ikke skifte bleie en gang. Du karte ikke og tisse lenger, så du ble fylt med væske, du var utrolig syk. Bestemor og bestefar var på besøk, og på kvelden ble det bestemt at du skulle få en ductus operasjon. Den gikk bra og var over på 25 min, du lå med syv typer antibiotika, og smertestillende og ernæring. Mamma og pappa kunne ikke være sammen med deg så mye, for du var for sliten, men vi pratet litt sammen, mamma prøvde og fortelle deg hva som skjedde, men det var ikke lett.

Tirsdag 13. august

Vi fikk vite at du hadde holdt på å dø den natta. Du var mer fylt av væske, de prøvde seg frem med forskjellige typer antibiotika. Legene sa at de snart ikke hadde mer og prøve og at hvis du ikke den negative utviklingen stopper opp, så ville de ikke kunne gjøre noe.

Den venstre lungen din hadde begynt og tetne seg, og det var veldig kritisk for deg. Resten av dagen går uten noe særlig forandring.

Onsdag 14. august

Natten hadde vært roligere, men nå bestemmer de seg for at du skal få begynne med vanndrivende for å prøve og hjelpe deg med og bli kvitt noe av vannet. Mot kvelden synes sykepleierne at det virker som om du kanskje er bitte litt bedre, men det er ikke sikkert.

Torsdag 15. august

Du begynner og tisse litt mer enn du har gjort hittil, og det er veldig bra. Det virker som operasjonen har gått bra. Legene har hørt tarm lyder og det er veldig bra. De vil ikke operere enda for de vil vente å se om du kan bli bedre først.

De tar masse blodprøver av deg for å sjekke hvordan det går. Du får blod også. I natt lå du i litt lys.

Fredag 16. august

Du blir fremdeles bedre. Infeksjonen er fremdeles ille, men du har tisset mer enn du har fått inn og det er veldig bra. Øynene dine er ikke så hovne, og det begynner og synes på armene at du blir mindre. Dagen og kvelden går og du blir ikke sykere. De kan skru ned respiratoren og smertestillende. De regner med at de kan slutte med vanndrivende snart.

Lørdag 17. august

I dag skulle egentlig mamma og pappa ha giftet seg, men det får nok vente. Du er blitt enda litt bedre. Du begynner og ligne på deg selv i ansiktet, og det er fint. Du får litt mindre antibiotika. De fjerner vanndrivende og du fortsetter og tisse bra, du klarer og kvitte deg med vannet i kroppen. De har begynt å prate om at du kanskje kan få ta av deg respiratoren. Pappaen din er borte nesten hele dagen derfor er bestemor her i dag også. Det er kjempe varmt ute, men det virker som om du trives med det. Det er rart å se at du skriker uten at det kommer en lyd.

Søndag 18. august

Du virker piggere enn på lenge. De fjerner smertestillende, og du får bare næring i drypp, antibiotikaene får du tre ganger om dagen. Du tisser veldig bra. Armene og bena dine ser veldig fint ut, magen er fremdeles stor, men det er pga infeksjonen. På ettermiddagen fjerner de respiratoren og legger deg med cpap isteden det går veldig fint. Du rører mer på deg, men det virker som om du sover mer, men det er ikke rart, du er sikkert sliten. De drar drenet i magen litt lenger ut, det kommer ikke så mye der lenger men kirurgene vil gjerne ha det der noen dager til. Du klarer ikke å lage noe særlig med lyd selv om respiratoren er fjernet, men det er vist vanlig, fordi du blir hes. Men noen få lyder har du klart da.

Mandag 19. august

Når vi kommer etter legevisitten virker du enda bedre enn i går. Du tisser fremdeles bra. De har skrudd ned mer på cpapen, ned fra 50% til 30%. Det kommer fremdeles ikke noe lyd fra deg når du skriker, men det kom i løpet av dagen. Pappaen din måtte på jobb en tur så ble vi litt alene. Sykepleieren forteller meg at kirurgen vil at de skal prøve med litt morsmelk bare 0,5ml i måltider. Ikke så mange i løpet av dagen, men bare litt for og smøre systemet ditt. Hun forteller meg også at de skal ta ultralyd av hjerte og hjernen din, dette er helt vanlig. Det skal komme en fysioterapeut og se litt på deg, pga stive ledd etter all væskesannsamlingen i din. De skal også ta en urinprøve av deg. Hjertet ditt er fint, men i hjernen finner de noe de ikke liker etter MR bildet viser det seg at du har hatt hjerneslag.

Lege som forteller oss dette tror at det har skjedd pga for lite blodtilførsel til hjernen en gang mens du var på det dårligste. Antagelig natt til tirsdag, da de holdt på å miste deg. Han fortalte mamma og pappa at det er ikke sikkert at du vil få varige men, eller at de eventuelt vil bli små. Men om du får eller hvordan eller hvor alvorlig det kan ingen si. Men som den tøffingen du er så virker det ikke som om du bryr deg om det. Mamma var med på å skifte bleie på deg for første gang på over en uke. Jeg løftet deg også fordi de skulle skifte på underlaget ditt. Du virker litt mer solid enn forrige gang. Nå bare gleder jeg meg til du blir bedre så vi kan sitte og kose igjen. Da kan kanskje pappa ha deg på fanget også. Ellers så viser blodprøvene dine at alt ser bedre ut, og det ser slik ut på deg også. Sykepleieren fortalte mamma at du klarer og hoste litt også noe som er uvanlig for så små barn. Det er noe helt spesielt med deg lille Ulvhedin.

Tirsdag 20 august

I dag veide du 950g det er vist din vekt, fordi du har klart og kvitte deg med alt det vannet som hadde hopet seg opp. Det var flink gutt det. I dag så skulle du bare ta to blodprøver og resten skulle du få hvile. Fysioterapeuten var også hos deg en tur, det hadde hun ikke rukket i går. Men nå hadde de funnet ut at du var ikke så stiv at du trengte det, da skal du i så fall få det når du er blitt litt større, det er for at det ikke skal bli overstimuli. Ellers så synes mamma at du virker enda litt bedre enn i går, du sover nesten hele tiden, men det ser ut som en god søvn. På morningen i dag så hadde de stoppet med den lille morsmelken du hittil har fått, det var fordi det virker som det blødde fra magesekken. Men på ettermiddagen prøvde de igjen, da skulle de heller fjerne det som ikke forsvant fra magesekken. Du får fremdeles bare 0,5ml hver fjerde time. Det er spennende for mamma og pappa og se hvordan det går. Vi håper på det beste, vi vil ikke at du skal bli sykere nå.

I dag fikk du også komme på brystet mitt for første gang på en og en halv uke, da koste vi oss veldig. Du fikk ligge der en hel time, pappa filmet litt av det. Bestefar og Lidia kom også på besøk mens du lå der. Du lå først litt på magen, men det virket som om det ble vondt derfor ble du lagt på siden og da sov du så rolig og godt. Du var veldig fin mens du lå der, men vi måtte legge deg tilbake klokken 19.00 for du skulle ta blodprøver klokken 20.00 og da er det viktig at du hviler først så prøvene blir riktige. Du puster veldig bra, og når mamma og pappa besøker deg på natten så titter du litt på oss.

Onsdag 21. august

Du var veldig fin natt til i dag, og det fortsatte utover dagen. Legen din fortalte at du skulle ta noen flere spesielle bilder av hodet dagen etter for å prøve og finne ut noe mer om det. Kirurgene har fjernet drenet, det kan hende de tar en avgjørelse angående operasjon til uka. Du ble løftet av pappa i dag for første gang, det var når sykepleieren skulle skifte på sengen din, da holdt pappa deg. Det syntes du var veldig fint og du ble veldig sinna når du ble lagt ned igjen. Ellers så virker du litt bedre i dag enn i går. Du har også fått ny plass inne på avdelingen, det er roligere der du er nå, det er jo fint, så for du hvile enda mer.

Du var på mammas bryst i ca to timer i dag, mens du lå det fikk vi besøk av bestemor. Når du skulle tilbake til sengen så fikk hun løfte deg over, det syntes hun nok var veldig stas. Det virker som om magen din tåler morsmelken litt bedre i dag, mageinnholdet ditt er mye lysere, og det er mye mindre, det er bra. Du hadde fått avføring ut gjennom hullet der drenet har vært når mamma skulle skifte bleie på deg, håper at alt kommer ut og ikke blir liggende i buken. Det har ikke skjedd så mye rundt deg, men det er jo best, sånn at du får hvile og kroppen din kan bruke energi på å bli kvitt infeksjonen.

Torsdag 22. august

Du veide 950g i dag, så da har du ikke begynt og legge på deg enda, men det er ikke så rart når det er så mye du trenger energi til. Da mamma kom inn til deg i dag, så lå du uten cpapen du fikk bare litt o2 via maske ved siden av deg. Det var fordi nesa de var så sår. Det virket som om du syntes det var helt fint, du pustet veldig bra hele tiden, de måtte suge litt slim noen ganger, men ellers så fikk du være i fred. Du fikk vist ditt første bad i dag også, dessverre så var verken mamma eller pappa der da, men de har i hvert fall fått vekk masse teip rester.

Kirurgene virket fornøyde med at det kommer avføring ut gjennom hullet etter drenet, og det er vist ikke lenger betennelse i bukhinnen din. Crp en har gått ned fra 40 til 28 i løpet av natten det er kjempe bra. Du har også tatt ny ultralyd av hjernen, men det har vi ikke hørt noe om enda. Mamma har løftet deg en gang i dag, men du har ikke vært på fanget fordi det har skjedd så mye hos naboen din, så mamma har ikke kunnet vært der så mye i dag, men du har vist sovet godt i hele dag, og det er det du trenger, masse hvile. Du har hatt besøk av bestemor, men vi fikk ikke vært der så mange minutter. Men hun kommer igjen på mandag. Pappa har vært borte i nesten hele dag. Mamma har litt problemer med pumpingen, men ellers så går alt litt bedre.

Fredag 23. august

Mamma og pappa fikk ikke komme inn til deg før ca 16.00 i dag, det har skjedd så mye inne hos deg i dag, du har fått en ny nabo også. Blodprøvene dine var fine i dag, bare litt lavt hemoglobin, så du fikk en blodoverføring. Det virker som om maten går litt verre i dag, men det kan ha noe med at du bare kan ligge på venstre side eller ryggen, det er fordi den høyre lungen din har gått lit sammen, ellers så puster du bra og har hatt fine blodverdier. Du har klart og nå fødselvekta de i dag, 965g. Du var også på brystet til mamma i to timer i dag, mamma skiftet også bleie på deg i dag, du tisser masse. Crp har gått ned til 26.

Du lå både på siden og magen når du var hos mamma, det så ut som om det gikk bedre og ligge på magen i dag. Du har hatt besøk av GT, Torill og Marius.

Mamma og pappa var også en liten tur på Lørenskog i dag. Du fikk navnelapp på senga i dag.

Lørdag 24. august

Du var på brystet til mamma i to timer på formiddagen i dag, det gikk fint, men du virket litt utilpass innimellom. Du sugde mye på smokken, og syntes det var veldig godt med morsmelk på den. Crpen hadde steget til 34, men det gjorde vist ikke så mye, det gikk vist litt opp og ned. De tok nye rønken bilder av lungene i dag, de virket nok litt bedre fordi du fikk lov til og ligge på begge sider. Du veide 980g i dag, nesten 1kg. Mamma har skiftet bleie på deg to ganger i dag, siste gangen lå du på siden, det var enda vanskeligere. Men du er ikke så vilter så det vel bra. Aslaug tok bilde av oss, når du satt på fanget.

Mamma og pappa var en tur på byen i kveld, første gangen mamma har vært så lenge borte fra deg, men du har vist hatt det helt fint allikevel.

Søndag 25. august

I dag veide du 995, i morgen må du veie en kilo. Crpen har steget litt, men den går jo litt opp og ned, men de tar blodprøve av deg for og se om du har fått en annen infeksjon i kroppen. De byttet litt antibiotika, skulle prøve en som skulle være bedre. Du har vært i stort sett fin form, men du gråter litt innimellom, det er rart og se deg gråte uten at det kommer no særlig lyd. De tok bilder av deg ved stellet i dag tidlig, når mamma ikke var her, de har også doblet morsmelken din. Mamma har skiftet bleie på deg to ganger i dag, vi begynner og få teken på det nå. Det er også første gang mamma har sett magen din uten duoderm rundt åpningen etter drenet, det så veldig fint ut. Du var på fanget mitt og koste i to timer, du var veldig våken etterpå. Det er så godt og holde deg, og vi gleder oss til og kunne reise hjem med deg.

Du var også veldig snørrete i dag. Mamma har snudd deg et par ganger og gitt deg et måltid, hun gleder seg til vi skal starte med ammetrening, men hun vet ikke når det blir.

Mandag 26. august

I dag veide du hele 1005g. Du var veldig fin i dag, fin farge og du virket ganske sprek. Mamma og pappa skal hjem til huset sitt i dag og rydde litt, det blir jo lenge til neste gang. Crp var på 39 du får morsmelk i drypp i dag, det ble litt tøft med måltider. Du fikk også sokker fra oldemor i dag, og du har ligget og kost med mamma i to timer i dag, da sugde du på smokken og laget herlige smatte lyder. Vi har skiftet et par bleier i dag, nå trenger vi ikke hjelp lenger, men det er alltid noen i nærheten da. Vi har hatt besøk av bestemor i dag også.

Tirsdag 27. august

Du har begynt og gulpe masse, og det er ikke noe bra, derfor blir det bestemt at de skal ta kontrast rønken av magen din for å se hvordan det går med tarmene dine. Det viste at magesekken og tykktarmen har grodd sammen, og dette gjør at de ikke ser hvordan resten er, det blir bestemt at du skal opereres neste dag kl 11.00.de har tenkt og legge ut tarmen din, hvis den er frisk nok, og det regner de med, men de informerer jo om at det kanskje ikke er det. Skifta bleie på deg, men de måtte legge inn veneflon på deg. Vi skulle ha fått tid til og kose i dag, men de måtte legge inn veneflon istede, så får vi bare pratet sammen. Du veide 1035g.

Onsdag 28. august

Operasjonen ble en time forsinket, så du ble ikke trillet ned før klokken 12.00. klokken 15.00 ringer de pappaen din og sier vi må komme tilbake, og kl 15.30 fikk vi beskjed om at du ikke kom til og overleve. Alt av tynntarm er ødelagt, og det finnes ikke noe mer vi kan prøve. Tiden frem til su skal få komme og si farvel til oss er grusom, vi vet ikke om vi vil at du skal komme med engang eller om vi vil at det skal gå litt tid, for når du kommer til oss kommer du for å dø.

Klokken 20.00 kommer de inn med deg, da har du begynt og våkne fra narkosen, 20.10 blir du koblet fra respiratoren og lagt i armene mine. De tar noen bilder av oss, disse bildene skal være de siste minnene om deg mens du levde. Klokken 21.00 sovnet du inn bare 22dager, 22timer og 49min gammel. Du var såpen og virket så rolig, mamma fikk stelle deg for første gang, så reiste hun og pappa hjem.

Jeg sp deg dagen etter nede i kappellet. De hadde tent lys og du var så fin der du lå i det store rommet. Du var ikke noe annerledes, bare så ufattelig kald, jag hadde så lyst til og ta deg med hjem, men det får jeg aldri, bare i tankene mine og der er du hele tiden. Når mammaen din var og hentet kroppen din dagen før begravelsen var du like pen, og jeg synes det var godt og få se deg en siste gang.

Mamma og pappa elsker deg og savner deg noe helt forferdelig, og vi vil aldri kunne glemme deg. Du ble en engel så altfor tidlig, men du ga oss noen fantastiske minner, det ble bare så altfor få.

Mamma og pappa, ikke sørg over meg

Mamma og pappa, ikke sørg over meg.

Jeg er tett ved deres side dag og natt.

Og inne i hjertet deres vil jeg alltid være.

Mitt legeme er borte, men jeg er alltid nær.

Jeg er alt dere føler, ser eller hører.

Min sjel er fri, men jeg er aldri borte

så lenge dere har meg levende i deres hjerte.

Jeg vil aldri gå bort fra dere.

Jeg er de største stjernene på himmelen.

Dere vil alltid se meg.

Jeg er den varme myke sanden når dere er på stranden.

Jeg er de fargerike bladene når høsten kommer,

og den rene hvite snøen som treffer bakken.

Jeg er de vakre blomstene som dere er så glad i,

og det klare stille vannet i et lite tjern.

Jeg er de første blomstene dere ser om våren.

Jeg er de første regndråpene som april kommer med.

Jeg er de første solstrålene når solen begynner å skinne.

og dere vil alltid se at ansiktet i månen er mitt.

Nå dere tror at ingen er glad i dere,

kan dere snakke til meg.

Jeg vil helst hviske mitt svar mellom løvet på trærne,

og dere vil føle mitt nærvær i den varme sommervinden.

Jeg er de varme salte tårene som renner når dere gråter,

og de vakre drømmene som kommer når dere sover.

Jeg er smilet dere ser i et barns ansikt.

BARE SE ETTER, MAMMA OG PAPPA, JEG ER OVERALT.

SER DU STJERNENE.

Ser du stjernene, liten

fra der hvor du er?

Ser du månen som speiles i vannet?

Ser du vi gråter?

Vi har deg så kjær.

Vet du hvor dypt du er savnet?

Fryser du liten – eller har du det godt?

Sprer du tannløse smil over verden?

Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?

Har du kjærlighet med deg på ferden?

Kjempet du, liten,

før du reiste fra oss?

Fikk du med deg alt du trengte?

Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?

Merker du hvordan vi lengter?

Kan du høre meg, liten?

Når tankene frem?

Kan du gi meg det svaret jeg trenger?

Er du omsvøpt i glede og varme og fredag

I hvile på dunmyke senger?

Elskede unge,

får vi treffes igjen?

Det er blitt så stille her hjemme.

Takk for den tiden vi hadde deg her,

for alt det vi aldri skal glemme.

Jeg låner dere to en stund

et barn jeg har, sa Gud.

Hold av ham, mens han er på jord,

og gråt når han får bud –

om reise hit til meg igjen.

Det kan gå mange år,

men også en liten stund,

og til det skjer, la ham gå gode kår!

Han bringer smil og glede med,

og blir hans opphold kort,

så lever minnene som sol,

og puster sorgen bort.

Hans opphold det blir ei ”for godt”,

på jord kan ingen bli,

men han har litt å lære der –

før turen er forbi.

Jeg så rundt den hele jord –

og søkte etter lærer god.

Og fremst blant kvinner og blant menn,

der fant jeg dere to.

Vil dere gi all kjærlighet

til denne lille venn –

og ikke bare hate meg –

når jeg skal ta ham hjem igjen?

Jeg syntes da, dem til meg si:

”skje din vilje, Herre kjær!

vi gleder oss til barnet ditt –

om sorgen enn blir svær.

Vi gir ham ly og kjærlighet –

den tid du, Herre, vil.

Og takker deg for lykken vår,

så lenge vi er til.

Og kaller englene på han –

før noen tenkte så,

skal vi stå rak i sorgens stund –

og prøve og forstå”

[tuva77]

Hei

Det var trist å lese om at deres lille med et utrolig nydelig navn ikke fikk leve. ta vare på hverandre i sorgen.

Jeg føler med dere

[Linemor]

Takk tuva77. vi kommer nok gjennom det, men det er ganske tungt til tider.

Dagboeken er skrevet mens vi er på sykehuset. det meste har jeg skrevet samme dag, men noe er jo skrevet litt etter også. fordi det gikk så veldig opp og ned, var det litt forskjellig hva jeg orket

[Greta]

Kjære, kjære Linemor...

Utrolig gripende det du har delt med oss. Tårene strømmer, og jeg vet ikke hva jeg kan si annet enn at jeg føler sånn med deg... Så forferdelig trist og meningsløst. Sender deg mange varme tanker....

Stor klem fra meg

[Linemor]

ja det er jo ikke egentlig noen solskinnshostorie, men jeg tenkte at det kunne jo hende det er andre enn meg her inne som har mistet ett barn og som ikke er så åpen rundt det som meg, og da kanskje de tørr og åpne opp litt. og jeg har tidligere fått pm angående avataren min, og det er bare kos det, men jeg er veldig redd for at folk skal trekke seg unna når de får vite at han er dø.

for jeg er ikke redd for å snakke om han, og ikke gjør det dagen min noe værre. det å få snakke om han er viktig for meg, for jeg vil at alle skal vite at han har eksistert, og at han var en egen person. det er mange som kvier seg for å spørre meg, både de som kjenner meg godt og de som ikke kjenner meg i det hele tatt, om hva som skjedde og hvordan og hvorfor. jeg har fått mange spm men alle er redd for at de spørr om noe dumt, men det er jo ingen som har gjordt det. men det er vel sånn vi er tenker jeg. vi er redde for å tråkke på noen uten og mene det.

[Gjest sunshine-t]

rørende historie du kom med.. jeg føler virkelig med dere. ta vare på hverandre og gled dere over det dere tre fikk i lag....

[Bertha]

Kjære deg!

Takk for at du deler denne historien med oss. Den gir rom for både ydmykhet og ettertanke.... Det gjorde vondt å lese - samtidig som det var godt å se at den korte tiden dere fikk sammen tross alt var noe positivt og fint. En påminnelse om at "grip dagen - carpe diem" gjelder oss alle.

[Gjest Kira]

Huff, slikt er trist. Føler med deg. Å miste et barn er forferdelig. Men er ikke alltid like lett å forstå seg på de som har opplevd det. Og det er fint du deler historien med oss. Og dere hadde det fint den tiden dere hadde sammen.

Min nevø var også prematurbarn. Født 14 uker for tidlig. Var vondt å se han ligge der, i kuvøsen.

Og forresten - kjempefint navn den lille hadde, ja. Ta vare på dere selv.

[Linemor]

takk for hilsner. jeg har jo planer om og lage hjemme side men er litt treg. mister motivasjonen og da tenkte jeg at jeg bare kunne legge den ut her så lenge.

[Gjest Hilde K S]

Legger igjen en bukett med blomster og mange varme tanker til deg.

[vivi]

Føler med dere! Legger også igjen blomster og mange tanker

[LilleBille]

Det var vondt å lese og jeg satt med tårer i øynene. Men det er samtidig godt å se at selv en så vanskelig tid kan gi gode minner - som dere kan ta med dere. At den korte tiden dere hadde ga dere noe.

Legger igjen en liten blomst @som takk for at du delte historien med oss.

[Linemor]

Takk LB og dere andre som har skrevet. det er veldig koselig og lese hilsene fra dere.

[:-) anna]

Dette var veldig sterkt å lese for meg.

Tårene renner.

Sender deg en stor varm klem, Linemor.

[Linemor]

Hei anna. takk for klemmen, og for pm jeg fikk av deg

[Gjest Brunhilde]

Du skriver så utrolig vakkert... Det trillet en tåre da jeg hadde lest dagboka di, ja.

Når man ikke har mistet et barn er det umulig å forstå hvor vondt det er, jeg syns du er raus som deler opplevelsen din med oss.

Tusen takk.

[koldbruna]

Det var en trist historie Linemor,og mens jeg leste trillet tårene.

Jeg sender deg og mannen din en klem.

Ta vare på hverandre.

koldbruna :cry:

[Gjest Anonymous]

Hei Line.

Leste nettopp dagboken din fra sykehuset, og tårene triller. Jeg har jo blitt godt kjent med deg de siste månedene, og jeg vil bare si igjen at jeg er her for deg om du trenger å prate.

Gir deg en stor klem!

[Gjest Anonymous]

Hei Linemor.

Leste historien din og jeg sitter virkelig med tårer i øynene og frysninger på hele kroppen.

Føler virkelig med deg i sorgen, og håper den går bort med tiden.

Du har vel alltid et plass i hjerte for Ulvhedin slik at du kan komme videre i livet.

Føler med deg, og håper livet blir lettere med tiden.

Mange klemmer fra Merete

[Linemor]

Mange takk for hilsner og klemmer. det er veldig fint med litt støtte fra dere her inne. det er veldig koselig og betyr mye for meg og samboeren min. han har vært inne og lest han og. for han hadde ikke lest den før. jeg har jo tenkt og lage en minneside om han på nettet, men det orker jeg ikke sette meg inn i nå så det kommer når det kommer.