"Folk over 30 skulle vært døde!"

[Sheba]

(Antar vi vant over dårlige odds...)

I følge dagens lovgivere og byråkrater skulle de av oss som var barn på 40, 50, 60 ja til og med tidlig på 70-tallet ikke ha overlevd. Våre babysenger var malt med bly-basert maling. Vi hadde ingen barnesikring på medisinflasker, dører eller skap og når vi syklet hadde ingen av oss hjelmer.

Som barn kjørte vi i bilder uten sikkerhetsbelte eller airbag. Og det å sitte bakpå et lasteplan en varm sommerdag var alltid en spesiell nytelse. Vi drakk vann fra hageslangen og ikke fra flasker. Skrekk og gru!

Vi spiste brødskiver med smør på, drakk brus med sukker i, men ble aldri overvektige fordi vi alltid var ute og lekte. Vi delte gjerne en flaske brus mellom oss og drakk fra samme flaske uten at noen faktisk døde av det.

Vi brukte timer på å bygge Ola-kjærrer av skrap og ingenting og raste avgårde nedover bakken bare for å finne ut at vi hadde glemt å lage bremser. Etter noen turer i bushen lærte vi oss å løse problemet. Vi dro hjemmefra tidlig om morgenen for å leke hele dagen og var tilbake når gatelysene ble tent. Ingen hadde mulighet til å få tak i oss i løpet av dagen. Ingen mobiltelefon. Utenkelig!

Vi hadde ikke playstations, Nintendo64, X-Box, ingen tv-spill i det hele tatt, ikke 99 kanaler på TV, ingen videofilmer, ikke surroundlyd, mobiltelefoner, hjemmePC eller praterom på Internett. Vi hadde venner! Vi gikk ut og fant dem!

Vi falt ned fra trær, skar oss, brakk bein og armer, slo ut tenner, men ingen ble saksøkt etter disse uhellene. Det var uhell. Ingen andre kunne beskyldes - unntatt oss. Husker du uhell! Vi sloss, ble gule og blå og lærte å komme over det.

Vi fant på leker med pinner og tennisballer og spiste mark. Til tross for advarsler var det ikke mange øyne som ramlet ut, og ikke levde markene inni oss for alltid. Vi syklet eller gikk hjem til hverandre, banket på døra, gikk bare inn og blandet oss i samtalen.

Noen elever var ikke så lure som andre så de dumpet og måtte gå et år omigjen. Fryktelig!

Denne generasjonen har fostret noen av de mest risikovillige, de beste problemløsere og investorer noensinne. De siste 50 år har vært en eksplosjon av nyskapning og nye ideer. Vi hadde frihet, tabber, suksess og ansvar og vi lærte og forholde oss til det alt sammen. Og du er en av dem.

Gratulerer! :D

[Tusenfryd]

Dette var et nydelig innlegg med masse ting som jeg har tenkt mye på selv.

Applaus og skål fra ei som var barn på 60- og 70-tallet - med arr på knærne etter å ha falt ned fra ikke EU-godkjente trær rett ned på ikke EU-godkjent norsk skogbunn og som noen ganger har kælva med altfor stor sykkel i en svingete grusvei!

(Vi fikk nemlig ikke ny sykkel hvert år heller, men helst en som var for stor så vi skulle ha å vokse på, og mange av oss slet litt med å rekke ned til pedalene det første året )

[Sheba]

Jepp, jeg var barn på 70-tallet, og det var sånn det var...

eller det var ihvertfall veldig mye sånn da!

For mye og for lite av alt er akkurat like galt heter det, og det bør kansje vi mennesker i dagens samfunn ta inn over oss og tenke litt over?

Og jo da - jeg har også hengt på sykkelen min, kunne ikke sitte på setet, for da rakk jeg ikke ned til pedalene...men jeg vokste meg jo til, og plutselig en dag var sykkelen min akkurat passe! Spør om jeg var glad da

ps - må si at jeg ikke har suget førsteinnlegget av eget bryst, men jeg syntes også at det setter ord på mange tanker jeg gjør meg både om min egen barndom på 70-tallet og hvordan barn av i dag har det. Så derfor ville jeg dele det med dere på KG (fikk det på mail av en venninne i samme aldersgruppe... :D )

[Gjest Anie uinlogget]

Dette var et kjempe bra innlegg :D

Noe til ettertanke for alle og enhver

[Bokalven]

ps - må si at jeg ikke har suget førsteinnlegget av eget bryst

Vet du hvem som har skrevet det? For det er strengt tatt på sin plass å kreditere opphavsmannen/-kvinnen.

[Litago]

He-he! Tror jeg har fått denne på mail av 6 forskjellige allerede! Og den er like fin hver gang!

Ja det er utrolig hvordan har forandret seg. Vi ble foret og deretter sendt ut for å leke. Når vi kom hjem med skrubbsår og skader så fikk vi en klem og kommentarer "vær litt mer forsiktig da" eller "nå har du vel lært".

[*Lavendel*]

Veldig godt skrevet....

....sånn burde det vært for alle barn nå også....

[Nigella]

Har også fått det på mail flere ganger idag.

Kjempebra skrevet!

Var selv barn på 70-tallet og kjente meg godt igjen i mye.

Lurer også på hvem som har skrevet dette opprinnelig.

:D

[MarianneE]

*Applaus*

[Sofia]

Hmmm.... jeg synes helt ærlig ikke dette var så veldig spesielt. Bortsett fra det avsnittet om PC'er og TV-kanaler, så kan dette glatt høres ut som oppveksten til mine barn, og sikkert også mange andres selv om vi lever i 2003. Ikke for å skryte over at mine barn har en så "fri og flott" oppvekst. Men i gata der vi bor, vrimler det av unger som leker ute hele dagen. Mine barn spiser brødskiva på trappa, de har ikke tid til å komme inn. Og blåmerker og skrubbsår har de absolutt over alt, både gutter og jenter.

Så kom igjen folkens...ikke glem deres egen oppvekst...gi barna deres litt av den samme gode følelsen..

[Arwen]

Hva med 80 talls barn da? Kjenner meg også igjen!

[Gjest the imp]

jepp, er også 80-talls barn og kjenner meg godt igjen jeg.

[Gjest gjesta]

Kjempefint skrevet! Men er barndommen til dagens barn så forskjellig fra dette da?

Barna mine dingler i ikke-EU godkjent slengdisse - ned har de falt mang en gang.

De bygger "hytter" - både ute i hagen/skogen og inne - under spisebordet.

De ruller seg i gresset - til de blir både kvalme og øre

De fryder seg når de kan løpe barbent i gresset

og de syntes det er stor stas å sykle - gjerne med den nye sykkelen selv om den er litt for stor. For heller ikke de får ny sykkel hvert år. Langt i fra!

Mine barn har gått på epleslang hos naboen (som bare ler) og har mange ganger kappet om å klatre fortest og høyest opp i et tre!

Noen ganger kjeder de seg - har ingenting å gjøre på, men det gjorde da vitterlig jeg også når jeg var barn - på beste 70- tall!

Og ja, vi overlevde - de fleste av oss. Det gjør dagens barn også. Men jeg vet om barn som har fått kappet av fingre i en sklie som ikke var trygg - akkurat det er jo greit å unngå, eller hva? At lekeapparater er skikkelige er fint, syntes jeg, men at de klatrer opp i et tre og faller ned - vel sånn er livet!

[Sheba]

Vet du hvem som har skrevet det? For det er strengt tatt på sin plass å kreditere opphavsmannen/-kvinnen.

Hadde jeg visst hvem det var så hadde jeg selfølgelig kreditert den som har skrevet det.

[Væren]

...og i løpet av nettopp disse årene vi snakker om her, viser statistikken at antallet barneulykker og barnedødeligheten ikke bare er halvert - men faktisk mer enn halvert!

Så det er ikke sikkert at alt "var så meget bedre" i gamle dager, likevel? Noe å tenke over, kanskje...

[Gjest sexysadie]

Bedre nei, men når jeg ser rimelige store barnm (6-7 år) med støttehjul på syklene sine +++ hjelm i sneglefart så lurer jeg på når barnet skal lære å sykle.....

[Leo]

Spørsmålet er jo også hvordan vi kommer ut m.h.p. dødlighet i "den andre enden" når manglende motorikk/kroppsbeherskelse, muskelmasse etc. gir seg utslag...

[Væren]

Selvfølgelig har dere rett i dette! For mye og for lite skjemmer alt, heter det! Det er vel snakk om å bruke sunn fornuft og finne den gyldne middelvei, ikke sant?

Men man skal likevel ikke se bort fra at en del av sikkerhetstiltakene likevel har ført mye godt med seg.

[Bettie]

Sunn fornuft er vanligvis en grei rettesnor.

Det er likevel greit at det finnes noen sikkerhetsforskrifter, for det er mye som er farlig for barn - av den type farlig at skadene kan bli alvorlige.

Det er vanskelig å både ta hensyn til at barn må beskyttes fordi de ikke evner å se konsekvensene av handlingene sine, og å gi dem utfordringer nok til å gjøre en del erfaringer på egenhånd.

De som har ansvaret for at ungene lærer å passe seg, på en måte som ikke gjør dem til noen pyser, er foreldene.

Nytter ikke snakke om at unger må få utfordringer og at fantasien stimuleres, hvis de blir kledd i klær som er moteriktige, men som ikke egner seg til treklatring.

Det nytter ikke snakke om at unger trenger motorisk trening og kroppsbeherskeles - når man kjører dem til trening eller dans en dag i uka.

Eller hvis man som foreldre blir hysterisk når den håpefulle kommer hjem med kul i panna eller knekt kragebein etter den siste leken - i gata, eller i barnehagen eller på skolen.

Jeg vet om foreldre som fjerner de nederste, gode klatregrenene på trær for at ikke ungene skal klatre opp. Hvor hvis de kommer opp, så kan de falle ned, og det er farlig.

Og det nytter ikke å oppfordre til kreativitet hvis man kvister ned et hvert kratt og friserer lekeplassene slik at det ikke blir mulig å bygge hytter, eller gjemme seg, eller leke - " nå-later-vi-som-om" leker.

Voksne kan være tilretteleggere, og sjekke at det som virkelig er farlig blir utbedret, og tilrettelegge for at alt ikke er ferdig tygd og planlagt i minste detalj. Og voksne kan tilrettelegge ved å la barn få lov til å være barn så lenge som mulig. Hva er vitsen med å kle opp ti-åringer som pop-idoler? De kan ikke klatre i trær med platåsko!

Om det var bedre før? Kanskje på noen områder. Og jeg tror vi gjør barna en stor tjeneste ved å prøve å huske hva vi sate pris på som unger. For jeg tror unger fortsatt setter pris på mye av det samme - nå som da.

[Væren]

Veldig enig i det du sier, Bettie!