Gå til innhold

Vidvandre vandrer videre


vidvandre

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

menn er aldri de du tror dem er ... eller de du ønsker de skal være for den sakens skyld d050.gif

Du kan ha et poeng der ;)

Men er kvinner er oftere seg selv? Er ikke sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennomføringsprosent så langt i dag: 18%

Men har fått ordnet server og testet installering av system, så da er alt klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du kan ha et poeng der ;)

Men er kvinner er oftere seg selv? Er ikke sikker.

det er ikke jeg så sikker på heller :opplyser:

Gjennomføringsprosent så langt i dag: 18%

Men har fått ordnet server og testet installering av system, så da er alt klart.

uhum.. ok,. ja ... det er bra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk :D om jeg skulle holde styr på både meg selv, og den jeg prøvde å være.. da hadde jeg blitt en meget forvirret kvinne :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk :D om jeg skulle holde styr på både meg selv, og den jeg prøvde å være.. da hadde jeg blitt en meget forvirret kvinne :fnise:

Ja, det er greiest å holde rede på én person. Du har mange jern i ilden da ;) Gærn jentegjeng, dere :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:fnise:

jeg syntes det er irriterende når gamle venner man har mistet kontakten med ikke har facebook :opplyser:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:fnise:

jeg syntes det er irriterende når gamle venner man har mistet kontakten med ikke har facebook :opplyser:

Har ikke alle det i dag?. Jeg hadde men har deaktivert den for nå.

:natti:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

da er du også litt dum ,syntes jeg .... a035.gif

Jeg er stokk dum av og til ;)

Men det var smart av meg å deaktivere fb, litt vanskelig å forklare akkurat her.

God formiddag til deg, min vandrende venn!! :klemmer:

Takk for det, samme til deg, Sequax ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er du en overskuddsperson eller en underskuddsperson?

Dette er vel ikke statisk, men i all hovedsak kan man si om en person at h*n er 'en det alltid går an å støtte seg til', eller at 'h*n trenger alltid mye støtte'. Man er enten på en positiv drive eller på en negativ drive i livet. Ens egen personlighet hjelper helt klart i tillegg for å definere hvilken type man er, men den største faktoren er livets uendelige letthet, eller tunghet, alt ettersom.

Livet går alltid opp eller ned, det finnes liksom ikke noen mellomting. Har noen i det hele tatt et liv som går på det jevne, som utmerker seg hverken i negativ eller positiv retning? Jeg tviler, tror man i så tilfelle er i enten svak motbakke eller svak nedoverbakke, basert på livets tilfeldigheter såvel som egen mestringsevne av dem. Som igjen er basert på tidligere erfaringer og mestringen av dem.

For å bli en overskuddsperson kan man ikke sette seg selv i sentrum, for overskuddspersoner trekker til seg underskuddspersoner, og man kan ikke ta proporsjonalt med plass i et slikt forhold. Som overskuddsperson er man stort sett sikker på egne verdier og evner, nok til å ikke konkurrere med de underskuddspersonene som trenger støtten når det gjelder, men kanskje ikke være redd for å gjøre det om underskuddspersonen blir sikrere på seg selv og blir en overskuddsperson. For det er jo ikke lovbestemt at man alltid skal være en av delene, selvsagt. Livet svinger. Og det er ikke statisk på kort sikt, i øyeblikksglimt. Underskuddspersoner kan være overskuddspersoner, selv om de er langt nede og på vei enda lenger ned, og bidra til at andre underskuddspersoner gis en dytt på veien til å bli overskuddspersoner. Det kan gi dem selv en dytt på veien til å bli overskuddspersoner, for det å hjelpe andre og engasjere seg nok til å klatre over veggene i det fengselet som dårlig selvtillit gir, vil bygge egen selvfølelse ettersom ektefølt empati knuser ego, gjør det irrelevant å se ting ut fra eget perspektiv. Det er den eneste måten det er utelukkende behagelig å klatre fra underskudd til overskudd på ettersom det etterlater en ok stolthet over å ha gjort noe godt samtidig som man kan ego-klatre på det faktum at - jadda, andre har også problemer :ler:

Men som underskuddsperson er det begrenset hvor mye energi du har til å takle slikt - det ligger i ordet: hvor mye overskudd du har.

For egne behov står i sentrum. Dette er ikke kontroversielt og burde ikke være det. Livet kan slå hardt og det som satte deg på nedadstigende vei kan være ting du ikke har kontroll over, slik som skilsmisse, tap av jobb, sykdom eller andre ukontrollerbare faktorer. Det kan være selvpåført, du kan ha gjort noe dumt i fylla, slåss eller mistet lappen, til og med skadet noen alvorlig eller drept. Det kan være påført av andre, bevisst. Mobbing er helt klart en faktor som spiller inn, og kanskje den vanligste. I de åra da man skal oppleve vennskap som sterkest kan det være knusende å bli frosset ut eller mobbet. Seksuelle overgrep eller voldtekt sender deg rett ned, det går på din tillit til samfunnet rundt deg og den tryggheten du burde kunne føle ovenfor andre. Du lever en konspirasjonsteori, resten av verden lever den offisielle teorien der overgrepet ikke fant sted.

I alle disse scenariene er det påført skyld som setter grensene rundt personen det gjelder. Force majeure, som ved skilsmisse, sykdom eller arbeidsledighet, er skyld som er lettest å bære, den er samfunnsforklart og alment akseptert. Folk skiller seg, de mister jobben, de blir syke. It's in the news. Skyldfølelsen i disse situasjonene er kanskje ikke så stor i utgangspunktet men følelsen av å tape er desto større da dette er større omveltninger i livet som ofte river grunnen under en.

Når du greier å drite deg ut ved å gjøre noe dumt, noe kriminelt, er skyldfølelsen på det mest akutte, tror jeg. Tross alt er samfunnets dom den sterkeste og da er fordømmelsen total - både på det personlige plan, i det nære nettverk og i samfunnets offisielle sfære. Skyld, big time. Og det er vel fortjent? Noen regler må man ha. Men for individet det gjelder er det selvfølgelig noe som vil trekke en ned, ødelegge videre utvikling mot overskudd. Jeg tenker personlig utvikling her, ikke samfunnets behov for et regelsett.

Den skylden som er vanskeligst å takle er den som er bevisst påført av andre, rett og slett fordi den er påført av andre.

Det å oppleve andre menneskers egoistiske ondskap kan sette spor det er vanskelig å endre fra underskudd til overskudd i etterkant, det er for grunnleggende ting det er snakk om. Mobbing er et kontinuerlig angrep på ditt ego, som kanskje var helt greit før mobbingen startet, men som vil miste mer og mer av sitt overskudd ettersom den fortsetter. I tillegg mister du tillit til mennesker generelt, det kommer på kjøpet.

For seksuelle overgrep vil mangelen på en akseptert sannhet, i alle fall før avsløring, kunne føre til et scenario der det kun er deg og den personen som utførte overgrepet til stede, og du kan bare klandre deg selv for h*n er sterkere - du må konfrontere den sannheten alle de andre i ditt nære nettverk tror på for å avsløre det, og du må gjøre det som en underskuddsperson, siden du er misbrukt og allerede sliter med det. Etterpå må du leve med skylda for at alle er sinte og sjokkerte, h*n er straffet, splittet familie etc. Tough luck.

Mye av denne skyldfølelsen er selvpåført, det er individet som taler til individet ettersom omverdenen nå heldigvis aksepterer disse omstendighetene som en realitet.

Hva er så en overskuddsperson? Jo, det er en person som tralala og hum-de-dum har tro på de involverte persjonasjer i nettopp disse tre 'skyld-scenariene': samfunnet, seg selv og sine nære omgivelser. Tro på fremtiden. Håp.

Enten fordi h*n ikke er 'rammet' av dem eller fordi h*n har kommet seg igjennom til den andre siden. Opp igjen, som vi sier ;)

Om man ikke har opplevd slike ting er man sannsynligvis ung, og det må være en bra ting å være ung og ikke ha opplevd noe vondt, det tror jeg vi kan si. Livet setter tidsnok inn støtet.

Selvsikkerhet er kult og ikke truende om man selv er en overskuddsperson. Den kuleste selvsikkerheten er den som ikke går utover andre, men som reflekterer innover. Den demper konkurranseinstinktet og fremmer improvisasjon og random acts of kindness.

Intet tre vokser inn i himmelen heller ikke jeg, men jeg skal da fan meg prøve :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...