Mobbing i ungdomsskolen

[Gjest Gjest_gjest_*]

hva tror du er årsaken?

[Gjest Gjest]

Elendige lærere og harry, udannede foreldre.

[Sarafina]

hva tror du er årsaken?

At man skiller seg ut litt fra de andre, er litt spesiell på en måte eller mer stille / sjenert, kanskje. I tillegg så tror jeg at hvis klassen har et dårlig miljø, kan det rett og slett være litt tilfeldig hvem som blir valgt ut. Og har man først fått et "stempel" på seg og blitt mobbet lenge, kan det være vanskelig å bli kvitt det stempelet..

Men det finnes vel ikke noe fasitsvar.

Harry, udannede foreldre er ihvertfall ikke en grunn, mener nå jeg! På min skole kom noen av "bøllene" ihvertfall fra litt rølpete, harry familier.

[Gjest Gjest]

Harry, udannede foreldre er ihvertfall ikke en grunn, mener nå jeg! På min skole kom noen av "bøllene" ihvertfall fra litt rølpete, harry familier.

Det var ment at disse udannede, harry foreldrene er foreldre til mobberne...de som plager andre.

[Gjest Gjest_sofie_*]

det er jo som regel de som ikke passer inn,de som er litt anderledes som blir mobbet. er ofte sånn at hvis en av de populære jentene/guttene begynner å mobbe en så slenger de andre seg på og blir med på mobbinga.

[Gjest Gjest]

Elendige lærere og harry, udannede foreldre.

Men man kan IKKE skylde på barna, eller på at barna vet de slipper unna med det meste, for skolen og foreldrene får skylda likevel...

[Larsern]

Jeg tipper følgende:

1. Mangelfull oppdragelse fra foreldre.

2. Lite handlingsfrihet, (kompetanse?) hos lærere.

3. Ansvarsfraskrivelse hos myndigheter og foreldre.

[Lucia]

Men man kan IKKE skylde på barna, eller på at barna vet de slipper unna med det meste, for skolen og foreldrene får skylda likevel...

Jeg er så lei av at man ikke kan skylde på barna. Når man begynner på ungdomsskolen, er man 12/13 år gammel. Med andre ord voksen nok til å ha lært hva som sårer andre, og hva det vil si å vise empati. Å påstå at barna "ikke vet bedre", blir derfor feil, i mine øyne. Hjernen og personligheten er på langt nær ferdig utviklet, så det er klart at mange blir dratt med av presset, og ofte ikke ser konsekvensene av egne handlinger. Når det er sagt; i dag er det så stort fokus på mobbing at jeg vil si at man fordummer barna, om man påstår at de ikke vet hva det å rakke ned på noen, kan gjøre med dem i ettertid. Vi fikk mange foredrag om dette av lærere, mobbeofre og andre i løpet av tida på ungdomsskolen.

Hjalp det? Vel, jeg var en av mange som ble mobba. Jeg sliter fremdeles med issues den dag i dag. Jeg vet at de andre hørte på akkurat de samme foredragene som meg, så unnskyldninga om at de ikke vet bedre, blir for tynn, altså.

[Mann 42]

Det kan jo godt være at ungene ikke vet bedre, men den eneste måten å få dem til å endre seg, er vel å ansvarliggjøre dem for de handlingene de gjør overfor andre.

Det er helt feil å si at man ikke kan skylde på barna. Selvsagt kan man det! Det gjør man hvis de gjør hærverk eller innbrudd, eller stjeler på forretninger. Mobbing er ikke noe forskjellig i så henseende.

[Gjest Gjest]

Jeg er så lei av at man ikke kan skylde på barna. Når man begynner på ungdomsskolen, er man 12/13 år gammel. Med andre ord voksen nok til å ha lært hva som sårer andre, og hva det vil si å vise empati. Å påstå at barna "ikke vet bedre", blir derfor feil, i mine øyne. Hjernen og personligheten er på langt nær ferdig utviklet, så det er klart at mange blir dratt med av presset, og ofte ikke ser konsekvensene av egne handlinger. Når det er sagt; i dag er det så stort fokus på mobbing at jeg vil si at man fordummer barna, om man påstår at de ikke vet hva det å rakke ned på noen, kan gjøre med dem i ettertid. Vi fikk mange foredrag om dette av lærere, mobbeofre og andre i løpet av tida på ungdomsskolen.

Hjalp det? Vel, jeg var en av mange som ble mobba. Jeg sliter fremdeles med issues den dag i dag. Jeg vet at de andre hørte på akkurat de samme foredragene som meg, så unnskyldninga om at de ikke vet bedre, blir for tynn, altså.

enig. når man går på ungdomskolen er man mellom 12-16 år. så ikke kom her å si at de ikke vet hva de gjør og at det kun er foreldrene og lærerene sin feil. for det er det ikke. de vet godt hva de holder på med! jeg har også vært igjennom mobbing og lærerene har snakka mye om det på skolen. men de slutta ikke med mobbingen av den grunn.

[Question]

Har opplevd å bli mobbet selv. Det er komplisert og sammensatt, men noen barn har et påtrengende behov for å plage andre barn. Det kan skyldes usikkerhet, behov for å høre med i en gruppe, eller rett og slett sadisme. Man tror at 1 av 100 Nord-Amerikanere er psykopater, og det er sikkert ikke langt unna i Norge, så det betyr at de fleste skoler har en del slike også.

Ofrene velges av forskjellige grunner, men de har alle et likhetstrekk: De er lette å mobbe. Grunner kan være at de ikke har noen venner siden de kanskje er litt annerledes, at de blir veldig fort sinte, eller at de følger idiotforeldres råd og "går sin vei" i håp om at "mobberen blir lei". Dette er selvfølgelig et særdeles dårlig råd å gi barna sine fordi de verste mobberne synes bare det er morsomt når du prøver å gå din vei. De følger etter deg, og om du gjemmer deg så vet de at du må dukke opp igjen før eller siden, og da begynner det igjen. De vet at det de gjør er slemt allerede, så å innkalle til allverdens møter er fullstendig meningsløst og hjelper bare foreldre og lærere med å lette på samvittigheten. I beste fall kan slikt unngå en episode eller to, men det begynner igjen snart. Ber du barna dine unngå konflikt så skaper du en taper, et offer for alle som har behov for en svekling å plage for å tilfredsstille de behovene de måtte ha.

Det eneste du kan gjøre er å lære barnet ditt å slå tilbake. Ikke nødvendigvis med vold, men med passende verktøy for situasjonen. Barnet må selv se an situasjonen. Den beste måten å unngå å bli et offer på er å skaffe seg en god del venner og ikke være redd for å ta igjen med samme mynt hvis situasjonen krever det.

[Gjest Gjest]

Vel, jeg var en av mange som ble mobba. Jeg sliter fremdeles med issues den dag i dag. Jeg vet at de andre hørte på akkurat de samme foredragene som meg, så unnskyldninga om at de ikke vet bedre, blir for tynn, altså.

Skriver under på denne. Jeg ble også mobba, på barneskolen og første året på ungdomsskolen. (ikke alltid direkte mobbing, men utfrysing / at man satt alene i lunsjen, ikke hadde noen å være sammen med.) Etter dette, byttet jeg skole - og fikk det helt utrolig mye bedre. Har ofte lurt på hvorfor akkurat jeg ble mobba. I dag har jeg det bra med bra jobb og samboer, og har heldigvis ikke opplevd liknende utfrysing igjen (kun i dette ene miljøet jeg altså var i som barn.)

Men: jeg sliter også fortsatt med issues. Mobbing er noe som ødelegger deg, virkelig, det fratar selvtilliten. På en dårlig dag hender det at jeg har problemer med å holde øyenkontakt, fast håndtrykk - og jeg blir usikker når jeg treffer nye mennesker, særlig om de er mange samlet.

[Gjest Gjest]

Men man kan IKKE skylde på barna, eller på at barna vet de slipper unna med det meste, for skolen og foreldrene får skylda likevel...

For sikkerhets skyld legger jeg til at dette innlegget var ment osm ironi.

[jannamor]

Barn gjør som sine foreldre gjør.

Så lenge voksne synes det er greit og kritisere, baksnakke og drittslenge (aka leser MYE av det bare på KG) både i private, personlige og offentlige fora, vil heller aldri våre barn bli bedre

Hvis noen kan fortelle meg at vedkommende ikke baksnakker, kritiserer, dømmer eller slenger dritt om andre, og som har oppfostret en mobber, da skal jeg si at jeg har feil.

Dette er min erfaring etter jobbing med barn og unge over lengre tid. Vår generasjon er rett og slett ikke gode oppdragere.

Mobber barnet ditt, da har du kanskje bommet med oppdragelsen- så enkelt er det. Evt har verdier og meninger som ikke bryr seg om mobbing.

Lærere ser også i altfor stor grad gjennom fingrene med det meste.

og er ikke nødvendigvis nok opptatt av sosial kompetanse.

Det er et enormt press på dagens ungdom i forhold til før, hva være seg feks internett, og usunne idealer og rollemodeller, og krav til voksenhet i for ung alder.

Endret 18. desember 2009 av jannamor

[Gjesten]

Jeg er så lei av at man ikke kan skylde på barna. Når man begynner på ungdomsskolen, er man 12/13 år gammel. Med andre ord voksen nok til å ha lært hva som sårer andre, og hva det vil si å vise empati. Å påstå at barna "ikke vet bedre", blir derfor feil, i mine øyne. Hjernen og personligheten er på langt nær ferdig utviklet, så det er klart at mange blir dratt med av presset, og ofte ikke ser konsekvensene av egne handlinger. Når det er sagt; i dag er det så stort fokus på mobbing at jeg vil si at man fordummer barna, om man påstår at de ikke vet hva det å rakke ned på noen, kan gjøre med dem i ettertid. Vi fikk mange foredrag om dette av lærere, mobbeofre og andre i løpet av tida på ungdomsskolen.

Hjalp det? Vel, jeg var en av mange som ble mobba. Jeg sliter fremdeles med issues den dag i dag. Jeg vet at de andre hørte på akkurat de samme foredragene som meg, så unnskyldninga om at de ikke vet bedre, blir for tynn, altså.

Her må jeg si meg litt uenig.. Når du er 12 år gammel er personligheten langt fra ferdig utviklet. Det er ca da man kommer inn i puberteten, man begynner på ny skole, får nye venner, og det er nå barn virkelig prøver å finne ut hvem de er. Når det er sagt, mener ikke jeg heller at foreldrene skal få all skylden, barna er gamle nok til å vite forskjellen mellom rett og galt. Allikevel synes jeg foreldrene må ta sin del av det, for det er de som har oppdratt barna, og barn blir som sine foreldre. Er du oppdratt av noenlunde oppegående og dannede foreldre, vil du ikke slippe unna med mobbing, og jeg tror at barn av godt utdannede og som sagt dannede foreldre i 9 av 10 tilfeller ikke vil tenke tanken å mobbe engang, rett og slett fordi de vet bedre.

[Question]

Barn gjør som sine foreldre gjør.

Så lenge voksne synes det er greit og kritisere, baksnakke og drittslenge (aka leser MYE av det bare på KG) både i private, personlige og offentlige fora, vil heller aldri våre barn bli bedre

Hvis noen kan fortelle meg at vedkommende ikke baksnakker, kritiserer, dømmer eller slenger dritt om andre, og som har oppfostret en mobber, da skal jeg si at jeg har feil.

Dette er min erfaring etter jobbing med barn og unge over lengre tid. Vår generasjon er rett og slett ikke gode oppdragere.

Mobber barnet ditt, da har du kanskje bommet med oppdragelsen- så enkelt er det. Evt har verdier og meninger som ikke bryr seg om mobbing.

Lærere ser også i altfor stor grad gjennom fingrene med det meste.

og er ikke nødvendigvis nok opptatt av sosial kompetanse.

Det er et enormt press på dagens ungdom i forhold til før, hva være seg feks internett, og usunne idealer og rollemodeller, og krav til voksenhet i for ung alder.

Du tar feil. Det er litt mer sammensatt enn som så er jeg redd, ihvertfall i noen tilfeller. Jeg var ingen mobber, men så ble jeg selv mobbet ganske nådeløst i en periode, og i et forsøk på å høre hjemme i en gruppe hang jeg meg på når en annen på skolen ble mobbet. Det føltes godt å endelig være "på lag" med noen igjen. Jeg var langt fra verst på noen måte, men jeg var med. Han var et enda lettere offer enn jeg var.

Foreldrene mine har aldri vært slik du sier.

Her må jeg si meg litt uenig.. Når du er 12 år gammel er personligheten langt fra ferdig utviklet. Det er ca da man kommer inn i puberteten, man begynner på ny skole, får nye venner, og det er nå barn virkelig prøver å finne ut hvem de er. Når det er sagt, mener ikke jeg heller at foreldrene skal få all skylden, barna er gamle nok til å vite forskjellen mellom rett og galt. Allikevel synes jeg foreldrene må ta sin del av det, for det er de som har oppdratt barna, og barn blir som sine foreldre. Er du oppdratt av noenlunde oppegående og dannede foreldre, vil du ikke slippe unna med mobbing, og jeg tror at barn av godt utdannede og som sagt dannede foreldre i 9 av 10 tilfeller ikke vil tenke tanken å mobbe engang, rett og slett fordi de vet bedre.

Og det du sier der er selvfølgelig bare sprøyt. Jeg gikk på en ganske vanlig skole, og ble ikke mobbet før jeg byttet til en privatskole hvor mange av landets rikeste barn går, selv om jeg ikke jeg passet inn i det kategoriet. Grunnen til dette er uinteressant, men faktum var at selv om de fleste der kom fra dannede, ressurssterke hjem var et stort antall av elevene slemme og direkte nådeløse overfor sine medelever.

Endret 18. desember 2009 av Question

[jannamor]

question;

Det er mye mulig i ditt tilfelle, men på en annen side, burde du blitt oppdratt til å IKKE følge strømmen. Du burde hatt nok tro på deg selv til å IKKE følge med i et mobbelass, du burde fått nok støtte til å klare det, og dine foreldre og lærere burde plukket dette opp og kjempet den kampen med deg, hvis du ikke kunne snakke med foreldrene dine om det, har de feilet i oppdragelsen, om de lot deg ta kampen alene, har de feilet i oppdragelsen, om du mente at å følge gjengen var riktig har de feilet i oppdragelsen...

Det er mitt poeng. Barn gjør feil og ja det er deres skyld, men de barna blir voksne, og lærer sine barn akkurat det samme, dermed vil ikke ringen sluttes noengang.

og du sier at de ikke var som jeg beskrev? Den skjønte jeg ikke, hvis de gjør noe av det jeg skrev, er det ikke rart at barna blir/kan bli mobbere....

Endret 18. desember 2009 av jannamor

[Question]

question;

Det er mye mulig i ditt tilfelle, men på en annen side, burde du blitt oppdratt til å IKKE følge strømmen. Du burde hatt nok tro på deg selv til å IKKE følge med i et mobbelass, du burde fått nok støtte til å klare det, og dine foreldre og lærere burde plukket dette opp og kjempet den kampen med deg, hvis du ikke kunne snakke med foreldrene dine om det, har de feilet i oppdragelsen, om de lot deg ta kampen alene, har de feilet i oppdragelsen, om du mente at å følge gjengen var riktig har de feilet i oppdragelsen...

Det er mitt poeng. Barn gjør feil og ja det er deres skyld, men de barna blir voksne, og lærer sine barn akkurat det samme, dermed vil ikke ringen sluttes noengang.

og du sier at de ikke var som jeg beskrev? Den skjønte jeg ikke, hvis de gjør noe av det jeg skrev, er det ikke rart at barna blir/kan bli mobbere....

Heh, du vet virkelig ikke hva du prater om. Foreldrene mine jobbet som helter for å få til noe. Møte etter møte etter møte. Det forandret veldig lite. De har alltid vært til stede, familiemiddager, bursdager, veldig ansvarlige, og er ikke slemme på noen måte. De har en stor vennekrets full av hyggelige mennesker. De er rett og slett veldig greie å snakke med og jeg har faktisk ikke opplevd at noen ikke likte dem. Jeg har heller aldri vært en som fulgte strømmen, og ble oppmuntret til å gå min egen vei. Før jeg byttet skole var jeg kulest i klassen, den som fikk folk til å le, folk nærmest kranglet om å være sammen med meg etter skolen og det var stort sett jeg som ledet vei. Før jeg byttet skole. Jeg har alltid gått min egen vei, og nettopp det gjorde meg til et mål for mobbere når jeg ble kastet inn i en ny skole hvor jeg ikke hadde masse venner rundt meg. Foreldrene mine var de samme, jeg var den samme, medelevene forandret seg. Ja, jeg fulgte strømmen i en periode, og det var ikke noe jeg tenkte på engang. Foreldrene mine visste ikke om det fordi det ble helt overskygget av den mobbingen jeg selv ble utsatt for som var langt mer ondskapsfull. Jeg tror ikke helt du forstår hva det innebærer å gå fra å ha masse venner til plutselig å ikke ha en venn i verden. De jeg var med å mobbe var forøvrig ganske kjipe selv og mobbet enda yngre barn. Morsom verden vi lever i.

Sannheten er at foreldre ikke kan være der for å kjempe den daglige kampen i skolegården. De kunne ikke stanset guttene i parallellklassen fra å kaste sand på meg systematisk i friminutt etter friminutt. De kunne ikke sørget for at jeg fikk venner. De er heller ikke tankelesere. Når det gjelder lærerne er det nok ting de kunne gjort annerledes, men hva har det med oppdragelse å gjøre?

Det er hyggelig at du prøver å forstå deg på hvorfor folk mobber og blir mobbet, men at du kritiserer oppdragelsen min ved ganske enkelt å komme med en rekke påstander som ikke har rot i den virkeligheten jeg levde i er bare irriterende og viser hvor lite du egentlig vet.

Endret 18. desember 2009 av Question

[jannamor]

Har du tenkt over hvorfor jeg er så påståelig?

Vet du egentlig om jeg vet noe om dette? Dette er ikke en diskusjon om hvem av oss brukere som blir mobbet men HVORFOR!

Jeg utfyller svar til deg i en pm.

Forøvrig ser jeg poenget ditt, og sier som jeg sa i forrige innlegg at dette ikke nødvendigvis gjelder i ditt tilfelle heller.

Jeg har blitt mobbet både som barn, ungdom og voksen. Jeg har jobbet med barn unge og voksne som har blitt og som blir mobbet. I langt flere enn ett tilfelle, dermed vet jeg av erfaring hva jeg mener. Det finnes ikke regler uten unntak. Og jeg vet ikke alt, ikke halvparten engang.

Men jeg mener helt dundrende oppriktig at arv/miljø/kultur er det som får mennesker til å mobbe andre

[Gjest Gjest]

Ja, det er synd på barn som kommer fra hjem med vold og omsorgssvikt. De fleste av dem blir ikke bøller, men fine og hyggelige mennesker! Det er en veeldig enkel forklaring som jeg bruker å hisse meg opp over. Det blir negativt både overfor bøller, mobbeofre og barn som har det vondt hjemme. Et bråkmakerstempel på unger som har det tøft, men ikke gjør slikt, og en forferdelig dårlig unnskyldning ovenfor de som blir mobbet ”Så Ole sparker på deg, spytter deg, tar sekken din og kaller deg de mest sårende tingene han kommer på, men det må du bare godta, for han kommer fra et såkalt ”dårlig” hjem. Så det må bare være sånn."

Også ”greie og oppfølgende” foreldre kan ha vansker med å sette grenser og å være konsekvente med det som er dårlig oppførsel.

Ungdom kan i alle fall oppføre seg ondt, ikke få ganger jeg har hørt om tenåringer som har voldtatt eller begått dyremishandling. Det er litt sent å hevde "skjønte ikke bedre", det er mulig at tenåringer velger å bevisst gjøre en ond handling eller å med vilje blåse i regler for hva som er greit og akseptabelt å gjøre.

Men helt til topic, hva som skaper problemer:

-Dårlig oppdragelse

-Miljøproblemer, som at voldsbruk er godkjent, at de får inntrykk av det er ”greit” å hakke på folk som skiller seg ut.

-Ungdommer med vansker med attituden, empatimangel eller som ikke har blitt forsøkt å lært å ta hensyn til andre og ikke alltid handle på innpuls.

-At ikke lærerne har tid eller kunnskap til å følge opp skikkelig.

Sterke og fine mennesker velger å la være å gå løs på de som ikke kan forsvare seg eller står alene. Å gjøre det er et feigt og simpelt personlighetstrekk.

I ungdomsskolen er det ikke for tidlig å begynne å tenke selv, føle med andre og skilne mellom rett og galt. Dette er ikke småbarn vi snakker om, men 13-åringer og eldre.