Hvordan ble dere sammen?

[Gjest online]

Hyggelig tråd dette Vi hadde kjent til hverandre en lang stund pga av sønnene våre som er kompiser ( jeg er alenefar og hun er alenemor ). Ikke noe sjekking eller den slags da hun var i et forhold første gang jeg snakket med henne. Det var mere en hyggelig prat og kanskje en kopp kaffe. Etterhvert som årene gikk ( 5-6 år tenker jeg ) likte jeg henne bedre og bedre, og tenkte som så at kanksje vi burde blitt enda bedre kjent. Så nå i høst "mannet" jeg meg opp og spurte henne om hun ville være med på en tilstelning på tettstedet der vi bor. Jeg hadde grublet lenge og var nok redd for å få et nei... men hun sa JA!!! Trodde aldri hun kom til å si ja for å være ærlig ( hun er en flott dame! ). Etter dette har vi vært sammen og trives veldig godt. Det er ennå en "ungt" forhold, men det føles veldig riktig. Det at sønnene våre er venner hjelper jo også - de synes begge dette "står til" Nå vil kanskje noen si at 5-6 år er lenge å vente på "den rette" men jeg er en tålmodig mann... så nå er alt bare fryd og gammen

Det jeg vil fram til er vel at den du kanskje kan bli lykkelig i sammen med ofte bor rett under nesen din. Vel og bra med nettsteder og den slags, men se deg rundt først

[Gjest Gjest]

så mye søte historier

jeg og gutten min har kjent hverandre siden vi var nyfødte, så og si vokste vi opp sammen, lekte mye sammen . blant annet husker jeg vi lekte far og mor og barn etter mange år flyttet familiene våre til hver sin side av landet og kontakten var ikke like sterk (tidligere var vi nærmest naboer). som 12 åring møtte jeg han i et bryllup, han var da 18 og så på meg som den lille jentungen jeg var før.. kjekk som han var forelsket jeg meg i han, skaffet nr hans på et vis og tekstet han en del.. så ble jeg avvist pga aldersforskjell ( + at han ikke var intr i meg på den måten). jeg ble selvsagt lei meg, han var min første ordentlige forelskelse... så vi mistet kontakten igjen.. sommeren jeg var 17 møttes vi igjen for første gang siden sist i et bryllup .. jeg husker jeg overså han, hilste ikke engang. det viste seg at han hadde lagt merke til meg helt fra jeg ankom bryllupet og hadde spurt rundt om hvem jeg var, da han ikke kjente meg igjen. han fant ut at det var lille meg, jenta fra barndommen som han lekte mor og far og barn med, som var blitt voksen Han kom bort til meg, spurte meg hvorfor jeg var så overlegen og ikke sa hei, og vi gikk ut en tur for å slå av en prat.. var så romantisk, husker det var en liten skogkant, en lang sti med trær lang hele veien.. vi gikk bortover og prata om alt mulig rart, så stoppa han opp, så på meg og sa; jeg må si jeg angrer veldig.. ( på at han hadde avvist meg tidligere) han fikk nr mitt, et par dager etter bestemte vi oss for å møtes igjen, og siden den dag har det vært oss to

Nå er vi forlovet, etter å ha vært sammen i snart 3 år

[Gjest Ekstra forelska ikveld!]

Møttes på en fest i sommer, jeg var sjåfør mens resten drakk. Såg han et par ganger etter det, og fant en god grunn til å legge han til facebook. Prata masse på FB og msn et par uker, så skulle vi på samme fest, dagen etter ble d leirdueskyting og kino. Og siden har vi hengt sammen:) Å ting går kjempebra:D

[Amarone]

Mann 1: Studier.

Mann 2: Jobb.

Og så enkelt var det...

[_R_]

Vi møttes på en leir vi begge var ledere for. Hun var i et forhold, og jeg hadde noe på gang på annet hold. Men følelsene var så sterke hos begge at vi bare ikke klarte å la være. Vi møter stadig utfordringer gjennom ekser, familie ol, men det er verdt det!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Møtte han ute på byen for 6 år siden.

Såg denne høye, mørke, kjekke fyren på andre siden av dansegulvet på uteplassen. Jeg satte øynene mine i han, vinket til han og han tok hintet og kom bort til meg. Så var jeg bare ærlig og sa at han var en kjekk fyr og at jeg ville bli bedre kjent med han. Og det var ikke han i mot. Vips! And still going strong! Det enkle er ofte det beste.

[Gjest Gjest]

Vi møttes gjennom "møteplassen.com" var fast stam gjest der et års tid. Traff mange hyggelige menn, men så en dag dukket min kjære opp og jeg bare visste før vi møttes at det var noe spesielt med han. Tok mot til meg og møtte han for en middag ute og det var kjærlighet ved første blikk for oss begge. Kjemien stemte fra første stund. Vi har vært kjærester i snart 2 år og livet er bare deilig. Han er verdens beste kjæreste og nå planlegger vi samboerskap og familie. JIPPIIIIIIIII

[Gjest Gjest_pocahontas_*]

I russetiden!

Jeg var full og kåt , var keen på en dans så kom over denne utrolige kjekke gutten. Vi danset og klinte. Dette gjentok seg flere dager på rad, og jeg begynte å ta han med meg hjem etterhvert når vi var ferdig ute på byen. Og så utviklet det seg bare.

Og nå er han the love of my life. Hadde aldri trodd at en flørt ute på byen kunne utvikle seg til noe mer

[Heritære]

World of Warcraft, han er fra England og flyttet hit for 2 1/2 år siden

[AnonymBruker]

.

[Sweetpea25]

Han og venninna mi hadde blitt kjent på mIRC. Og de hadde planer om å møtes. Det var ikke noe kjærlighetsgreier, kun vennskaplig.. De hadde planer om å møtes på skolen, men venninna mi turte ikke å møte han alene, så jeg og ei annen venninne ble også med..

Det var en trivelig kar, så vi ble venner med han, og fant på ting og tang på skolen og utenom skolen.. Selv var jeg overhodet ikke interessert i han til å begynne med.. Gikk ytterligere et par år, så begynte jeg å få følelser for han.. Og det var gjensidig!

St. hansaften 2004 skjedde det - jeg fikk det første kysset av han! :-) Og han spurte om jeg ville bli kjæresten hans Husker det som det skulle vært i går! Svaret var selvfølgelig ja! - Og siden har vi vært sammen

[Gjest Heloise]

Jeg og kjæresten min møttes online, i et spill.

Det var kjemperart, for det var en underliggende kjemi og "følelse" tilstede for begge fra første gang, selvom det tok litt tid før vi hørte stemmene og så bilder av hverandre. Jeg har aldri hatt tillit til å møte noen "online" så det tok tid for meg å innse og akseptere at det var "ekte".

Tok ca. 6 måneder før vi møttes ordentlig, jeg var bare NØDT til å satse og finne ut av hva det var! Det var aldri noe spørsmål om vi var sammen eller ikke. Jeg spurte for sikkerhets skyld da jeg kom hjem igjen fra besøket hos han - Klar vi var kjærester Hadde vi jo vært i noen måneder allerede

Nå har vi vært sammen i litt over 1,5 år, tiden har gått vanvittig fort! Er avstandsforhold men gud så bra det er! Har aldri hatt det bedre!

[kissa85]

Får vel henge meg på her jeg også

Jeg traff min elskede på sukker.no, jeg meldte meg egentlig bare inn fordi ei jeg jobbet sammen med skulle "lete" litt der inne og ville jeg skulle bli med. Jeg angrer IKKE på det i dag

Kom plutselig en melding fra en utrolig herlig kar i innboksen min, så vi snakket endel der inne før praten gikk over på msn, med cam og det hele Så plutselig en dag så bestemte jeg meg for at jeg skulle være "tøff" å reise for å treffe han i virkeligheten.( Mamma har skremt meg halvrar med at det er livsfarlig å treffe folk man snakker med på nettet hehe)

Traff han da på ett kjøpesenter der han bodde, og han ville jeg skulle sette igjen bilen min der og hoppe over i hans. Jeg gjorde nå det etter å ha fått forsikng fra han at bilen min ikke kom til å bli taua bort Vi dro å drakk litt kaffe på brygga og jeg hadde det fantastisk. Kunne ikke ta øynene fra denne utrolig deilige karen, kunne liksom ikke skjønne at han likte meg like mye som jeg likte han. Men det gjorde han nok da

Så eter litt prat på brygga spurte han om jeg ville være med til han å se en film, jeg spurte nok engang om bilen min var trygg der den sto, og det sa han at jada ikke no problem. Greit nok tenkte jeg, man lever bare engang

Etter en film og litt sjenert flørting i sofaen skulle han kjøre meg tilbake til bilen min så jeg fikk reise hjem, men da vi kom dit bilen min var så var hele parkeringsplassen stengt inne av bommer på alle kanter.... wæææææ... jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre eller tro.. Men det ble nå til at jeg måtte sove hos han til dagen etter så bilen min ble frigjort

Det var ett meget raskt hjerte som la seg ved siden av denne deilige karen den natta, med kjolen på (selvfølgelig ) Han var snill som ett lam den natta og ringte meg dagen etterpå for å høre om jeg ville tilbake til bilen min ( han var på jobb).

Så tok det ca 4 mnd så flyttet jeg og pusene mine til han Og nå 1,5 år senere er vi huseiere sammen og jeg må virkelig si jeg har funnet mannen i mitt liv. Jeg tar meg selv fortsatt i å kikke på han og tenke: Herregud, så heldig jeg er

[Johnny.B.Good]

Møttes på skolen. Etter en månde klinte hun med en annen kar i fylla, og utrolig nok førte dette til at vi ofisielt ble kjærester! haha

[AnonymBruker]

Vet du hva? Ingen ting er bedre enn å bli sammen med sin beste kompis... Det er helt utrolig så mye man kan "slippe unna" og hvor mye rikere forholdet blir fra dag èn.

Man kjenner hverandre og slipper det pinlige, flaue, stupforelskelsen, og man kan være erlig, -snakke

Man slipper stupforelskelsen? Det er jo den som er deilig! Den kriblende, spennende følelsen man har i magen. Å gå rett inn i den hverdagslige følelsen man gjør når man blir sammen med sin beste kompis må jo være kjedelig.

[Gjest Heloise]

World of Warcraft, han er fra England og flyttet hit for 2 1/2 år siden

Wooo akkurat samme som oss da :D Bare at min flyter hit om et par måneder, så vi får "testet" oss litt. Gleder oss!

Blizzard laget en fin dating-service gitt

(Sender deg en PM!)

[Gjest Katten.]

Madammen var vertinne for en god del fester, og jeg ble invitert med gjennom felles venninner. Ting gikk sin naturlige gang, og etter et nachspiel hvor vi kun sov i lag, så var det enda et nachspiel før andre ting skjedde.

Etter det var vi pulevenner i et halvår før jeg til slutt gav etter for følelsene jeg hadde utviklet for henne.

[Gjest mann]

Hvordan ble vi sammen:

Kompisen min hadde begynt på en skole- og jeg var der for å sjekke den ut i tilfelle jeg også skulle ta et fag der.

Vi satt i kantina og prata og tok en kaffe.

Forbi oss gikk en jente med en diger veske og noen bøker og ting i henda. Og hun snubla i mitt bein.

Hun ble veldi forskrekka og sa unnskyld flere ganger. Jeg satt bare og så på hun.

Og når hun gikk reiste jeg meg- og bare fulgte etter.

Kompissen min prata til meg og lo men det brydde jeg meg ikke om.

Hun merka ikke at jeg følte etter og hun gikk inn i der hun skulle ha time. Det var åpen forelesning med masse studenter.

Jeg snek meg med bakerst bak alle andre og bare satt og så på hun.

Da timen var over stod jeg der hun skulle gå.

Etterpå ble vi sammen...

[Gjest mann]

Hvordan ble vi sammen:

Kompisen min hadde begynt på en skole- og jeg var der for å sjekke den ut i tilfelle jeg også skulle ta et fag der.

Vi satt i kantina og prata og tok en kaffe.

Forbi oss gikk en jente med en diger veske og noen bøker og ting i henda. Og hun snubla i mitt bein.

Hun ble veldi forskrekka og sa unnskyld flere ganger. Jeg satt bare og så på hun.

Og når hun gikk reiste jeg meg- og bare fulgte etter.

Kompissen min prata til meg og lo men det brydde jeg meg ikke om.

Hun merka ikke at jeg følte etter og hun gikk inn i der hun skulle ha time. Det var åpen forelesning med masse studenter.

Jeg snek meg med bakerst bak alle andre og bare satt og så på hun.

Da timen var over stod jeg der hun skulle gå.

Etterpå ble vi sammen...

Det hører med til historien at jeg hadde sett henne før om sommeren. Men vi kjente hverandre ikke og jeg visste ikke at hun gikk på den skolen.

Men når hun snubla i meg der så måtte jo det være et tegn? Eller?

[Jordbæra]

Jeg hadde akkurat blitt singel etter ett kort forhold og var med venninna mi. Hun sendte meldinger med eksens kompis. Jeg lurte veldig på hvem han var og fikk nr hans. På meldingen jeg sendte sto det bare: Hei send bilde av deg. Tilbake trodde jeg at han faktisk hadde sendt ett bilde av seg selv, men det kom ett bilde av en lader ellerno..

Så fant jeg han på facebook. På bildet så han merkelig ut, men vi avtalte ett møte. Venninna mi sa at han ikke så veldig bra ut, men da jeg satte meg inn i bilen hans kunne jeg ikke la være å se på han.

Ca 4 mnd etter så ble vi sammen og nå har vi vært sammen i snart ett år og 3 mnd