Gå til innhold

Barndåp


Gjest Gjest_gjest_*

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg er kristen men ser overhodet ingen poeng i å døpe barna mine når de kommer. Det å døpe seg som ungdom for å kunne konfirmere seg året etter synes jeg også er tullete, det er jo ikke derfor man skal døpe seg... med mindre man gjør det bare for pengene, så klart. Men jeg skal ikke oppfordre mine barn til noe så hyklerisk, så dersom de blir kristne når de er gamle nok til å tenke selv skal de få velge selv om de skal bli døpt, og da skal det være når og fordi de selv ønsker det og ikke fordi resten av trinnet skal det. Dåp er et personlig valg, ikke et kollektivt.

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Dåp er et personlig valg, ikke et kollektivt.

Det burde ihvertfall vært sånn, men jeg er redd for at det er mest motsatt

Skrevet

Jeg syns det er hyklersk å døpe barnet av alle andre grunner enn at man ønsker å gi det en kristen oppdragelse. Det blir for enkelt å si at besteforeldrene ønsker det, eller at de skal slippe å døpe seg før konfirmasjonen osv. Faktum er at man under dåpen lover å gi barnet en kristen oppdragelse, og har man ikke intensjon om å gjennomføre det kan man heller droppe hele greia! Dessuten syns jeg de ødelegger dåpen som seremoni for de som faktisk gjør det av "rette" grunner.

Jeg reagerer også sterkt på syndsforlatelsen!

Jeg har ikke døpt mitt barn, og kommer selvsagt heller ikke til å gjøre det med eventuelt andre som måtte komme. Og hvis han mot formodning skulle ønske å konfirmere seg kristelig (noe han selvsagt skal få lov til) så får han være voksen nok til å døpe seg før dette. Det er det en god del andre som gjør, så det skal nok gå bra. Men vi kommer ikke til å gi han noen kristen oppdragelse, så tviler på at det kommer til å bli et tema.

Vi hadde navnefest i regi av HEF, og var overrasket over hvor fin den seremonien var. Så for de ikke-kristne som ønsker en markering av at barnet er født, anbefaler jeg det.

Skrevet

Til dere som reagerer på arvesynden og såkalt "syndsforlatelsen" (som jeg ikke er helt sikker på hva henvises til):

Dette er det mange, også innen kirken som reagerer på (i alle fall i den folkelige forståelsen som jeg antar ligger til grunn her). Jeg har selv latt mitt barn døpe, og tenker om arvesynden at det ikke er noe barnet er skyldig i. Arvesynden forstår jeg som det (faktum?) at verden ikke bare er et godt sted, og at mennesker ikke bare er gode. Barnet er et slikt menneske som fødes inn i en slik verden. Det trenger ikke tilgivelse for dette, men trenger noen som vil passe på det og hjelpe det i denne situasjonen. I kirken overlater man litt av det ansvaret til Gud, menigheten og fadderne. Jeg forstår altså dåpen litt som en hjelp for meg og for barnet til å leve livet man har fått.

Skrevet
Til dere som reagerer på arvesynden og såkalt "syndsforlatelsen" (som jeg ikke er helt sikker på hva henvises til):

Dette er det mange, også innen kirken som reagerer på (i alle fall i den folkelige forståelsen som jeg antar ligger til grunn her). Jeg har selv latt mitt barn døpe, og tenker om arvesynden at det ikke er noe barnet er skyldig i. Arvesynden forstår jeg som det (faktum?) at verden ikke bare er et godt sted, og at mennesker ikke bare er gode. Barnet er et slikt menneske som fødes inn i en slik verden. Det trenger ikke tilgivelse for dette, men trenger noen som vil passe på det og hjelpe det i denne situasjonen. I kirken overlater man litt av det ansvaret til Gud, menigheten og fadderne. Jeg forstår altså dåpen litt som en hjelp for meg og for barnet til å leve livet man har fått.

Den moderne kirke lager nye vrier på hva bibelen mener og det er bra. Men når man har et nyfødt barn og presten sier noe i denne duren: Jeg mitt syndige menneske osv.../ Jesus offret seg for menneskeheten ved sin død, korsfestelesen.

Ingen ordentlig relegiøse har noen betenkligheter ved at Jesus var død og stod opp igjen, jomfrufødsler, metter en hel landsby med noen få fisk, deler havet i to, går på vannet, gjør vann til vin, busk som brenner osv osv osv.

Dette er ikke forenlig med min "realisme". Jeg tror rett og slett at all religion bunner ut i at mennesker er redde, undertrykte og med en konstant dødsangst. Da har man virkelig behov for en overnaturlig tro og et håp om en bedre verden.

Derfor var det naturlig å benytte HEF navnfest for oss, selv om det ikke falt i god jord hos flere i slekta. Spes de eldre.

STÅ FOR DINE MENINGER ER MIN OPPFORDRING TIL FOLKET!!!!!

Skrevet
Den moderne kirke lager nye vrier på hva bibelen mener og det er bra. Men når man har et nyfødt barn og presten sier noe i denne duren: Jeg mitt syndige menneske osv.../ Jesus offret seg for menneskeheten ved sin død, korsfestelesen.

Ingen ordentlig relegiøse har noen betenkligheter ved at Jesus var død og stod opp igjen, jomfrufødsler, metter en hel landsby med noen få fisk, deler havet i to, går på vannet, gjør vann til vin, busk som brenner osv osv osv.

Dette er ikke forenlig med min "realisme". Jeg tror rett og slett at all religion bunner ut i at mennesker er redde, undertrykte og med en konstant dødsangst. Da har man virkelig behov for en overnaturlig tro og et håp om en bedre verden.

Derfor var det naturlig å benytte HEF navnfest for oss, selv om det ikke falt i god jord hos flere i slekta. Spes de eldre.

STÅ FOR DINE MENINGER ER MIN OPPFORDRING TIL FOLKET!!!!!

Det er så sant som det er sagt alt sammen, og jeg er 100% enig med deg!

Skrevet (endret)

Vi velger å døpe i kirken.

Dette pga tradisjon og at begge foreldre er både døpt og konfirmert kirkelig. Alle i familien er også det. Vi er ikke praktiserende med tanke på å gå i kirken hver søndag, men vi feirer jul, påske, konfirmasjoner, kristi himmelfart og går i kirken på julaften. Hvorfor er det så mye værre å da døpe barnet enn å feire helligdager som hedrer kristendommen?

Man kan tro selv om man ikke praktiserer med å gå på søndagskole og i kirken.

Kan jo også legge til at i andre religioner så tilhører man den religionen som moren gjør automatisk. Jødedommen og Islam feks.

Jeg er oppdratt i kristen tro via min bestemor, både jeg og barnefar er oppvokst med å synge kjære gud hver kveld, og dette er noe vi vil overføre til vårt barn. Hvis barnet en dag spør om Gud osv så kommer vi til å fortelle historien om Jesus og grovt det bibelhistorien handler om. Men å sende han eller henne på søndagsskole? Nei det kommer vi ikke til å gjøre.

Er det ikke opp til en selv å avgjøre hva som er "å oppdra i kristen tro"? Så lenge det er det "standpunktet" man har så trenger man jo ikke være fanatisk for å være kristen.

Jeg mener at tro ikke bare skal være svart hvitt. ENTEN så tror du og går i kirka hver søndag og leser bibelen på sengekanten og ber bønd hver kveld, eller så kan du bare holde deg unna alt som heter kirker og tradisjoner. Nei, slik er det ikke.

Endret av addict
Skrevet
Vi velger å døpe i kirken.

Dette pga tradisjon og at begge foreldre er både døpt og konfirmert kirkelig. Alle i familien er også det. Vi er ikke praktiserende med tanke på å gå i kirken hver søndag, men vi feirer jul, påske, konfirmasjoner, kristi himmelfart og går i kirken på julaften. Hvorfor er det så mye værre å da døpe barnet enn å feire helligdager som hedrer kristendommen?

Man kan tro selv om man ikke praktiserer med å gå på søndagskole og i kirken.

Kan jo også legge til at i andre religioner så tilhører man den religionen som moren gjør automatisk. Jødedommen og Islam feks.

Jeg er oppdratt i kristen tro via min bestemor, både jeg og barnefar er oppvokst med å synge kjære gud hver kveld, og dette er noe vi vil overføre til vårt barn. Hvis barnet en dag spør om Gud osv så kommer vi til å fortelle historien om Jesus og grovt det bibelhistorien handler om. Men å sende han eller henne på søndagsskole? Nei det kommer vi ikke til å gjøre.

Er det ikke opp til en selv å avgjøre hva som er "å oppdra i kristen tro"? Så lenge det er det "standpunktet" man har så trenger man jo ikke være fanatisk for å være kristen.

Jeg mener at tro ikke bare skal være svart hvitt. ENTEN så tror du og går i kirka hver søndag og leser bibelen på sengekanten og ber bønd hver kveld, eller så kan du bare holde deg unna alt som heter kirker og tradisjoner. Nei, slik er det ikke.

Dere synger Kjære Gud hver kveld? I såfall er det helt klart at dere kvalifiserer til å døpe barn. Jeg får spm av mine barn (5år)som helt klart avslører at de kan svært lite om Jesus, Gud og biblen. Hvis et barn føler det helt naturlit å si Jesus og Gud så er det barnet relegiøst i mine øyne.

Skrevet

Det virker som om det går masse meninger rundt om hva som skal til for å kvalifiseres som en "god nok kristen til å døpe".

Det handler om tro, ikke hvor mange ganger i året man er innenfor kirkeveggene eller om man synger Kjære Gud om kvelden. Det er troen som gjør en kristen og frelst, ikke gjerninger. Så om dere tror på Gud og av den grunn ønsker å døpe barna, selv om den neste gangen dere besøker kirka er i konfirmasjonen 14 år senere så ser jeg ikke problemet. Kirken skal være der for å styrke troen, ikke for å skape den. Så om man vil styrke troen ved å gå der oftere så er det opp til den enkelte.

Men dersom man faktisk tror at Bibelen er eventyr og at religion er tull men likevel gjør en slik religiøs handling, men dere om det :)

Skrevet

Vi ønsker ikke å døpe våre fremtidige barn, fordi vil være å love noe som vi ikke kan holde. Det er den enkle begrunnelsen for oss. Hvis barnet skulle ønske å konfirmere seg i kirken ser jeg ikke noe problem med at h*n da også får døpe seg først, da blir det kanskje også en litt mer veloverveid avgjørelse enn det å bare få ønske seg penger. :klø:

Skrevet

Vi skal ikke døpe våre barn fordi vi er ikke selv kristne, vi meldte oss ut av statskirken for lenge siden. Jeg ønsker heller ikke å melde barnet mitt inn i et trosamfunn når det er lite og ikke har noen mulighet å velge selv. Min personlige mening er at det er hyklersk og særdeles respektløst å døpe et barn i kirken når man ikke selv er kristen eller ikke kan stå for det som loves under dåpen.

Argumentet om å døpe barna slik at de slipper å døpes når de skal konfirmeres er helt på jordet. Om man ikke klarer å døpes i den alderen burde man kanskje revurdere om man i det hele tatt burde konfirmeres. Dåp og konfirmasjon har ingenting med hva andre gjør. Men det du selv gjør! Å da hjelper det ikke om man er 15år og redd for å skille seg ut.

Skrevet (endret)
Enig med gjesten over i forhold til konfirmasjonen når den tid kommer.

I tillegg er dåpen en fin rituell handling og tradisjon som jeg ønsker å ivareta.

Jeg feirer jul også - selv om jeg ikke er praktiserende kristen.

Feiring av jul forekom før kristendommen.

Samme gjorde forøvrig konfirmering og giftemål. Hadde vel kanskje andre navn enn det har i dag, men dette er ikke tradisjoner som er fast knyttet til kristendommen. Dermed har også de som ikke er kristne full rett til å feire og utføre ritualer, uten at man skal føle seg hykleresk.

Endret av Teriyaki
Skrevet
Vi skal ikke døpe våre barn fordi vi er ikke selv kristne, vi meldte oss ut av statskirken for lenge siden. Jeg ønsker heller ikke å melde barnet mitt inn i et trosamfunn når det er lite og ikke har noen mulighet å velge selv. Min personlige mening er at det er hyklersk og særdeles respektløst å døpe et barn i kirken når man ikke selv er kristen eller ikke kan stå for det som loves under dåpen.

Argumentet om å døpe barna slik at de slipper å døpes når de skal konfirmeres er helt på jordet. Om man ikke klarer å døpes i den alderen burde man kanskje revurdere om man i det hele tatt burde konfirmeres. Dåp og konfirmasjon har ingenting med hva andre gjør. Men det du selv gjør! Å da hjelper det ikke om man er 15år og redd for å skille seg ut.

Signerer alt sammen :Nikke: Særlig det som er uthevet

Skrevet
Argumentet om å døpe barna slik at de slipper å døpes når de skal konfirmeres er helt på jordet. Om man ikke klarer å døpes i den alderen burde man kanskje revurdere om man i det hele tatt burde konfirmeres.

Det var det jeg prøvde å si, men du sa det bedre ;)

Skrevet
Det var det jeg prøvde å si, men du sa det bedre ;)

Enig her! Hvis de som tenåringer virkelig har et ønske om å konfirmeres kirkelig, og dem tror på Gud og Jesus, så skulle det ikke være noe problem for dem å døpes. :)

Skrevet
Barnedåp er jo for å la barnet bli født på ny og for å love foran Gud og vitner at en vil la barnet bli oppdratt i den kristne tro.

Å stå i kirken og si noe man ikke mener, altså lyve, synes jeg er forkastelig! Hadde like lite gjort dét som jeg hadde løyet i retten.

Helt enig med gjest her. Likevel så skjønner jeg at mange føler seg "presset" av familien til å døpe barna. Da er det oftest pga tradisjon.

Må legge til at jeg synes det er helt feil at mine barn automatisk ble innskrevet i statskirken fordi fedrene står innskrevet. (jada, jeg har tre barn med to forskjellige) Selv ble jeg mldt ut av SK av mine foreldre da jeg var rundtom en ti år. Nå kan jeg ikke melde ut mine egne barn så lenge ikke fedrene er villig til å skrive under på papirene. OT: Noen her som vet hvor gammel man må være for å melde seg selv ut av SK?

Skrevet

Vi er ateister og kommer aldri til å døpe barna våre av den grunn. Syns det er ekstremt merkelig når folk som ikke er religiøse velger å utføre en av de mest religiøse handlingene av alle på sitt eget barn. Har flere vennepar som har valgt å døpe på tross av at de ikke er kristne. Merkelig at voksne folk lar seg presse av tradisjoner, istedenfor å ta et selvstendig valg.

Skrevet

Da min eldste fetter nærmet seg konfirmasjonsalder valgte han og hans lillebror å la seg døpe for så å bli konfirmert senere. De hadde ikke noe imot det.

Mannen til en venninne av meg sier at han vil la barna vokse opp i den kristne tradisjon, ikke den kristne tro, fordi det er en del av kulturen i Norge og det han er vant til selv (og litt av hensyn til mor, vil jeg tippe).

Skrevet

Jeg har ikke døpt barna. For vi tror ikke og vil ikke være hykleriske.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...