Å innse hva livet mitt har blitt

[Gjest Gjest]

Jeg er 30 år, singel og har uten barn.

Jeg sliter med å akseptere at livet er sånn, og skulle gjerne ønske jeg kunne gjort noe for å endre det. Jeg har ikke gitt opp håpet ennå for vet at jeg har flere år igjen jeg kan få barn. Men det er noe med å innse at det faktisk kanskje aldri blir slik. Jeg vet at det å få barn er ikke er en rettighet, men jeg har alltid hatt et håp om å en dag skulle bli mor.

Jeg ønsker meg også en kjæreste, og tror jeg hadde hatt det lettere da. For det er ensomt å være alene. Jeg har mange gode venner og familie jeg er glad i, så det er ikke sånn at jeg sitter alene hver dag eller ikke har ting å gjøre. Men jeg kommer alltid hjem til tomt hus og det kan være trist. Jeg skulle så gjerne hatt min egen familie. Jeg gjør det jeg kan for å møte en mann, men det har vist seg å ikke være så lett å finne den rette. Og det er vel heller ingen selvfølge, men det hadde vært veldig fint om også jeg fant mannen i mitt liv.

Disse tankene blir litt ekstra tunge å bære nå som julen nærmer seg, så jeg håper jeg kan få innspill fra dere som leser på hva dere tenker om dette. Og kanskje en bekreftelse på at jeg ikke er helt gal som tenker som jeg gjør.

[Gjest Gjest]

Det høres ut som om du har resignert en smule her

Er det slik du tenker, at livet er over for din del hva angår sjanser for en livspartner?

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg er 30 år, singel og har uten barn.

Jeg sliter med å akseptere at livet er sånn, og skulle gjerne ønske jeg kunne gjort noe for å endre det. Jeg har ikke gitt opp håpet ennå for vet at jeg har flere år igjen jeg kan få barn. Men det er noe med å innse at det faktisk kanskje aldri blir slik. Jeg vet at det å få barn er ikke er en rettighet, men jeg har alltid hatt et håp om å en dag skulle bli mor.

Jeg ønsker meg også en kjæreste, og tror jeg hadde hatt det lettere da. For det er ensomt å være alene. Jeg har mange gode venner og familie jeg er glad i, så det er ikke sånn at jeg sitter alene hver dag eller ikke har ting å gjøre. Men jeg kommer alltid hjem til tomt hus og det kan være trist. Jeg skulle så gjerne hatt min egen familie. Jeg gjør det jeg kan for å møte en mann, men det har vist seg å ikke være så lett å finne den rette. Og det er vel heller ingen selvfølge, men det hadde vært veldig fint om også jeg fant mannen i mitt liv.

Disse tankene blir litt ekstra tunge å bære nå som julen nærmer seg, så jeg håper jeg kan få innspill fra dere som leser på hva dere tenker om dette. Og kanskje en bekreftelse på at jeg ikke er helt gal som tenker som jeg gjør.

Det kan jeg godt forstå, og det er sikkert lettere å reflektere over det nå som julen er her, og vi står ved inngangen til et nytt år.

Julen er en familiehøytid for mange, og det er hva en del av oss er oppvokst med. Da kan det være ekstra spesielt å være single.

Jeg har i grunnen ingen råd til deg, annet enn å leve i øyeblikket i dagen slik den er, enten du er single eller i et forhold. Om man melder seg på felles aktiviteter (ski, natur, kultur, annet) treffer en andre folk. Det er mange flotte mennesker som er single. Vi kan ikke spekulere i hvorfor, det er så mange grunner.

Vi vet at amerikansk film ikke stemmer med norsk virkelighet, så sjansene er svært små for at det skal ringe på døren din, der drømmemannen står under en misteltein.

Vi kan også fastslå at man ikke behøver å være spesielt tynn eller pen for å få seg en mann: det er jo bare å se rundt seg...så det skal ikke stå på det, tydeligvis. Etter hva jeg kan se behøver ikke kvinnene ha en sympatisk personlighet heller, og kanskje behøver hun ikke engang være den smarteste i klassen, for å ikke ta i her...når jeg ser rundt på mine Facebook-kontakter, og ser attraktive menn under 40 år velge seg dame nr. 2, er de temmelig middels de damene som velges. En som kan styre i forholdet. Kanskje menn liker det?

[Max Motstand]

Jeg ønsker meg også en kjæreste, og tror jeg hadde hatt det lettere da.

Du sier jo ikke noe om hvorfor du er uten mann etter å ha lett forgjeves. Er det fordi ingen mann vil ha deg? Eller er det fordi du ikke vil ha de menn du kan få?

[Gjest Gjest]

Synes også du holder en passiv, deprimert tone...

Klart du finner deg en kjærest, hvis det er det som er målet ditt. Bruk internett:)

[Gjest Gjest]

Livet ditt er vel ikke ferdigdefinert i en alder av 30. Hvorfor avskriver du deg som en co-dependent? Du KAN faktisk være lykkelig med å bare være deg. Det handler om innstilling.

[Max Motstand]

Du KAN faktisk være lykkelig med å bare være deg.

Og hvem er det som noen gang har vært det? Mennesket er konstruert for kollektivisme. Vi blir rett og slett ulykkelige hvis vi ikke har et fellesskap.

[Gjest Nanette]

Jeg vil bare si at livet kan snus på ên dag, helt plutselig, så ikke gi opp. Ingen er ment å være helt alene hele livet så jeg tror ikke du kommer til å være alene.

[Frua]

Jeg vil bare si at livet kan snus på ên dag, helt plutselig, så ikke gi opp. Ingen er ment å være helt alene hele livet så jeg tror ikke du kommer til å være alene.

Enig i dette! Når du minst aner det så møter du mannen i ditt liv! Det viktigste du kan gjøre er å gjøre ting som gjør deg glad og positiv så ordner det meste seg etterhvert

[Gjest Gjest]

Og hvem er det som noen gang har vært det? Mennesket er konstruert for kollektivisme. Vi blir rett og slett ulykkelige hvis vi ikke har et fellesskap.

Noen mennesker finner dette fellesskapet på jobb, hos venner eller gjennom nye bekjente/interesser. Men det kan ikke erstatte en god partner..

[leirbål]

Ts. Det er normalt å savne en egen famllie ekstra ved juletider.

Og selv om jeg er så heldig å bli mamma, gikk jeg i mange år med det samme savnet som du har nå.

Og akkurat som utrykket sier det, når jeg minst ventet det traff jeg drømmemannen.

Det kan godt skje deg i dag, eller om et par år. Så prøv å smøre deg med tålmodighet, selv om det ikke er like lett hver dag.

Plutselig dukker han opp.

Og det er da ikke så uvanlig å være sen førstegangsfødende i dag.

Tenk på alle de på din alder som har vært i et forhold i noen år og brutt ut av det av ulike årsaker. Nå går de rundt og håper på å møte deg...