Gode erfaringer med forhold til muslimer?

[Gjest Vampen]

Jeg logger ut for mitt innlegg :-)

Jeg kan fortelle ut fra mitt ståpunkt, for jeg ser mange starer med at "felles for de alle er at de ville nektet sin søster å være sammen med en vantro nordmann.", selv om jeg er denne både en søster og en datter i dette tilfellet, i en muslimsk familie. Min samboer er etnisk norsk. Ingen i familien min har problemer med dette, og de har heller aldri hatt noen problem med det at han er norsk. I starten var pappa skeptisk, for han kjente han ikke, men med en gang de møtte han, var det ingen vei tilbake for meg Nå elsker de han, og de sier at de ikke kunne tenke seg at jeg skulle vært med noen andre. Min far har heller aldri engang bedt min mor eller meg å bruke hijab. Han har alltid ønsket at jeg og hans sønner skal bli godt integrert i det norske samfunnet.

Jeg kjenner både snille og slemme muslimske menn, akkurat som jeg kjenner både snille og slemme norske menn. Grunnen til at muslimske menn alltid blir trukket fram i debatten, er for å fremmedliggjøre synet av den mannen som lurer, behandler kvinner dårlig og kan endre seg radikalt - for det stemmer ikke overens med synet på den "norske" mann. Akkurat slik som når man setter stor vekt på muslimske manns maktutøvelse over kvinnen, selv om hvis man ser godt etter, så er voldtekts- og krisesentrene fulle av ofre for den norske manns maktutøvelse, men dette blir lagt lokk på..

Jeg vil gi deg et godt råd: Følg ditt hjerte. Ikke ta imot råd fra noen. Som kvinne må du passe på deg selv og være obs på at menn kan være noen drittsekker, uansett etnisitet og bakgrunn. Hva får noen til å tro at du hadde vært mer "trygg" med en norsk mann? Hvis du føler dette forholdet til den muslimske mannen er noe å satse på, hvorfor ikke? Kanskje du svir deg på valget du tar, men kanskje du også går glipp av noe fantastisk om du tar råd om at "alle muslimske menn er sånn her, dette er deres kultur!"

Kjempe bra innlegg!

[Mir]

Var sammen med en muslim i 2.5 år. Selv kræsjet vi vel ikke noe kulturmessig utenom at han kunne bli fly forbanna og var på nippet til å klaske til meg.

Familien hans og resten av storfamilien var imot oss, snakket vel aldri med faren selv om jeg var der en god del. Det var til slutt foreldrene hans som krevde at det ble slutt.

Jeg er glad til at det gikk som det gikk, kunne aldri sett for meg noe slikt tullball i åresvis.

[Gjest Qtp-]

Jeg syns det er veldig morsomt hvordan muslimske menn og kvinner ikke blir sett på som enkeltindivider, men som en "hel" kultur - som om vi ikke er moralske, handlende individer som klarer å stå for egne valg - som roboter i forhold til vår kultur - vi er kun produkter av vår kultur. Ja, alle mennesker formes av sin kultur, men de er ikke i ett med den. Hva enn som skjer rundt muslimer, så er det "deres kultur". Og hvis muslimer (som det faktisk er mange av) ikke passer inn i dette bildet, blir de bortforklart - gjerne bortgjemt.

Media hjelper nordmenn til å danne seg et bilde av muslimer, basert på enkelthendelser, et bilde som er ganske fjernt for en helt ordinær muslim. Det er mange måter å være muslim på - mange måter å fylle den rollen som både mor, far, datter og sønn. Selv om man har "merkelappen" muslim, betyr det ikke, sett fra mannens stereotypier for det blir påpekt så ofte, at man er kriminell, konemishandler og maktsyk ovenfor døtre. Jeg tror alle trenger å ta seg en tur inn i et muslimsk hjem - jeg sier ikke at ovennevnte ikke forekommer - men hverdagen i et muslimsk hjem er absolutt ingenting slik dere forestiller dere.

Det fokuseres altfor mye på kriminelle muslimer, som egentlig er i et mindretall, og meget lite på muslimer som er godt integrert i Norge; foreldre som har omfavnet, i den grad de kan, norske verdier for å gjøre barna sine til fullverdige norske borgere, samtidig som de bevarer sin kultur, og med muligens litt vanskeligheter, gitt slipp på deler av sin kultur for å møte sine likemenn i et norsk samfunn, og til slutt, som har tatt alle mulige drittjobber for de har nektet å få sosialtrygd fra aller første stund de har satt beina sine på den norske jord. Hvorfor blir disse satt ut i mørket hvor ingen kan se dem?

[Gjest Gjest_lunis_*]

Har du lest "ikke uten min datter", TS? Anbefales...

[Gjest Vampen]

Har du lest "ikke uten min datter", TS? Anbefales...

:ler:

[Gjest Gjest_Mona_*]

Har lest gjennom alle innleggene og takk for tilbakemeldinger.

Jeg er fullstendig klar over at dette er et ømtålig tema med like mange synspunkter som personer som svarer. Min omgangskrets består av personer fra flere verdenshjørner og inkluderer både hinduer, katolikker og kristne som meg. Så jeg har på ingen måte fordommer mot muslimer som personer. Det er mer at jeg føler det er en håpløs situasjon med lange avstander, ulik livsstil og forskjellig levesett. Han er araber og sier selv han ikke er strengt praktiserende muslim, men deltar på høytider og merkedager.

Jeg er også enig i å følge hjertet og det som kjennes riktig, men når bekymringene for valget blir større enn gleden blir det mye vanskeligere.. Jeg vet ikke.. Jeg har sagt til han at jeg synes det er vanskelig og at vi gjør hverandre vondt verre ved å fortsette slik vi gjør. Men, han vil ikke høre på det og sier bare vi kan om vi vil og at vi klarer om vi bestemmer oss..forsåvidt sant.. Jeg vet ikke..

Og ja, jeg har lest 'ikke uten min datter' Dog en stund siden, men en bra bok

[Gjest Gjest]

Var sammen med en muslim i 2.5 år. Selv kræsjet vi vel ikke noe kulturmessig utenom at han kunne bli fly forbanna og var på nippet til å klaske til meg.

Hva kaller du det når nordmenn blir forbanna på hverandre og er på nippet til å klaske til noen?

[Furstina]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

Furstina, mod

[Mir]

Hva kaller du det når nordmenn blir forbanna på hverandre og er på nippet til å klaske til noen?

Ser nå at det kom ut feil, gikk litt fort i svingene..

Han og jeg matchet i form av at han ikke var påvirket av kultur, og jeg heller ikke kommer fra noe sterkt tradisjonelle verdier. Dog var faren hans en ivrig bruker av vold fordi det var greit (noe han alltid hadde sagt til barna) og jeg dro parallellen til at min ex var speilet av dette pga kulturen han vokste opp i.

Får håpe jeg har passet ordene mine nok denne gangen til at du ikke skal føle det nødvendig å komme med nye innvendinger, jeg er sikker på at du vet hva jeg mener.