Gode erfaringer med forhold til muslimer?

[Gjest Gjest_Mona_*]

Hei,

Jeg har truffet en herlig mann som er muslim. Vi flørter og har hatt kontinuerlig kontakt siden vi møttes for noen måneder siden. Han bor i sitt hjemland og jeg hjemme her i Norge. Standard historie så traff vi hverandre da jeg var på ferie i hans hjemland.

Men så er det jo slik at det ofte kun verserer skremsels historier fra personer som er blitt lurt, behandlet dårlig og hvor personen endrer seg radikalt etter en tid. Desverre refereres det ofte til muslimer i slike tilfeller..

Så, jeg lufter det bare her for å høre om noen her har gode erfaringer men utenlandske kjærester, gjerne muslimer.

Takk..

[Gjest Vampen]

Hei,

Jeg har truffet en herlig mann som er muslim. Vi flørter og har hatt kontinuerlig kontakt siden vi møttes for noen måneder siden. Han bor i sitt hjemland og jeg hjemme her i Norge. Standard historie så traff vi hverandre da jeg var på ferie i hans hjemland.

Men så er det jo slik at det ofte kun verserer skremsels historier fra personer som er blitt lurt, behandlet dårlig og hvor personen endrer seg radikalt etter en tid. Desverre refereres det ofte til muslimer i slike tilfeller..

Så, jeg lufter det bare her for å høre om noen her har gode erfaringer men utenlandske kjærester, gjerne muslimer.

Takk..

Salam, jeg har vært sammen med min mann, som er sunni muslim, i noen år nå.

Vi har det kjempe fint. Jeg vet også om mange andre par hvor den ene er norsk, og den andre muslim, som har det fint sammen. Så vi finnes så absolutt. Man hører bare mer om skrekkhistoriene, for joda, de finnes også. Men muslimer er ikke en homogen gruppe med en tanke på deling. Det er store forsjeller både i forhold til kulturell bakgrunn og hvor mye/hvordan de tolker og praktiserer sin tro.

Hvor kommer mannen du har møtt fra? Min halvdel er araber, og vi møttes i Norge. Og for de som måtte lure, vi møttes noen år etter at han fikk opphold, så det er ikke et forhold basert på papirer. Rop ut om det er noe spesifikt du lurer på.

Endret 13. desember 2009 av Vampen

[Gjest Gjest]

Salam, jeg har vært sammen med min mann, som er sunni muslim, i noen år nå.

Vi har det kjempe fint. Jeg vet også om mange andre par hvor den ene er norsk, og den andre muslim, som har det fint sammen. Så vi finnes så absolutt. Man hører bare mer om skrekkhistoriene, for joda, de finnes også. Men muslimer er ikke en heterogen gruppe med en tanke på deling. Det er store forsjeller både i forhold til kulturell bakgrunn og hvor mye/hvordan de tolker og praktiserer sin tro.

Hvor kommer mannen du har møtt fra? Min halvdel er araber, og vi møttes i Norge. Og for de som måtte lure, vi møttes noen år etter at han fikk opphold, så det er ikke et forhold basert på papirer. Rop ut om det er noe spesifikt du lurer på.

Men felles for de alle er at de ville nektet sin søster å være sammen med en vantro nordmann. Og det samme vil selvsagt også være tilfelle når det gjelder døtre. Å gi døtre samme frihet som sønner er utenkelig for den overveldende majoriteten av muslimske arabere. Det ser man jo også på utestedene her i Norge. Kulturen er utrolig viktig for arabere, og kulturen innebærer at man har full kontroll over søstre og døtres seksualitet frem til de gifter seg (med en muslim selvsagt).

[Gjest Gjest]

Men muslimer er ikke en heterogen gruppe

Det er vel nettopp det de er. Er det ikke homogen du mener?

Men felles for de alle er at de ville nektet sin søster å være sammen med en vantro nordmann.

Tullprat. For noen, ja, men langt fra alle.

[Gjest Gjest]

"Gode erfaringer med MUMIER" leser jeg... Hjelpe & trøste..

[Gjest Gjest]

Det er vel nettopp det de er. Er det ikke homogen du mener?

Tullprat. For noen, ja, men langt fra alle.

Ja, det gjelder vel bare for 99%.

[Gjest Vampen]

Det er vel nettopp det de er. Er det ikke homogen du mener?

Tullprat. For noen, ja, men langt fra alle.

Haha, det gikk litt fort i svingene ja..

[Gjest Vampen]

Men felles for de alle er at de ville nektet sin søster å være sammen med en vantro nordmann. Og det samme vil selvsagt også være tilfelle når det gjelder døtre. Å gi døtre samme frihet som sønner er utenkelig for den overveldende majoriteten av muslimske arabere. Det ser man jo også på utestedene her i Norge. Kulturen er utrolig viktig for arabere, og kulturen innebærer at man har full kontroll over søstre og døtres seksualitet frem til de gifter seg (med en muslim selvsagt).

Blablablabla... og bla!

[Gjest Gjest]

Blablablabla... og bla!

Du kan spøke det bort så mye du vil, men jeg kjenner flere som har gamblet med sine døtres oppvekst, og det er rett og slett tragisk. De må gå med hijab selvom de er norske og får ikke den friheten som sin norske mor hadde med sin norske oppdragelse.

[Gjest Vampen]

Du kan spøke det bort så mye du vil, men jeg kjenner flere som har gamblet med sine døtres oppvekst, og det er rett og slett tragisk. De må gå med hijab selvom de er norske og får ikke den friheten som sin norske mor hadde med sin norske oppdragelse.

Hva får deg til å tro at jeg spøker?

Og jeg leser fortsatt bare blablablabla..

[Gjest Gjest]

Hva får deg til å tro at jeg spøker?

Og jeg leser fortsatt bare blablablabla..

Ikke godt å si, men trådstarter bør også få vite hvor mye hun gambler med sine døtres oppvekst og fremtid, ikke bare sin egen.

[Gjest Vampen]

Ikke godt å si, men trådstarter bør også få vite hvor mye hun gambler med sine døtres oppvekst og fremtid, ikke bare sin egen.

Du kunne sikkert ha fortalt om alle du vet om som har problemer, også kan jeg fortelle om alle jeg vet om som IKKE har problemer. Altså hvor døtrene selv står fri til å velge både religion, hijab og make. Det kunne ha blitt et realt NM i empiri. Men jeg gidder rett og slett ikke. Jeg har bedre ting å bruke tiden min på enn å diskutere selvfølgeligheter med folk som er blindet av fordommer, og som tror de sitter på den ene og hele sannhet, som er en mal som passer sånn ca 1 milliarder mennesker.

[Gjest Gjest]

Du kunne sikkert ha fortalt om alle du vet om som har problemer, også kan jeg fortelle om alle jeg vet om som IKKE har problemer. Altså hvor døtrene selv står fri til å velge både religion, hijab og make. Det kunne ha blitt et realt NM i empiri. Men jeg gidder rett og slett ikke. Jeg har bedre ting å bruke tiden min på enn å diskutere selvfølgeligheter med folk som er blindet av fordommer, og som tror de sitter på den ene og hele sannhet, som er en mal som passer sånn ca 1 milliarder mennesker.

Dersom man nekter å lære av andres erfaring eller tilegne seg kunnskap om andre kulturer er det selvsagt ens eget valg. Man unngår som oftest å dra til de mest kriminalitetsbefengte områdene i verden også, selvom det sikkert finnes en og annen som ikke er kriminell i området også. Det er sunn fornuft rett og slett. Hvert valg du selv tar er også et resultat av fordommer du har gjort deg opp, selvom du later som du ikke har det. Mine "fordommer" er ikke noe forskjellig fra de "fordommer" enhver araber selv vil si om sin egen kultur. Har arabere selv "fordommer" mot sin egen kultur da?

[Gjest Vampen]

Dersom man nekter å lære av andres erfaring eller tilegne seg kunnskap om andre kulturer er det selvsagt ens eget valg. Man unngår som oftest å dra til de mest kriminalitetsbefengte områdene i verden også, selvom det sikkert finnes en og annen som ikke er kriminell i området også. Det er sunn fornuft rett og slett. Hvert valg du selv tar er også et resultat av fordommer du har gjort deg opp, selvom du later som du ikke har det. Mine "fordommer" er ikke noe forskjellig fra de "fordommer" enhver araber selv vil si om sin egen kultur. Har arabere selv "fordommer" mot sin egen kultur da?

Du ser ut til å tro at alle sitter på samme erfaring, og at alle har de samme kunnskapene og oppfatningene om kulturer. Hva er ordet jeg leter etter? Hmmm.. å jo, fordommer! Det er du som kommer inn her for å forsikre deg om at TS ikke skal lære av de positive erfaringene, så du gjør isåfall akkurat det samme selv.

Jeg har forøvrig aldri sagt at jeg ikke har fordommer. Jeg tror alle har det, inkludert jeg. Forskjellen er at jeg er klar over de, og ikke benytter enhver anledning til å dele de med alt og alle. Jeg prøver heller å jobbe med de, for de er jammen ikke mye å være stolt av. Det er ikke dine heller.

[Gjest Vampen]

Forresten, TS, om du vil høre erfaringer, og ikke fordomsfullt oppgulp, så anbefaler jeg dette forumet: http://www.freeforum101.com/kulturkollisjo...kulturkollisjon Der er det både gode og dårlige erfaringer, fra mennesker i "flerkulturelle forhold". Der finner du de som er sammen med muslimer, og de som er sammen med utenlandsk partner med annen religion. Der vil du også finne de som er i, eller har vært i, samme situasjon som du er. De har sansynligvis mer fornuftige betraktninger å komme med enn mange av de her inne har.

[Gjest Gjest]

Du ser ut til å tro at alle sitter på samme erfaring, og at alle har de samme kunnskapene og oppfatningene om kulturer. Hva er ordet jeg leter etter? Hmmm.. å jo, fordommer! Det er du som kommer inn her for å forsikre deg om at TS ikke skal lære av de positive erfaringene, så du gjør isåfall akkurat det samme selv.

Jeg har forøvrig aldri sagt at jeg ikke har fordommer. Jeg tror alle har det, inkludert jeg. Forskjellen er at jeg er klar over de, og ikke benytter enhver anledning til å dele de med alt og alle. Jeg prøver heller å jobbe med de, for de er jammen ikke mye å være stolt av. Det er ikke dine heller.

Så du er heller ikke villig til å dele dine fordommer og råd til dine barn overfor eldre menn som tilbyr godteri til barna fra bilen sin? Du spaserer også rundt nattestid i de mest belastede strøkene i latin-amerika? Det er også fordommer vet du. Men vi har fordommer fordi det er sunn fornuft også. Og det vil være uansvarlig å oppfordre TS til å hoppe ut i det uten motforestillinger, spesielt når risikoen er så stor også for hennes døtre, som jo ikke kan velge.

[Gjest Gjest]

Dette er det samme som at en mann møter en dame i Thailand. Greit for meg selvsagt, men det virker som om en del damer har illusjoner om at det er annerledes om de møter en kar i et annet og fattigere land.

[Gjest Vampen]

Så du er heller ikke villig til å dele dine fordommer og råd til dine barn overfor eldre menn som tilbyr godteri til barna fra bilen sin? Du spaserer også rundt nattestid i de mest belastede strøkene i latin-amerika? Det er også fordommer vet du. Men vi har fordommer fordi det er sunn fornuft også. Og det vil være uansvarlig å oppfordre TS til å hoppe ut i det uten motforestillinger, spesielt når risikoen er så stor også for hennes døtre, som jo ikke kan velge.

Hehe, for en glimrende sammenligning!

Mitt forhold til min samboer har i det vide og det hele vært veldig likt forhold jeg har hatt til norske menn. Den store forskjellen ligger først og fremst i at man med jevne mellomrom møter busemenn som tror de kjenner min mann bedre enn jeg gjør (uten å ha møtt han, eller vite hvem han er), og har et irriterende behov for å fortelle meg hva som kommer til å skje, hvordan han EGENTLIG er og hva han tenker og føler. Av en eller annen grunn opplevde jeg aldri det samme med norske menn, kanskje med unntak av en eller annen bitter xdama. La oss kalle en spade for en spade, TS har ikke skrevet noe i sitt innlegg som gjør at verken du eller jeg kan konkludere med hvordan denne mannen er. Da bør du også holde deg for god til det.

Dette bli kun spekuleringer, basert på generaliseringer og fordommer, og bør ikke forveksles med kunnskap.

[Joe]

Jeg tenkte jeg bare skulle komme med noen personlige erfaringer her.

Min mor er muslim, og hele hennes familie, men faren min er veldig ateist. Ikke litt "meh, ikke akkurat kristen", men veldig ateist.

Og jeg og min søster er oppdratt til å få velge helt selv, fått vite helt klart hva pappa mener, men også vært med i moské fra vi var små, men har fått velge selv.

Det har aldri vært et problem for noen at faren min ikke var muslim, og tvillingsøsteren til mamma var også sammen med en norsk, kristen mann i mange år. Lillesøsteren deres giftet seg med en norsk muslim, men er nå skilt.

Foreldrene mine valgte også å aldri gifte seg.

Selv er jeg 20 og bor sammen med en norsk gutt på 21, og har hatt kjærester før jeg møtte han. Jeg har en lillesøster på 14 som også har kjæreste (men det er jo grenser for hvor seriøst det er i fjortenårsalderen)

Jeg har ikke lagt merke til det på noen måte i oppveksten at det skulle være noe annerledes enn for andre barn, annet enn at jeg slapp kristendomsundervisning da det het det, og hadde religion og livssyn på et annet rom med andre ikke-kristne barn.

Ingen i vår familie bruker hijab eller noe slikt, men oldemor brukte slør over hodet når hun skulle ut.

I vår moské er det vanlig at ikke-muslimer, og også andre muslimer enn Ismaili, ikke får være med på selve gudstjenesten, men festivitetene både før og etter, så det er vanlig å ha egne venterom til det.

Men jeg vet ikke, jeg skjønner helt klart måten man tenker om utenlandske muslimer, og mye av det stemmer nok i mange tilfeller. Men uansett kan man ikke påstå at det gjelder for ALLE.

Jeg vet ikke helt hva mer jeg skal skrive, annet enn at vår familie hvertfall er et tilfelle hvor det overhodet ikke er problematisk.

Familien min er Ismaili muslimer fra India, men moren min og hennes søsken ble født i Uganda, og kom hit som flyktninger da Idi Amin gikk amok.

[Gjest Qtp-]

Hei,

Jeg har truffet en herlig mann som er muslim. Vi flørter og har hatt kontinuerlig kontakt siden vi møttes for noen måneder siden. Han bor i sitt hjemland og jeg hjemme her i Norge. Standard historie så traff vi hverandre da jeg var på ferie i hans hjemland.

Men så er det jo slik at det ofte kun verserer skremsels historier fra personer som er blitt lurt, behandlet dårlig og hvor personen endrer seg radikalt etter en tid. Desverre refereres det ofte til muslimer i slike tilfeller..

Så, jeg lufter det bare her for å høre om noen her har gode erfaringer men utenlandske kjærester, gjerne muslimer.

Takk..

Jeg logger ut for mitt innlegg :-)

Jeg kan fortelle ut fra mitt ståpunkt, for jeg ser mange starer med at "felles for de alle er at de ville nektet sin søster å være sammen med en vantro nordmann.", selv om jeg er denne både en søster og en datter i dette tilfellet, i en muslimsk familie. Min samboer er etnisk norsk. Ingen i familien min har problemer med dette, og de har heller aldri hatt noen problem med det at han er norsk. I starten var pappa skeptisk, for han kjente han ikke, men med en gang de møtte han, var det ingen vei tilbake for meg Nå elsker de han, og de sier at de ikke kunne tenke seg at jeg skulle vært med noen andre. Min far har heller aldri engang bedt min mor eller meg å bruke hijab. Han har alltid ønsket at jeg og hans sønner skal bli godt integrert i det norske samfunnet.

Jeg kjenner både snille og slemme muslimske menn, akkurat som jeg kjenner både snille og slemme norske menn. Grunnen til at muslimske menn alltid blir trukket fram i debatten, er for å fremmedliggjøre synet av den mannen som lurer, behandler kvinner dårlig og kan endre seg radikalt - for det stemmer ikke overens med synet på den "norske" mann. Akkurat slik som når man setter stor vekt på muslimske manns maktutøvelse over kvinnen, selv om hvis man ser godt etter, så er voldtekts- og krisesentrene fulle av ofre for den norske manns maktutøvelse, men dette blir lagt lokk på..

Jeg vil gi deg et godt råd: Følg ditt hjerte. Ikke ta imot råd fra noen. Som kvinne må du passe på deg selv og være obs på at menn kan være noen drittsekker, uansett etnisitet og bakgrunn. Hva får noen til å tro at du hadde vært mer "trygg" med en norsk mann? Hvis du føler dette forholdet til den muslimske mannen er noe å satse på, hvorfor ikke? Kanskje du svir deg på valget du tar, men kanskje du også går glipp av noe fantastisk om du tar råd om at "alle muslimske menn er sånn her, dette er deres kultur!"