Alt føles flaut og kleint...

[Gjest Kleint]

Sliter med sosialangst.Føler meg teit og dum i kommunikasjon med andre.Jeg kan i tillegg begynne å skamme meg over teit og nerdete oppførsel som jeg hadde som tenåring(er i trettiårene idag).

Jeg er sosialt isolert på grunn av dette og har derfor ikke klart å beholde venner osv.Jeg kan også begynne å tenke på om jeg sa noe dumt

eller rart i samtaler jeg har hatt med folk for lenge siden.Jeg kan plutselig begynne å grøsse av skamfølelse over små uvesentlige ting.

Det verste er at det ikke synes noe særlig på meg.Jeg kan ha en litt overlegen attitude for å dekke over dette.

Finnes det noen triks man kan bruke for å overvinne en sånn negativ tankegang?

[Gjest Kleint]

Kan også nevne at det blir ti ganger verre dersom dominerende og/eller karismatiske mennesker henvender seg til meg.Da får jeg helt hetta og begynner å snakke fort og usammenhengende mens jeg såvidt får stotret frem det jeg skal si.

[Gjest Gjest]

Ingen som har noen tips til meg????

[Gjest Gjest]

Si pyttsan, jeg kløna litt nå men hvem bryr seg. Flere ganger.

[Gjest Gjest_Jolly_*]

Høres ille ut. Stakkars deg. Det er sikkert vanskelig å komme ut av dette på egenhånd, spesielt når det har vært sånn så lenge. Man blir låst i et mønster.

Jeg vil kanskje anbefale kognitiv terapi av typen ACT. Og les boken "The Happiness Trap". En nydelig bok (kun på engelsk).

Lykke til

[Gjest Kleint]

Si pyttsan, jeg kløna litt nå men hvem bryr seg. Flere ganger.

Kan jo prøve.Jeg vet at tankene mine er irrasjonelle men følelsen av det pinlige er der allikevel.Skal prøve tipset ditt.

[Gjest Kleint]

Høres ille ut. Stakkars deg. Det er sikkert vanskelig å komme ut av dette på egenhånd, spesielt når det har vært sånn så lenge. Man blir låst i et mønster.

Jeg vil kanskje anbefale kognitiv terapi av typen ACT. Og les boken "The Happiness Trap". En nydelig bok (kun på engelsk).

Lykke til

Jeg har vært sånn en god stund ja.Det er riktig som du sier ,man blir låst i et mønster.Det er vanskelig å venne seg til en ny tankegang.

[Momseguri]

Jeg har det helt likt egentlig, kan bli kjempeflau for noe jeg plutselig kommer på som skjedde for leeenge siden. Syns det er skikkelig kleint å snakke med noen om jeg har sagt noe litt feil før (noe jeg ofte gjør siden jeg blir nervøs). Så jeg vet ikke hva du bør gjøre, men vi er ihvertfall flere i samme båt

[Gjest Kleint]

Jeg har det helt likt egentlig, kan bli kjempeflau for noe jeg plutselig kommer på som skjedde for leeenge siden. Syns det er skikkelig kleint å snakke med noen om jeg har sagt noe litt feil før (noe jeg ofte gjør siden jeg blir nervøs). Så jeg vet ikke hva du bør gjøre, men vi er ihvertfall flere i samme båt

Er slitsomt da.Jeg hater å snakke med andre også pga dette.Selv det å møte bekjente og hilse er et ork.Er livredd for at de ikke skal hilse tilbake og alle tankene som melder seg da.

[Gjest Gjest]

Jeg har det på samme måte,kjenner meg veldig godt igjen i hvordan du beskriver det. Har ikke den selvtilliten jeg syns jeg burde hatt nå som jeg er voksen.men hva er de verste som kan skje om vi sier noe dumt egentlig. Det er jo veldig synd om vi ikke prater eller hilser på folk av frykt for å dumme oss ut eller bli avvist.Da er det jo ingen som får vite hvem vi egentlig er. Andre sier ikke de "riktige" tingene hele tiden heller, men det gjør ingenting.Noen av de som er mest dominerende sliter kanskje med sine ting de også, men bruker dette for å dekke over. Ikke vær så tøff mot deg selv, ta sats og klin til!Og skryt av deg selv etterpå i stedet for å tenke negativt om deg selv.

[Gjest Gjest]

Jeg har det på samme måte,kjenner meg veldig godt igjen i hvordan du beskriver det. Har ikke den selvtilliten jeg syns jeg burde hatt nå som jeg er voksen.men hva er de verste som kan skje om vi sier noe dumt egentlig. Det er jo veldig synd om vi ikke prater eller hilser på folk av frykt for å dumme oss ut eller bli avvist.Da er det jo ingen som får vite hvem vi egentlig er. Andre sier ikke de "riktige" tingene hele tiden heller, men det gjør ingenting.Noen av de som er mest dominerende sliter kanskje med sine ting de også, men bruker dette for å dekke over. Ikke vær så tøff mot deg selv, ta sats og klin til!Og skryt av deg selv etterpå i stedet for å tenke negativt om deg selv.

og se fremover i stedet for å tenke på det du ikke får gjort noe med nå likevel. ta en dag av gangen, og tenk positivt

[Gjest hasta]

Sliter med sosialangst.Føler meg teit og dum i kommunikasjon med andre.Jeg kan i tillegg begynne å skamme meg over teit og nerdete oppførsel som jeg hadde som tenåring(er i trettiårene idag).

Jeg er sosialt isolert på grunn av dette og har derfor ikke klart å beholde venner osv.Jeg kan også begynne å tenke på om jeg sa noe dumt

eller rart i samtaler jeg har hatt med folk for lenge siden.Jeg kan plutselig begynne å grøsse av skamfølelse over små uvesentlige ting.

Det verste er at det ikke synes noe særlig på meg.Jeg kan ha en litt overlegen attitude for å dekke over dette.

Finnes det noen triks man kan bruke for å overvinne en sånn negativ tankegang?

Fyyy flate, dette er som å lese om meg selv! :O

får høre hele tiden at jeg virker så overlegen, men i virkeligheten er jeg egentlig livredd. tør ikke se på folk, hilse, snakke... er redd det bare blir flaut og... ja, kleint som man visstnok kaller det. og ja, verst med folk som er sarkastiske, tolker ALT negativt. analyserer hver eneste samtale jeg har hatt med andre; "sa jeg noe dumt/teit", "herregud hvorfor sa jeg det" osv osv... ufattelig slitsomt å ha det sånn. klarer ikke få meg nye venner eller noe, for føler at alt jeg sier er teit og at ingen liker meg.

håper noen kan komme med noen gode råd her

[Momseguri]

Jeg blir også oppfattet som overlegen, (spesielt siden jeg begynnte på universitet)og det er faktisk noe av det verste jeg vet Viss folk visste hvor nervøs jeg var for å si noe feil hadde det nok vært annerledes, men kan jo ikke akkurat buse ut med det til folk jeg såvidt kjenner heller

[Gjest Gjest_gjest_*]

hei, er så og si likt meg, bare jeg rødmer når det sjer noe som jeg føler er ubehagelig. vis jeg er i en stor gruppe og noen sier noe helt tilfeldig, eks, de som stjeler burde fengsles, eller de som liker hunder går ofte tur, kan jeg rødme, har perioder jeg føler jeg går rundt og er rød i ansiktet hele tiden. er forferdelig, og er en stor grunn til at jeg har sosial angst. noen som snakker med psykolog om det?

[Cata]

Si pyttsan, jeg kløna litt nå men hvem bryr seg. Flere ganger.

Litt lettvint uttrykt, men tror faktisk det er noe slikt du må gjøre. Følelsen av å være dum og si flaue ting får du ikke vekk sånn uten videre, men du kan bruke hodet og rasjonalisere det vekk. Husk at de fleste mennesker er mest glad i å snakke om seg og sitt, så om du sier noe dumt så er det glemt etter 2 minutter. Maks! Og aller mest sannsynlig er det at det bare er du som oppfatter det du sier som dumt.

Har vært der selv så jeg vet at det ikke er bare å legge av seg følelsen, men det går til en viss grad an å la hodet styre. På den måten venner du deg gradvis til å snakke med folk, og etterhvert oppdager du at det blir lenger og lenger mellom de gangene du føler du tabbet deg ut.