*{Perser Sin Dagbok}*

[Azi]

orker ikke å skrive alt på nytt igjen så jeg limer dette her fra NM.

Det begynte faktisk med at Gabriel bare gråt. Men det hadde han gjordt mange mange ganger før på morningen så jeg tok ikke det som noe var gale! (Nå angrer jeg som faen)

Var faktisk her og skrev noen innlegg også... men så begynte det på alvor at han gråt og gråt og gråt.. ikke ville han spise heller. Jeg tok det som han hadde vondt i magen sin. Prøvde å gi ham sukkervann med det ville han ikke ha heller! Sist han hadde spist var i 03.00.

Klokka var ca 14.00 tida skulle jeg sikfte på ham bleie igjen. Da ser jeg masse blod i bleien. Gud trodde at jeg skulle miste gutten min, knene mine sviktet. Med skjelvende stemme sprang jeg til naboen og sa nå må du kjøre meg til sykehus. Gabriel blør. og Gud jeg gråt og gråt...

Roy var på vei hjem fra jobben så han satt på toget. Ringte ham og sa at vi var på vei til sykehus.

Kom til sykehuset, legen spurte meg om samme tingene millioner ganger. Uten å gjøre noe annet. De sa at det ikke var blod i bleien. Men når små babyer ikke spiser så får tisset en slik rød farge som de kalte for salt!

Klokka var ca 17, bæsjet Gabriel svart bæsj, som var fult av blod. Og så syrete at han ble helt sår i stumpen etter noen få sekunder og stinket noe enormt! Det var da det gikk opp for dem at det var noe gale. Og de måtte gjøre noe annet enn å spøre meg om masse ting!

Klokka var ca 18.00 ble det bestemt at han ska ta røngen.Etter rønken så skulle de rønken med kontras hvis det viste seg at noe var gale og det var det!

De tok en lang pinne og stappe masse kontras i tarmene hans. Virket som de gjorde det 50ganger første gangen. Legen som gjorde det. Han var fra Ungarn. Han kunne ikke engelsk ikke svensk. Vi fikk ingen informasjon. Vi trodde at tarmene hans hadde delt seg i tusen biter. Det så ihvertfall slik ut på skjermen.

Etter vel og lenge kom barnelegen og sa han hadde vist invagination. Altså tynn tarmen har glidd i tykk tarmen hans. Men det var vist ikke så unormalt. Hun trodde ikke at han trengte oprasjon. For vanligvis pleier tarmen og gå på plass igjen etter kontrasen. Og det ser ut som at tarmen hadde glidd på plass igjen etter det hun så på bildene!

Men vi skulle snakke med kirolegen først. Det var han som avgjorde dette her.

Så jeg og Roy ble enig om at Roy skulle reise hjem. Og komme heller dagen etter.

Klokka var ca 22 tiden Og Gabriel fikk drypp etter ca 19 timer uten mat.

Og da kom Kirolegen også. Første han sa til meg var. Gutten din må ta opprasjon, hvis ikke så dør han. Og det må skje NÅ! Han tegnet med tysj en lang linje på ca 15cm og sa at så mye ska han bli skjert opp. Og det måtte bli NÅ!

Jeg ble helt i fra meg. Trodde gutten min skulle dø i fra meg. Alt gikk i surr. Ringte til Roy og sa til ham at han måtte kjøpe engangs kamera og komme seg tilbake. For gutten vår ska bli opperert NÅ.

Jeg gråt og gråt og gråt, det var jævligste jeg har vært med på.

Roy kom og kiro legen snaget med ham. Han sa at Anestesilegen ikke hadde narkose for så små barn. Så han måtte gå gjennom oprasjon uten narkose!!!!!

Roy knakk i sammen og jeg likeså. Vi gråt og sørget slik en mor og far kan gjøre. Vi tok masse bilder av ham, trodde aldri at vi skulle se ham igjen. Den tiden der var det verste som var. Vi satt der helt alene uten noen som viste om dette her gadd å snakke med oss! Og vi satt der med tusen spørsmål og ville ha svar. Og mest av alt vi ville ha gutten vår hjem. VI VILLE OPPLEVE HAM OG SE HAM VOKSE!

Men heldigvis skulle kirolegen snakke med Gøteborg før de gjorde noe!

Gøteborg mente at de skulle prøve kontras igjen. Hvis det ikke gikk så skulle vi heller dra til Gøteborg.

De prøvde igjen. Han ungarn legen. Han var så hardthendt med lille gutten vår. Gabriel hadde ingenting krefter igjen. Det så ut som han hadde bare gitt opp Det virket som han ble tømt og fylt 100ganger... Dette her var siste sjans mente kirolegen. I gøteborg skulle han bli operert. Og det måtte skje nå, hvis ikke så dør han.

Jeg ba og ba. Det var så uvirkelig.. kunne ikke fatte at i løpet av ett sekund så forandret hele livet våres seg opp og ned!

Men det lykketes ikke....

Sykebilen ble satt på plass og de pakket Gabriel. Først ville de en av oss bare skulle være med. Men etter de så hvordan vi var og ble så fikk begge være med. Det er jeg så takknemlig for.

Vi kom oss til Gøteborg. Drottning Silivas barne og ungdomssykehus.

Dere aner ikke. Vi fikk så fred i sjelen med engang vi satt foten inn der. Nesten alle personlet var damer, damer som så profosjonel ut og snill. Med morskjærlighet i blikket (veldig viktig i slik situasjon kan jeg love deg)

De fortalte oss at Anestesilegen og kirolegen hadde vist en diskusjon. Kiro legen ville at han skulle sette på narkose på Gabriel, men Anestesilegen ville ikke. Men tilslutt hadde Anestesilegen sagt at han ikke hadde Narkose til så små barn, for kirolegen skulle gi seg! (Er så glad for at han IKKE satt narkose på babyen vår)

Vi fikk masse av informasjon. Blandt annet at de skulle prøve igjen med kontras, for det var de vante med der.

Jeg og Roy ville ikke inn mer. Klarte ikke å se lille gutten vår ligge der helt livløs. Men Gud så dyktig de var og Gud så godt de tok hand om ham. Vi viste at han var i trygge hender nå. Vi fikk fred i sjelen også.

Klokka var litt før 7om morningen. Kom legen hans. (hun er spesialist i dette her)

Med gode nyheter. de hadde lykkes. (etter 2,5time) Men de ville IKKE prøve mer for nå. For han måtte slappe av. Men han får ikke spise noe som helst før de tar enda en ny runde med kontras. For å se om alt var på plass.

Vi gikk opp på rommet. Og Gabriel fikk seng. Kan ikke skryte nok om personale på sykehus i Gøteborg. Er så takknemlig vi havnet der.

Klokka ca 14 tiden ble han undersøkt igjen og enda ny runde med kontras, men denne gangen så gikk det ikke mange runde før hele kontrasen gikk gjennom tykktarmen og tynntarmen, Og det var det! (kontrasen gikk ikke lenger enn i begynnelsen på tykktarmen før) Legen som gjordet det. Fortalte oss hele tida hva vi så og var det var og hva han gjorde. Så vi forstod da at alt var slik som det skulle. Tarmene hans hadde ikke delt seg opp i tusen biter.

Lille gutten vår han klarte det. Men det finnes fare for at det skjer igjen siden han ikke ble opperert. Men så er det alltid sjans for at det IKKE skjer igjen.

Han begynte å få matlysten igjen. Stakkas han har enda vondt. Men likevel så snakker han igjen og ler

Vi har fortalt legen som var ansvarlig for Gabriel. hva legen her i Skövde sa. Og hun også mente at vi skulle skrive en lang klagebrev. For en mor og far er ikke laget av STÅL. og det er ikke slik man sier ting på. Ihvertfall aldri nevne ordet at han kan dø, hvis ikke han blir operert NÅ.

Han har spist masse idag og bæsjet normal gul bæsj. Han har snakket med oss. Og selvfølgelig har han enda vondt i magen (som gjør oss drit nervøs)

Men vi fikk beskjed om at han hadde vist fått infeksjon og det som var årsaken. Og de får da grønnlig slimte bæsj.

Jeg kan ikke fatte at jeg ikke skjønte dette her før. Han hadde grønn slimte bæsj i noen dager! Hvorfor reagerte jeg ikke mer på det!!!

Har tenkt så mye på dette her. Men hva kan man gjøre en å klandre seg selv!

Nå er vi hjemme. Imorgen ska vi skrive en lang klage brev. Dette her ønsker jeg ikke min verste fiende.

Må avslutte nå er så trøtt. Har ikke sovet siden natt til torsdag (3timer) men igjen tusen takk for alle dere som ba og tenkte på ham. Gud jeg aner ikke hva jeg skulle gjordt hvis jeg hadde mistet noen av mine barn

Ta godt vare på hverdagen og ugene... De er virkelig uerstalige!

Uten mine barn er jeg ingenting.......

[Gjest Lea]

Huff!

Jammen godt at det gikk bra.

*kjempeklem til deg og Gabriel*

[Mrs. K]

Stakkels lille baby. Det var godt at det gikk bra.

Klemmer fra Trille

[Azi]

Tusen takk dere

Skulle bare si at alt går mye bedre nå.. Men har blidt så overtroisk så jeg ska ikke skryte for mye.

Men ellers så har jeg blidt så redd for lille gutten min, redd for å miste noen av mine...

Så nå har det blidt andre boller her i huset.. Oss først alt de og alt annet kommer mye etter oss....

Godt å se lille gutten min le og snakke med oss.. Dette her takker jeg Gud for hver dag som går..

Mange kan si hva de vil, Men det finnes en Gud og han er stor og god...

[Azi]

Og uannset hva andre sier så er Michael Jackson king of POP

[Mrs. B]

Og uannset hva andre sier så er Michael Jackson king of POP

Enig med deg! :D

Godt at det går bra med Gabriel.

[Azi]

Takk for hilsen Mrs.B godt vi er enige :D

Nå holder vi på med å male gangen. Ska legge ut før og etter bilder når det er ferdig. Kjøkkene er nesten ferdig. Så det mangler bare badene og stuen og altså utenom gangen oppe og nede som vi holder på med nå!

Ble ingen Neverland tur på meg forresten. Men det gidder jeg ikke engang å skrive om.

[Azi]

Så bare si at vi lever :D

Og vi holder på å pusse opp huset, snart er vi kvitt den stygge mintgrønn fargen her *JIPPII*

Gleder meg masse til vi begynner i stuen. Ellers har vi enda en ny spisebord og stoler og veggseksjon. Denne serien er i Mahony

Så hvis noen er intersert i Furu skjeidar spisebord og 6 stoler så si i fra Bare 1år gammel. men ser nesten ny ut asså :D

Ingen reklame dette her eller salg. Bare forslag asså

Ellers så har mannen reist på møtte. Ikke lenge til jeg ska reise til Oslo igjen. Å det må jeg si til Xeyes..

Hej då

[Azi]

Oi ser jeg har glemt å skrive at jeg ska begynne å studere igjen. Begynne der jeg slapp egentlig. Reiseliv. Ska gå privat da..

Men det blir gøy på fredag ska jeg snakke med rådgiveren på den skolen. Så ska jeg ta noen fag hjemme. Og gå på de fagene jeg må være på skolen på når Roy er hjemme!

Prøvde en god stund å ikke nevne navnene våres her i dagboken min. MEN DET GÅR DA IKKE.. sånn nå har jeg sluttet å skrike

Gleder meg masse. Så til neste år så kanskje har jeg en jobb å gå til :D

WOOHOOO gleder meg å komme meg ut. Og når ungene blir stor så kan jeg gjøre det jeg har virkelig lyst til. Reiseleder :D

Jaja nå kan jeg slutte å drømme og gå tilbake til virkeligheten og rydde og vaske her før venninen min kommer på besøk.

Hun har også blidt mamma nå i juli og er like gammel som meg. Skikkelig koselig jenta

Hej då

[xeyes]

Jaaa! Si fra når du kommer da :D *glede seg*

Klems

[Mrs. B]

Ble ingen Neverland tur på meg forresten. Men det gidder jeg ikke engang å skrive om.  

For nå ble jeg ikke nysgjerrig i det hele tatt... 8)

[Azi]

Viste du ikke at man kunne gå og være i Neverland lørdag som var. Kostet 40 000kr. Men da kunne man være på dagen og kvelden. Og var med og støtte ett eller annnet.

Fikk ikke lov å legen å reise med Gabriel nå... Men vi får ta det neste gang.. Hvis det blir noe neste gang

[Mrs. B]

Jo visste om det, men synes 40.000 er en sinnsyk pris. Har da hørt om fans som har sluppet inn der gratis bare de har sittet utenfor porten lenge nok, så tror jeg heller ville satset på det.

[Azi]

hihi da har vi en date

hva med neste hele sommeren;) vi kan sjarmere han med mine 2 små

[Mrs. B]

Hehe! Tror han hadde blitt sjarmert nok av bare deg og meg også jeg!

Men ok da, de kan jo hjelpe til litt ekstra. :D

Er du en av de som har fulgt med rundt i verden på konserter også eller? Jeg var på MJ & Friends i München i 99. :D

[Azi]

hihi da ser jeg fram til neste sommer jeg

[Mrs. B]

Jeg endret på forrige innlegg samtidig som du svarte, så da fikk du kanskje ikke med deg det siste jeg skrev...

[Azi]

ÅÅ så heldig du er.. Jeg har aldri hat anledning til å gå på noe konsert

Men har lovet meg selv at jeg SKAL møtte ham en dag... å tenk å møtt ham da.

Synes virkelig vi ska bare sitte der og gå og møtte ham... det blir jammen meg en opplevelse

Du er virkelig heldig....

[Mrs. B]

Ja det var en opplevelse! Dro nedover med et par andre fans og vi var der noen dager før og etter konserten. Michael bodde jo på "Bayerischer Hof" i München (som han pleier) så vi var utenfor der hele tiden og han vinket til oss fra vinduet og kastet ut puter og sånt!

Når han ankom hotellet første dagen så gikk han også langs hele rekken med fans som stod utenfor og var akkurat på vei i min retning da en møkkakjerring hoppet over gjerdet og løp mot ham. Da ble han selvsagt sendt rett inn i hotellet av sikkerhetsfolka.

Når vi var der nede så kjøpte vi også en stooor teddybjørn til ham (den var 1 meter høy!) som vi leverte i lobbyen på hotellet. Etterpå laget vi en banner med "Did you get the teddybear?" som vi stod med utenfor hotellet. Og neste gang han kom i vinduet ga han oss "thumbs up!". :D

Så selv om jeg ikke har fått møtt ham, så føler jeg at jeg har vært close.

Var på konserten i Oslo i 1997 også, og ville gjerne dra da han var her i 1992 også, men da fikk jeg ikke lov av foreldrene mine (var bare 12 år).

Vi får håpe på en ny turne snart.

[Azi]

ååååååå guuuud som jeg misunner deg...

Sku også på konserten i oslo. Men fikk heller ikke lov av mine..

Men må si at jeg misunner deg så. Tenk at han har kanskje enda den store bamsen deres?

En dag du en dag ska vi møtte ham :D

Har store planer å reise til USA på shopping tur til neste år eller før nyttår. Kanskje da?!