Vi lever IKKE i et velferdssamfunn

[Gjest Gjest]

Akkurat som at det garantert kommer fluer på en kuruke, kommer det studenter inn i slike debabtter.Å være student er midlertidig, det er "legalt" å leve smått da. Og du har ingen å gjøre rede for hvorfor du har kjøpt det ene og ikke det andre. Og om det er så kjipt å ha så lite penger, så får du jobbe litt da. Det gjorde jeg under studiene og det fungerte utmerket. Det ble lite søvn til tider, men husker denne tiden som den minst sorgløse.

Å leve på sosialhjelp skal også være en midlertidig ytelse. Så det så!

[Gjest Gjest_gjest_*]

og kvittet seg med hunden (som sikkert koster like mye å "drive" som det hadde kostet han å varme opp huset sitt) så hadde han gjerne ikke hatt det så ille økonomisk.

Jeg skjønner at det ikke er så enkelt å slutte med dop, og hunden er sikkert vedig viktig for han sosialt sett - men det er ikke så enkelt at mer penger ville ha hjulpet han nevneverdig heller

merkelig prinsipp-, fordi det antakelig ikke ville hjulpet, så skal man la være å gi hjelpen? lenge leve kynismen. hvem er du som setter deg til doms over om han skal kunne få lov til å beholde hunden sin? herlighet, skal folk som lever på sosialstønad dømmes over en hardere lest enn andre? er det noe hjemme hos deg du burde kunne unnvære??

kan hende hunden avgir varme nok til at han kan bruke mindre strøm og for å snu det hele på hodet...

Min oppfatning er at staten skal støtte til livsopphold. Ma nskal ha nok penger til å ha tak over hodet, mat på bordet og litt ellers. Tror du virkelig at en narkoman ville fått det bedre hvis han kun fikk mer penger fra staten? Jeg er helt overbevist om at pengene da vil gå til mer dop, og ikke til f.eks. mat og strøm.

Det er ikke det at jeg ikke vil stille meg til doms over noen, men realiteten er nå en gang slik at jeg er helt overbevist om at å hive mer penger etter enkelte grupper - og da særlig de som er avhengige av dop, alkohol, spill - ikke vil hjelpe, for det vil kun gjøre at de har mer å bruke på det de er avhengig av.

I Norge skal alle få nok penger til å ha tak over hodet og mat på bordet. At noen velger å bruke pengene på dop og hundehold, og dermed sitte i en stue som er kaldere enn det er utendørs må de neste ta på egen kappe. Du kan da vel ikke mene de skal få mer penger enn sosialklienter som ikke har slike "dyre vaner"? Alle skal få, og har du brukt opp skal du få mer? Nei takk, slik kan det ikke være.

(når det er sagt så ønsker jeg at det skal gis bedre tilbud til rusmisbrukere som ønsker å komme ut av "helvetet", men det tilbudet må bestå av hjelp på mange ulike plan, ikke penger direkte i lomma på dem. Det er kun en ting, naivt.

Jeg skriver også at jeg har forståelse for at man har hund, men det er likevel en prioritering den enkelte tar. Hund eller penger til strøm f.eks. Så får hver enkelt velge selv da)

[Gjest Gjest]

Øk sosialstønadssatsene med 60%, ta midlene fra oljepengene.

Dette kan umulig være seriøst! hvorfor skal man da jobbe? Da kan man jo heller være lat passiv sosialhjelpsmottaker.

[Gjest Gjest]

Slutt å syte, slutt å forvente at du skal få mer, mer og mer penger fra det offentlige. Få deg en utdannelse eller begynn å jobbe, det er faktisk ikke vanskelig så lenge du gidder å gjøre en innsats. Snart er trygdebudsjettet så stort at de bå begynne å redusere utgiftene. Gleder meg til dere giddaluse sytepaver sluter, da blir det nok fart på folket for å skaffe seg en selvstedig inntekt!

[Gjest Marlo]

Slutt å syte, slutt å forvente at du skal få mer, mer og mer penger fra det offentlige. Få deg en utdannelse eller begynn å jobbe, det er faktisk ikke vanskelig så lenge du gidder å gjøre en innsats. Snart er trygdebudsjettet så stort at de bå begynne å redusere utgiftene. Gleder meg til dere giddaluse sytepaver sluter, da blir det nok fart på folket for å skaffe seg en selvstedig inntekt!

Igjen - det er nå ikke alle som kan jobbe da. Hva med dem? Skal de leve på fattiggrensen eller under?

[Kontormus]

Slutt å syte, slutt å forvente at du skal få mer, mer og mer penger fra det offentlige. Få deg en utdannelse eller begynn å jobbe, det er faktisk ikke vanskelig så lenge du gidder å gjøre en innsats. Snart er trygdebudsjettet så stort at de bå begynne å redusere utgiftene. Gleder meg til dere giddaluse sytepaver sluter, da blir det nok fart på folket for å skaffe seg en selvstedig inntekt!

Høres ut som en viss Hansen, men det er jo greit når man kan opptre som anonyme bedrevitere.

Faktum er at altfor mange er henvist til å gå på sosialen til tross for at de mottar dagpenger, har en trygdeytelse eller rett og slett har så liten inntekt at det butter.Og det er altfor ofte situasjoner som ikke går over. Det burte ikke handle om hvorhvidt man kan ha en stor hund eller penger til ved. (Strøm var det der). Han hadde hunden, skjøtte denne bra, og resten brukte han til å slokke branner, som i hans tilfelle besto av behov for alkohol, vanedannende medikamenter, antidepressiva og tobakk. Og da var det tomt.

Så kan man jo hevde at man kunne prioritert anderledes. Ja, en frisk person hadde nok det, og kommet seg på bena igjen. Men dessverre så hadde nok han utviklet en ukjent antall mentale tilstander, og maktet ikke annet enn å ligge nede. Og der ligger kjernen i min irritasjon. Den konstante kampen mot vindmøllene for de som kommer litt skjevt ut, uansett om det er selvforskyldt eller ikke.

Alle kan vi gjøre ta ukloke valg eller havne i vanskelige situasjoner, men myndighetenes måte og møte disse på imponerer ikke. For den som måtte være i besittelse av en smule kamplyst, blir fort av med den. Og det som skjer videre er at de ødelegger deg. Det hjelper heller ikke at anonyme bedrevitere, som generelt representerer samfunnet, syns de skal gå og skamme seg. Og det gjør de. Sosial angst kalles det, og noen kan ikke gå ut døra uten å ha noe i seg som døyver denne angsten.

Man burte ha fokus på å få folk inn på spor igjen, finne en måte og leve på som er til å leve med. Slik NAV arbeider i dag, virker det som om at de tar utgangspunkt i at alle er svindlere, og bruker mest energi på og finne grunner til å sende dem videre til en annen sektor.

[Gjest strykebrett]

Man burte ha fokus på å få folk inn på spor igjen, finne en måte og leve på som er til å leve med.

Jeg tror de fleste er enige om dette, spørsmålet er bare hvordan.

Hvis jeg har forstått deg rett så mener du at en økning i sosialhjelpssatsene hadde hjulpet på problemet (si fra hvis jeg tar feil her, det er godt mulig jeg har misforstått).

Jeg mener at flere lavtersketlibud for rusmisbrukere hadde vært en fin plass og starte. Dette hadde kansje gjort det lettere for de som ønser å slutte med rus. Men det er faktisk en god del misbrukere som ikke ønsker å slutte, og hva med dem?

Sosialpenger er ment til å dekke basisbehovene til et menneske, noe jeg vil påstå de gjør i dag, jeg har selv levd på mindre enn satsene i lengre tider. Hvis vi innlemmer "ekstrabehov" som rus, spill, gammel gjeld og så videre i sosialhjelpen vil nok ikke AS Norge gå rundt særlig lenge. Heller ikke vil det være noen motivasjon til å slutte med negativ adferd som for eksempel rusmisbruk.

[Gjest Gjest]

Hvor mye får folk i sosialsstønad pr måned? Trekkes det skatt av stønaden?

Betaler NAV husleie i tillegg til den månedlige utbetalingen?

Får alle innvandrere dette?

Nei, det er skattefritt. De dekker husleie og strøm. å har du en viss sum til mat osv. Det du får skal dekke det nødvendigste. Tv er nødvendig,lisens,trenger du mdisin så betaler de det.

Så er du av den late typen,så har du mere igjen netto enn en som arbeider på hotell,butikk osv.

[Kontormus]

Nå har jeg aldri ment at å øke sosialhjelpsatsene alene løste alt. Men nå finns det en del som faktisk må forholde seg til å leve på eksistensminimum alltid. Kanskje en slags "gradering" etter hvor bestandig den er hadde funket... for noen.

Og det er slett ikke bare rusmisbrukere som lever under små kår. Jeg vil nesten påstå at det er lettere for en som har gått på kjøret 20-25 år,og som bestemmer seg for å prøve og gjøre noe med livet sitt, og som kommer seg gjennom den prosessen det er for å få behandlingsplass, og få økonomisk støtte og oppfølging enn det er for de uten rusproblemer.

En hverdaglig hendelse som at en enslig småbarnsmor skal ut i jobb etter endt permisjon, og ikke får barnehageplass? Hva da? De fleste har familie som kan trø støttende til, men hvis man ikke har det da? Og dagmamma ikke er å oppdrive,få høre litt om hva dere hadde gjort da...

[Gjest Gjest]

Norge høres så fint ut. Vi er et av de rikeste lendene i verden og har en god velferdsordning. Såpass rødt og blankt ser eplet ut på utsiden. Men hva med innsiden? Realiteten tilsier nemlig noe helt annet!

I Norge har vi faktisk masse fattigdom. Vi har mennesker som er fattige og har knapt råd til å leve. Vi har et "NAV" som ikke fungerer og kapper folk av hendene og stenger for økonomiske bidrag når enn de måtte finne det for godt; som for eksempel at NAV sine egne saksbehandlere som ikke har noen medisinsk utdannelse eller slik erfaring forteller sine sosialklienter at de ikke er syke, selv om flere forskjellige spesialister anbefaler uføretrygd; noe man trygt kan kalle for "det moderne Nazi regimet". Jeg kjenner til to tilfeller der mennesker som var glade i livene sine tok selvmord på grunn av fattigdom og en faktisk håpløs økonomisk fremtid. Bare se hvor lenge du selv klarer å leve av 0,- i formue og 0,- i inntekt, og ingen er i stand til eller vil hjelpe deg. Jeg kjenner til foreldre som har fått barna sine brutalt fratatt av barnevernet fordi de ikke hadde nok penger, og vårt velferdssamfunn viste seg å ikke være et velferdssamfunn allikevel; ingen økonomisk støtte! Ingen forståelse! Barnevernet er et eget kapittel i seg selv, og ikke stort bedre enn NAV-regimet! Prøv å si farvel til dine egne barn, for godt, og se hvor lett det er! Flere som jeg kjenner tigger på gata fordi de nektes støtte. Hadde Norge virkelig vært et velferdssamfunn, hadde ikke folk dødd, mistet barna sine, endt opp i en kjeller hos familiemedlemmer, eller på fattighuset, eller på gata som tiggere på grunn av økonomiske problemer! Norges velferdssamfunn er en myte og noe som kun synes utad mot andre lender, med statsministeren smilende i spissen i sin dress til 10000,-, men innad og på innsiden er dette landet et råttent eple foruten noen kompetanse ved roret. Nettopp, kompetansen er på bunnen og urettferdigheten på topp: jeg har to innvandrernaboer, som jeg absolutt ikke har noe imot, men de fikk gratis hus, får gratis tannlege og lege fortløpende, fikk gratis bil og går i halvdyre sportsmerkeklær, og de er flyktninger som nylig har kommet til Norge uten en rød øre. På andre enden av feltet mitt bor det en alenemor som er etnisk norsk og har jobbet og betalt skatt i mange mange år, som sliter med å få endene til å møtes og har barnevernet hengende over seg i stadig frykt for å miste barna på grunn av fattigdom. Innvandrerne kan selvsagt ikke noe for urettferdigheten, jeg føler faktisk med mange av dem, men de er levende beviser på at systemet fungerer ikke. For ikke å glemme å nevne kongefamilien som velter seg i privat luksus som selv mange med god økonomi kan drømme lenge etter. Er ikke dette totalt sett provoserende? Urettferdig?

Jeg er selv fattig, derfor kjenner jeg til så mange andre fattige, og jeg har selv en sykdom og NAV nekter å tro på at jeg har den selv om flere spesialister erklærer meg syk. Og jeg er SÅ ikke alene om dette! NAV sendte meg bare til sin egne "spesialister" på den andre siden av landet som friskmeldte meg og bad meg (uten å si det) om å dra i samme retning hvor pepperen gror. Og jeg har ingen krav på noen økonomisk støtte, selv om jeg er en norsk statsborger som har levd et ærlig liv og har betalt skatt frem til nå. Jeg kunne like så gjerne ha blitt utvist av landet og mistet statsborgerskapet mitt, fordi jeg hadde nemlig ikke merket noen forskjell! Jeg har ingen inntekt, jeg har ingen fremtid, jeg lever midlertidig på familiemedlemmer for å ikke dø av sult eller fryse ihjel ute foruten noe hjem; og dette er ikke kødd engang. Null penger = død eller null verdighet. Så jeg blir kanskje nødt til å ende mitt liv og ende mine drømmer og livsglede, fordi det er tortur å leve på andre og føle seg så liten som det jeg gjør. Mitt eneste håp er å bli en innvandrer i et annen land, men alle vet at dette ikke går, det er bare artig å tenke slik; at man må flykte fra Norge fordi man dør dersom man forblir der. Jeg er bare så glad for at jeg ikke har fått barn, fordi det ville ha gjort tragedien så mye større!

Jeg er i fattigmiljøet, og dere i middelklassen og høyere skulle bare _visst_ hvor mye elendighet, urettferdighet, og tragedier som rammer både voksne og barn til sterke lidelser, verst er det at barn faktisk lider i dette landet på grunn av et ikke-eksisterende velferdssystem, eller jo, noen er heldige, spesielt innvandrerne, men _så mange_ er dessverre ikke. Dersom jeg blir nødt til å ende mitt eget liv, så må det bare skje, men det som faktisk er enda verre, er at dette landet fremstår som et rikt land med gode velferdsmuligheter; fordi dette er så svada at det gjør nesten litt vondt!

Det var det jeg hadde å si, håper dette når frem, og takk for meg!

Jeg ser du er sint når du skriver dette.

Jo, vi lever i et velferdssamfunn. Desverre så faller noen utenom.

Da er det lett å skue til andre,se han som har en dress til 10.000 kr,og innvandrere som kommer og får tak over hodet.

Ikke vet jeg hva dressen til Jens koster heller. Alle har vel prøvd å være fattig en eller annen gang. Vi syns at systemet er urettferdig.

Selv om du har en diagnose,så tilsier ike det at du SKAL ha noe. ikke alle diagnoser kvalifiserer til eks. uføretrygd heller. At du har 0 i inntekt,sier ingenting. Det er det mange som har.

Ingen skal være nødt til å ikke ha tak over hodet,mat på bordet osv.

Vil tro du har kommet skjevt ut med Nav.

Og hvilken situasjon vil du egentlig se flykninger i? I rennestenen?

Det er mange som faller igjennom ho Nav. Mye skyldes den nye reformen, dårlig kvalifiserte ansatte b l a.

Jeg er i en situasjon nå hvor jeg er ganske blakk. Jeg er elendig form. Etter to år med smerter og ingen diagnose funnet, gikk stadig til Fysioterpaut,uten at det hjalp. Lindret der og da,men så var det like ille igjen.

Jeg klarte ikke å gå. Jeg sa opp jobben i sommer for jeg klarte ikke mere. Nav svarte med at " det var ikke noen diagnose" så sykemeldig fikk jeg ikke. Nå gikk jeg 8 uker uten penger før jeg fikk ledighetstrygd.

Legen har skrevet til Nav.

Siste kontakt med Nav var for 14 dager siden,og de vil hjlpe meg når eg er behandlet.

Tilfeldigheter førte meg til en kiropraktor. Har blitt sendt til mr-ct osv.

Jeg fikk smertestillende i sprøyte før jeg ble fraktet dit.

Så kommer problemet. Allerede nå har jeg brukt opp penger som jeg skal ha til faste utgifter på div. Første undersøkelse 550 kr,taxi,undersøkelser på mr-ct er 520...medisin. En time til kiropraktor 350 kr.

Det viser seg at jeg har slitt siden svangerskapet sist. Nå er hele ryggen betemt,likeså hofter og bein. Store smerter. Det er låsninger i bekken. prolaps i nakken.

Nå er det bestemt at jeg må ha både kiropraktor og fysiterapaut. Ja, de sier jeg vil komme meg på bena igjen.

Jeg ble sykemeldt,så nå får jeg sykepenger istedenfor dagpenger. uten at det gir noe mere.

Problemet mitt er penger. Fysoterapaut koster 290 kr timen,så er det 350 til kiropraktor.

Jeg må trenes opp etterpå, da jeg er i stand til å gå.

Jeg har snakket med Nav, og de svarer at jeg får frikort til Fysioterp etter x antall timer,når jeg har nådd 2500 kroner, det kommer utenom egenandelskort 1,som jeg også bruker til andre ting. kiropraktor må jeg betale selv. Ingen støtte å få.

Jeg aner ikke hvor jeg skal ta pengene fra. Kiropraktor er avbestilt.

De antok ca tre mnd,så kan jeg begynne i jobb igjen. Faktisk har jeg en jobb soom venter,men de venter ikke i evigheter på meg. Kommer jeg ikke mister jeg den jobben.

Nav anbefaler meg å søke sosialhjelp. Jeg er ikke sosialhjelpsmottaker.

Er man ikke syk,så blir man det av systemet.

Jeg har det bra i forhold til ande. eks. sosialklienter og flykninger

[Gjest Gjest]

På de sosialkontorene jeg har jobbet har det blitt godkjent husleier opp til 7000 kr for en enslig. Det er kanskje litt spesielt. 6000 er ganske vanlig.

Strømutgiftene, ca 1000,- pr mnd.

Dersom vi tar utgansgspunkt i husleie på 6000 og livsopphold på 4500, blir den totale månedsutbetalingen 11500,-

Det er mange i full jobb som kommer likt ut økonomisk.

Dersom en person lever på sosialhjelp over tid, kan det ofte bli dekket utgifter til tannlege utenom. Det kan bli en god del penger.

I en del tilfeller kan også sosialkontoret dekke f.eks utgifter til ny vaskemaskin eller komfyr. Noen sosialkontor dekker til nytt, andre brukt.

I så måte kan en person som kun mottar sosialstønad (og kun det) klare seg anstendig og bra her i livet.

Det er fint å vite, for enkelte svartmaler det helt.

[Gjest Gjest]

I så måte kan en person som kun mottar sosialstønad (og kun det) klare seg anstendig og bra her i livet.

Det er fint å vite, for enkelte svartmaler det helt.

a, jeg vet. det spørs hvor du bor i landet også. boligpriser varierer.

Vet om en bekjent som fik dekket 8500 i husleie der hun bodde. De stilte ingen krav at hun måtte flytte ut av kaffelattekvarteret. Dtte pga barna var etablert på skolen der. Syter du litt,kansje fått hjelp til klær til barna over barnevernsbudsjettet,så kan du bo hvor du vil.

grunnen var at ungen hadde problemr,ingen andre ting i hjemmet,men helsesøster hadde koblet kontakt med henne og bv for praktisk hjelp. Totalt 20.000 i atøtte i mnd. Ikke rart det ikke er fristende å ike å jobbe for man har ikke igjen så mye netto.

Og det er en kjent sak at folk som ikke kan få noe annet enn 2lavtlønnsyrker" satser på off.midler i perioder da de har barn. Nettopp pga at det ike er lønnsomt å jobbe

[Gjest Glør]

Husleier pleier jo å være mye dyrere enn kr 4.000!! Hvor får de resten av husleien fra, om de ikke har inntektskilder?

Husleiesatsen varierer fra kommune til kommune, og skal følge gjengs utleiepriser på stedet. For noen år siden var maks sats i Oslo 5000 for en enslig person, og det er ganske realistisk å finne noe for dette. I en mindre kommune jeg bodde var makssatsen 3500 for en enslig, og 5000 for par. Ganske realistisk der også.

Man kan også få stønad til høyere husleie, dersom man søker for en beegrenset periode, eller i en overgangsfase frem til flytting til ett billigere sted.

[Gjest gjester i dag]

Man kan også få stønad til høyere husleie, dersom man søker for en beegrenset periode, eller i en overgangsfase frem til flytting til ett billigere sted.

Det er sikkert mye man "kan" få. Men likevel får kontant avslag på.

Jeg søkte om "høyere husleie i en begrenset periode"(3 mnd) og hadde også erklæring fra legen min at det var meget sterkt tilrådelig av medisinske årsaker at jeg fikk bo der jeg bodde i et par måneder.

Hva sa NAV?: Nei, det tror vi ikke. Flytt, vi driter i din helse.

[Gjest Sancha]

Er kjedelig med dårlig råd og jeg synes det er kjempe mange hull i systemet. Mange har ikke råd til å gå til tannlegen.

Har ikke så veldig god råd selv men nok til å overleve, bo og kjøpe mat. Har tilogmed råd til å gå ut med venninner engang i blandt. Men svarte hull er det for de som kan dette også.

Var student i fjord med jobb. I år jobber jeg og neste år blir det begge delene igjen.

Jeg jobbet masse overtid i tre mnd og fikk en premie bonus på verdi 25000 som jeg solgte til 17000. Gjett hvem som må skatte 2000kr på premien i desember Litt leit når en har dårlig råd og skatten er halv i desember. Tjener ikke så mye i timen på arbeidsplassen akkurat. Og det er ikke helt tilpasset at man skal kunne bo alene i en leilighet heller, med tanke på leieprisene.

Kunne nok ha skrevet endeløse småhull som plager meg med systemet i min situasjon også, men tingene er som de er akkurat nå. Din situasjon ts er merkbart verre og du har rett til støtte.

Endret 21. november 2009 av Sancha

[Gjest Gjest]

Norge høres så fint ut. Vi er et av de rikeste lendene i verden og har en god velferdsordning. Såpass rødt og blankt ser eplet ut på utsiden. Men hva med innsiden? Realiteten tilsier nemlig noe helt annet!

I Norge har vi faktisk masse fattigdom. Vi har mennesker som er fattige og har knapt råd til å leve. Vi har et "NAV" som ikke fungerer og kapper folk av hendene og stenger for økonomiske bidrag når enn de måtte finne det for godt; som for eksempel at NAV sine egne saksbehandlere som ikke har noen medisinsk utdannelse eller slik erfaring forteller sine sosialklienter at de ikke er syke, selv om flere forskjellige spesialister anbefaler uføretrygd; noe man trygt kan kalle for "det moderne Nazi regimet". Jeg kjenner til to tilfeller der mennesker som var glade i livene sine tok selvmord på grunn av fattigdom og en faktisk håpløs økonomisk fremtid. Bare se hvor lenge du selv klarer å leve av 0,- i formue og 0,- i inntekt, og ingen er i stand til eller vil hjelpe deg. Jeg kjenner til foreldre som har fått barna sine brutalt fratatt av barnevernet fordi de ikke hadde nok penger, og vårt velferdssamfunn viste seg å ikke være et velferdssamfunn allikevel; ingen økonomisk støtte! Ingen forståelse! Barnevernet er et eget kapittel i seg selv, og ikke stort bedre enn NAV-regimet! Prøv å si farvel til dine egne barn, for godt, og se hvor lett det er! Flere som jeg kjenner tigger på gata fordi de nektes støtte. Hadde Norge virkelig vært et velferdssamfunn, hadde ikke folk dødd, mistet barna sine, endt opp i en kjeller hos familiemedlemmer, eller på fattighuset, eller på gata som tiggere på grunn av økonomiske problemer! Norges velferdssamfunn er en myte og noe som kun synes utad mot andre lender, med statsministeren smilende i spissen i sin dress til 10000,-, men innad og på innsiden er dette landet et råttent eple foruten noen kompetanse ved roret. Nettopp, kompetansen er på bunnen og urettferdigheten på topp: jeg har to innvandrernaboer, som jeg absolutt ikke har noe imot, men de fikk gratis hus, får gratis tannlege og lege fortløpende, fikk gratis bil og går i halvdyre sportsmerkeklær, og de er flyktninger som nylig har kommet til Norge uten en rød øre. På andre enden av feltet mitt bor det en alenemor som er etnisk norsk og har jobbet og betalt skatt i mange mange år, som sliter med å få endene til å møtes og har barnevernet hengende over seg i stadig frykt for å miste barna på grunn av fattigdom. Innvandrerne kan selvsagt ikke noe for urettferdigheten, jeg føler faktisk med mange av dem, men de er levende beviser på at systemet fungerer ikke. For ikke å glemme å nevne kongefamilien som velter seg i privat luksus som selv mange med god økonomi kan drømme lenge etter. Er ikke dette totalt sett provoserende? Urettferdig?

Jeg er selv fattig, derfor kjenner jeg til så mange andre fattige, og jeg har selv en sykdom og NAV nekter å tro på at jeg har den selv om flere spesialister erklærer meg syk. Og jeg er SÅ ikke alene om dette! NAV sendte meg bare til sin egne "spesialister" på den andre siden av landet som friskmeldte meg og bad meg (uten å si det) om å dra i samme retning hvor pepperen gror. Og jeg har ingen krav på noen økonomisk støtte, selv om jeg er en norsk statsborger som har levd et ærlig liv og har betalt skatt frem til nå. Jeg kunne like så gjerne ha blitt utvist av landet og mistet statsborgerskapet mitt, fordi jeg hadde nemlig ikke merket noen forskjell! Jeg har ingen inntekt, jeg har ingen fremtid, jeg lever midlertidig på familiemedlemmer for å ikke dø av sult eller fryse ihjel ute foruten noe hjem; og dette er ikke kødd engang. Null penger = død eller null verdighet. Så jeg blir kanskje nødt til å ende mitt liv og ende mine drømmer og livsglede, fordi det er tortur å leve på andre og føle seg så liten som det jeg gjør. Mitt eneste håp er å bli en innvandrer i et annen land, men alle vet at dette ikke går, det er bare artig å tenke slik; at man må flykte fra Norge fordi man dør dersom man forblir der. Jeg er bare så glad for at jeg ikke har fått barn, fordi det ville ha gjort tragedien så mye større!

Jeg er i fattigmiljøet, og dere i middelklassen og høyere skulle bare _visst_ hvor mye elendighet, urettferdighet, og tragedier som rammer både voksne og barn til sterke lidelser, verst er det at barn faktisk lider i dette landet på grunn av et ikke-eksisterende velferdssystem, eller jo, noen er heldige, spesielt innvandrerne, men _så mange_ er dessverre ikke. Dersom jeg blir nødt til å ende mitt eget liv, så må det bare skje, men det som faktisk er enda verre, er at dette landet fremstår som et rikt land med gode velferdsmuligheter; fordi dette er så svada at det gjør nesten litt vondt!

Det var det jeg hadde å si, håper dette når frem, og takk for meg!

Punkt 1: flytt til en kommune som ligger på landet med få innbyggere, der har du mye større sjangs for å bo billig og du slipper lange køer hos nav.

Punkt 2: alle har rett på sosialstødnad til husleie og livsopphold så dette må du søke om straks!

Punkt 3: Du har rett på fri rettshjelp, få hjelp av en advokat i saken din mot nav slik at du kan få innvilget den stødnaden du har rett på ifølge din diagnose.

[Gjest hikk]

Vet ikke hva jeg skal si ift NAV.

Men når de først lar deg gå flere mnd uten penger, så sier at pengene muligens er tapt ....for så å tilby deg økonomisk veiledning...

Tja...kan ikke ta NAV helt seriøst...