Vi lever IKKE i et velferdssamfunn

[Cannavaro]

Selv om jeg IKKE er i en slik situasjon TS beskriver selv, så mener jeg å vite noe om saken allikevel. Jeg tror vedkommende (TS) er såpass nedbrutt etter å ha blitt offer for kasteball-prinsippet og den historien har jeg nemlig hørt fra andre også. Man har altså kommet dithen at man ikke klarer å kjempe alene lenger. Vedkommende trenger en noe mer ressurssterk person som kan hjelpe han/henne på veien videre i kampen mot byråkratiet. Det er pokker ikke lett her i Norge, nei. TS forteller oss en historie om Norge idag, samtidig er det et varsku og et rop om hjelp. Det er sjelden det nytter med fraser om at man bare har et liv her på jorda o.s.v da. Det stadiet har passert revyen forlengst for TS sin del. Vi er helt på siden vi som leser og hører om dette, men det hører til virkeligheten vår og jeg mener vårt byråkratiske system tar livet av svært mange på veien her.....selv har jeg ingen umiddelbar løsning å by på. Hadde jeg vært i en slik situasjon ville jeg prøvd å få kontakt med en/noen som kan hjelpe deg videre på veien. Kampen har blitt for tøff for deg alene. Synes det var mange enkle/lettvinte svar som kom her med tanke på hvor alvorlig denne situasjonen oppleves for TS. Fattigdommen som man her merker på kroppen er tydelig for vanskelig å forklare for de som ikke er i en slik situasjon selv.

[Cannavaro]

Mulig du har noe foruftig gjemt mellom all teksten, men jeg gadd ikke lese lenger enn dit. Hvis du har så lite å fare med at du må innlede med en så latterlig påstand, da orker jeg ikke høre resten.

Nei, vi har ikke masse fattigdom i Norge. Vi har en liten andel av befolkningen som har mindre enn resten av befolkningen.

Den relative definisjonen av fattigdom, disponibel inntekt så så mye under median internt i landet, er det som gjør at de under tvil kan kalles fattige. I internasjonal målestokk så lever "våre" fattige i sus og dus sett opp mot de som virkelig er fattige.

En enkel test på dette er å spørre det faste inventaret på fattighuset om de er villige til å bytte plass med de fattige i f.eks. Afrika eller Latin-Amerika. Jeg tipper du får "nei" som svar.

Ja du har rett i det gjesten !!! Det er IKKE mye fattigdom her i Norge, men det er IKKE lett for de menneskeskjebner som rammes av den heller !!! Det var det verre å forstå skjønner jeg. Når du ikke gadd lese resten så er du bare overfladisk....

[Gjest Gjest]

Tror at mange av de fattige menneskene er fattige pga at de ikke klarer å disponere penger fornuftig. Skal ikke si det bastant, er bare en tanke.

[Gjest Anonym nå]

Jeg skal ikke debattere dette, men jeg vil bare vise en annen side av fattigdommen, min historie i grove trekk.

Vi (mannen og jeg) har vært fattige selv (legg merke til bruken av fortid), og da mener jeg virkelig fattige!

Vi hadde ikke råd til tv eller vaskemaskin, og om vi hadde hatt det, hadde vi ikke hatt strøm til å bruke det... Vi bodde i et gammelt trekkfullt hus, og det vi fikk dekket til strøm dekket kun lys og litt oppvarming på de kaldeste dagene.

Kjøleskap hadde vi ikke, og vi håpet at vinteren skulle vare så lenge som mulig, så vi slapp å låne frysere rundt om for å fryse kjøleelementene til kjølebagen vår, men samtidig håpet vi vinteren skulle gi slipp, så vi slapp å fryse hele tiden.

Men likevel kjenner jeg meg ikke igjen i det trådstarter skriver om... tvert i mot var jeg veldig glad for å bo i et land der vi fikk hjelp til å eksistere (ikke leve, 2700 kr mnd til livsopphold for to var ikke nok til det).

Jeg var takknemlig for at jeg hadde en familie som ikke hadde flust, men som likevel hadde muligheten til å sende 100 kroner til mat av og til.

Jeg var glad jeg hadde gode venner som lot meg få lov til å bruke vaskemaskinen til de største tingene, så jeg slapp å vaske absolutt alt for hånd.

Så lenge vi eksisterte og hadde liv i håpet, hadde vi muligheten til å bygge oss opp et liv, og det gjorde vi.

Vi ruller oss ikke i velstand nå heller, vi bruker alltid krona to ganger, men vi har et liv!

Og kanskje ville vi ikke satt slik pris på det livet vi har nå, hadde vi ikke gått igjennom de tøffe årene der vi ikke hadde til salt i maten?

[Gjest strykebrett]

En sosialklient som er singel og uten barn får i min kommune dekt husleie opp til 4000 i tillegg til ca 4500 kr i livsopphold.

Det er mer enn jeg hadde da jeg studerte og jeg hadde da både mat og klær. Sett sånt du.

[Gjest enda en som er anonym nå]

Jeg kan forsåvidt støtte endel av det TS skriver, dette med at mange blir kasteballer i systemet og blir "brutt sønder og sammen" av det. Jeg kjenner flere tilfeller som har kjørt seg fast i NAV-systemet og som ikke har ressurser til å kjempe. Det er tøft. Vet også om selvmord.

Men:

1. Vi har selv vært lutfattig i løpet av det siste året, og har måttet gå på sosialkontoret for å få hjelp til å overleve. Og overleve gjorde vi. Levde på ingen måte "fett", det var tøft å få pengene å strekke til. Men vi fikk tak over hodet, og mat hver dag.

2. Jeg liker ikke at TS trekker inn den evindelige "kjenner noen innvandrere som omtrent velter seg i luksus som de får uten å gjøre en dritt for det". Kvalmt. Hadde ikke disse sutrete beskyldningene vært med i innlegget, hadde jeg fått utrolig mye mer sympati for TS. For det er ikke slik det fungerer. Uansett om NAV hadde belagt innvandrerne med rent 24 karat gull, burde det være nok til alle i et av verdens rikeste land. Vi mangler ikke penger.

Men TS har som sagt dessverre helt rett i at "systemet" kan være grotesk å forholde seg til hvis man på forhånd er nedkjørt og har lite ressurser å stille opp med. Og det gjelder jo de fleste fattige.

[Gjest Gjest]

Mange som mottar trygder og sosialstøtte går likevel på Fattighuset, fordi de bruker pengene på andre ting enn mat, regninger og bolig.

Barnevernet tar de barna som lever i dårlige hjem som ikke er bra for barna.

Om du behøver sosialstønad kan du få det på NAV! Nok til bolig, strøm, mat og klær.

barnev. kan ikke flytte barn pga det er manko på penger i fam. Da må de få pengehjlp. Så den kjøper jeg ikke. Ikke kan de ta barna om du bor for dårlig heller,da må de skae de hus,

Ingen skal gå uten penger når

[Kontormus]

Trådstarter har helt rett.

Og den som påstår at man har KRAV på sosialstønad, har tydeligvis ikke forsøkt dette selv. Man har ikke krav på noen ting, til tross for at § 5.1 i Lov om sosiale tjenester sier noe annet.

Et forsøk for å få økonomisk bistand fra sosialkontoret innebærer at du må gjøre rede for hvem du er,(dokumentasjon) Hvor du bor (dokumentasjon fra Folkeregisteret) eventuell inntekt (dokumentasjon) helt uten inntekt (dokumentasjon da også, og da ved lønnslipper??????????) Bankutskrifter (her går man gjennom hva som har gått inn, og hvordan midlene er disponert).Alle utgifter må dokumenteres ved at du legger ved regningsbunken. Man må dokumentere hvordan losji løses. (Bor du hos foreldrene dine eller hos andre, må disse bekrefte dette.) Det er en uendelig lang rekke med dokumentasjoner før man kan søke, deretter tar det 14 dager før du får et avslag. Og da begrunnes det ofte med at du fikk skattepenger i fjor som du kunne disponert anderledes eller spart. Er du syk og har utgifter til det, så kan det vente til NAV Arbeid har behandet saken ferdig.Dette var bare to eksempler på hva som er gyldig grunn for å avslå en søknad, og dere kan være trygge på at de har fått utviklet sin fantasi til å komme på mange fler.

Husker dere mannen som frøs i hjel i sin egen utebod?

Han var begjært utkastet av Namsmannen pga. manglende husleie. Møtte på jobb hver dag og var like blid som han pleide. Ved ettertanke syns kollegene han riktignok hadde møtt veldig tidlig på jobb, men ellers var han som han pleide.

Jeg kjenner ikke historien annet enn fra media, men etter denne hendelsen ble Namsmannen pålagt å sende kopi av utkastelsesbegjæring til sosialkontoret. Og hva gjør de? I beste fall taster de nummeret ditt EN gang, og svarer du ikke da, ja, synd for deg!

En annen selvopplevd episode: En innvandrerdame har henvendt seg til NAV og står i skranken for å formidle sitt budskap. Og mottakskonsulenten sier:"Skjønner du ikke? Du kan ikke søke om sosialstønad. Du er gift skjønner du! Din mann har plikt til å forsørge deg! Forstår du? Jeg kan finne et skjema om separasjon, gå hjem og fyll det ut, og etter at det er registrert at du er separert kan du komme å søke"! "Jammen, jeg har ikke mat..." "Du er gift! NESTE!"

Vil anta at ektemannen hadde returnert til hjemlandet uten henne.

Så påstanden om at alle som bor eller oppholder seg i landet får sine behov dekket og blir tatt vare på, er bullshit!!!

De får ikke engang sine basale behov dekket, men siden det er forbundet med skam, (fordi vi andre liker jo å tro at vi bor i verdens rikeste land, og det er jo fint å bli betraktet som en del av dette vellykkede samfunnet) er dette et problem som er veldig lett å holde lokket godt nedpå. Det får meg til å tenke på min farmor som satte en vekt på lokket når gryta kokte slik at lokket spratt.

Jeg har gjort et par ting som kanskje ikke var så klokt å gjøre med tanke på sikkerhet, men jeg har fulgt en av byens rusmisbrukere med hjem. Han hadde et rødt lite hus et par timers kjøring fra Oslo, langt fra folk. Jeg tilbrakte hele kvelden der ved hjelp av varm pulverkaffe. Han hadde den største og mest velpleide dobberman-bikkja jeg noen gang har sett. Og den krøp opp i fanget.

Mens vi satt der og varmet oss på pulverkaffe, vister graderstokken 14 blåe. Han hadde ovn, men hadde ikke penger til ved. Og han fortalte om sitt vanlige A4-liv han hadde fram til en skade i ryggen etter en ulykke på sin daværende jobb, satte stopper for videre yrkesliv. Som sagt så var det kaldt, og han benyttet kun et bittelite rom utenfor det som skulle være stue, slik at det skulle hjelpe på tempraturen. På veggene i dette lille rommet hang det flust av bilder av familie. Foreldre, søsken og barn. Alle tatt for 20 år siden. Masse bilder av seg selv, tatt for 20 år siden. Fra førstegangstjenesten, fra dåpen til sin sønn osv... Ingen av dem hadde han lenger kontakt med.

Det er bare så trist at en enkelt hendelse kan føre deg inn i en slik tilværelse. Men det aller tristeste er at det ikke finnes politisk vilje til å sikre alle en havn å søke ly i...

[Kontormus]

En sosialklient som er singel og uten barn får i min kommune dekt husleie opp til 4000 i tillegg til ca 4500 kr i livsopphold.

Det er mer enn jeg hadde da jeg studerte og jeg hadde da både mat og klær. Sett sånt du.

Akkurat som at det garantert kommer fluer på en kuruke, kommer det studenter inn i slike debabtter.Å være student er midlertidig, det er "legalt" å leve smått da. Og du har ingen å gjøre rede for hvorfor du har kjøpt det ene og ikke det andre. Og om det er så kjipt å ha så lite penger, så får du jobbe litt da. Det gjorde jeg under studiene og det fungerte utmerket. Det ble lite søvn til tider, men husker denne tiden som den minst sorgløse.

[Kontormus]

MEST sorgløse, selvfølgelig!

[Gjest Gjest_Gjesten_*]

Ja du har rett i det gjesten !!! Det er IKKE mye fattigdom her i Norge, men det er IKKE lett for de menneskeskjebner som rammes av den heller !!! Det var det verre å forstå skjønner jeg. Når du ikke gadd lese resten så er du bare overfladisk....

Nei har ikke sagt at det er lett for dem som rammes av mindre penger enn andre !!! Det er faktisk ganske lett å forstå skjønner jeg !!!

Du trenger åpenbart trening både i å lese og å skrive, og du må lære deg å skille mann og ball. Jeg sier at jeg ikke gidder å lese resten, ettersom hele innlegget tar utganspunktet i en grovt misvisende påstand. Det er ikke overfladisk, det er bevisst. For mitt vedkommende er det ikke av interesse å gå i detaljdiskusjon med en pereson som tar grunnleggende feil.

Jeg mener eksempelvis at det er prinsipielt galt å ha et kongehus i et demokrati, for jeg synes ikke at rollen som vår fremste gallionsfigur skal gå i arv. Da blir det helt irrelevant at Kong Harald er en god konge, og at Haakon er en grepa kar - det er like fordømt galt med monarki.

På samme måte blir debatten rundt skjev fordeling av velferden i det norske samfunnet helt meningsløs for meg, dersom jeg skal diskutere med en som hardnakket hevder at det er masse fattigdom i Norge.

Five exclamation marks, the sure sign of an insane mind.

[Gjest strykebrett]

Akkurat som at det garantert kommer fluer på en kuruke, kommer det studenter inn i slike debabtter.Å være student er midlertidig, det er "legalt" å leve smått da. Og du har ingen å gjøre rede for hvorfor du har kjøpt det ene og ikke det andre. Og om det er så kjipt å ha så lite penger, så får du jobbe litt da. Det gjorde jeg under studiene og det fungerte utmerket. Det ble lite søvn til tider, men husker denne tiden som den minst sorgløse.

Sosialstønad er også midlertidig tiltak. Uføretrygd for de som er syke og dagenger for de som er arbeidsledige er mer enn sosialstønad.

[Aeryn]

Sosialstønad er ikke alltid midlertidig. Det er mange uføretrygdede som er avhengige av sosialstønad hver måned fordi uføretrygden er for liten.

[Gjest wahaj]

Min mor sliter også veldig med NAV (sosialen o.l). Hun har en husleie på 7000kr i mnd 2 s.rom (to barn som bor hjemme), og får ikke utbetalt så mye, så det er akkurat at de klarer seg. Ofte surrer NAV med betalingen, så hun må ty til venner/familie for å få nok til husleie (etterbetalingen tar laang tid). Bostøtte fikk hun avslag på, for hun tjente for mye i fjor (!? Tydligvis skjønner de ikke det at ting forandrer seg økonomisk). Og sosialen dekker husleie opp til 6000kr så der får hun heller ikke hjelp.

Der er det også veldig mye kasting frem og tilbake.

Nei, alt er ikke bare svart-hvit.

Og det finnes mange slike tilfeller, det er mange fattige i dette landet, selv om de med masse/nok penger ikke ser dette.

[Gjest Pekka-Eric]

I internasjonal målestokk så lever "våre" fattige i sus og dus sett opp mot de som virkelig er fattige.

En sosialklient som er singel og uten barn får i min kommune dekt husleie opp til 4000 i tillegg til ca 4500 kr i livsopphold.

Det er mer enn jeg hadde da jeg studerte og jeg hadde da både mat og klær. Sett sånt du.

Kan ikke dere opplyse navn og adresse, Strykebrett og Gjest_gjesten? Det er de av oss som kan tenke oss å gi den informasjonen videre til fattige nordmenn. Hvem vet, kanskje det da er noen fattige som får lyst til å gjøre noe mer nyttig enn å lide stillhet?

176-671 var helt klart inne på noe, før han ble sensurert.

[Gjest skattebetaleren]

Politikerne burde øke NAV-støtten slik at folk kan leve av det.

Men pengene til støtten må jo komme fra et sted også. og dess flere som blir trygdet, dess færre er vi som jobber og betaler skatt.. Livets harde realitet. og ingen vits i å dra frem oljepengene, de varer ikke evig og da bør man heller ikke legge seg opp et forbruk deretter..

[zuperduper]

Jeg skjønner at t.s. tydeligvis har det tøft, men det er ikke riktig å si at vi IKKE lever i et velferdssamfunn - for det gjør vi!

Vi er ett av verdens rikeste land, kåret til det beste landet å leve i, vi har gode sosiale ordninger, vi har ytringsfrihet.

Ingen skal behøve å sulte i Norge! Om alle muligheter er brukt opp, er det alltids sosialstønad. Om man ikke får det, så er det fordi man har for mye penger (formue, inntekt), og da er man pr. definisjon ikke "fattig" nok.

Systemet har helt klart sine historier, ingenting er perfekt - og det er sikkert helt grusomt for de som opplever det.

Men velferdssamfunn, det er vi.

[Gjest Gjest]

Det finnes så utrolig mye jeg hadde vært i stand til å gjøre før jeg dør av en slik situasjon. I verste fall hadde jeg blitt kriminell, og tydd til stjeling før jeg velger å DØ av fattigdom.

Lurer på hvor bra din tyverikarriere hadde gått med stor elektrisk rullestol og uten hender som kan beveges...

[Gjest Anti-liberalist]

Men pengene til støtten må jo komme fra et sted også. og dess flere som blir trygdet, dess færre er vi som jobber og betaler skatt.. Livets harde realitet. og ingen vits i å dra frem oljepengene, de varer ikke evig og da bør man heller ikke legge seg opp et forbruk deretter..

Man er slett ikke avhengig av oljeinntekter for å øke trygdene og ha et generelt høyt trygdenivå. Det er bare å øke skattene og avgiftene tilsvarende, så har man all den finansieringen man trenger.

[Gjest strykebrett]

Jeg mener det er bra at sosialhjelpssatsene er på det nivået de er. Det er mange ting man kan gjøre for å hjelpe folk ut av uføret, men pøse på med mer penger er ikke løsningen etter min mening.

Det jeg ikke syns er bra er satsene for uføre og ikke minst egenandelene på medisinsk hjelp til uføre. Uføre burde få gratis helsetilsyn og medisiner, slik at hvilken sykdom eller lidelse en person har ikke avgjør hvordan man greier seg økonomisk.

Mange (merk: langt i fra alle!) som er sosialklienter har spesielle problemer som alkoholisme, spilleproblemer, psykiske problemer eller gammel gjeld. De burde då hjelp til å bli kvitt problemene sine, ikke bare penger til å overleve og ellers overlatt til seg sjøl.

Skal vi løse problemet med at folk ikke evner å forsørge seg selv må vi se på hva som er årsakene. Mer sosialhjelp blir som en paracet å regne, den kurerer symptomet midlertidig, men hjelper ikke på sykdommen.