Vi lever IKKE i et velferdssamfunn

[Gjest Gjest]

Norge høres så fint ut. Vi er et av de rikeste lendene i verden og har en god velferdsordning. Såpass rødt og blankt ser eplet ut på utsiden. Men hva med innsiden? Realiteten tilsier nemlig noe helt annet!

I Norge har vi faktisk masse fattigdom. Vi har mennesker som er fattige og har knapt råd til å leve. Vi har et "NAV" som ikke fungerer og kapper folk av hendene og stenger for økonomiske bidrag når enn de måtte finne det for godt; som for eksempel at NAV sine egne saksbehandlere som ikke har noen medisinsk utdannelse eller slik erfaring forteller sine sosialklienter at de ikke er syke, selv om flere forskjellige spesialister anbefaler uføretrygd; noe man trygt kan kalle for "det moderne Nazi regimet". Jeg kjenner til to tilfeller der mennesker som var glade i livene sine tok selvmord på grunn av fattigdom og en faktisk håpløs økonomisk fremtid. Bare se hvor lenge du selv klarer å leve av 0,- i formue og 0,- i inntekt, og ingen er i stand til eller vil hjelpe deg. Jeg kjenner til foreldre som har fått barna sine brutalt fratatt av barnevernet fordi de ikke hadde nok penger, og vårt velferdssamfunn viste seg å ikke være et velferdssamfunn allikevel; ingen økonomisk støtte! Ingen forståelse! Barnevernet er et eget kapittel i seg selv, og ikke stort bedre enn NAV-regimet! Prøv å si farvel til dine egne barn, for godt, og se hvor lett det er! Flere som jeg kjenner tigger på gata fordi de nektes støtte. Hadde Norge virkelig vært et velferdssamfunn, hadde ikke folk dødd, mistet barna sine, endt opp i en kjeller hos familiemedlemmer, eller på fattighuset, eller på gata som tiggere på grunn av økonomiske problemer! Norges velferdssamfunn er en myte og noe som kun synes utad mot andre lender, med statsministeren smilende i spissen i sin dress til 10000,-, men innad og på innsiden er dette landet et råttent eple foruten noen kompetanse ved roret. Nettopp, kompetansen er på bunnen og urettferdigheten på topp: jeg har to innvandrernaboer, som jeg absolutt ikke har noe imot, men de fikk gratis hus, får gratis tannlege og lege fortløpende, fikk gratis bil og går i halvdyre sportsmerkeklær, og de er flyktninger som nylig har kommet til Norge uten en rød øre. På andre enden av feltet mitt bor det en alenemor som er etnisk norsk og har jobbet og betalt skatt i mange mange år, som sliter med å få endene til å møtes og har barnevernet hengende over seg i stadig frykt for å miste barna på grunn av fattigdom. Innvandrerne kan selvsagt ikke noe for urettferdigheten, jeg føler faktisk med mange av dem, men de er levende beviser på at systemet fungerer ikke. For ikke å glemme å nevne kongefamilien som velter seg i privat luksus som selv mange med god økonomi kan drømme lenge etter. Er ikke dette totalt sett provoserende? Urettferdig?

Jeg er selv fattig, derfor kjenner jeg til så mange andre fattige, og jeg har selv en sykdom og NAV nekter å tro på at jeg har den selv om flere spesialister erklærer meg syk. Og jeg er SÅ ikke alene om dette! NAV sendte meg bare til sin egne "spesialister" på den andre siden av landet som friskmeldte meg og bad meg (uten å si det) om å dra i samme retning hvor pepperen gror. Og jeg har ingen krav på noen økonomisk støtte, selv om jeg er en norsk statsborger som har levd et ærlig liv og har betalt skatt frem til nå. Jeg kunne like så gjerne ha blitt utvist av landet og mistet statsborgerskapet mitt, fordi jeg hadde nemlig ikke merket noen forskjell! Jeg har ingen inntekt, jeg har ingen fremtid, jeg lever midlertidig på familiemedlemmer for å ikke dø av sult eller fryse ihjel ute foruten noe hjem; og dette er ikke kødd engang. Null penger = død eller null verdighet. Så jeg blir kanskje nødt til å ende mitt liv og ende mine drømmer og livsglede, fordi det er tortur å leve på andre og føle seg så liten som det jeg gjør. Mitt eneste håp er å bli en innvandrer i et annen land, men alle vet at dette ikke går, det er bare artig å tenke slik; at man må flykte fra Norge fordi man dør dersom man forblir der. Jeg er bare så glad for at jeg ikke har fått barn, fordi det ville ha gjort tragedien så mye større!

Jeg er i fattigmiljøet, og dere i middelklassen og høyere skulle bare _visst_ hvor mye elendighet, urettferdighet, og tragedier som rammer både voksne og barn til sterke lidelser, verst er det at barn faktisk lider i dette landet på grunn av et ikke-eksisterende velferdssystem, eller jo, noen er heldige, spesielt innvandrerne, men _så mange_ er dessverre ikke. Dersom jeg blir nødt til å ende mitt eget liv, så må det bare skje, men det som faktisk er enda verre, er at dette landet fremstår som et rikt land med gode velferdsmuligheter; fordi dette er så svada at det gjør nesten litt vondt!

Det var det jeg hadde å si, håper dette når frem, og takk for meg!

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Sosialkontoret er pliktig til å gi deg støtte til husleie og livsopphold dersom du ikke har inntekter.Klag til fylkesmannen.

[Larsern]

Naboene dine lever tydeligvis i et velferdssamfunn, og det kan fremstå som at de har fått i både pose og sekk. Kanskje du kan spørre dem om de virkelig trenger pengene?

[Gjest Gjest_November_*]

I norge har alle rett til inntekt selv om de ikke kan jobbe. De som faller utenfor systemet, har andre problemer i tillegg til at de ikke kan jobbe. Dette kan f.eks være rusmisbruk eller gjeldsproblemer. Men systemet kan ikke gi folk ekstra penger til å betjene slike problemer.

Hvis du ikke får noe som helst økonomisk støtte fra systemet, så er det noe som har gått feil. Hvis du har fått avslag på søknad, så kan du anke. Og hvis det er for sent å anke, så kan du søke på nytt og anke hvis du får avslag igjen.

[~white lady~]

Huff...du har nok fått frem et par sannheter her ja, men jeg har likevel vanskelig for å tro at det ser så mørkt ut.

Sosialkontoret er jo pliktig til å gi økonomisk støtte til livsopphold. Men det er vel kanskje ikke den veien du vil gå, kan være vanskelig å svelge stoltheten.

Kan du ikke jobbe i det hele tatt? Tenk alternativt!

Håper det ordner seg for deg.

[Zealuu]

Du er ikke analfabet, du har tilgang på internett, og du er tydeligvis mett nok til å kunne konsentrere deg om å forfatte sinte innlegg på et forum heller enn å stjele nok mat til å overleve en uke til.

QQ.

[Vera Vinge]

Som de andre sier; du har krav på støtte til det mest grunnleggende, så med mindre du bruker opp det du får av NAV på andre ting, skal du ikke være nødt til å leve av familien, når det gjelder mat og husleie (merk imidlertid at de ikke dekker ubegrensede husleier, så her kan man ikke bo nøyaktig der man vil).

Selv om det fins mange triste enkeltskjebner, ville ikke velferdssamfunnet holdt hjulene i gang særlig lenge dersom det ikke var krav til mottakere av ytelser fra NAV. Men at det kan føles nedverdigende og frustrerende, det har jeg stor forståelse for.

Endret 16. november 2009 av Vera Vinge

[Gjest Gjest]

Jeg må si jeg kjenner meg noe igjen i TS sitt innlegg. Ja, alle har rett til hjelp, men det fungerer ikke alltid slik det egentlig skal gjøre, selv om brukeren har aldri så gode og opplagte grunner. Ofte ender man dessverre opp som en kasteball mellom sosialkontoret og NAV, ingen vil ta ansvar, selv om man har aldri så gode grunner og fyller inn i kritieriene for både den ene og den andre paragrafen. Slik holder de da på, til brukeren, som har psykiske eller fysiske problemer fra før av, blir ennå mer fysisk og psykisk nedkjørt og gir opp å sloss mot systemet.

[Gjest 176-671]

Nei, samfunnet er rigget inn etter en grøt av egeninteressene og samvittigheten til øvre og nedre middelklasse. Det er da ikke noe nytt, og du vil heller ikke få folk til å innse dette TS. I mange tilfeller er staten den største kreditorhaien, drittsekken som jager deg ut på gata. Sånn er det bare.

Fuck dem.

Innlegget er endret iht KGs regler.

Bond, mod

Endret 16. november 2009 av Bond

[Lumê]

Jeg må si jeg kjenner meg noe igjen i TS sitt innlegg. Ja, alle har rett til hjelp, men det fungerer ikke alltid slik det egentlig skal gjøre, selv om brukeren har aldri så gode og opplagte grunner. Ofte ender man dessverre opp som en kasteball mellom sosialkontoret og NAV, ingen vil ta ansvar, selv om man har aldri så gode grunner og fyller inn i kritieriene for både den ene og den andre paragrafen. Slik holder de da på, til brukeren, som har psykiske eller fysiske problemer fra før av, blir ennå mer fysisk og psykisk nedkjørt og gir opp å sloss mot systemet.

Slik drev de på i to år til meg før jeg endelig fikk hjelp, og det etter å ha fått gratishjelp av advoktat. Jeg hadde nok legeærklæringer til å tapetsere et rom, men forståsegpåerne på NAV mente jeg ikke var syk. Det var forferdelig, og sosialkontoret ville ikke hjelpe, fordi de mente jeg hadde krav på støtte fra NAV. Kasteball i systemene.

[waco]

Å gå på sosialen er ihvertfall fattigdom. Aldri ha råd til å leve, aldri kunne spare penger til noe man ønsker, og selv skattepenger man får igjen på skatten, fordi du ifjor ga velferdsystemet for mye penger, - ja de pengene blir trukket av din neste sosialutbetaling.

Ifjor var bydel st.hanshaugen så snille hørte jeg fra en som arbeidet der, - at de ga barnefamilier til jul ekstra kroner femhundre så klientene kunne kjøpe seg juletre og fjordland julemiddag sånn at familiene kunne feire jul som andre mennesker. Selvsagt ble de femhundrekronene trukket fra neste sosialutbetaling i januar, - slik at familiene måtte sulte et par dager eller to, men det er jo bare baksiden av julefeiringen så det må man jo regne med! =)

[Gjest Gjest]

Man dør uansett om man har mye eller lite penger

[waco]

Lettere å leve lenger med penger da..

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner til foreldre som har fått barna sine brutalt fratatt av barnevernet fordi de ikke hadde nok penger, og vårt velferdssamfunn viste seg å ikke være et velferdssamfunn allikevel; ingen økonomisk støtte! Ingen forståelse!

Barnevernet er et eget kapittel i seg selv, og ikke stort bedre enn NAV-regimet!

Mange som mottar trygder og sosialstøtte går likevel på Fattighuset, fordi de bruker pengene på andre ting enn mat, regninger og bolig.

Barnevernet tar de barna som lever i dårlige hjem som ikke er bra for barna.

Om du behøver sosialstønad kan du få det på NAV! Nok til bolig, strøm, mat og klær.

[Gjest Gjest]

Privat veldedighet har aldri fungert særlig godt i forhold til å bøte på fattigdom.

Politikerne burde øke NAV-støtten slik at folk kan leve av det.

[Gjest Gjest]

Hvor mye får folk i sosialsstønad pr måned? Trekkes det skatt av stønaden?

Betaler NAV husleie i tillegg til den månedlige utbetalingen?

Får alle innvandrere dette?

[Larsern]

Man dør uansett om man har mye eller lite penger

Godt observert.

Man dør derimot tidligere dersom man har lite penger, og man gir også sine barn dårligere utsikter hvis man er fattig. Om dette er en kausalitet skal jeg ikke si sikkert, men sammenhengen er forsåvidt ganske klar, både forskning og statistikk støtter dette.

Jeg snakker generelt her altså, man vil finne enkelttilfeller som avviker.

Endret 16. november 2009 av Larsern

[Gjest Gjest]

Jeg har ingen inntekt, jeg har ingen fremtid, jeg lever midlertidig på familiemedlemmer for å ikke dø av sult eller fryse ihjel ute foruten noe hjem; og dette er ikke kødd engang. Null penger = død eller null verdighet. Så jeg blir kanskje nødt til å ende mitt liv og ende mine drømmer og livsglede, fordi det er tortur å leve på andre og føle seg så liten som det jeg gjør. Mitt eneste håp er å bli en innvandrer i et annen land, men alle vet at dette ikke går, det er bare artig å tenke slik; at man må flykte fra Norge fordi man dør dersom man forblir der. (...) Dersom jeg blir nødt til å ende mitt eget liv, så må det bare skje

Det finnes så utrolig mye jeg hadde vært i stand til å gjøre før jeg dør av en slik situasjon. I verste fall hadde jeg blitt kriminell, og tydd til stjeling før jeg velger å DØ av fattigdom.

Det er så utrolig hvordan folk vil kaste bort det eneste livet de noensinne får her på jorda, og nei, det er ikke noe liv etter døden. Du lever nå, og aldri igjen.

Jeg synes det blir så dumt når folk ikke tar livet mer seriøst, og vil kaste det bort pga. motstand. Det finnes folk i Norge som går og leter gjennom søppeldunker for å overleve, og det er synd, men de har i det minste ikke gitt opp livet sitt.

[babord]

Politikerne burde øke NAV-støtten slik at folk kan leve av det.

Mulig jeg har misforstått, men poenget er vel at sosialstøtte ikke skal være noe varig alternativ?

[Gjest Gjest_gjesten_*]

I Norge har vi faktisk masse fattigdom.

Mulig du har noe foruftig gjemt mellom all teksten, men jeg gadd ikke lese lenger enn dit. Hvis du har så lite å fare med at du må innlede med en så latterlig påstand, da orker jeg ikke høre resten.

Nei, vi har ikke masse fattigdom i Norge. Vi har en liten andel av befolkningen som har mindre enn resten av befolkningen.

Den relative definisjonen av fattigdom, disponibel inntekt så så mye under median internt i landet, er det som gjør at de under tvil kan kalles fattige. I internasjonal målestokk så lever "våre" fattige i sus og dus sett opp mot de som virkelig er fattige.

En enkel test på dette er å spørre det faste inventaret på fattighuset om de er villige til å bytte plass med de fattige i f.eks. Afrika eller Latin-Amerika. Jeg tipper du får "nei" som svar.