Gå til innhold

Vi har ulike verdier


Fremhevede innlegg

Skrevet
Jeg har såååå dårlig samvittighet for at jeg i det hele tatt tenker tanken. Den eneste unnskyldningen jeg har, er at jeg hadde en nydelig barndom og at jeg vil gi den samme til mine egne barn.

Jeg hadde en nydelig barndom. Det er først som voksen jeg skjønner at vi hadde dårlig råd. Det var kjærligheten i familien som gjorde barndommen min god. Herunder at foreldrene mine ikke brydde seg om hva mine besteforeldre, tanter og onkler mente! Det vet jeg i dag, når jeg nå vet hva som faktisk ble sagt på den tiden.

Oppskrift på et ulykkelig ekteskap og ulykkelige barn: Følg rådene fra din familie og dine venner i denne saken.

Oppskrift på et lykkelig ekteskap og lykkelige barn: Gi blaffen i dette med økonomi. Om begge foreldrene arbeider ute men har gode verdier (og da tenker jeg ikke på penger), betyr det mer for barnas lykke enn om du velger bort den mannen som gjør deg lykkeleg fordi du vil ha en mann med bedre økonomi slik at du kan være hjemme med barna.

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest_meg_*
Skrevet
Kjære deg, du er student, lever på 64kvm sammen med en person på ST.hanshaugen. Dessuten sier du selv at du setter av 2 mill til bolig. TS og hennes mann har kanskje ikke disse pengene. Det gjør ikke de med normal økonomi. Og hvordan kan du testamere bort penger du ikke har? Jeg tror du er et troll

Avtale med min far. Han er gammel, og pengene har jeg bedt ham om å gi bort til veledighet. Er det så vansklig? Jeg har imidlertid fått 2. Ja, for å sikre oss en bolig. Noe galt i det når man har muligheten? Jeg kunne fint ha hatt titalls flere millioner i banken, men har valgt å gi dem bort. Synes du det er smålig så vær så god.

Gjest Gjest_john_*
Skrevet

Denne tråden får meg til å være takknemlig over å ikke vokse opp i en familie hvor penger og status betyr mye. Det kan umulig være sunt for intellektet, selvbildet og holdningene.

Skrevet
Vi har verdens beste kjemi, vi kan snakke om alt med hverandre og begge har tro på at det kommer til å bli oss.

MEN, jeg ser at han ikke kan gi meg den økonomiske stabiliteten jeg ønsker.

For ham er det uaktuelt å trappe ned på jobb og dele ansvar for familie, det vil dermed si at jeg vil være nødt til å jobbe fulltid for at vi skal leve greit. Jeg kommer nemlig til å tjene betraktelig bedre enn ham.

Jeg er overhodet ingen golddigger

Jadda, vi klarer det sikkert, spørsmålet er, er det slik jeg ønsker å leve? Konstant i tidsklemma... Jeg vet ikke

Hei, Marianne.

Jeg skjønner ikke av punktene listet ovenfor, hvorfor du må ta en avgjørelse på dette? Hadde dere planlagt å gifte dere nå eller? Vær sammen med ham og kos deg, og så må du se om du ikke kan finne en annen mann som er rik OG samtidig har de kvalitetene du finner hos typen din, et annet sted. Hvis ikke har du et luksusproblem, de fleste menn er puddinger, ikke sporty, ikke åpne, ikke flinke (typen blir jo ernæringsfysiolog..). Du kan ende opp som singel, men ikke om du gjør som jeg sier, hold det gående mens du shopper rundt. Kanskje finner du svar om du ikke finner en bedre mann.

Skrevet
Han er som jeg har sagt før en fantastisk mann, på alle plan. Jeg er bare så redd for at spriket mellom våre verdier skal ende opp med å gjøre oss ulykkelige. At han ikke skal føle seg god nok, at jeg skal føle at jeg går glipp av noe med mine barn.

Har du tenkt over at på andre områder kan det hende at du ikke er bra nok? Ikke store nok pupper, ikke sporty nok, ikke intellektuell nok osv. Jeg syns bare at denne setningen sier alt om hvordan du mener at han faktisk er underordnet deg.

Jeg hadde aldri orket å leve med en partner som anså seg som bedre eller dårligere enn meg, i stedet for å se på oss som et team av likeverdige som tar ansvar for familien vår sammen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...