En vinter til med hunden?

[Xtra_lilje]

Både du og hunden er i en kjip situasjon. Jeg er uengig med en del andre her som skriver at omplassering ikke sikkert er mulig. jeg ville tatt kontakt med feks fod og andre tilsvarende organisasjoner og forklart situasjonen din. Det finnes mennesker som gjerne tar på seg slike problemhunder, og for mange problemhunder er ofte løsningen rett og slett mer fysisk aktivitet. Nok mosjon gjør dem mer avslappet og lydhør overfor andre impulser. Ville hvertfall sjekket, kanskje det finnes noen for akkurat din hund der ute. lykke til, syns du er ærlig og modig, det er ikke lett å innrømme slike ting, og du er nok slett ikke den eneste.

[Shenanigan]

jeg ville tatt kontakt med feks fod og andre tilsvarende organisasjoner og forklart situasjonen din.

Ja, jeg tar en telefon til Fod i dag jeg. Har nok vært for negativ til denne muligheten. Det er jo bare en uforpliktende prat om en løsning for oss begge. Ser faktisk ikke for meg at jeg klarer å gå den siste turen med ham til dyrlegen...*hulk* (Får kjempeklump i halsen bare av å tenke/skrive det)

Takk!

[Gjest Siton]

Hvordan du i det hele tatt kan vurdere avliving, er for meg totalt meningsløst og kvalmt. Her har du en hund som er frisk, som du har hatt i mange år, som du påstår du er glad. Hvordan kan du være så hjerterå at du vil avlive???

Skjerp deg, og gi hunden et godt hjem de årene den har igjen.

[Gjest Marlo]

Hvordan du i det hele tatt kan vurdere avliving, er for meg totalt meningsløst og kvalmt. Her har du en hund som er frisk, som du har hatt i mange år, som du påstår du er glad. Hvordan kan du være så hjerterå at du vil avlive???

Skjerp deg, og gi hunden et godt hjem de årene den har igjen.

Skjønner at du er en dyrevenn, det er jeg også, men noen ganger så kan man ikke tenke egoistisk.

Tror du hunden vil ha det bra sammen med noen som bare ser på den som et ork? Eller omplasseres igjen selvom hunden mest sannsynlig ikke har nerver til det, og kanskje blir så usikker at den biter noen.

Mange ganger så er det mest humane og uegoistiske å avlive dyret.

[Shenanigan]

Skjønner at du er en dyrevenn, det er jeg også, men noen ganger så kan man ikke tenke egoistisk.

Tror du hunden vil ha det bra sammen med noen som bare ser på den som et ork? Eller omplasseres igjen selvom hunden mest sannsynlig ikke har nerver til det, og kanskje blir så usikker at den biter noen.

Mange ganger så er det mest humane og uegoistiske å avlive dyret.

Jo, jeg er helt med på det du sier, jeg er litt usikker på hva som er best for ham dog. Min mavefølelse er jo at omplassering ikke er helt riktig for ham, men jeg er jo ingen hunde-ekspert så jeg vil gjerne høre hva andre som har bedre greie på dette mener.

Jeg har ringt FOD og fortalte om ulvegutt. Hun sa at hunder omstiller seg veldig godt, det var ikke hans mentalitet hun var skeptisk til i forhold til omplassering, det var hans alder.

Hun tvilte sterkt på at noen ønsket å ta over en så gammel hund.

Det skjønner jeg veldig godt. Man ønsker jo å ha noen år med en hund før man går inn i pensjons-alderen med den, det kan jo begynne å koste noen kroner på helsa snart mente hun.

Jeg har hatt mye dårlig samvittighet for hunden i disse årene vi har hatt den. Han har alltid fått minst en lang tur om dagen og morgen og kveldstur selvfølgelig, men siden jeg ikke egentlig er en tur-person har det ikke blitt lange dager i skog og mark som han skulle ønske seg, livet en slik hund egentlig burde ha. Turer har måttet bli på våre premisser i de omgivelser vi har bodd i da vi ikke har bil heller.

Nå skal jeg ikke ta ifra meg selv all kompetanse på min egen hund. Mavefølelsen sier at omplassering ikke er riktig for ham, også etter prat med FOD, så da får jeg se hvor lenge jeg orker hverdagen med ulv.

Han har jo ikke hatt ett dårlig liv, stuegrisen vår. Vi er kjempeglad i ham og jeg skal nok klare å ta den riktige avgjørelse for ham.

Vi får rusle litt til rundt i drabantbyen han og jeg. Vil ikke miste ham enda...

Takk for at du skrev, ønsker alle en god lørdag!

[Gjest Gjest_lill_*]

Det er ikke utenkelig at noen vil overta en gammel hund, men når han har problemer med fremmede er det mer usikkert. Du kan ringe fod og si at du er med på å dekke eventuelle veterinærutgifter, men til en viss grad? Så gamle hunder blir vel ikke dekket av forsikringen heller?

Kos deg med bamsen og vurder hva du synes er best. Når han er borte, vl du savne han og ikke forstå alle de irritasjonene du sliter med nå men det tror jeg du vet. Det er en vanskelig avgjørelse.

[NoAngel]

jeg skulle så gjerne tatt han for deg.. men jeg har allerede 2 hann hunder. 4 barn 2 katter og en mann

[Shenanigan]

jeg skulle så gjerne tatt han for deg.. men jeg har allerede 2 hann hunder. 4 barn 2 katter og en mann

Ååå, søta!

[Shenanigan]

Skjerp deg, og gi hunden et godt hjem de årene den har igjen.

Ja, jeg prøver så godt jeg kan. Men skal det ikke være noe lystbetont ved å være hunde-eier?

For meg er det ikke det

[Gjest Gjest]

Jeg synes det blir feil at hunden skal være hos deg, når du irriterer deg så mye over den. Klart hunden merker det, og da blir den sikkert enda mer urolig. En ond sirkel. Synes hunden bør få komme til noen som har tålmodighet, tid og erfaring med nervøse hunder, som kanskje kan hjelpe den til å bli roligere. Prøv å levere hunden til FOD. Avliving synes jeg ikke er noe alternativ.

[Tabris]

Kan du endre noen av rutinene dere har slik at det blir triveligere? Kan du f.eks sykle med ham? Hvis han får nok aktivisering, så kan han fint lære seg å vente med morgenturen til du har fått drukket kaffe og slappet av litt. Kanskje gå på et kurs for å mestre slike ting? Siden du ikke er komfortabel nå verken med å ha ham eller å avlive ham, så kan det være du kan gjøre det å ha ham mer komfortabelt med å endre hverdagene deres.

[Shenanigan]

Jeg tror ikke min hund har det dårlig hos meg, han får jo ikke kjeft han for å være til, det er jo ikke hans feil at forrige eier gjorde meg til hunde-eier eller at jeg ikke klarer å internalisere hunde-eier-egenskapene. Eksternt er jeg hunde-eier.

Hadde jeg trodd at han hadde det dårlig hos meg hadde jeg tatt affære med noe for lenge siden.

Det er jeg som ikke har det bra som hunde-eier. Jeg som er kraftlig lei av å gå tur på kommando. Jeg som er trøtt av hår og møkk på 66 kvm i byen med 3 voksne. Jeg som har lyst til å reise på besøk til venninner som bor unna her med katter. Kan ikke reise uten ham da jeg har hovedansvaret. Har ikke bil og han er en prøvelse på buss, piper, trekker for å snuse på andre, vil opp i setet. Kattedreper. Jeg som er lei av å ha bønnsvart samvittighet for ham og naboer for gå ut fordi han uler når jeg drar. Jeg som er lei av å være lenket til leiligheten med max 8 timers fravær. Jeg som er lei av å ikke kunne dra på tur som jeg vil fordi jeg ikke har noen som kan passe ham.

Jeg har syklet litt med ham men er avhengig av lange strekninger uten andre hunder noe som ikke finnes her jeg bor nå. Han får trekk og må løpe rett frem. Får han øye på en annen hund går jeg i bakken så det synger...

Han får sine turer om han skal, det er bare ikke noe kos i det for meg noensinne. På disse årene har ikke jeg opparbeidet noen interesse for å henge i båndet på ham. Han går ikke som andre hunder, han trekker støtt.

Jeg drev ett halvt år med gå-fot trening men det var helt meningsløst. Han dirrer etter å løpe i ring, hit og dit, rykk og napp.

Jeg har bare aldri klart å bli glad i alt rundt å være hunde-eier og nå begynner dette å virkelig slite på, særlig når kalde lange vinteren er her igjen med all møkk og skit dette fører med seg.

Jeg er men har bare simpelthen ikke lyst til å være hunde-eier mer. Takker for alle praktiske råd men jeg kan det praktiske ved å være hunde-eier. Jeg har bare en overveldende følelse av "VIL IKKE MER NO"...

Å, nå er jeg i morder-humør, jeg ville aldri sitte i denne situasjonen

Bare så ingen misforstår, ikke i hunde-morder-humør, jeg kunne dog kvælt en tidligere eier...

Endret 15. november 2009 av Shenanigan

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Du påtok deg et ansvar for mange år siden og burde ha tatt affære allerede da.

I det hele tatt å vurdere å ta livet av hunden av slike grunner som du oppgir er ikke annet enn hårreisende.

[Betty77]

Som du selv sier - sykt at hunden skal dø for at du skal få tilfredstilt dine 'egoistiske' behov. Sjønner hunden ble dyttet på dere bare for ett år og det har nå gått altformange år siden. Alikavel er dette ett levende vesen som ønsker din kjærlighet. Vi skal ikke kunne se så lett på ting at om vi ikke ønsker ha de rundt oss så får de heller sprøyta.. Ingen venner evt familie som kan gå tur sammen deg og hunden engang iblant som hunden på denne måten kan bli litt kjent med og trygg på? Hunden kanskje blir trygg på dette mennesket når han ser at du er det? Kanskje denne personen kan avlaste deg evt hvertfall en kveld/ettermiddag i uka? Det som er merkelig med dyr er at de merker veldig lett hvordan du har det. Om hunden uler som du sier, kanskje fordi han vet at du er trøtt og lei på han? Har sett endel på de hundeprogrammene på tv, der er det mye tips å få.

Skjønner det er frustrerende, men tror du at du kommer til å angre om hunden får sprøyta for å tilfredstille dine behov? Det hadde hvertfall jeg. Og ja, jeg har bodd sammen hund og til tider syntes det har vert en plage, men alt i alt var hunden bare god og kos og flott turkamerat

[Shenanigan]

Sjønner hunden ble dyttet på dere bare for ett år og det har nå gått altformange år siden. Alikavel er dette ett levende vesen som ønsker din kjærlighet.

Hunden ble forlatt hos oss for snart 8 år siden. Han får min kjærlighet. Jeg lever en livsstil jeg ikke ønsker meg for ham.

Ingen venner evt familie som kan gå tur sammen deg og hunden engang iblant som hunden på denne måten kan bli litt kjent med og trygg på?

Nei, vi bor endel mil unna både familie og venner. Pr nå så gjør det at jeg har hund det vanskelig og til beste venninne faktisk umulig å dra på besøk. Mitt sosial-liv har blitt nedprioritert grunnet hunden.

Skjønner det er frustrerende, men tror du at du kommer til å angre om hunden får sprøyta for å tilfredstille dine behov?

Ja, jeg blir nok lei meg men når jeg ser det på trykk av meg selv og andre.... Det handler ikke bare om mine behov, det handler om at jeg lever ett liv jeg ikke ønsker og har gjort det mange år nå.

Og ja, jeg har bodd sammen hund og til tider syntes det har vert en plage, men alt i alt var hunden bare god og kos og flott turkamerat

Hunden sover og spiser og vil på tur. Jeg er vokst opp med hund så jeg visste hva vi gikk til når jeg tok ham for det ene året. Følte da at jeg satte mitt liv tilside for å ta vare på ham og det var greit for ett år. Nå på 8. året begynner det faktisk å bli ugreit ja...

Du påtok deg et ansvar for mange år siden og burde ha tatt affære allerede da

Jeg påtok meg å passe ham ett år, ikke å bli permanent hunde-eier.

Vil du ha hund?

Jeg er ikke noe turmenneske, simpelthen. Jeg går ikke rundt på måfå av egen motor.

Han uler ikke mens vi er sammen, nå ligger han på føttene mine. Han uler når jeg går. Vi bor i blokk og dette plager naboer og han har det ikke godt når han er alene ergo blir jeg holdt hjemme ganske mot min vilje...

[Tabris]

Kan ikke din venninne med katten slippe katten ut når dere kommer på besøk? Evt. ha katten inne på et annet rom/en annen del av huset? Så kan du ta ham med og være mer sosial?

Men ellers vil jeg igjen tipse om eventuelle kurs og hjelp fra profesjonelle hundetrenere som har erfaring med hunder som har en "historie". Sammen kan dere kanskje få trent hunden slik at han blir lettere å ha med å gjøre, mindre stresset og mindre nervøs, og at hverdagen med ham dermed blir mer trivelig.

[Shenanigan]

Kan ikke din venninne med katten slippe katten ut når dere kommer på besøk? Evt. ha katten inne på et annet rom/en annen del av huset? Så kan du ta ham med og være mer sosial?

Hele familien min og vennene mine bor 2 timer unna Oslo med buss. Skal jeg reise blir det å overnatte. Joda, vi har stengt inne både den ene og den andre men det blir ikke helt den store spontaniteten med besøking som man kunne ønske.

Men ellers vil jeg igjen tipse om eventuelle kurs og hjelp fra profesjonelle hundetrenere som har erfaring med hunder som har en "historie". Sammen kan dere kanskje få trent hunden slik at han blir lettere å ha med å gjøre, mindre stresset og mindre nervøs, og at hverdagen med ham dermed blir mer trivelig.

Man må nesten huske på at dette er en Alaskan Malamute med kansje 4 års levetid igjen. Han er en hund med både rase og aldersbegrensinger på innlæring.

Det du foreslår er at jeg skal gå enda mer opp i rollen som hunde-eier når jeg egentlig ikke har lyst på noe plan lengre å være hunde-eier, jævelig som det høres ut. Nå har jeg hatt 8 år på å internalisere denne rollen og det skjer bare ikke.

Men takk for råd!

[Gjest Gjest]

Jeg bare lurer på, er det ikke et hjem for eldre eierløse hunder, hvor de kan leve sine siste år? Trodde kanskje det var noen hunder som får være på FOD-gården. Vet iallfall at det er sånn for noen katter hos Dyrebeskyttelsen Oslo/Akershus, som bor i en låve på eiendommen. Men det kreves selvfølgelig mer aktivisering av hunder da.

[Shenanigan]

Jeg bare lurer på, er det ikke et hjem for eldre eierløse hunder, hvor de kan leve sine siste år? Trodde kanskje det var noen hunder som får være på FOD-gården. Vet iallfall at det er sånn for noen katter hos Dyrebeskyttelsen Oslo/Akershus, som bor i en låve på eiendommen. Men det kreves selvfølgelig mer aktivisering av hunder da.

Jeg snakket med FOD og noe slikt ble ikke nevnt. Nå er han heller ikke eierløs da. De hadde vel gått konk om folk bare skulle kunne dumpe hunden sin der, noe som forøvrig hadde vært uaktuelt for meg uansett.

Det er nok noe de gjør for herreløse katter, ett fenomen som ikke skjer på lik linje med hunder i Norge.

Det er nok mer problematisk å ha ett slikt tilbud til hunder enn til katter. Som du sier, hunder krever pass, aktivisering og sosialisering på ett høyere nivå, katter klarer seg mye selv.

Jeg har kommet til at hunden min har hatt ett langt og godt liv faktisk og at det er greit om jeg får slippe nå.

Jeg trenger å få tilbake mitt liv. Det er mye jeg ikke sier her som er koblet opp til denne problematikken med hunden som gjør at jeg må ta dette grepet.

Nå tar vi jul og nyttår og koser oss igjennom denne tiden, så får jeg svelge tårene en gang i januar. Så sånn er det....

[fjellgeit]

Uff, jeg får vondt inni meg av å lese dette.

Hva med å undersøke hos Solplassen da? De driver et hvilehjem for gamle og eierløse hunder. Hundene får en god alderdom i landlige og flotte omgivelser.

Det går an å gjøre et forsøk, og ikke bare tenke på sitt eget liv.

http://hundeomplassering.org/index.php/900065