Falsk barnelykke

[Gjest TS]

Jeg er en 21 år gammel gutt som har et lest en del tråder her inne på KG. Jeg synes det er skremmende å lese hvor sykelig opptatt mange av dere er av babyer og barn. Har dere ikke videre fremtidsperspektiver enn å sette barn til verden og slå dere til ro? Jeg hadde skutt meg på dagen om jeg var kvinne og ble gravid før jeg hadde fått oppleve verden. Livet er så mye mer enn bare barnelykke og smilende babyer. Man snakker om at menn har instinkter, jeg tror søren meg at instinktene sitter mye dypere hos kvinner flest. Har aldri hatt noe ønske om barn - i hvert fall ikke på nåværende tidspunkt, selv om jeg har hatt flere forhold bak meg. Barn er for meg bare en byrde og en utgiftspost, og jeg synes synd på de stakkars kvinner og menn som i tidlig alder bruker de fineste årene sine på barneskrik og bleieskift. Dette er årene man egentlig skal bruke på oppdage seg selv og utforske verden. Rote rundt i uoppdaget jungel i Venezuela, valfarte i fjerne strøk i Asia, dra på sykkeltur i Tasmania, bestige Kilimanjaro og Aconcagua, dra på skiweekend til Chamonix (gjerne bestille turen 2 dager i forkant ). Vennskap og møte nye mennesker er også viktig. Får inntrykk her av at mange av de som får barn får et innskrenket sjeleliv og bare begynner å tenke på seg og sine. Det er ikke noe å trakte etter. Da er man ikke stort bedre enn kattemor, og det bør være flaut. Nei, damer - gi dere hen til livet! Det er faktisk mer mangeartet enn en fuktig tur på byen. Barn er ikke løsningen på et kjedelig liv, dere må seg selv gjøre noe med livet, barn setter begrensninger. Det må virkelig være begredelig å få bli oppfattet mer som "mamma" og "rugemaskin" av omverdenen enn som selvstendig tenkende individer. Om noen hadde behandlet meg tilsvarende hadde jeg gjort opprør og slått dem ned. Barn er slett ingen selvfølge for faen, det er et høyst selvstendig valg.

[Serenity88]

Er nok mange kvinner og menn som føler det sånn som deg, og mange som ikke føler det slik Godt vi alle er forskjellige! Jeg er 21, 22 når den lille kommer ut, og har selvfølgelig vært innom alle de tankene du beskriver, men det går faktisk ann å ha med barn på det meste Nå har jeg et ganske greit svangerskap uten store plager, har vært på Europas største festival i sommer uten stress, seiltur, rundreise i Asia, skal til NY om 2 uker, seiltur igjen i Karibien i jula og vi har allerede bestilt to utenlandsturer neste år der lillemann skal være med! Så jeg føler faktisk ikke lenger at barn er i veien for å kunne oppleve ting...

[Nigo-san]

Dette er årene man egentlig skal bruke på oppdage seg selv og utforske verden. Rote rundt i uoppdaget jungel i Venezuela, valfarte i fjerne strøk i Asia, dra på sykkeltur i Tasmania, bestige Kilimanjaro og Aconcagua, dra på skiweekend til Chamonix (gjerne bestille turen 2 dager i forkant ).

Jepp, og dette gjør mine single, barnløse venner stort sett hver eneste helg. Haha.

Du har rett i en ting, og det er at barnløse har flere muligheter enn de som har barn. Men det er fryktelig mange som ikke bruker dem, og det av gode grunner. Det er ikke gitt at det bare er å sykle litt i Tasmania og bestige noen fjelltopper hist og pist, bare fordi man ikke har fått barn- så enkelt er det for de færreste.

Å sette likhetstegn mellom barn og et innskrenket sjeleliv, blir hakket for enkelt. Men alle er jo fri til å la være å få barn hvis de tror de mister livsgnisten av det, for all del- det er et fritt land, og dersom det plager deg at andre er interessert i barna sine får du bare skjalte dem ut, da

[Gjest Gjest_Mathilde_*]

Vi er heldigvis forskjellige, ja.

Tenk om ALLE mellom 18 og 30 skulle reise rundt i verden. Har du tenkt på hvor folksomt det hadde blitt da? F.eks. måtte du kanskje gått i tog på vei opp Kilimanjaro.

Noen vil reise når de er unge, noen når de er litt eldre og er ferdige med barneoppdragelsen. Noen vil aldri ha unger, noen vil ikke annet enn å pleie familieverdier, noen vil aldri reise langt avgårde.

Hvorfor dømme dem som tenker og ønsker annerledes enn en selv?

[Gjest Gjest]

Jeg har reist masse rundt med ryggsekk, men selv om det var fantastisk, er jeg ikke så dum at jeg tror at mellom meg og trebarnsmoren på samme alder, så er det hun som er fattig på opplevelser...

At man egentlig skal oppdage verden, hvor har du det fra? I hvertfall ikke fra resten av verden, flesteparten av verdens befolkning har ikke anledning til å reise ut av sitt eget nærområde i hele sitt liv. Resten av verden har ikke studielån å blåse av på dette. Dette er kun vi priviligerte egoer som kan prioritere oss selv på den måten, mens vi forurenser de andre landene kulturelt, dessverre.

Litt trist at du ikke har respekt for mødre, var du kanskje uheldig med din egen?

[Gjest TS]

Når jeg vet hvor mye man kan oppleve og vet hva så mange går glipp blir jeg trist på deres vegne. Har linket til hjemmesiden til et amerikansk par som sparte og spinket over flere år for å reise rundt i hele Sør-Amerika. Dette er opplevelser mennesker med barn ikke kan unne seg. Barna blir trette, blir lett sykere og trenger kontinuerlig oppsyn. Macheteturer i Amazonasjungelen er ikke noe for 5-åringer. For hvert barn man får må man vente 20 år før man kan oppleve noe spektakulært, og da er man gjerne for gammel og trett.

http://www.southboundexplorers.com/

[Gjest Gjest]

Morra di skulle tatt tipset ditt og dratt på ferie i stedet for å få unger.

Så hadde vi sluppet nok en liten fjasunge som skal være såååå provoserende og tøff.

[Gjest Gjest_maria_*]

Psssjh, kan da oppdage verden via sofaen som høygravid vel, har du ikke hørt om google earth?

Neida.

Min mening med livet er å få barn. Det har alltid vært min drøm og jeg er nå gravid i 6 uke. Til nå har jeg seilt med båt fra Tarragona, Spania til Singapore og vært innom et par land på vegen. Jeg har reist i store deler av Europa, og jeg har vært i Sør-Afrika og vært med på mange utflukter og morsomme ting der.

Om noen år reiser vi til Australia, og da skal selvfølgelig barnet være med.

Du kommer nok til å forstå meningen med livet den dagen du får egne barn, og være glad for at du fikk levd livet på din måte før det. Livet har ingen fasit og vi har forskjellige verdier. Du har dine, jeg har mine

[Gjest Gjest_P_*]

Kjære deg, TS.

Jeg har hatt muligheten til å bestige jungler og oppdage fjelltopper, jeg har bare valgt det bort. Det er ikke det jeg har lyst til, rett og slett.

Og si meg: Hva er det egentlig du opplever, på disse reisene dine? Hva er det som gir deg så uendelig mye mer enn det paret jeg kjenner som bodde to år i en liten landsby i asia, med treåringen sin på slep? Eller dem som bestiger våre egne fjelltopper?

Hva med dem som bruker sitt liv til å stelle med de nære ting, de som du ikke har tid til mens du farter rundt, tror du ikke de også har et rikt liv?

Folk velger sitt eget liv, finner mening på sine egne måter. Bare fordi det ikke er samme liv som du velger så betyr ikke det at det er feil. Bare at de har andre ønsker.

Jeg kunne jo sagt at du går glipp av meningen med livet, du som ikke har barn. Men det ville være like arrogant som det du sier, så jeg lar deg heller finne det ut selv. :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Jeg er en 21 år gammel gutt som har et lest en del tråder her inne på KG. Jeg synes det er skremmende å lese hvor sykelig opptatt mange av dere er av babyer og barn. Har dere ikke videre fremtidsperspektiver enn å sette barn til verden og slå dere til ro? Jeg hadde skutt meg på dagen om jeg var kvinne og ble gravid før jeg hadde fått oppleve verden. Livet er så mye mer enn bare barnelykke og smilende babyer. Man snakker om at menn har instinkter, jeg tror søren meg at instinktene sitter mye dypere hos kvinner flest. Har aldri hatt noe ønske om barn - i hvert fall ikke på nåværende tidspunkt, selv om jeg har hatt flere forhold bak meg. Barn er for meg bare en byrde og en utgiftspost, og jeg synes synd på de stakkars kvinner og menn som i tidlig alder bruker de fineste årene sine på barneskrik og bleieskift. Dette er årene man egentlig skal bruke på oppdage seg selv og utforske verden. Rote rundt i uoppdaget jungel i Venezuela, valfarte i fjerne strøk i Asia, dra på sykkeltur i Tasmania, bestige Kilimanjaro og Aconcagua, dra på skiweekend til Chamonix (gjerne bestille turen 2 dager i forkant ). Vennskap og møte nye mennesker er også viktig. Får inntrykk her av at mange av de som får barn får et innskrenket sjeleliv og bare begynner å tenke på seg og sine. Det er ikke noe å trakte etter. Da er man ikke stort bedre enn kattemor, og det bør være flaut. Nei, damer - gi dere hen til livet! Det er faktisk mer mangeartet enn en fuktig tur på byen. Barn er ikke løsningen på et kjedelig liv, dere må seg selv gjøre noe med livet, barn setter begrensninger. Det må virkelig være begredelig å få bli oppfattet mer som "mamma" og "rugemaskin" av omverdenen enn som selvstendig tenkende individer. Om noen hadde behandlet meg tilsvarende hadde jeg gjort opprør og slått dem ned. Barn er slett ingen selvfølge for faen, det er et høyst selvstendig valg.

DU kan bare ta det med ro for jeg som mann ser ikke på kvinner uten barn som et selvstendig tenkende individ heller. Deg spesielt ser jeg på som en egoist som ikke skjønner en dritt her i livet. Den tiden du har tenkt å kaste bort er den tiden du skal bruke på barn. Hva mener du med "egentlig skulle brukt denne tiden på seg selv"? Hva, før i tiden fikk man unger i ennå tidligere alder. Vekk med deg og dine rotløse holdninger. Du er ikke et selvstendig tenkende individ. Du er en som ikke skjønner at du er medlem av et samfunn og at et samfunn behøver nye medlemmer!

Innlegget er endret.

Phaedra,mod

Endret 3. november 2009 av Phaedra

[Gjest Gjest_maria_*]

Psssjh, kan da oppdage verden via sofaen som høygravid vel, har du ikke hørt om google earth?

Neida.

Min mening med livet er å få barn. Det har alltid vært min drøm og jeg er nå gravid i 6 uke. Til nå har jeg seilt med båt fra Tarragona, Spania til Singapore og vært innom et par land på vegen. Egypt, Saudi-Arabia, gjennom rødehavet, inntil kysten av India. Jeg har opplevd piratfarer, sandstormer, å måtte skru av alle lys og motorer for å unngå soldater som skyter på en. Jeg hasr badet med delfiner, jeg har sett hvaler leke i solnedgangen, jeg har sett hav så langt øyet kan se, jeg har sett stjernehimmelen uten et eneste lys på flere hundre mils omkrets. Jeg har reist i store deler av Europa, og jeg har vært i Sør-Afrika og vært med på mange utflukter og morsomme ting der. Blant annet ridesafarier i bushen, å oppleve townshipen, være vitne til fattigdom, raseforksjell og klasseforskjeller. Jeg er veldig heldig som allerede har opplevd så mye og sett så mange nyanser av verden i min unge alder!

Om noen år reiser vi til Australia, og da skal selvfølgelig barnet være med.

Du kommer nok til å forstå meningen med livet den dagen du får egne barn, og være glad for at du fikk levd livet på din måte før det. Livet har ingen fasit og vi har forskjellige verdier. Du har dine, jeg har mine

[Gjest TS]

Jeg har mange nok venner fra før (ingen av de har giftet seg ennå elle har planer om barn i nær fremtid), jeg er mest interessert i problemstillingen. Det at så mange går fra barndommens fengsel til et nytt fengsel, uten virkelig å ha vært virkelig fri. Når jeg leser om småbarnsfamilier tenker jeg alltid trang økonomi, stress, charterturer og tapte muligheter. Er det noe å hige etter da?

Innlegget er endret.

Phaedra,mod

Endret 3. november 2009 av Phaedra

[Gjest Gjest_maria_*]

POENGET minn var forresten: jeg er 19 år nå og har opplevd mye mer enn du kanskje noen gang kommer til å gjøre (med tanke på det fakta at mange drømmer men aldri gjør noe utav det). Mine foreldre har tatt meg med på og opplevd MYE selv om vi har vært med på lasset. Min søster var 4 år da vi var i Sør-Afrika.

Du har ikke flere begrensninger enn hva du setter deg selv. Mulig man må jobbe litt mer for det når man har et barn, men det gjør en bare sterkere.

Til resten her, jeg synes det er unyansert at dere kaller TS for idiot ect. Ikke blir noen sure, gretne, gamle damer bare fordi dere har fått barn og forstår lykken i det! Samme som at TS er unyansert når han kaller dere (oss) som har valgt å få barn for diverse. Her er det mangel av respekt fra begge sider. Vi må bare innse av vi har forskjellige verdier her i livet!

[Gjest Gjest_Miranda_*]

Nei, absolutt ikke. Jeg har mange nok venner fra før (ingen av de har giftet seg ennå elle har planer om barn i nær fremtid), jeg er mest interessert i problemstillingen. Det at så mange går fra barndommens fengsel til et nytt fengsel, uten virkelig å ha vært virkelig fri. Når jeg leser om småbarnsfamilier tenker jeg alltid trang økonomi, stress, charterturer og tapte muligheter. Er det noe å hige etter da?

Et fengsel er noe man ikke ønsker, noe man ikke velger selv. Derfor er sjelden barn å regne som fengsel.

Trang økonomi: svært få barnefamilier har trangere økonomi enn de som reiser jorda rundt. Hvor god råd har egentlig en gjennomsnittlig backpacker?

Stress: Noen synes det er stressende å passe barn og få dem i barnehagen til rett tid. Andre synes det er stressende å treffe på en anaconda i jungelen eller bli kidnappet av en geriljagruppe i fjellene.

Charterturer: Hvorfor forbinder du det med barnefamilier? Jeg forbinder charterturer med ungdom som skal drikke seg dritings og pule fremmede.

Tapte muligheter: Man har ikke tapt en mulighet dersom man velger den bort. Man kan jo si du har tapt muligheten til å bli en ung forelder. Men har du egentlig det, når du ikke vil det selv?

Det du ser ut til å ikke forstå er at folk har forskjellige drømmer og verdier i livet. Du må følge din drøm, andre følger sine drømmer. Eller er det helt uakseptabelt at andre er ulik deg selv?

[Gjest Gjest]

Kjære deg. Du er bare 21 år. Jeg har selvfølgelig ikke noe tallmateriale å vise til her, men de aller fleste 21-åringer tenker som du. Ikke nødvendigvis at det å få barn er uaktuelt, men det er uaktuelt nå. De færreste ønsker seg barn med det aller første når de er bare 21 år. De fleste damene du leser her inne, som skriver om barn og hele suppa, er langt eldre enn 21 år. Noen få er kanskje helt først i 20-årene, men det tror jeg er de færreste. Man skriver ikke nødvendigvis hvor gammel man er, vet du. Jeg, f.eks., er 33.

[Gjest Gjest]

Jeg har ingen interesse av å reise, og skjønner ikke at folk gidder å kaste bort pengene sine på det. For meg er andre ting viktigere. Det første man hører om folk eks. vinner penger, er at nå skal de på ferie. Det er noe jeg ikke gidder. Så om du synes livet ditt er flott, synes jeg livet ditt er meningsløst, akkurat som du synes om mitt.

[Lalle]

Jeg er en 21 år gammel gutt som har et lest en del tråder her inne på KG. Jeg synes det er skremmende å lese hvor sykelig opptatt mange av dere er av babyer og barn. Har dere ikke videre fremtidsperspektiver enn å sette barn til verden og slå dere til ro? Jeg hadde skutt meg på dagen om jeg var kvinne og ble gravid før jeg hadde fått oppleve verden. Livet er så mye mer enn bare barnelykke og smilende babyer. Man snakker om at menn har instinkter, jeg tror søren meg at instinktene sitter mye dypere hos kvinner flest. Har aldri hatt noe ønske om barn - i hvert fall ikke på nåværende tidspunkt, selv om jeg har hatt flere forhold bak meg. Barn er for meg bare en byrde og en utgiftspost, og jeg synes synd på de stakkars kvinner og menn som i tidlig alder bruker de fineste årene sine på barneskrik og bleieskift. Dette er årene man egentlig skal bruke på oppdage seg selv og utforske verden. Rote rundt i uoppdaget jungel i Venezuela, valfarte i fjerne strøk i Asia, dra på sykkeltur i Tasmania, bestige Kilimanjaro og Aconcagua, dra på skiweekend til Chamonix (gjerne bestille turen 2 dager i forkant ). Vennskap og møte nye mennesker er også viktig. Får inntrykk her av at mange av de som får barn får et innskrenket sjeleliv og bare begynner å tenke på seg og sine. Det er ikke noe å trakte etter. Da er man ikke stort bedre enn kattemor, og det bør være flaut. Nei, damer - gi dere hen til livet! Det er faktisk mer mangeartet enn en fuktig tur på byen. Barn er ikke løsningen på et kjedelig liv, dere må seg selv gjøre noe med livet, barn setter begrensninger. Det må virkelig være begredelig å få bli oppfattet mer som "mamma" og "rugemaskin" av omverdenen enn som selvstendig tenkende individer. Om noen hadde behandlet meg tilsvarende hadde jeg gjort opprør og slått dem ned. Barn er slett ingen selvfølge for faen, det er et høyst selvstendig valg.

Jammen hvorfor sitter du her da.

Har du råd til og reise, så reis.

Det er en opplevelse og en lang reise og få barn også

[Gjest Gjest_gjest_*]

Nei, absolutt ikke. Jeg har mange nok venner fra før (ingen av de har giftet seg ennå elle har planer om barn i nær fremtid), jeg er mest interessert i problemstillingen. Det at så mange går fra barndommens fengsel til et nytt fengsel, uten virkelig å ha vært virkelig fri. Når jeg leser om småbarnsfamilier tenker jeg alltid trang økonomi, stress, charterturer og tapte muligheter. Er det noe å hige etter da?

charterturer

[Sani]

Hei.

Jeg er nesten 23 og har en to åring, og er ikke enig i det du sier.

Tross for at jeg har barn så reiser vi rundt.

Minst 3ganger i året syden ferie, reiser med båt,bil,hytteturer osv...

Mye opplevelser, og ingenting setter stopp.

Dersom man har barn trenger ikke livet å stoppe opp, det er bare tull. Du plAlegger alt selv, og kan få til alt...

Tror du er litt bitter, skylder hvem vet hva. Men du må først bli kjent med noen som får til alt med barn før du sier noe mer

Jeg vil til og med si at jeg reiser mer nå enn jeg gjorde før jeg fikk barn. Og det er fordi man vil at barn skal også oppleve mye forskjellig...

Datteren min var på første ferie når hun var 4mnd gammel :-)

'' ALT MAN VIL KAN MAN FÅ TIL ''

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg er en 21 år gammel gutt som har et lest en del tråder her inne på KG. Jeg synes det er skremmende å lese hvor sykelig opptatt mange av dere er av babyer og barn. Har dere ikke videre fremtidsperspektiver enn å sette barn til verden og slå dere til ro? Jeg hadde skutt meg på dagen om jeg var kvinne og ble gravid før jeg hadde fått oppleve verden. Livet er så mye mer enn bare barnelykke og smilende babyer. Man snakker om at menn har instinkter, jeg tror søren meg at instinktene sitter mye dypere hos kvinner flest. Har aldri hatt noe ønske om barn - i hvert fall ikke på nåværende tidspunkt, selv om jeg har hatt flere forhold bak meg. Barn er for meg bare en byrde og en utgiftspost, og jeg synes synd på de stakkars kvinner og menn som i tidlig alder bruker de fineste årene sine på barneskrik og bleieskift. Dette er årene man egentlig skal bruke på oppdage seg selv og utforske verden. Rote rundt i uoppdaget jungel i Venezuela, valfarte i fjerne strøk i Asia, dra på sykkeltur i Tasmania, bestige Kilimanjaro og Aconcagua, dra på skiweekend til Chamonix (gjerne bestille turen 2 dager i forkant ). Vennskap og møte nye mennesker er også viktig. Får inntrykk her av at mange av de som får barn får et innskrenket sjeleliv og bare begynner å tenke på seg og sine. Det er ikke noe å trakte etter. Da er man ikke stort bedre enn kattemor, og det bør være flaut. Nei, damer - gi dere hen til livet! Det er faktisk mer mangeartet enn en fuktig tur på byen. Barn er ikke løsningen på et kjedelig liv, dere må seg selv gjøre noe med livet, barn setter begrensninger. Det må virkelig være begredelig å få bli oppfattet mer som "mamma" og "rugemaskin" av omverdenen enn som selvstendig tenkende individer. Om noen hadde behandlet meg tilsvarende hadde jeg gjort opprør og slått dem ned. Barn er slett ingen selvfølge for faen, det er et høyst selvstendig valg.

Rote rundt i uoppdaget jungel

Vet ikke om det er å anbefale. Kan raskt ende med dødsdommer i fleng og innkvartering under forhold som vel ville synes kummerlige selv for den mest ihuga backpacker.

(Ja, jeg vet du skrev i Venezuela, men likevel...)