Barn med på jobb

[Gjest Gjest]

Du provoserer meg gjest. Å si at folk mangler livserveraing, og at man nødvendigvis har 10.000,- igjen på konto hver måned er for dumt. Jeg synes det er helt uaksptabelt at man skal ha med to barn på jobb rundt 15 dager i året. Som sjef hadde jeg aldri tillatt det.

Jeg vil påstå at dette er tidstyveri fra jobben. Har du med barn på jobben går det uvilsomt ut over din effektivitet den dagen, og muligens også utover dine kollegaers effektivitet.

For alle og enhver kan det skje ting som gjør at man en sjelden gang ikke finner andre løsninger, men for deg høres det jo ut som om dette er regelen. At de alltid er med på jobb når de ikke er på skolen/i barnehagen, uansett om det er planleggingsdag, ferie (eller er det du som også skrev at de er med på jobb hvis de er litt "tufs"? Beklager hvis det ikke var deg)

når man har barn må man rett og slett klare å lage løsninger for dette. Om det er å disponere ferien slik at man har dager til overs å ta ut når det kommer planleggingsdager, ordner barnevakt (f.eks. avtaler med andre foreldre slik at man ikke trenger å ta så mange dager fri selv), ulønnet permisjon eller lignende.

[Gjest Gjest]

Du provoserer meg gjest. Å si at folk mangler livserveraing, og at man nødvendigvis har 10.000,- igjen på konto hver måned er for dumt. Jeg synes det er helt uaksptabelt at man skal ha med to barn på jobb rundt 15 dager i året. Som sjef hadde jeg aldri tillatt det.

Jeg vil påstå at dette er tidstyveri fra jobben. Har du med barn på jobben går det uvilsomt ut over din effektivitet den dagen, og muligens også utover dine kollegaers effektivitet.

For alle og enhver kan det skje ting som gjør at man en sjelden gang ikke finner andre løsninger, men for deg høres det jo ut som om dette er regelen. At de alltid er med på jobb når de ikke er på skolen/i barnehagen, uansett om det er planleggingsdag, ferie (eller er det du som også skrev at de er med på jobb hvis de er litt "tufs"? Beklager hvis det ikke var deg)

når man har barn må man rett og slett klare å lage løsninger for dette. Om det er å disponere ferien slik at man har dager til overs å ta ut når det kommer planleggingsdager, ordner barnevakt (f.eks. avtaler med andre foreldre slik at man ikke trenger å ta så mange dager fri selv), ulønnet permisjon eller lignende.

Nei det var ikke meg som tar med barn på kontoret når de er syke, da er jeg hjemme med syke barn. Og om jeg er hjemme en dag eller to så ringer telefonen konstant fra jobben med spørsmål og det ligger hauger når jeg kommer tilbake. Men syke barn skal være hjemme.

Å si at det er tyveri fra jobben er tull, jobben tjener på at jeg er der og yter 80 % fremfor at jeg er hjemme. Og om du kunne lese så hadde du sett at høstferie, vinterferie, 5 planleggingsdager, 4,5 uke sommerferie, juleferie og påskeferie er mye mer enn de 5 ukene jeg faktisk har til disposisjon pr. år. Jeg har ikke en dag ekstra.

Og nei de forstyrrer ikke mine kollegaer når de er på MITT kontor.

[Gjest Gjest]

Jo, jeg vil absolutt kalle det tidstyveri hvis du rundt 15 dager i året bare jobber 80%. Alternativet er jo ikke at du får lønn uten at du gjøre noe, men at du skaffer barnevakt, tar ut ferie eller ulønnet permisjon.

Hvis ikke det går under def. tidstyveri så vet ikke jeg.

(hvor hardt arbeidsplassen slår ned på slikt vil selvsagt variere, men å motstride at det er tidstyveri høres merkelig ut når du selv innrømmer at din effektivitet disse dagene er vesentlig redusert)

[Gjest Gjest]

Jo, jeg vil absolutt kalle det tidstyveri hvis du rundt 15 dager i året bare jobber 80%. Alternativet er jo ikke at du får lønn uten at du gjøre noe, men at du skaffer barnevakt, tar ut ferie eller ulønnet permisjon.

Hvis ikke det går under def. tidstyveri så vet ikke jeg.

(hvor hardt arbeidsplassen slår ned på slikt vil selvsagt variere, men å motstride at det er tidstyveri høres merkelig ut når du selv innrømmer at din effektivitet disse dagene er vesentlig redusert)

Du kan tydelig ikke lese. Som jeg skriver blir jobben min ikke gjort om jeg er borte, betalt eller ei. Så da tror jeg faktisk ikke valget er så vanskelig for arbeidsgiveren min, som også visste om situasjonen da jeg ble ansatt.

Å være så bastant du er må være kjedelig. Og jeg vil anbefale deg å lese alt som står i et innlegg

[Gjest Gjest]

Rettelse: etter å ha lest innlegget ditt litt bedre så oppgraderer jeg dagene med tidstyveri fra rundt 15 til rundt 20.

Jeg leser at dette er mer enn hva du har i ferie ja. Jeg foreslår derfor at du disponerer den på en annen måte (mulighet for å sende ungene på sommerleir en uke mens du er hjemme å jobber? Til far? Til besteforeldre? Med tante/onkel? Sommerklubb? Avtale med foreldre på solen/barnehagen eller venner hvor man passer hverandres barn en uke hver i sommerferien slik at den andre kan jobb? Mange muligheter hvis man faktisk leter litt), eller at du tar ut permisjon. Eller skaffer barnevakt.

[Gjest Gjest]

Er arbeidsgiver informert om, og har akseptert, det på forhånd før du ansettes så stiller jo saken seg annerledes.

Kjedelig å være bastant? Nei, ikke noe særlig.

Synes du er nokså bastant du også. Og ja, jeg har lest hele innlegget ditt, og mener fortsatt at det er potensiale for å finne løsninger selv om man kun har 5 ukers ferie. At du ikke ser dette er over min fatteevne. Men såklart, er dette ok for din arbeidsgiver så er det jo ikke noe problem. Da er det jo bare å kjøre på. Du er heldig, for langt fra alle arbeidsgivere ville akseptert dette.

[Gjest Gjest]

Rettelse: etter å ha lest innlegget ditt litt bedre så oppgraderer jeg dagene med tidstyveri fra rundt 15 til rundt 20.

Jeg leser at dette er mer enn hva du har i ferie ja. Jeg foreslår derfor at du disponerer den på en annen måte (mulighet for å sende ungene på sommerleir en uke mens du er hjemme å jobber? Til far? Til besteforeldre? Med tante/onkel? Sommerklubb? Avtale med foreldre på solen/barnehagen eller venner hvor man passer hverandres barn en uke hver i sommerferien slik at den andre kan jobb? Mange muligheter hvis man faktisk leter litt), eller at du tar ut permisjon. Eller skaffer barnevakt.

DEtte du tar opp her har jeg tidligere svart på, så det er tydelig at du ikke leser innleggene skikkelig. Ergo gidder jeg ikke bruke mer tid på deg nå, for det nytter ikke diskutere med en som ikke leser skikkelig.

[Gjest Gjest]

Du har skrevet at du ikke har råd til å skaffe barnevakt eller til å ta ulønnet permisjon, samt at du ikke har noen du kjenner godt nok i nærheten som kan stille opp. Jeg kommer imidlertid med et par andre forslag også, hvis du gidder å lese. Bl.a. hvordan du kan disponere feriedagene dine. Godt mulig at ingen av disse alternativene er mulig å gjennomføre for deg, men svært mange benytter seg av slike ting - meg selv inkludert.

Men, nei. Jeg gidder ikke diskutere med deg heller.

Jeg bare erkjenner at de færreste er i en jobbsituasjon hvor man kan ta med ungene på jobb 20 dager i året, og merkelig nok ordner deg seg likevel for de aller fleste.

At du har en jobb som aksepterer dette er jo flott for deg. Hadde jeg også hatt det hadde ikke jeg heller giddet å finne andre løsninger, det skal jeg ærlig innrømme.

[Primarius]

Nå er det for det første en forskjell på arbeidsplasser med åpne kontorlandskap hvor alt som skjer oppfattes og mer kontorer fordelt på enkeltpersoner.

Jeg har ikke hatt noe problem de relativt få gangene kollegaer har hatt med barn på jobb - av den enkle grunn at de legger opp til et opplegg for barnet som ikke forstyrrer resten av kontoret - barnet sitter på en pult og tegner, holder på på medbrakt laptop, o.l. Legger heller ikke merke til at foreldrene går på mindre effektivitet enn vanlig - de blir jo faktisk lengre, for så slipper de hentetur i barnehage/skole...

Saken hadde muligens vært annerledes hvis jeg hadde vært i et stort åpent kontorlandskap (deler kontor med et par andre), eller hvis dette hadde vært noe som skjedde ofte og høylytt.

[Gjest Gjest_Lise_*]

Klart det skjer at man må ha ungene med på jobb av og til. Ideelt er det ikke, men må man så må man.

Og ingen blir forstyrret av at et par småbarn sitter og leker i en krok.

[Nigo-san]

Klart det skjer at man må ha ungene med på jobb av og til. Ideelt er det ikke, men må man så må man.

Så enkelt kan det også sies!

Jeg er fullstendig enig. Å ha med barn på jobb regelmessig, som en slags permanent løsning, vil fungere for de færreste. Men at det skjer en gang i blant bør alle ha forståelse for.

Det er klart det blir forstyrrende om det skjer hele tiden, men min erfaring er at å ha med barn på jobb er kriseløsning numero uno- når alle andre muligheter er oppbrukt og noe MÅ bli gjort på jobben-, foreldre vil helst få jobbe i fred de også, så derfor regulerer det seg selv. Det skjer ikke med mindre de må.

[Gjest Gjest_gjest_*]

I nøden går det vel an, men da bør vedkommende kunne lukke kontordøren så ikke andre blir forstyrret.

Lukke døren og ikke forstyrre andre, javel. Men hva med personen selv da? Hvor mye får man gjort av arbeid med en masete unge rundt seg? Man er på jobb for å gjøre den jobben man er betalt for, ikke drive barnepass.

[Gjest Gjest]

ÅÅÅÅ... så perfekte alle er som aldri surfer på nettet, slarver ved kaffemaskinen, tar seg ti minutter ekstra i kantinen eller skriver en mail til en venninne i arbeidstiden. Så utrolig hellige dere er som tror at eneste tidstyven i verden er barn som er med på jobb en sjelden gang fordi de ikke kan være alene hjemme når barnehagen er stengt eller av en annen grunn.

Jeg hadde senest sist uke med sønnen min på jobb som satt stille hele dagen og så film eller leste en bok. Slarvingen min ved kaffemaskinen akkurat den dagen var med han og jeg kan godt prate og jobbe samtidig noen ganger. Sånn jobb har jeg.

Jeg sitter for meg selv og han forstyrret ingen andre.

Så ja, jeg leverte fullt den dagen - akkurat like mye som mine kolleger som har røykepauser eller blir hengende igjen etter lunsj eller preike skit når de møtes i gangene.

Noe annet du lurte på?

[Gjest Gjest_gjest_*]

ÅÅÅÅ... så perfekte alle er som aldri surfer på nettet, slarver ved kaffemaskinen, tar seg ti minutter ekstra i kantinen eller skriver en mail til en venninne i arbeidstiden. Så utrolig hellige dere er som tror at eneste tidstyven i verden er barn som er med på jobb en sjelden gang fordi de ikke kan være alene hjemme når barnehagen er stengt eller av en annen grunn.

Jeg hadde senest sist uke med sønnen min på jobb som satt stille hele dagen og så film eller leste en bok. Slarvingen min ved kaffemaskinen akkurat den dagen var med han og jeg kan godt prate og jobbe samtidig noen ganger. Sånn jobb har jeg.

Jeg sitter for meg selv og han forstyrret ingen andre.

Så ja, jeg leverte fullt den dagen - akkurat like mye som mine kolleger som har røykepauser eller blir hengende igjen etter lunsj eller preike skit når de møtes i gangene.

Noe annet du lurte på?

Ja, for alt det du ramser opp at de andre gjør, gjør sikkert "barnemedtakere" i tillegg til å ha med ungen.

Det minner om røykere som tar ørten røykepauser og påstår at "de andre" bruker tid til å lese på nett, gå private ærend, slarve i gangen: Men gjør ikke de med røykepause dette i tillegg? Dette hadde naturligvis ikke noe med saken å gjøre, det er ikke røykere som diskuteres her, men jeg kunne ikke dy meg.

[Gjest Gjest]

Poenget er at folk viser til at de som en sjelden gang har med unger på jobb har med tidstyver og ikke yter 100 % og det er så forferdelig. Og i samme veiva glemmer at det er "noen" andre tidstyver også. Og jeg kjenner INGEN som sitter og KUN jobber hele sin fastelagte arbeidsdag. Så om man EN jævla dag slarver med ungen sin og ikke kolleger så skjønner jeg ikke hva folk hisser seg opp over.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Poenget er at folk viser til at de som en sjelden gang har med unger på jobb har med tidstyver og ikke yter 100 % og det er så forferdelig. Og i samme veiva glemmer at det er "noen" andre tidstyver også. Og jeg kjenner INGEN som sitter og KUN jobber hele sin fastelagte arbeidsdag. Så om man EN jævla dag slarver med ungen sin og ikke kolleger så skjønner jeg ikke hva folk hisser seg opp over.

Det er vel ingen i tården som har skrevet at det ikke kan være nødvendig å en sjelden gang ha med ungen på jobb. Problemet er vel heller at hvertfall en tilsynelatende har ungene med 20 ganger i året. I snitt altså et par ganger i måneden. Det er langt mer enn en sjelden gang..

[Gjest Gjest]

Det er vel ingen i tården som har skrevet at det ikke kan være nødvendig å en sjelden gang ha med ungen på jobb. Problemet er vel heller at hvertfall en tilsynelatende har ungene med 20 ganger i året. I snitt altså et par ganger i måneden. Det er langt mer enn en sjelden gang..

OG det var meg ja. At jeg har med ungene 20 dager på jobb i løpet av året gagner bare arbeidsgiver, men den opplysningen glemte du visst å ta med. Om jeg tar fri så blir ikke jobben gjort.

Ikke røyker jeg på jobb, ikke tar jeg pauser utenom lunsj - og lunsjen varer stort sett bare 15 minutter. Og jeg spiser ofte mens jeg jobber også. Ikke skriver jeg private mail i arbeidstiden og avisa leser jeg hjemme.

Tror nok jeg er ganske mye mer effektiv enn flere andre her. Og i tillegg har jeg jobbet ganske så mye overtid det siste året. Dette til tross for at jeg har ungene alene 100 % av tiden og må ha dem med på jobb innimellom. Jeg gjør jobben for to tidligere arbeidstakere.

Joda jeg er en skikkelig last for arbeidsgiver.

[Gjest Gjest]

Hos oss er det ganske ofte mødre som har med barn på jobb, noe som er ganske slitsomt i et kontorlandskap. Noen barn er rolige, mens andre er i motsatt ende av skalaen... men mødrene synes jo de er kjempeflinke uansett. De fleste pleier spørre oss andre om det er ok å ta med barna. Men vil man ikke bli ganske uglesett hvis man svarer at nei, det forstyrrer for mye, så fint om du blir hjemme?

Ensynsløst mot de andre ansatte. Mor spør eks. om det er greit for deg om barnet er med på jobb,men hvem av dine kolegaer vil være ærlig å si at det ikke er greit?

En mor uttaler at de er stille og sitter og tegner osv...de forstyrrer ingen. Tror ikke mor er den som er den rette til å vurdere det.

Barn har ingenting på arb.plassen og gjøre.

Om man åpner for slikt,så skulle det bli ille rundt omkring

[Gjest Gjest]

OG det var meg ja. At jeg har med ungene 20 dager på jobb i løpet av året gagner bare arbeidsgiver, men den opplysningen glemte du visst å ta med. Om jeg tar fri så blir ikke jobben gjort.

Ikke røyker jeg på jobb, ikke tar jeg pauser utenom lunsj - og lunsjen varer stort sett bare 15 minutter. Og jeg spiser ofte mens jeg jobber også. Ikke skriver jeg private mail i arbeidstiden og avisa leser jeg hjemme.

Tror nok jeg er ganske mye mer effektiv enn flere andre her. Og i tillegg har jeg jobbet ganske så mye overtid det siste året. Dette til tross for at jeg har ungene alene 100 % av tiden og må ha dem med på jobb innimellom. Jeg gjør jobben for to tidligere arbeidstakere.

Dette har ike noe med dine pauser,at du ikke røyker osv å gjøre.

Om du har med unger på jobb 20 g i året,så er det ille.

At ike jobben blir gjort om du ikke er tilstede,så er det din sjefs ansvar å få jobben gjort.

Om du må ha med ungene så mye,så passer ikke din jobb inn i din hverdag. Om det var flere på din arb.plass som måtte gjøre det samme? Hva da?

Joda jeg er en skikkelig last for arbeidsgiver.

[Gjest Gjest]

Ensynsløst mot de andre ansatte. Mor spør eks. om det er greit for deg om barnet er med på jobb,men hvem av dine kolegaer vil være ærlig å si at det ikke er greit?

En mor uttaler at de er stille og sitter og tegner osv...de forstyrrer ingen. Tror ikke mor er den som er den rette til å vurdere det.

Barn har ingenting på arb.plassen og gjøre.

Om man åpner for slikt,så skulle det bli ille rundt omkring

Så du mener seriøst at du blir forstyrret av et barn som sitter stille inne på et kontor og tegner? Da har du virkelig et stort problem, og det er ikke barn med på jobb.