Fikk voldsom valp - omplasserte

[Gjest Gjest_lita_*]

Det er jo bare vellykkede historier her, og denne endte også bra til slutt. Jeg fikk en rottweiler på 4 mnd, tispe. Jeg har hatt hunder før, men det er lenge siden og bare gjeterhunder eller små hunder. Denne var rampete, og energikrevende, ville ha oppmerksomhet for alt det gale den kunne finne på.

Jeg overså det gale, men til slutt ble det for mye og jeg fikk den omplassert gjennom noen venner som er vant til rasen. Jeg ser at jeg valgt feil rase, men hadde lest at de var lettlærte og rolige, Det jeg fikk var en som hele tiden testet grenser. Hele tiden. Ute som inne.

Veldig kjærlig og leken og jeg ble glad i henne, men jeg forsto at jeg måtte gi opp. Jeg vet det var min feil. Jeg mistet energien. Det ble slutt med meg og kjæresten, og familien min så med skrekk og gru på den digre valpen som de trodde skulle ta livet av dem og dems hunder når den ble voksen.

Jeg burde satt meg mer inn i rasen, og snakket med raseklubben. Men oppretter solgte bare og observerte at jeg var vokst opp med hunder. Ja, å vokse opp med hunder er noe annet enn når du har hele ansvaret selv, eller?

Min familie er vante med bikkjer, men ikke med typen rottweilere m.flere. Dvs brukshunder. Jeg trodde jeg skulle fikse det fint, siden jeg drev det langt innenfor agility med en bc.

Men nei. Jeg måtte gi opp. Nå er hun hos nye eiere og har det som plommen i egget.

Satte jeg for lite grenser? Merket hun at jeg var redd for å ikke takle henne når hun ble større? Selvfølgelig.

Har andre opplevd å måtte gi opp, før valpen blir en som ingen vil ha?

[Gjest r0za]

En veninne måtte omplassere.

Hun skaffet seg en robust og kraftig hunderase ( som ansees som "farlig" av andre ). Hun prøvde så godt hun kunne, men hunden ble for stri for henne, pluss at hunden holdt på å ta livet av fler av kattene hennes. Så det gikk ikke.

Hunden din har det nok relativt bedre der den er nå

[Gjest Illiya]

En veninne måtte omplassere.

Hun skaffet seg en robust og kraftig hunderase ( som ansees som "farlig" av andre ). Hun prøvde så godt hun kunne, men hunden ble for stri for henne, pluss at hunden holdt på å ta livet av fler av kattene hennes. Så det gikk ikke.

Hunden din har det nok relativt bedre der den er nå

Nå ble jeg nysgjerrig på hvilken rase det var?

[Gjest r0za]

Nå ble jeg nysgjerrig på hvilken rase det var?

Bullterrier.

[Gjest Gjest]

Bullterrier.

Hun har kinesisk nakenhund nå, right?

[Gjest Illiya]

Det er jo bare vellykkede historier her, og denne endte også bra til slutt. Jeg fikk en rottweiler på 4 mnd, tispe. Jeg har hatt hunder før, men det er lenge siden og bare gjeterhunder eller små hunder. Denne var rampete, og energikrevende, ville ha oppmerksomhet for alt det gale den kunne finne på.

Jeg overså det gale, men til slutt ble det for mye og jeg fikk den omplassert gjennom noen venner som er vant til rasen. Jeg ser at jeg valgt feil rase, men hadde lest at de var lettlærte og rolige, Det jeg fikk var en som hele tiden testet grenser. Hele tiden. Ute som inne.

Veldig kjærlig og leken og jeg ble glad i henne, men jeg forsto at jeg måtte gi opp. Jeg vet det var min feil. Jeg mistet energien. Det ble slutt med meg og kjæresten, og familien min så med skrekk og gru på den digre valpen som de trodde skulle ta livet av dem og dems hunder når den ble voksen.

Jeg burde satt meg mer inn i rasen, og snakket med raseklubben. Men oppretter solgte bare og observerte at jeg var vokst opp med hunder. Ja, å vokse opp med hunder er noe annet enn når du har hele ansvaret selv, eller?

Min familie er vante med bikkjer, men ikke med typen rottweilere m.flere. Dvs brukshunder. Jeg trodde jeg skulle fikse det fint, siden jeg drev det langt innenfor agility med en bc.

Men nei. Jeg måtte gi opp. Nå er hun hos nye eiere og har det som plommen i egget.

Satte jeg for lite grenser? Merket hun at jeg var redd for å ikke takle henne når hun ble større? Selvfølgelig.

Har andre opplevd å måtte gi opp, før valpen blir en som ingen vil ha?

Det kan tenkes at akkurat denne valpen var mer krevende enn det som er normalt for rasen. Og da skal det mye til for å greie det.

Jeg synes egentlig det er bra at du innså dine egne begrensninger før det gikk for langt, og at du omplasserte til noen som greide utfordringen, og sikkert hadde mer erfaring med akkurat dette enn du hadde.

Jeg tror også du hadde greid det fint om du hadde fått mer hjelp og oppfølging, om ikke fra oppdretter, så fra andre med mer erfaring. Men det hadde nok tatt tid, og krevd stor innsats. Du har helt rett i at det er noe helt annet å vokse opp med hund enn å ta ansvaret alene for en valp, særlig når den er krevende som denne.

[Gjest ts]

Heldigvis gikk det jo bra og jeg omplasserte før hun ble for stor. Jeg vet ikke om hun var en alfa, men testa grenser til tusen. Jeg tror jeg hadde taklet en bc bedre, har opplevd at de er glad i ros og ivrige på å gjøre husmor/far fornøyde. Denne dundrefrøkna var bare ute etter å teste grenser, men jeg ble jo glad i henne og hun fikk ikke kjeft for den hun var. Prøvde bare overse, men en dag sprakk jeg og dytta henne ned fra senga. Senga var nei for henne, men hun testet og testet...

Det går fint med henne nå. Men det virket som hun ikke hadde respekt for meg, eller følte at jeg begynte å bli utrygg på rollen min...

Jeg er ganske mild, også når jeg er bestemt. Det fungerte ikke. Oppretter solgte til meg fordi jeg var vokst opp med hunder. Det fantes ikke noe dressurkurs der jeg bodde da. Jeg prøvde å oppdra henne som en bc, men var nok ikke tydelig og bestemt nok for henne. Jeg mistenker at hun var /er en alfa, og som den personen jeg er, var det ikke helt heldig.

Jeg startet tråden for å høre om andre har lignende erfaringer?

Nå har jeg en pus, men skal jeg få meg en hund blir det ikke en brukshund av kaliber 32... Men hun var jo både søt og morsom når hun gjorde alt hun ikke fikk lov til. Å overse det var helt feil. Hun ville blitt et monster. Jeg så det heldigvis fort, at dette var noe jeg ikke taklet og at andre som var mer erfarne og mer LEDER måtte overta hennne.

Da ble hun så lydig at man ikke skulle tro det var samme hund. Hva gjorde jeg galt? Var det bare feil hund for meg?

[Gjest r0za]

Hun har kinesisk nakenhund nå, right?

Nei,hun har golden

[Gjest Illiya]

Jeg vet ikke om det var fordi det var feil hund for deg eller ikke. Umulig å si for oss som ikke kjenner deg.

Kanskje passer en "enklere" hund bedre for deg, og kanskje var du rett og slett uheldig med denne. For en BC er jo heller ikke ansett for å være av de enkleste.

Bedre lykke med neste hund, ihvertfall! Og håper du finner en som passer deg godt.

[Gjest Gjest_Lola_*]

Litt pussig at du nevner bc, for vi måtte omplassere en hund da jeg var 11- og det var nettopp en bc. De krever masse mental og fysisk stimulans for å trives, mer enn mange andre raser.

Men til ditt tilfelle: du kan jo aldri vite. Kanskje du fikk en spesielt vanskelig valp, kanskje du så deg blind på det positive ved rasen ( "aktiv og initiativrik" kan fort bety "masete og rampete" irl)

For min egen del har jeg lært av den begredelige omplasseringen å sette standarden lavt. Etter 15 år uten hund skal vi nå kjøpe, og jeg har konsekvent styrt unna alt som smaker av vakthund (mulig aggressivitet), jakthund (ditto) eller gjeterhund (enormt aktivitetsbehov). For all del, mange hunder av disse typene er skjønne, men jeg tenker at både hunden og eier er better safe than sorry, så det viktigste for meg er at vi får en doven, rolig, lite aggressiv familiehund. Rottweiler for eksempel, er helt ute av bildet, selv om jeg kjenner flere nydelige eksemplarer. Det er noe med å kjenne sine egne begrensninger (det gjelder altså meg, ikke deg, bare så det er sagt!) Det som for en oppdretter eller raseentusiast er "aktiv" kan fort bety "krevende" hvis du ikke er veldig interessert i hundetrening, og den fella har jeg som sagt gått i en gang for mye.

Hvis du i tillegg var litt uheldig og fikk et spesielt masete eksemplar av en rase som var litt i overkant, er det jo godt du fikk henne omplassert. Det gjorde vi også, og jeg håper at han fikk et godt liv. Denne gangen, når jeg selv skal kjøpe og setter betingelsen, ser jeg kun etter rolige familiehunder. Og tar det derfra, med valpelitteratur, kurs og hele pakka.

[Gjest Gjest]

Nei,hun har golden

Okei. Vet bare om ei som hadde akkurat samme problemet med samme rase. Men nok Off-topic nå, det var ikke meningen å spore av!

[Gjest Gjest]

Litt pussig at du nevner bc, for vi måtte omplassere en hund da jeg var 11- og det var nettopp en bc. De krever masse mental og fysisk stimulans for å trives, mer enn mange andre raser.

Men til ditt tilfelle: du kan jo aldri vite. Kanskje du fikk en spesielt vanskelig valp, kanskje du så deg blind på det positive ved rasen ( "aktiv og initiativrik" kan fort bety "masete og rampete" irl)

For min egen del har jeg lært av den begredelige omplasseringen å sette standarden lavt. Etter 15 år uten hund skal vi nå kjøpe, og jeg har konsekvent styrt unna alt som smaker av vakthund (mulig aggressivitet), jakthund (ditto) eller gjeterhund (enormt aktivitetsbehov). For all del, mange hunder av disse typene er skjønne, men jeg tenker at både hunden og eier er better safe than sorry, så det viktigste for meg er at vi får en doven, rolig, lite aggressiv familiehund. Rottweiler for eksempel, er helt ute av bildet, selv om jeg kjenner flere nydelige eksemplarer. Det er noe med å kjenne sine egne begrensninger (det gjelder altså meg, ikke deg, bare så det er sagt!) Det som for en oppdretter eller raseentusiast er "aktiv" kan fort bety "krevende" hvis du ikke er veldig interessert i hundetrening, og den fella har jeg som sagt gått i en gang for mye.

Hvis du i tillegg var litt uheldig og fikk et spesielt masete eksemplar av en rase som var litt i overkant, er det jo godt du fikk henne omplassert. Det gjorde vi også, og jeg håper at han fikk et godt liv. Denne gangen, når jeg selv skal kjøpe og setter betingelsen, ser jeg kun etter rolige familiehunder. Og tar det derfra, med valpelitteratur, kurs og hele pakka.

For nysgjerrighetsskyld: hvilke raser står man igjen med om man unngår jakthund, vakthund og gjeterhund?

[Gjest Illiya]

For nysgjerrighetsskyld: hvilke raser står man igjen med om man unngår jakthund, vakthund og gjeterhund?

De som har betegnelsen selskapshunder

[Cayenne]

Og en del i gruppe 5 (spisshunder) I tillegg er det jo en del raser som gjerne opprinnelig var jakt-, vakt-, eller gjeterhund, men som ikke brukes noe særlig til det i dag/ikke har så mye igjen av det opprinnelige. F.eks Labrador eller Golden (etter utstillingslinjer) eller Berner Sennen o.l.

[Gjest ts]

Litt pussig at du nevner bc, for vi måtte omplassere en hund da jeg var 11- og det var nettopp en bc. De krever masse mental og fysisk stimulans for å trives, mer enn mange andre raser.

Men til ditt tilfelle: du kan jo aldri vite. Kanskje du fikk en spesielt vanskelig valp, kanskje du så deg blind på det positive ved rasen ( "aktiv og initiativrik" kan fort bety "masete og rampete" irl)

Jeg tror ikke valpen var spesielt vanskelig, men overfor meg oppførte den seg rampente, men den var osgå kosete og glad. Da jeg hadde bc var jeg i et aktivt hundemiljø og vi hadde to andre hunder hjemme som gikk fritt på gården. Det var jeg som trente bcen og drev aktivt med henne, men jeg synes ikke hun testet grenser da hun var valp og unghund. Hun virket glad i å få oppgaver og å være med. Det gjorde valpen jeg omplasserte også, men jeg ble oppgitt over alle rampestrekene. Den visste at den ikke fikk gå i sofaen eller i senga, men fant det morsomt å gjøre det. Jeg vet at den fikk oppmerksomhet når jeg løftet den ned med et nei. Dette er bare ett eksempel. Kanskje jeg overså at jeg bodde alene og at det er stor forskjell fra da jeg bodde hjemme og der flere kan gi oppmerksomhet?

Eller kanskje jeg burde hatt en hund som ikke hadde en så sterk psyke? Det får jeg aldri svar på, men hun har det fint i dag.

Jeg hadde god tid til henne, med en del hjemmearbeid og selv om hun hadde bur, er jeg ikke vant til å låse en hund i et bur om bare for par timer, så der feilet jeg kanskje også litt...

Hun sov jo gjerne i buret, men med døra åpen. Hva jeg skulle med bur da, vet jeg ikke.

[Gjest Gjest_la flaca_*]

Det høres mer ut som du hadde flaks med den første hunden din syns jeg. De aller fleste hunder trenger mange runder før de har lært hva som er lov og ikke, og vil dessuten søke oppmerksomhet ved å gjøre "ulovlige" ting i valpetiden. Alle hundeeiere gjør nok lurt i å sette seg godt inn i elementør oppdragelse av valp, uansett rase.

[Gjest ts]

Jeg hadde kanskje flaks med bcen, som var veldig føyelig uten å være nervøs, men vi var flere om grensesetting siden jeg bodde hjemme med foreldre og søsken. Det jeg ville med tråden var å påpeke at selv om man er vokst opp med hunder, er det en fordel, men ingen forutsetning for at man lykkes når man står alene. Kanskje det kan være en ulempe også, fordi man tror man kan siden man har lykkes før og ikke helt vet hva man går til når man er alene om ansvaret.

Skal jeg ha en ny hund engang, vil jeg gå for en mellomstor rase og kanskje en selskapshund, men da vil jeg aktivt oppsøke et hundemiljø i forkant slik at jeg vet jeg har noen som kan råde meg.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Heldigvis gikk det jo bra og jeg omplasserte før hun ble for stor. Jeg vet ikke om hun var en alfa, men testa grenser til tusen. Jeg tror jeg hadde taklet en bc bedre, har opplevd at de er glad i ros og ivrige på å gjøre husmor/far fornøyde. Denne dundrefrøkna var bare ute etter å teste grenser, men jeg ble jo glad i henne og hun fikk ikke kjeft for den hun var. Prøvde bare overse, men en dag sprakk jeg og dytta henne ned fra senga. Senga var nei for henne, men hun testet og testet...

Det går fint med henne nå. Men det virket som hun ikke hadde respekt for meg, eller følte at jeg begynte å bli utrygg på rollen min...

Jeg er ganske mild, også når jeg er bestemt. Det fungerte ikke. Oppretter solgte til meg fordi jeg var vokst opp med hunder. Det fantes ikke noe dressurkurs der jeg bodde da. Jeg prøvde å oppdra henne som en bc, men var nok ikke tydelig og bestemt nok for henne. Jeg mistenker at hun var /er en alfa, og som den personen jeg er, var det ikke helt heldig.

Jeg startet tråden for å høre om andre har lignende erfaringer?

Nå har jeg en pus, men skal jeg få meg en hund blir det ikke en brukshund av kaliber 32... Men hun var jo både søt og morsom når hun gjorde alt hun ikke fikk lov til. Å overse det var helt feil. Hun ville blitt et monster. Jeg så det heldigvis fort, at dette var noe jeg ikke taklet og at andre som var mer erfarne og mer LEDER måtte overta hennne.

Da ble hun så lydig at man ikke skulle tro det var samme hund. Hva gjorde jeg galt? Var det bare feil hund for meg?

Det var bare feil hund for akkurat deg . Alltfor mange oppdrettere lar valpekjøpere få velge ut valp selv desverre i kullet - og det blir helt feil . Er kunn oppdretter som kjenner hver valp og vet hvem er rolige og milde ? Hvem er energiske og dominante og strie av natur osv . Oppdretter bør få lov å bestemme mer - hvilken valp som passer kjøperens bruk og behov , da er sjangsen bedre for at kjøper også blir fornøyd . Selv har jeg nektet å selge den mest dominante hannhunden i kullet vekk , men beholdt den selv , forde den passet mitt liv , miljø og bruk mye bedre - enn til en småbarnsfamilie . Valpen var allerede bestilt , men jeg så etterhvert at den var særdeles stri av natur ettersom den vokste og det nærmet seg leveringstid , og det bekymret meg . Valpekjøper ville ikke høre på meg - faktisk ble hun sint på meg forde jeg anbefalte en annen hund for dem . Og jeg måtte nekte å selge han .Jeg vet jeg sparte dem for fremtidige bekymringer - men dem snakker nok mye dritt om meg nå . Da hun ble forbannet over at jeg ikke ville selge han .

Man kan ikke selge den mest dominante , krevende og energiske valpen til en person som ikke har behov for disse egenskapene eller som har bittesmå barn . Eller som IKKE vil takle en slik valp bra . I rette hender er hunden en " drømmehund " for den riktige person og får et godt liv . I gale hender blir valpen raskt et problem de bekymrer seg over og kommer raskt til å bli omplassert , forde de ikke makter gi den det rette lederskap , stimulans eller håndtering .

Hunden var for stri for deg . Men det finns mildere hunder av samme rase som du vil lykkes bedre med . Da det er store individuelle forskjeller innen samme rase / i kullet .

[Gjest Gjest]

Hva mener du med bc? Bearded Collie?

[Troyamin]

Hva mener du med bc? Bearded Collie?

For de fleste er bc det samme som Border Collie. Vet ikke om det er tilfellet her...