Tenåringsmor?

[Chakoya]

herregud ikke oppmuntre jentungen da. det er jo en ting å bli uplanlagt gravid og beholde barnet og faktisk planlegge å bli mor som tenåring. det er jo det diskusjonen handler om her. ikke abort

Du har ikke en gang lest teksten jeg gav. Så jeg anbefaler deg å lese HELE teksten jeg gav før du siterer meg igjen.

TEKSTEN handler nemmelig om dette temaet:

Line Emilie Sundqvist Gjørtz har møtt mange fordommer som ung mor, både av fastlege og familie. - Men jeg har ikke angret et sekund, sier hun.

http://www.klikk.no/foreldre/foreldrerolle...ticle512447.ece

Å møte fordommer som ung fordi man ønsker å bli mor eller skal bli mor opplever mange. For TS er dette en helt relevant sak fordi om hun blir en ung mor havner hun i denne gruppen: Ung mor.

Jeg mener det er ikke galt å bli gravid som tenåring dersom man føler man virkelig er klar for det, og har ca forholdene tilrette for det.

En tenåring kan også være en god mor for et barn.

Vet om mange 18-19 åringer som er utmerkede mødre for barna sine og gode rollemodeller.

Jeg synes vi skal slutte å bare hinte til at barn er ''forbeholdt'' en viss aldersgruppe. At man må ha tatt skolegang, bør være ferdig med utdannelse, bør ha fått seg hus osv.

Det går an å få et fint liv som tenåring med barn og.

Sa heller ikke at TS var nødt til å være 17 år gammel. Men om hun ønsker seg dette i 18-19 års alder og kan gi barnet et godt liv ser jeg ingenting galt i det. Det kan selvfølgelig lønne seg og ha alt dette i stand. Men det er ikke et MUST for å lykkes med sine barn.

Man må se ann modenheten på tenåringene også. Noen er mer modne enn andre.

Endret 2. november 2009 av Chakoya

[Gjest Bianca26]

Du har ikke en gang lest teksten jeg gav. Så jeg anbefaler deg å lese HELE teksten jeg gav før du siterer meg igjen.

Jeg mener det er ikke galt å bli gravid som tenåring dersom man føler man virkelig er klar for det, og har ca forholdene tilrette for det.

En tenåring kan også være en god mor for et barn.

Vet om mange 18-19 åringer som er utmerkede mødre for barna sine og gode rollemodeller.

Jeg synes vi skal slutte å bare hinte til at barn er ''forbeholdt'' en viss aldersgruppe. At man må ha tatt skolegang, bør være ferdig med utdannelse, bør ha fått seg hus osv.

Det går an å få et fint liv som tenåring med barn og.

Sa heller ikke at TS var nødt til å være 17 år gammel. Men om hun ønsker seg dette i 18-19 års alder og kan gi barnet et godt liv ser jeg ingenting galt i det.

jeg synes faktisk det. for hun er et barn. og alle innleggene hun kommer med tilsier at hun er et barn. Det sier seg selv at et barn ikke skal få barn. Hun har nettopp begynt livet. Hun vet jo ingenting om det virkelige liv hun har jo ikke opplevd noe. hun har bodd hjemme hos mamma og pappa og går på videregående skole og har ikke sett noe av verden. det er klart hun ikke er klar for å få barn nå selv om hun tror det.

[Gjest Bianca26]

jeg synes faktisk det. for hun er et barn. og alle innleggene hun kommer med tilsier at hun er et barn. Det sier seg selv at et barn ikke skal få barn. Hun har nettopp begynt livet. Hun vet jo ingenting om det virkelige liv hun har jo ikke opplevd noe. hun har bodd hjemme hos mamma og pappa og går på videregående skole og har ikke sett noe av verden. det er klart hun ikke er klar for å få barn nå selv om hun tror det.

jeg sier ikke at en attenåring ikke kan være en god mor om hun må men det er ingen grunn til at hun må skynde seg å få barn

[Chakoya]

jeg synes faktisk det. for hun er et barn. og alle innleggene hun kommer med tilsier at hun er et barn. Det sier seg selv at et barn ikke skal få barn. Hun har nettopp begynt livet. Hun vet jo ingenting om det virkelige liv hun har jo ikke opplevd noe. hun har bodd hjemme hos mamma og pappa og går på videregående skole og har ikke sett noe av verden. det er klart hun ikke er klar for å få barn nå selv om hun tror det.

Alle innleggene tilsier at hun er et barn ja. Blandt annet også fordi dette er normen. Dem fleste skriver at hun bør vente til man er feridg med det ene og det andre og det er jeg ikke enig i.

Det er klar det kan være lønnsomt for noen, men det må ikke være slik.

Jeg synes det er feil å ''forbeholde'' en viss aldersgruppe for å få barn. For alder handler ikke alltid om hvordan man kan håndtere et barn.

Vi skal og være forsiktige med å skrive om TS, hva erfaringer hun har og ikke har. For det vet vi ingenting om.

Ts kan for alt vi vet være ganske erfaren på området som handler om barn. Hun kan ha mange i familien som har barn, og fått mye lærdom av det. Eller hun kan ikke ha det.

Ts er 17 år og går inn i alderen mot 18 år. Da er hun regnet som en voksen. Om TS får barn som 18-19 åring eller 20-21 åring og føler seg klar. Har ting tilrette for det å få barn, kan skape dem gode og trygge verdiene og rammene et barn trenger så synes jeg det er helt ok.

Og for å si det slik, hvem er det som tror man er klar for å få barn?

Det er klart mange har sine tanker om hvordan det er å få barn, hvordan det er å ha barn osv. Men jeg tror ikke det er dem fleste som greier å sette seg inn i bestandig hva det betyr å være klar, selv i voksen alder.

Jeg ser stadig der hvor jeg arbeider mange voksne som ikke burde hatt barn. Jeg mener selv at det burde vært innført foreldrekurs, eventuelt nesten førerkort på å ha barn enkelte ganger.

Et tall, som alder tilsier ikke at man blir verken en god eller dårlig mor. Det er personen bak tallet, og ressursene den personen har å stille opp med som teller.

I mitt innlegg skrev jeg heller ikke at hun måtte skynde seg med å få barn, men jeg gav linken som en veiledning for unge mødre i tilfelle hun faller på valget å få barn i ung alder.

Endret 2. november 2009 av Chakoya

[Gjest Bianca26]

Alle innleggene tilsier at hun er et barn ja. Blandt annet også fordi dette er normen. Dem fleste skriver at hun bør vente til man er feridg med det ene og det andre og det er jeg ikke enig i.

Det er klar det kan være lønnsomt for noen, men det må ikke være slik.

Jeg synes det er feil å ''forbeholde'' en viss aldersgruppe for å få barn. For alder handler ikke alltid om hvordan man kan håndtere et barn.

Vi skal og være forsiktige med å skrive om TS, hva erfaringer hun har og ikke har. For det vet vi ingenting om.

Ts kan for alt vi vet være ganske erfaren på området som handler om barn. Hun kan ha mange i familien som har barn, og fått mye lærdom av det. Eller hun kan ikke ha det.

Ts er 17 år og går inn i alderen mot 18 år. Da er hun regnet som en voksen. Om TS får barn som 18-19 åring eller 20-21 åring og føler seg klar. Har ting tilrette for det å få barn, kan skape dem gode og trygge verdiene og rammene et barn trenger så synes jeg det er helt ok.

Og for å si det slik, hvem er det som tror man er klar for å få barn?

Det er klart mange har sine tanker om hvordan det er å få barn, hvordan det er å ha barn osv. Men jeg tror ikke det er dem fleste som greier å sette seg inn i bestandig hva det betyr å være klar, selv i voksen alder.

Jeg ser stadig der hvor jeg arbeider mange voksne som ikke burde hatt barn. Jeg mener selv at det burde vært innført foreldrekurs, eventuelt nesten førerkort på å ha barn enkelte ganger.

Et tall, som alder tilsier ikke at man blir verken en god eller dårlig mor. Det er personen bak tallet, og ressursene den personen har å stille opp med som teller.

en attenåring er voksen etter loven ja men ikke i hodet. har aldri møtt en 18 åring som jeg ville ansett som en fullverdig voksen. Og det er ikke bare alderen hennes som tilsier at hun er et barn men all den umodenheten som lyser igjennom på det hun skriver. Ene argumentet hennes er at hun ikke vil være 50 når ungen er 20. hallo hva slags argument er det? OJ 50 er såååå gammelt. Det er umodent å si sånne ting. Jeg syns det er uansvarlig av henne å sette et barn til verden. Og ikke tenker hun på en evt barnefar. Alle forskere har dokumentert at gutter på 17 henger etter i modenhet så om hun skal lage barn sammen med en jevnaldrende gutt som mentalt er 14 år så kan det umulig gå bra. dessuten vil de ferreste gutter på den alderen ha barn. så hun risikerer et liv som alenemor. og det er ikke akkurat ideelt eller hva. Slutt å oppfordre henne til dette. det er direkte uansvarlig av deg. Å ta seg av et barn er den aller største forpliktelsen man har i livet. dette er ikke noe som skal tas lett på

[Gjest Bianca26]

Alle innleggene tilsier at hun er et barn ja. Blandt annet også fordi dette er normen. Dem fleste skriver at hun bør vente til man er feridg med det ene og det andre og det er jeg ikke enig i.

Det er klar det kan være lønnsomt for noen, men det må ikke være slik.

Jeg synes det er feil å ''forbeholde'' en viss aldersgruppe for å få barn. For alder handler ikke alltid om hvordan man kan håndtere et barn.

Vi skal og være forsiktige med å skrive om TS, hva erfaringer hun har og ikke har. For det vet vi ingenting om.

Ts kan for alt vi vet være ganske erfaren på området som handler om barn. Hun kan ha mange i familien som har barn, og fått mye lærdom av det. Eller hun kan ikke ha det.

Ts er 17 år og går inn i alderen mot 18 år. Da er hun regnet som en voksen. Om TS får barn som 18-19 åring eller 20-21 åring og føler seg klar. Har ting tilrette for det å få barn, kan skape dem gode og trygge verdiene og rammene et barn trenger så synes jeg det er helt ok.

Og for å si det slik, hvem er det som tror man er klar for å få barn?

Det er klart mange har sine tanker om hvordan det er å få barn, hvordan det er å ha barn osv. Men jeg tror ikke det er dem fleste som greier å sette seg inn i bestandig hva det betyr å være klar, selv i voksen alder.

Jeg ser stadig der hvor jeg arbeider mange voksne som ikke burde hatt barn. Jeg mener selv at det burde vært innført foreldrekurs, eventuelt nesten førerkort på å ha barn enkelte ganger.

Et tall, som alder tilsier ikke at man blir verken en god eller dårlig mor. Det er personen bak tallet, og ressursene den personen har å stille opp med som teller.

I mitt innlegg skrev jeg heller ikke at hun måtte skynde seg med å få barn, men jeg gav linken som en veiledning for unge mødre i tilfelle hun faller på valget å få barn i ung alder.

Dessuten har de ferreste 17 åringer nok ressurser. For å ha det er de avhengige av foreldrene sine. og det sier seg selv at om man er økonomisk avhengig av foreldrene sine pga at man ikke har jobb eller utdannelse som 17 åringer ikke har, da er man ikke klar for å få barn

[Glynis]

Men selv om det ikke er for seint å bli mor etter tjuefem, å føler det litt for seint for meg.. Men herregud, det er jo 8 år til.. Poenget er at jeg har lite lyst til å være i 50-årene, når mitt barn er i 20-årene...

Dette forstår ikke jeg heller. Vi skal alle bli i 50-årene en gang, er det noen grunn til at barnet ditt skal være 30 og ikke 20 når du er i 50-årene? Jeg vil ikke være i 40-årene når jeg har barn som er fylt 20. Jeg synes ikke forelderrollen skal være det samme som en venninnerolle.

Sånn bortsett fra dette så er du jo såklart overhodet ikke klar for å få barn, det lyser jo lang vei. Selv om det ikke alltid går som man har planlagt er det i hvert fall greit å ha utdanning/jobb, ordnet økonomi, fremtidsplaner og et stabilt forhold (som er umulig å ha før man er fylt 20, da man ikke har vært sammen lenge nok og igjennom nok livsfaser) før man skal sette en unge til verden.

Endret 2. november 2009 av Glynis

[Gjest Bianca26]

Dette forstår ikke jeg heller. Vi skal alle bli i 50-årene en gang, er det noen grunn til at barnet ditt skal være 30 og ikke 20 når du er i 50-årene? Jeg vil ikke være i 40-årene når jeg har barn som er fylt 20. Jeg synes ikke forelderrollen skal være det samme som en venninnerolle.

nei akkurat. og gjest anonym, når ditt barn blir opprørsk tenåring kommer ikke hun til å synes at du er en kul hipp mor fordi du ikke er femti. hun kommer til å være flau over deg likevel. eller vil du bli mor fordi du ble inspirert av gilmore girls og håper at du og din evt datter skal bli bestevenninner? det er uansett tragisk for det skal være skille mellom morsrolle og venninnerolle

[Gjest Gjest]

nei akkurat. og gjest anonym, når ditt barn blir opprørsk tenåring kommer ikke hun til å synes at du er en kul hipp mor fordi du ikke er femti. hun kommer til å være flau over deg likevel. eller vil du bli mor fordi du ble inspirert av gilmore girls og håper at du og din evt datter skal bli bestevenninner? det er uansett tragisk for det skal være skille mellom morsrolle og venninnerolle

På hvilket grunnlag kan du si at en tenåring vil være flau over en ung mor?

Men jeg synes det er kjekt at du forteller meg så flott hva jeg har i vente da. Ikke at jeg var så veldig ung da jeg fikk barn, men når mine er tenåringer vil jeg ikke ha fylt 40 engang.

Jeg var heller ikke flau over min mor da jeg var tenåring, og hun var da ikke fylt 30 en gang.

Jeg anbefaler på ingen måte noen til å få/ikke få barn, for det er ett valg mennesker bestemmer selv.

Men jeg mener det må være nøye gjennomtenkt og enighet fra begge parter om et så stort valg som det å få barn er. Det finnes nemlig ikke noen 14 dagers full returrett på barn, du har dem resten av livet ditt.

Og som ung mor støter man ofte på "unødvendige" hindringer, i form av fordommer og bedrevitere. Men dette er jo også igjen litt betinget av hvor man bor. Jeg er oppvokst på bygda og det er vel ikke akkurat så uvanlig at slarvemafiaen stikker nesa si opp i en god del ting de hverken har kunnskap om eller har noe med.

Men som sagt tidligere dette er noe hver og en får finne ut av selv når man vil ha barn. Bare husk på at man er to om det, og skal gjerne være to om det resten av livet uavhengig om forholdet varer eller ikke.

[Chakoya]

Slik da har jeg fått summet meg til å skrive litt om det jeg tenker for TS om dette temaet her.

Først vil jeg bare skrive her at jeg har lest hele tråden og har fått med meg at TS skriver selv at hun KAN vente med å få barn for eksempel til en alder av 20 år. Dermed må man ikke ta utgangspunkt i alderen 17 år, mener jeg. Derfor velger jeg å gi TS veiledning om hvordan det kan være å være en ung mor. Jeg prøver ikke å skremme henne vekk fra det, men jeg gir henne litt råd om de tips som finnes for unge mødre der ute, dersom hun virkelig ønsker å bli en ung mor.

Noen av dere andre har gitt tips en annen vei og det er selvfølgelig ingenting galt i det. Siden den siden av tipsene er gitt ønsker å belyse denandre veien igjen. For det er flere sider å velge mellom.

Det finnes ikke noe fasit på hva som er mer riktig enn det andre for å lykkes med et barn her. Og det hele er opp til TS og kjæresten, å bestemme seg for hva dem ønsker å gjøre.

Legg merke til også:

Dette er ikke en ANBEFALNING for TS i å hive seg i å lage et barn, men det er en veiledning til hvordan livet som ung mor kan være på en positiv måte dersom man har dem riktige ressursene.

TS selv er ansvarlig for å sørge for at de riktige ressursene for å lykkes med et barn er tilstede for barnet. Har skrevet det muligens lønner seg å vente til utdannelsen er fullført osv, men dersom TS ønsker å ha et barn før utdannelsen er fullført er dette mulig å gjennomføre, og samtidig gi barnet sitt et godt liv. Og det er viktig å huske på at man ikke hinter til at man er nesten ’’dømt’’ til å mislykkes fordi man er ung. (Satt på spissen, den siste setningen.)

TS skriver:

Jeg vil gifte meg og få barn nå, jeg vil ikke tuste rundt og "leve ut ungdommen". Jeg har allerede funnet den "rette". Hele min familie har fått barn i tenårene eller i begynnelsen av tjueårene, men så er det ingen i min familie som er utdannet heller da. Det har jjo eg tenkt til uansett. Men når de ikke engang har en utdanning, hvis de klarer seg med flere unger og postlønning kunne vel jeg også klart det?

På en måte synes jeg dette er en fin gjennomtenkt tanke. Hun stiller spørsmål vet om man MÅ være utdannet/velutdannet for å greie seg med barn, og det er helt riktig å gjøre.

Man må ikke være utdannet/velutdannet, for å klare seg med barn.

Det synes jeg er viktig å få frem. Det kan vokse frem fine verdier og man kan få et fint liv uten topp utdanning, selv om man for eksempel jobber på matbutikk eller lavt betalte jobber.

Og det er noen igjen av dem som finner hverandre i en alder av 17 år som lever livet sammen. Kjenner selv et par ungdommer som fant hverandre på ungdomsskolen og som er gift den dag i dag i en alder av 21 og 22 år og har barn som greier seg aldeles utmerket.

TS skriver:

Det at jeg ikke er sikker på at det er barnets beste å komme til verden nå er selvfølgelig det som holder meg tilbake.

Hvem har vel ikke tenkt disse tankene selv? Kan jeg unne barnet mitt det beste? Hva betyr det å unne barnet sitt det beste? Hva det betyr å unne barnet sitt det beste er det mange forskjellige meninger om. Noen mener at man bør ha lommebøkene godt fylt med penger, mens andre mener at man kan ha så man greier seg.

Noen mener at man bør eie en leilighet for å være trygg, noen mener det er bedre å leie en leilighet.

TS sier selv hun kan godt vente til hun er 20 år med å få barn.

Det er en aldersforskjell fra 17-20.

Av den grunn TS selv sier hun kan vente til hun er ca 20, og dersom valget faller på at hun vil ha barn sitter ikke jeg her og vil prøve å skremme henne vekk fra den tanken. Om TS bestemmer seg for å få barn ved 19 år alder for eksempel er det veiledning hun trenger for å lykkes best mulig med sitt barn.

Det bør generelt alle som får barn uansett alder, få veiledning.

Er valget tatt og for eksempel verket satt i gang så bør man ikke skremme til abort og diverse slike ting. Det er viktig å opplyse om at et barn kan få et fint liv med unge mødre også.

Jeg synes ikke det er noe galt i få barn som 18-19 åring så lenge man kan tilby dem rette ressursene et barn trenger.

Det finnes løsninger der ute for hvordan man kan studere på heltid/deltid med barn inne i bildet.

Man får færre ressurser (pengeressurser) når man blir student. Dette kan løses ved 50 % stilling, studielån og støtte man har krav på som ung mor. Man kan også få permisjon fra studiene.

Ung mor livet kan være ett overkommerlig liv med barn inne i bildet dersom man har et godt støtteapparat bak seg, som foreldre, kjæreste (faren til barnet) osv. Har man det gode støtteapparatet i ryggen tror jeg mye skal gå bra.

TS skriver:

Jeg vet at hvis jeg får barn nå vil det kræsje med mine framtidsplaner, men det vil det alltid. Og jeg har selv blitt oppvokst av en alenemor og har ikke hatt noe dårlig erfaring med det, så jeg har ingen bekymringer akkurat der. Er selvfølgelig klar over at det vil bli vanskeligere igjen..

Om jeg blir gravid nå er bil og sertifikat skaffet før ungen kommer til verden. Noen oppi her sa jeg var nødt til å ha en utdanning før jeg begynner å tenke på barn, men da får jeg barn bortimot tredveårene. Leilighet er i ferd med å komme på plass, og en jobb skulle da heller ikke være uoppnåelig.

Ts har oppvokst med en alenemor og fått sett sidene angående det å klare seg alene på egenhånd. Det er en erfaring i seg selv. Man her ikke nødvendigvis større garanti for at et forhold kommer til å vare livet ut eller til barna er 18 år gamle om man lager barn etter fylte 25 år, eller etter 30 år. Forhold kan vare selv om man finner seg en i 17 år alder, 18, 19, 20 år alder også.

Og det kan briste for dem eldre på 1.2.3 før man vet ordet av det.

For mange krasjer barn med mange fremtidsplaner man har. Og man velger å legge noen av fremtidsplanene til side, eller gjøre fremtidsplanene ved siden av. For eksempel studier.

Barn lider nødvendigvis ikke av at foreldrene ikke er ferdig med studiene. Så lenge økonomien er slik at man greier seg og man kan ha det fint sånn går det fint an å kombinere barn og studier.

Man kan også få permisjon fra studiene.

I følge TS er leilighet i ferd med å komme på plass og hun tenker at jobb kan hun også skaffe seg.

Da har hun økonomisk sikret barnet sitt så lenge hun har en fast jobb, og for eksempel om kjæresten hennes er også med å støtter økonomisk (stiller opp som barnefar) så regner jeg med dem deler på utgiftene når det kommer til barnet. Førerkort vil være på plass før babyen kommer. Tidligere greide man seg fint uten førerkort (for å nevne gamle dager, og litt nyere tid.) Det er langt flere i dag som har førerkort enn i tidligere tid. Man må bare ikke glemme at busstilbudene er langt bedre i dag enn hva dem var tidligere (dem fleste steder.) Bor man for eksempel i byen er det ikke et MUST bestandig at man må ha førerkortet.

Det er klart ting kan virke tungvindt uten, men man kan få det til.

Men TS snakker jo allerede om førerkort og at det vil være i stand til den tid hun skal ha barn og det er et kjempe godt mål å jobbe mot.

Som og TS sier, hun tror ikke noen er forberedt på å få et utviklingshemmet barn, og det er jeg enig i.

Som skrevet tidligere er det få tror jeg som er forberedt på hvordan det er å få et barn i det hele tatt.

Det er klart vi kan ha litt erfaring med noe fra tidligere, men en unge er en unge… Unger er forskjellige. Så det betyr ikke at vi kan forberede oss på hele pakken, men deler av pakken.

Som QUE skriver i innlegg: #25

Alle sa at jeg burde vente. Jeg burde oppleve ting først reise osv osv.. Men jeg har virkelig ikke det behovet.

Selv er jeg ung, og var allerede stemor i en alder av 19 år til 2 barn. Jeg hadde gjennomgått utrolig mye vanskelige saker opp gjennom livet mitt som hadde gjort meg langt mer moden enn folk på min alder. Jeg var hjemmekjær av meg og er fremdeles det. Likte ikke å farte rundt å rase ifra meg, og liker det fremdeles ikke. Jeg var rett og slett klar for noe annet og er enda klar for det livet jeg lever nå som stemor til en gutt med ADHD. Jeg får kjempe skryt over hvor flink jeg er med barnet, og at jeg virkelig egner meg som en god og omsorgsfull stemor. Og jeg er et godt stykke under 30 år.

TS skriver:

Jeg har en milelang fortid og har opplevd mer enn mange gjør i løpet av hele sitt liv. Allikevel føler jeg at det er litt for tidlig med tanke på jobb og et sted å bo. Jeg holder forøvrig på med bil-lappen og utflytning burde skje i løpet av halvåret. Når jeg er ferdig med videregående og har mulighet til kanskje å ta en liten pause fra utdannelsen og jobbe litt i stedet, da ville det vært et ypperlig tidspunkt for meg å få barn. Så jeg har bestemt meg for at det er planen min forover

TS har en milelang fortid og har opplevd mer enn mange gjør i løpet av hele sitt liv. Dette sikkert på godt og vondt, tenker jeg. Jeg tror TS kan ha tatt mye lærdom ut av dette og det kan ha gjort henne mer moden.

TS beskriver i første post at hun hadde lyst på barn nå, men i senere poster, at hun kan godt vente til ca 20 års alder, tidligere gjentatt i min tråd (jeg mener det ikke er galt å få barn i en alder av 18-19-20 år dersom man kan tilby rette russurser for et barn. Og det er derfor jeg gir TS disse rådene siden hun muligens har plan om å få barn rundt den alderen.)

Fra 17 år og opp til 20 har hun god tid på seg til å få seg et sted å bo og å skaffe seg jobb og førerkort.

Se an forholdet til kjæresten sin, Samt vurdere mulighetene om hun vil ha barn. Samt snakke med kjæresten sin om for eksempel han kunne tenke seg barn med henne osv.

Jeg mener at det er ikke bestandig riktig av oss å prøve å skremme folk fra tanken angående barn når vi snakker om unge mødre. (Hvis det er intensjonen til noen her.) Hvis TS, samt kjæresten har et stabilt forhold og for eksempel har riktige ressurser dem kan tilby barnet sitt som kommer til verden så mener jeg at det er ikke galt å få barn da.

Angående dette med at TS ikke ønsker å være 50 når barnet er 20 ser jeg på en måte som ok. Selv er jeg datter av en ung mor…. Tross hun ikke hadde riktige ressurser den gang, ser jeg at i dag er det hyggelig å ha en ung mor. Hvis TS kan tilby riktige ressurser og kan bli en ung mor kan vel det bli hyggelig. Det betyr ikke at man trer inn i venninnerollen selv om man er ung mor, men det kan bety mangt andre ting. De unge foreldrene jeg kjenner er svært opplyste om nåtiden, og følger med på dem nye tingene som kommer for full rulle, som kanskje er vanskelig å sette seg inn i. Da tenker jeg på data, elektronikk osv. For meg i hvert fall ser jeg på det som positivt å ha en ung mor. 

Hun er sprek, trener og holder seg vedlike. Ser godt ut. Frisk humør osv. Jeg var ikke flau over å ha en ung mor!

Og angående flauhet ovenfor foreldrene..

Det kommer på et helt annet plan tenker jeg.

Når barna blir tenåringer blir ganske mange flau over foreldrene sine, enten dem er 30-40-50 eller 60. Jeg tror det har mye med personlighet til foreldre å gjøre jeg om man blir flau eller ikke.

Er man litt game, og skjønner tenåringenes verden så har man mindre å være flau over som tenåringer tror jeg. Skjønner man ikke helt gamet til tenåringenes verden og utviklingen osv, kan det godt hende tenåringene føler dem har noe å være flau for. Det må nødvendigvis ikke ha noe med personlighet bestandig å gjøre heller, kan være utseende også.

Videre forteller TS at både hun og kjæresten har snakket om barneoppdragelse og har et veldig likt syn på dette. Dette må vel være positivt og et godt grunnlag for et barn.

Ellers vil jeg legge til at jeg synes innlegget til Que var veldig bra!

Ellers ønsker jeg TS og kjæresten lykke til med det valget hun og han tar eventuelt når tiden er inne for dem begge to å ta et valg.

Endret 3. november 2009 av Chakoya

[Gjest Bianca26]

På hvilket grunnlag kan du si at en tenåring vil være flau over en ung mor?

Men jeg synes det er kjekt at du forteller meg så flott hva jeg har i vente da. Ikke at jeg var så veldig ung da jeg fikk barn, men når mine er tenåringer vil jeg ikke ha fylt 40 engang.

Jeg var heller ikke flau over min mor da jeg var tenåring, og hun var da ikke fylt 30 en gang.

Jeg anbefaler på ingen måte noen til å få/ikke få barn, for det er ett valg mennesker bestemmer selv.

Men jeg mener det må være nøye gjennomtenkt og enighet fra begge parter om et så stort valg som det å få barn er. Det finnes nemlig ikke noen 14 dagers full returrett på barn, du har dem resten av livet ditt.

Og som ung mor støter man ofte på "unødvendige" hindringer, i form av fordommer og bedrevitere. Men dette er jo også igjen litt betinget av hvor man bor. Jeg er oppvokst på bygda og det er vel ikke akkurat så uvanlig at slarvemafiaen stikker nesa si opp i en god del ting de hverken har kunnskap om eller har noe med.

Men som sagt tidligere dette er noe hver og en får finne ut av selv når man vil ha barn. Bare husk på at man er to om det, og skal gjerne være to om det resten av livet uavhengig om forholdet varer eller ikke.

ALLE tenåringer er på et tispunkt flaue over foreldrene sine. Sånn er det alltid har ikke noe med alderen på moren å gjøre. det var det jeg prøvde å si. For meg så høres det ut som hun vil være ung mor sånn at barna kan være venner med henne å se på henne som en kul hipp mor og det er bare idiotisk. En på 35-40 er like lite kul i øynene på en 13 åring som en 50 åring

[Gjest Bianca26]

hva er forresten galt med å være førti når du har tenåringsbarn? når skal dere innse at 40 ikke er gammelt. Vil du bli bestemor før du er førti kanskje? hvor gammel kommer ikke du til å føle deg da?