Tenåringsmor?

[Harlekin]

Før i tiden fikk man barn så lenge naturen tillot det, så de er litt sterkt å si at det ikke er meningen å få barn etter fylte tjuefem ... og det er absolutt ikke vesentlig større risiko for å få barn med misdannelser når du er tredve heller. Du har tid til å vente litt, det tror jeg både du og det fremtidige barnet vil tjene på.

Hva sier forresten kjæresten din?

Endret 28. oktober 2009 av Harlekin

[Gjest imli]

Når du er 17 år, er du fortsatt selv bare et barn.

Hvordan kan du påstå at ungdomstiden er du ferdig med for lenge siden? Du er jo midt oppi den Ungdomstiden er mye mer enn festing, men handler om å få opplevelser som hjelper deg til å bli en mer moden person

Jeg anbefaler deg å vente noen år til, for barn er mye ansvar. Da mener ikke jeg at du trenger å vente til du når slutten av 20-årene, men bare til du selv blir voksen

Lykke til iallefall

Nettopp

Ungdomstid handler da ikke om festing og fyll. Det handler om å modnes fra barn til voksen. Da er det greit å ikke ha noe barn å ta vare på. Mange som får barn når de er 17-18 og det går helt fint, men å planlegge barn som 17-åring synes jeg ikke høres spesielt lurt ut.

Jeg ønska meg også barn da jeg var 17, hadde det litt som deg, bortsett fra at jeg ikke hadde noen kjæreste og dermed ikke kunne få Jeg ble ikke noen gammel mor likevel - fikk mitt første barn da jeg var 22 år. Alternativet til tenåringsmor er ikke å være nærmere 40 før man får barn - det finnes mellomting Dessuten er ikke kroppen laget for å få barn i tenåra slik du påstår - det er årene mellom 20 og 25 som er de helt ideelle sett fra naturens side.

Mitt råd er i alle fall å gjøre deg ferdig med videregående, ta billappen, og flytte hjemmefra, før du begynner å tenke på barn!

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg skjønner veldig godt hva du går gjennom! Jeg hadde det helt likt da jeg var 17. Tro meg! Jeg følte meg SÅÅ klar til å få barn. Det økonomiske ordner seg alltid. Hvis ikke har man alltid mamma som stiller opp. Jeg følte meg ferdig med ungdomstiden. Jeg følte jeg var ferdig med tenårenes hormonrush. Jeg ønsket bare å få barn og gifte meg så fort som mulig. Jeg var så klar, jeg følte meg så voksen, og moden til å møte utfordringen.

Jeg er 20 nå, og lengter fortsatt etter barn. Men jeg er evig takknemlig for at jeg ikke fikk barn da jeg var 17. Jeg er sjeleglad for at jeg ikke har barn nå. Jeg drømmer om det, men har innsett at det beste er å vente. Jeg hadde en kjæreste da jeg var 17. Jeg ville gifte meg med han, få barn med han, hele pakka. Forholdet varte ett år, og han knuste meg som ingen andre har klart før! Hvis det hadde vært et lite barn i denne prosessen hadde nok det blitt en sak for barnevernet. Jeg var overhode ikke i stand til å ta vare på meg selv, og jeg hadde ikke klart et barn i tillegg. Det tok meg 2 år og komme meg ut av, og legge bak med den depresjonen jeg gikk inn i som 17 åring. Hva skulle jeg gjort hvis jeg hadde et barn i tillegg?

Du tenker nok, det skjer aldri med meg. Det tenkte jeg også! Grunnen til at jeg ønsket meg barn på denne tiden var fordi jeg ønsket noen som elsket meg uansett. En som alltid var der. En som var dømt til å elske meg. Harde ord, men sånn var det!

Jeg skaffet meg en bikkje, og selv om det også var feil, så var det mye bedre enn et barn!

Som sagt, jeg følte meg ferdig med ungdomstiden da jeg var 17. Lite ante jeg at ungdomstiden starter når man er 20. Jeg er ung, jeg studerer, jeg har større frihet en noen gang tidligere, jeg er ferdig med depresjoner og tenårenes usikkerhet, jeg treffer mange nye mennesker, som viser meg at livet har flere sider. Ikke bare den man ser når man er 17.

Jeg drømmer fortsatt om barn. Men nå er jeg voksen nok til å innse at jeg bør vente!

Jeg har valgt å prioritere utdannelsen, reising, og fritid med kjæresten min!

Du føler deg voksen som 17-åring, men bare vent! Du vil bli overrasket=)

[Gjest Gjest_P_*]

Jeg kjenner flere som ble tenåringsmødre, og det gikk riktig så bra. Og da snakker jeg om fra 15 til 19 år, og for ca 20 år siden.

Noen av dem ble alenemødre, noen ble skilt etter mange år, og flere par holder sammen enda. Det avgjørende er ikke hvor gammel du er, men hvor moden og ansvarsfull du er. Feks ansvarsfull nok til ikke å bli gravid med vilje før du har inntekt, hjem og (i hvertfall litt) utdannelse.

Jeg hadde også lyst på barn fra jeg var ca sytten, men ventet til jeg var 22. Da hadde jeg en ferdig utdannelse og mulighet til å forsørge meg selv. I ettertid har jeg vært glad for det, for det har gitt meg en viss trygghet. Selv om du vet at forholdet ditt vil holde, så kan du ikke være sikker på at du ikke blir enke, feks. Derfor vil jeg råde deg til å vente til du er ferdig med videregående, så kan du vurdere på nytt da.

Skulle du bli gravid ved et uhell må du vurdere om du skal ta abort, og da kan det være greit å vite at alle de tenåringsmødrene jeg kjenner har overlevd, oppdratt bra unger, og angrer ikke på valget om å beholde barnet. Men hadde de fått velge ville de ventet noen år lenger.

Legger til at her, på landsbygda for tjue år siden, var det verken skandale eller spesielt uvanlig å få barn som 18-19-åring. Den seksuelle lavalder er 16 år, myndighetsalderen er 18, så mødre på 19 kan jeg ikke helt se problemet med.

[Que]

Det finnes tusen meninger og det å bli ung mor. Alle har rett og ingen har rett. For det er så utrolig mange ulike skjebner...

Selv er jeg 19 år og mor til en liten gutt på 6 mnd. Alle sa at jeg burde vente. Jeg burde oppleve ting først reise osv osv.. Men jeg har virkelig ikke det behovet. Jeg er en hjemmekjær person som ikke klarer å være på ferie/hjemmefra i mer enn 14 dagers tid før hjemlengselen virkelig slår inn og jeg hadde ALDRI taklet å studere utenlands. Festing og fyll har jeg fortsatt muligheten til dersom jeg ønsker det (noe som er sjeldent), og tro meg, det er ikke noe problem å få barnevakt. Det er de to bikkjene vi har som er vanskelige å få noen til å passe på. Det er bikkjene som begrenser våre muligheter, IKKE sønnen vår.

Jeg fullførte videregående som 18-åring (3 år på idrettsfag) med gode karakterer. Fikk 80% stilling på samme sted som jeg hadde vært ekstrahjelp ved siden av skolen. Har vært sammen med forloveden min i 5 år. Nå har vi kjøpt hus, begge har lappen, vi har bil og alt vi trenger. Økonomien er noe trang, men vi klarer oss helt fint.

Jeg syns uansett at man bør ha minimum fullført vgs og en bør absolutt ha en jobb (da mener jeg en stillingsprosent på 50+) slik at man tjener noen kroner. Og det er ikke særlig gunstig å bo hjemme hos foreldre vil jeg tro (men jeg vet ikke). Viktigst av alt er at kjæresteforholdet er stabilt og at man ikke bruker det å få barn som et middel for å redde et forhold som sliter. Man kan ALDRI vite om et forhold vil vare, uansett alder, men dersom begge ønkser det og dere føler at dere har et stabilt forhold ser jeg ikke problemet.

En ting som er veldig viktig er å snakke sammen om deres syn på banreoppdragelse og slike ting. Det er nok mange som ikke har tenkt noe særlig på sånne ting og kanskje får seg et lite sjokk da de aldri er enige om hvordan barnet skal oppdras. I mitt tilfelle har jeg og samboeren min hatt veldig forskjellig oppvekst. Min veldig fri og hans veldig streng. Vi er blitt enige om å prøve å finne en mellomting. Vi er klar over at det kan bli en utfordring, men vi har i det minste snakket om det på forhånd..

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Vi har snakket om barneoppdragelse og vi har veldig likt syn på dette. Det var veldig mange spørsmål og ting jeg ville svare på her, men jeg tenkte heller jeg kunne konkludere litt for alle: Jeg mener også at det ikke har noe med alder å gjøre, det har noe med hvor voksen du er i hodet. Jeg har en milelang fortid og har opplevd mer enn mange gjør i løpet av hele sitt liv. Allikevel føler jeg at det er litt for tidlig med tanke på jobb og et sted å bo. Jeg holder forøvrig på med bil-lappen og utflytning burde skje i løpet av halvåret. Når jeg er ferdig med videregående og har mulighet til kanskje å ta en liten pause fra utdannelsen og jobbe litt i stedet, da ville det vært et ypperlig tidspunkt for meg å få barn. Så jeg har bestemt meg for at det er planen min forover

Takk for all støtte og alle skremsler, jeg trengte dem virkelig. Jeg har alltid vært klar over at jeg ikke bare må gjøre dette for meg, men også tenke på hvilken verden jeg bringer et uskyldig barn inn i, men først nå er det ingen tvil. Nå legger jeg de planene på hylla og tar dem opp igjen om halvannet år. Så enkelt er det vel ikke, men nå må jeg holde meg til den tankegangen

Jeg vil fortsatt høre meninger fra dere om "unge mødre", det er alltid interessant med nye synsvinkler

[Gjest Bianca26]

kjære vene ungdomstiden din har så og si nettopp begynt. du er bare et barn selv. jeg forstår du ønsker deg barn men du har kjempegod tid til det trenger å skje ennå. når du begynner å studrere blir du kjent med andre på din alder som er i begynnelsen av 20 som ennå ikke er klare for å få barn. Tenk alt det sosiale i studietiden du går glipp av. Universitet og høyskole er mer enn bare skolearbeid. det er en tid å skaffe venner, nye opplevelser, kanskje reise på utveksling og kjempemasse gøy du går glipp av når du har barn. Du er 17 ¨år du har ikke opplevd halvparten av det du tror du har opplevd. Ha en gøyal studietid. få barn etterpå. det anbefaler jeg på det sterkeste. Du vil forandre deg mye ennå. Gi deg selv tid til å "vokse" først

[miirrii]

Jeg vet at hvis jeg får barn nå vil det kræsje med mine framtidsplaner, men det vil det alltid. Og jeg har selv blitt oppvokst av en alenemor og har ikke hatt noe dårlig erfaring med det, så jeg har ingen bekymringer akkurat der. Er selvfølgelig klar over at det vil bli vanskeligere igjen..

Om jeg blir gravid nå er bil og sertifikat skaffet før ungen kommer til verden. Noen oppi her sa jeg var nødt til å ha en utdanning før jeg begynner å tenke på barn, men da får jeg barn bortimot tredveårene. Leilighet er i ferd med å komme på plass, og en jobb skulle da heller ikke være uoppnåelig.

Jeg er selvfølgelig ikke forberedt på å få et utviklingshemmet barn, men det er vel ingen, allikevel betyr ikke dette at jeg ikke vil klare oppgaven. OG får jeg barn i slutten av tjueårene er sjansen for dette mye større fordi kroppen er egentlig ikke ment for å få barn etter en alder av tjuefem. Jeg har, i forhold til min partner, over dobbel så stor sjanse til å leve til hundre fordi jeg er født av en yngre mor.

Jeg ser for meg at mine fremtidsplaner, slik som å reise verden rundt, vil skje nok så langt inn i livet mitt, og da er det jo bedre å ha et litt voksent barn, enn et lite fordi jeg ikke ville vente..

Og jeg vet at jeg ikke kan angre på å få barn, men det er jeg sikker på aldri kommer til å skje. Jeg har sikkert titt og ofte lyst til å komme meg vekk, men jeg vil aldri angre.

forstår godt hva du mener, og du må jo gjøre det du syntes er best for deg selv, men så er det jo også ofte slik at de beste årene er når man er yngre, mens jo eldre man blir jo mer familieliv ønsker man, hvorfor ikke heller utsette det?

det er ditt valg, jeg kan ikke generalisere, men med all ærlighet syntes jeg det er best å vente, igjen så blir det slik at hvis du angrer så kommer ingen og hjelper deg ut av det, det er derfor jeg mener at man skal ta voksne valg, når man virkelig er en voksen, og 17 år er jo fortsatt ikke helt voksen

[dreamer8]

jeg har også hatt lyst på barn i den alderen er nå 21 år og barnløs.. sånn som mange har sagt lev livet ditt først og få deg en utdannelse:) jeg vet om mange på min alder som har barn..og noen fikk de når de var på din alder.. og noen av de mødrene er de som er mest ute på byen i helgene.. så lev livet ditt litt før du får barn...iallefall noen få år til

[Gjest Bianca26]

forstår godt hva du mener, og du må jo gjøre det du syntes er best for deg selv, men så er det jo også ofte slik at de beste årene er når man er yngre, mens jo eldre man blir jo mer familieliv ønsker man, hvorfor ikke heller utsette det?

det er ditt valg, jeg kan ikke generalisere, men med all ærlighet syntes jeg det er best å vente, igjen så blir det slik at hvis du angrer så kommer ingen og hjelper deg ut av det, det er derfor jeg mener at man skal ta voksne valg, når man virkelig er en voksen, og 17 år er jo fortsatt ikke helt voksen

30 år er ikke så gammelt. hallo kroppen er ikke laget for å få barn etter 25 hvor har du det ifra? de aller fleste idag får barn etter 25 uten problemer din arrogante lille jentunge. dessuten får man barn for tidlig er faktisk en faktor som øker faren for brystkreft så ikke kom her. du er alt for ung til å få barn det er helt idiotisk at du i det hele tatt vurderer saken. skjønner ikke at ikke moren din fraråder deg å gjøre samme tabben som hun gjorde. for å få barn mens du enn¨selv er et barn er en tabbe

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg vil bare si at jeg forstår veldig godt hvordan du har det. Jeg var selv en 17 åring som følte meg veldig klar for å bli mor jeg ble også gravid, men noe i meg følte på at det var for tidlig og det samme gjalt kjæresten min og jeg valgte til slutt å ta abort. Jeg ønsket meg fortsatt barn etter dette og slet lenge med dårlig samvittighet for det valget jeg tok. På et punkt var jeg veldig deprimert fordi jeg ønsket meg barn veldig sterkt. Nå har jeg fått bearbeidet traumene etter aborten og fullfører utdanningen min til våren.

Jeg priser meg lykkelig for at jeg valgte å vente med å bli mor, ikke minst på grunn av all den erfaringen og kunnskapen jeg har ervervet meg både om meg selv, samfunnet rundt meg og det å oppdra barn i løpet av de årene som har gått. Jeg trodde da at jeg var klar og at jeg hadde en masse av erfaring og kunnskap om hva det ville innebære å være mor. I dag ser jeg hvor hjelpesløs jeg ville vært i så mange situasjoner hvis jeg hadde valgt å få barn som 17 åring.

Jeg er i dag 21 år og ser fortsatt veldig fram til at jeg og kjæresten (som foresten er den samme som jeg hadde når jeg var 17 og som kommer til å være den samme for resten av livet, så er du sikker så ignorer de som hevder at det kommer til å ta slutt, for det er faktisk opp til dere) skal få barn sammen. Jeg merker likevel at den største trangen til å bli mor faktisk er avtagende og jeg vurderer å vente enda noen år og kanskje studere mer og ha en mer stabil økonomi før jeg blir mor.

Så der har du min historie. Jeg ønsker ikke å fortelle deg hva som er best for deg, men jeg vil bare si at noen ganger er det fornuften og ikke instinktene som er det beste å lytte til.

Jeg har også lært veldig mye ved å forsøke å ikke planlegge og drømme om framtiden og hele tiden tenke på det jeg kunne hatt eller det som kanskje kan skje i løpet av et år eller noe. Det er veldig vanskelig fordi jeg er en drømmer av natur, men det har virkelig hjulpet å bevisst konsentrere tankene om det jeg har her og nå. Jeg har det faktisk slettes ikke så verst

Mitt beste råd er: sett pris på øyeblikket og ta morgendagen når den kommer. Ofte er det best å ikke planlegge for mye :)Lykke til!

[Gjest Bianca26]

blir faktisk ganske fornærmet når du våger å hede at jeg som er over 25 er for gammel til å bli mor. skam deg. komme med slike stygge påstander

[Gjest Sura]

Du må VIRKELIG tenke deg om, og først og fremst prate med den potensielle barnefaren - hva mener han, har du i det hele tatt tenkt på ham, eller er det ren egotripp i dette verpe-prosjektet?

Du føler deg "ganske voksen" slik de fleste på din alder har gjort. Men mye forandrer seg på få år nåe en passerer 20, så du bør lytte til de som har svart deg her på forumet. Og du MÅ ha overskudd og økonomi til å ta deg av barnet, så da MÅ du ha en utdannelse - så enkelt er det.

Mange bra svar her, som jeg er enig i, og selv har litt erfaring med.

Vil anbefale deg å låne et barn med kolikk noen dager/uker, og deretter et barn med allergi/eksem/søvnproblemer noen dager/døgn. Da får du se virkelighetn, slik den IKKE er på film...Deretter kan du vurdere om du klarer å ha ansvar for et barn. Det betyr i perioder for mange SVÆRT LITE søvn, og alt det fører med seg. TENK deg om, og prøv det ut - så kan du begynne å vurdere din egen modenhet i forhold til barn. Og PS: Det tar bortimot 20 år før de kan ta 100% var på seg selv, sånn at du vet det.

[miirrii]

30 år er ikke så gammelt. hallo kroppen er ikke laget for å få barn etter 25 hvor har du det ifra? de aller fleste idag får barn etter 25 uten problemer din arrogante lille jentunge. dessuten får man barn for tidlig er faktisk en faktor som øker faren for brystkreft så ikke kom her. du er alt for ung til å få barn det er helt idiotisk at du i det hele tatt vurderer saken. skjønner ikke at ikke moren din fraråder deg å gjøre samme tabben som hun gjorde. for å få barn mens du enn¨selv er et barn er en tabbe

jeg tror du mente å sitere dette her til TS?

[Gjest Gjest_Anonym_*]

30 år er ikke så gammelt. hallo kroppen er ikke laget for å få barn etter 25 hvor har du det ifra? de aller fleste idag får barn etter 25 uten problemer din arrogante lille jentunge. dessuten får man barn for tidlig er faktisk en faktor som øker faren for brystkreft så ikke kom her. du er alt for ung til å få barn det er helt idiotisk at du i det hele tatt vurderer saken. skjønner ikke at ikke moren din fraråder deg å gjøre samme tabben som hun gjorde. for å få barn mens du enn¨selv er et barn er en tabbe

Jeg mener ikke at du ikke kan få barn etter fylte tjuefem, idag er gjennomsnittsalderen for sitt førstefødte på tjuesyv. Jeg har lest flere artikler om hvor mange problemer dette kan skape, ikke bare for barnet, men for verdensbildet. Får du barn etter du har blitt tjuefem reduseres leveperioden til barnet kraftig. Det er også større sjans for at barnet kan få problemer, både psykisk og fysisk, slik som downs syndrom osv. Jeg har familie født av mødre over tjuefem, noen av dem klarer seg helt fint, andre har downs, hjertefeil, psykeproblemer.. Om dette stemmer eller ikke får du nesten ta opp med Illustrert Vitenskap...

Men selv om det ikke er for seint å bli mor etter tjuefem, å føler det litt for seint for meg.. Men herregud, det er jo 8 år til.. Poenget er at jeg har lite lyst til å være i 50-årene, når mitt barn er i 20-årene...

[Gjest Nattvette]

Vent til du og barnefar er voksne og etablert med utdanning, jobb og bra økonomi.

[Gjest gurimalla]

Jeg har lest flere artikler om hvor mange problemer dette kan skape, ikke bare for barnet, men for verdensbildet. Får du barn etter du har blitt tjuefem reduseres leveperioden til barnet kraftig. Det er også større sjans for at barnet kan få problemer, både psykisk og fysisk, slik som downs syndrom osv. Jeg har familie født av mødre over tjuefem, noen av dem klarer seg helt fint, andre har downs, hjertefeil, psykeproblemer.. Om dette stemmer eller ikke får du nesten ta opp med Illustrert Vitenskap...

Hvilke problemer kan det skape for verdensbilde at mange kvinner får barn etter at de er fylt 25 år?

I mine øyne planlegger ingen modne 17 åringer å få barn, modne 17 åringer forstår at de er for unge. At modne 17 åringer kan bli uplanlagt gravide og få barn er en annen sak.

[Gjest Bianca26]

Jeg mener ikke at du ikke kan få barn etter fylte tjuefem, idag er gjennomsnittsalderen for sitt førstefødte på tjuesyv. Jeg har lest flere artikler om hvor mange problemer dette kan skape, ikke bare for barnet, men for verdensbildet. Får du barn etter du har blitt tjuefem reduseres leveperioden til barnet kraftig. Det er også større sjans for at barnet kan få problemer, både psykisk og fysisk, slik som downs syndrom osv. Jeg har familie født av mødre over tjuefem, noen av dem klarer seg helt fint, andre har downs, hjertefeil, psykeproblemer.. Om dette stemmer eller ikke får du nesten ta opp med Illustrert Vitenskap...

Men selv om det ikke er for seint å bli mor etter tjuefem, å føler det litt for seint for meg.. Men herregud, det er jo 8 år til.. Poenget er at jeg har lite lyst til å være i 50-årene, når mitt barn er i 20-årene...

ER ikke mange på over 25 spom får barn med downs syndrom. Risken for å få barn med downs syndrom og alle de problemene du legger ut om her er ikke gjeldende før du er oppimot førti. det er ikke uten grunn at kvinner over 35 får tilbud om fostervannsprøve. ikke kvinner over 25. Og hva er galt i å være i 50 årene når ditt barn er 20? det er da virkelig helt normalt

Og du viser jo selv hvor umoden du er når du synes at 25 åringer er gamle. Og femti er heller ikke gammelt. de fleste er spreke og er i full jobb og lever et fantastisk liv som 50. nå kjenner jeg at du provoserer meg kraftig. Du er overhode ikke voksen nok til å få barn. det lyser tvers igjennom

[Chakoya]

Hei TS!

Vil bare anbefale deg å lese litt i denne. Fant den i dag, og den passer jo litt for deg siden du er inne på tema.

Mener nødvendigvis ikke at du trenger å få barn nå med en gang, men når du føler deg klar for det eventuelt? Føler du har fått en mann du kan være trygg på osv?

Unge mødre anbefales ofte abort

I forhold til dette tenker jeg for deg; tema ung mor. Hvordan er det?

Hvilke rettigheter har du osv?

Normen som dem skriver om her er feks at du skal ha unnagjort studier osv.

Men det treninger ikke være sånn heller. Det er mulig å kombinere studier med barn også.

Endret 2. november 2009 av Chakoya

[Gjest Bianca26]

Hei TS!

Vil bare anbefale deg å lese litt i denne. Fant den i dag, og den passer jo litt for deg siden du er inne på tema.

Unge mødre anbefales ofte abort

herregud ikke oppmuntre jentungen da. det er jo en ting å bli uplanlagt gravid og beholde barnet og faktisk planlegge å bli mor som tenåring. det er jo det diskusjonen handler om her. ikke abort