Kenghurus lille prins har kommet

[Jesse]

Bare innom og titter

Det er litt av en vognjungel der ute ja.. Jeg har falt veldig for emmaljunga sine, og vi har bestilt en sånn, men jeg vet ikke om de har noen modeller uten lufthjul :klø:

Du får gå i en butikk som har mange forskjellige merker og høre hva de anbefaler

Ha en fortsatt fin dag!

[Becky1]

Å nei, håper ikke du er stressa pga meg...

[Gjest kenghuru]

Bare innom og titter

Det er litt av en vognjungel der ute ja.. Jeg har falt veldig for emmaljunga sine, og vi har bestilt en sånn, men jeg vet ikke om de har noen modeller uten lufthjul :klø:

Du får gå i en butikk som har mange forskjellige merker og høre hva de anbefaler

Ha en fortsatt fin dag!

Joda, emmaljunga har en uten lufthjul, men da er hjulene veldig små og jeg har hørt de kladder på vinteren...

Vi har nå hvertfall kriteriene klare - bortsett fra at jeg vipper frem og tilbake mellom duo og kombi da :klø:

Men det blir nok en runde i en butikk om en liten stund for å teste og prøve så får vi se hva vi finner ut av

[Gjest ~Milla~]

Jeg er også Emmaljunga fan, det er visst roll's roysen blandt barnevognene

[Gjest kenghuru]

Å nei, håper ikke du er stressa pga meg...

Neida Becky Ikke noe å bekymre seg for Det gikk bare et lys opp for meg for hvor fort tiden faktisk går

[Gjest kenghuru]

Uff for en dag! I dag tok vi farvel med gode hunden vår

Han ble bare værre av sykdommen sin som vi merket i februar så vi ble nødt til å la han reise til hundehimmelen

Helt forferdelig å sitte her nå å ikke ha han rundt oss, men fyttikatta så mange gode minner vi har sammen som vi aldri kommer til å glemme :rødme:

[Becky1]

Kondolerer Huff, det er som å miste et familiemedlem.

[Gjest ~Milla~]

Uff så veldig veldig leit... tårene presset seg på når jeg leste det Vi mistet vår tollergutt på 5år i desember, ifjor, i kreft

Sender masse varme tanker til dere

[*Lollipop*]

Næmmen så trist å lese Kondolerer

[Gjest kenghuru]

Kondolerer Huff, det er som å miste et familiemedlem.

Takk Er helt utrolig hvor glad man blir i en slik pelsdott :rødme:

Næmmen så trist å lese Kondolerer

Takk Kjenner at det ikke er en lett tid dette her.

Det er godt å tenke på lille knøttet i magen som trenger meg...er godt å få fokus over på noe annet enn å bare ligge å kjenne på savnet som er veldig stort :rødme:

[Gjest kenghuru]

Uff så veldig veldig leit... tårene presset seg på når jeg leste det Vi mistet vår tollergutt på 5år i desember, ifjor, i kreft

Sender masse varme tanker til dere

Tusen takk

Hvordan kom dere over tapet deres? Du må ikke svare assa, men hvis du vil så setter jeg pris på å høre hvordan andre har taklet et slikt tap For uansett alder eller grunn, det er et grusomt tap

Kjenner det er så mye minner og tanker om dagen at jeg fint kan sitte med klump i halsen og tårer i øynene på bussen på vei til jobb

*****************************************************************

Ellers har vi i dag kjøpt inn vår første ting i forbindelse med knøttet i magen min - et bilbelte til meg så ikke knøttet skal bli skvist om vi skulle ende i en bråstopp

Var en spesiell følelse å gå inn på Baby Shop og faktisk kjøpe noe til oss selv

Jo, og så har jungeltelegrafen gått heller ufrivillig på jobben i dag...jeg har fortalt det til 2 stk av praktiske årsaker...bare det at i dag kom det plutselig fram at enda 2 sjefer visste det og i tillegg sa ene sjefen min det til avd. lederen som jeg ikke hadde tenkt å fortelle det til enda! Herregud er det mulig! De hadde panikk for hvor langt jeg var på vei...og jeg er ikke engang 10 uker på vei...Enda godt jeg har begynt å bli konfortabel med tanken og ikke syns det var sååå ille....men, likevel Det går vel ann å respektere mitt valg om ikke å si det til noen andre enn de jeg sier det til :klø: Handler rett og slett om respekt...som tydeligvis mangles hos mange...

Nå skal jeg bare legge dette bak meg for helga og kose meg sammen tantebarn på besøk som jeg gleder meg masse til

[*Lollipop*]

Det er vanskelig å komme over et sånt tap. Selv kan jeg fortsatt gråte noen skvetter for min lille pelsdott som dro til himmelen for 3 hele år siden. Man blir så veldig glad i dem og det er lov å sørge! Jeg husker jeg bare fikk kommentarer på at 'jammen han var jo bare et dyr', men de er jo så mye mer enn det. Han var faktisk min beste venn. Bruk tiden til hjelp. Og husk, det er fullt ut lov å være lei seg

[Becky1]

Utrolig respektløst å fortelle det videre . Jeg hadde fått lettere angst om det hadde skjedd meg, derfor jeg var så forsiktig med hvem jeg fortalte det til (men da var jo du og..). Nå var jeg heldig som hadde mye av første trimester i sommerferien og slapp å forholde meg til jobben da. Vet ikke hva jeg skulle gjort om det var annerledes.

[Gjest ~Milla~]

De første dagene var ekstremt tunge, jeg så ikke land noe sted. Alt føltes ekstremt tungt, å stå opp om morgenen og legge seg om kvelden var det mest grusomme. Alt minnet om Paddington. Jeg fant liksom ikke mening med livet

Men samtidig hjalp det å gråte, gråte masse, snakke om han og la følelsene få utløp. Det vi gjorde var å tenne et stearinlys for Paddington vedsiden av et fint bilde av han, det gjorde jeg en stund og syntes det var en fin markering.

Jeg kjenner klumpen i halsen vokser bare jeg skriver dette, ikke noe lettere å være gravid og hormonell så...

Nå ble det jo slik at vi valgte å kjøpe en ny hund, lille Brumm som nå er 10mnd gammel. Noe vi IKKE angrer på, selv om det gikk veldig raskt, så gjorde vi det som føltes riktig for oss

Man blir enormt glad i disse pelsdottene, og gjør hva som helst for de. Vi gjorde alt vi kunne, og det er en lettelse å vite i ettertid. At han bare fikk bli 5år, det er derimot veldig trist, han skulle få oppleve så mye mer. Men håper han hadde noen fine år hos oss!

Urnen, vi valgte å kremere han, har vi hentet og den står nå hjemme her i leiligheten. Noe annet var uaktuelt i våre øyne, han var go'gutten vår, så såklart skulle det bli sånn. Jeg har ikke hatt hjerte til å grave den ned på hytten eller lignende, selvom han elsket å være der, men det har nok mere med at skulle hytten bli solgt (den er mine foreldrers) så ville det bli enormt feil...

Tenker masse på dere, jeg vet nøyaktig hvordan du har det, og det er veldig veldig vondt

[Gjest kenghuru]

Det er vanskelig å komme over et sånt tap. Selv kan jeg fortsatt gråte noen skvetter for min lille pelsdott som dro til himmelen for 3 hele år siden. Man blir så veldig glad i dem og det er lov å sørge! Jeg husker jeg bare fikk kommentarer på at 'jammen han var jo bare et dyr', men de er jo så mye mer enn det. Han var faktisk min beste venn. Bruk tiden til hjelp. Og husk, det er fullt ut lov å være lei seg

Takk for fine ord

Vi har heldigvis ikke opplevd å få en slik kommentar og det er jeg veldig glad for Det må være grusomt for som du sier så er det faktisk ens beste venn ja

Vi har fått masse støtte fra alle som har møtt go'gutten og også de som faktisk ikke har møtt han, men som kjenner oss og det er veldig godt.

Men, vi har også lært noe veldig viktig fra pelsdotten vår: egenskapen til å se fremover og ikke leve i fortiden Ta vare på de små tingene her i livet og ikke ta noenting for gitt

Jeg kjenner at med denne tankegangen i hodet er det faktisk lettere å akseptere dette og se fremover...og vi har jo en god del å se fremover til og det er jeg veldig!!! glad for...kan vel ikke akkurat be om bedre timing for å ha en liten plomme i magen :rødme:

[Gjest kenghuru]

Utrolig respektløst å fortelle det videre . Jeg hadde fått lettere angst om det hadde skjedd meg, derfor jeg var så forsiktig med hvem jeg fortalte det til (men da var jo du og..). Nå var jeg heldig som hadde mye av første trimester i sommerferien og slapp å forholde meg til jobben da. Vet ikke hva jeg skulle gjort om det var annerledes.

Det er helt utrolig hvor lett folk tar på det å holde noe hemmelig ja...er bare glad for at det ikke var bare 1 uke tidligere jeg for da tror jeg ikke jeg hadde sittet på jobb nå av irritasjon...er først den siste uka jeg har klart å "akeptere" hva som skjer med kropp og hode mitt

Men, jeg tok det nå opp med de i dag og grunnen var som jeg mistenkte at de måtte forberede seg på ansettelse...vel, som jeg sa til dem da "jeg er ikke engang 10 uker på vei..." og så minte jeg dem på at jeg ikke engang er pliktig til å si ifra på jobb før de 3 siste månedene!! De ble litt stumme ja...og skulle ta det til etteretning til en evt neste gang...men, spørs nå om jeg er her så lenge til at de opplever det

[Gjest kenghuru]

De første dagene var ekstremt tunge, jeg så ikke land noe sted. Alt føltes ekstremt tungt, å stå opp om morgenen og legge seg om kvelden var det mest grusomme. Alt minnet om Paddington. Jeg fant liksom ikke mening med livet

Men samtidig hjalp det å gråte, gråte masse, snakke om han og la følelsene få utløp. Det vi gjorde var å tenne et stearinlys for Paddington vedsiden av et fint bilde av han, det gjorde jeg en stund og syntes det var en fin markering.

Jeg kjenner klumpen i halsen vokser bare jeg skriver dette, ikke noe lettere å være gravid og hormonell så...

Nå ble det jo slik at vi valgte å kjøpe en ny hund, lille Brumm som nå er 10mnd gammel. Noe vi IKKE angrer på, selv om det gikk veldig raskt, så gjorde vi det som føltes riktig for oss

Man blir enormt glad i disse pelsdottene, og gjør hva som helst for de. Vi gjorde alt vi kunne, og det er en lettelse å vite i ettertid. At han bare fikk bli 5år, det er derimot veldig trist, han skulle få oppleve så mye mer. Men håper han hadde noen fine år hos oss!

Urnen, vi valgte å kremere han, har vi hentet og den står nå hjemme her i leiligheten. Noe annet var uaktuelt i våre øyne, han var go'gutten vår, så såklart skulle det bli sånn. Jeg har ikke hatt hjerte til å grave den ned på hytten eller lignende, selvom han elsket å være der, men det har nok mere med at skulle hytten bli solgt (den er mine foreldrers) så ville det bli enormt feil...

Tenker masse på dere, jeg vet nøyaktig hvordan du har det, og det er veldig veldig vondt

Uff, ja det er ikke lett...kjenner jeg savner å grave meg ned i pelsen hans, men kjenner det går litt lettere ettersom jeg prater mye med mange og føler jeg har klart å akseptere at han er borte...selvom klumpen i magen, halsen og hjertet vokser hver gang jeg tenker på han Og det er som du sier, ikke så mye lettere å være gravid og litt hormonell oppi dette her...hadde et ordentlig gråteutbrudd i går hvor alt bare var feil...tom det at jeg er så trøtt og sliten var feil...må jo bare le litt av meg selv også da

Jeg skjønner godt hvorfor dere skaffet dere Brumm såpass fort etterpå...skulle ønske vi også kunne gjøre det, men jeg tror nok vi blir å vente til knøttet har kommet i hus og ting har roet seg litt...så får vi se hva vi har energi til overs for.

StOOR Og takk for historien din

[Gjest kenghuru]

:rødme: Første svangerskapssamtale er nå overstått :rødme:

Første gang jeg møtte legen min også så veldig spent på det, men hun var kjempehyggelig og tok meg ordentlig på alvor både med tidligere historie av høyt blodtrykk og også min bekymring for om det er liv. Hun kjente på livmoren min og den var visst god og stor så her var det liv sa hun...får bare prøve å slå meg til ro med det Kjæresten er overbevist og positiv så det synker vel inn hos meg også etterhvert :gjeiper:

Nå skal jeg bare slappe av videre og kose meg med tanken på at jeg neste uke ligger på stranda i bikini og soler meg

[Gjest ~Milla~]

Så flott med en hyggelig lege! Skal du gå til henne gjennom svangerskapet eller jordmor, eller begge deler?

Reiser du til varmere strøk? Har visst ikke fått med meg det

Og du, velkommen inn i graviddagbøkene!!!!

[Gjest kenghuru]

Så flott med en hyggelig lege! Skal du gå til henne gjennom svangerskapet eller jordmor, eller begge deler?

Reiser du til varmere strøk? Har visst ikke fått med meg det

Og du, velkommen inn i graviddagbøkene!!!!

Har ikke bestemt meg, men skal hvertfall tilbake dit etter ferien for å sjekke blodtrykket igjen og så blir nok neste i uke 24 hos jordmor.

Er det forresten vanlig med så sjelden kontroll?

Var da nå i uke 10, så en ekstra i uke 13, UL uke 18 (ca) og så jordmor uke 24.

Skal til Rhodos og jeg gleder meg! Til sol og sommer og bort fra jobben som er fantastisk kjedelig om dagen!! Skal bare ligge på stranda 1 uke og forhåpentligvis er jeg kanskje litt mer våken da

Fant ut det var på tide å forflytte seg nå ja siden jeg blir mer og mer overbevist over at vi faktisk skal bli foreldre :drømme: