Dilemma

[Gjest TS Jonna]

Jeg er redd vi har gjort mye skade de her årene. Min sønn er en veltilpasset og fin gutt. Han sliter ikke mye sosialt, han harv alltid hatt venner, men han trenger å føle seg mer som en del av en guttegjeng, for når han bare har en eller to nære venn blir han så lett sårbar om de en periode foretrekker å være sammen med andre.

Ellers er gutten velfungerende og flink. Han driver med forskjellige aktiviteter han har holdt på med i flere år. Han er flink på skolen, snill og en helt grei fin gutt.

Jeg forsøker å få ting til, jeg har trodd at vi ville finne ut av dette, at vi kunne gjøre noe. At det gikk ant å ta seg sammen, skjerpe seg. Etter som tiden har gått og vi er blitt seigere og kjedeligere så krangler vi mindre og, det gjør at man lett tenker at alt er bra. Så skjer plutselig noe som det her og jeg blir skremt og lurer på `hva skjer egentli`g?`

[Rosalie]

Ser nå at det ikke er nattejobb - men like fullt er 12 timer lange skift. Og hvis man da ikke får komme i seng og sove til "normal" tid så blir dagen etter enda verre.

Min mann har jobbet 12-14 timers økter hver dag de siste årene. Nå regelrett tvang jeg ham til å skifte jobb for jeg måtte se om forholdet i hjemmet ville bedre seg med en mer normal døgnrytme.

12 timers arbeidsøkt er lenge og jeg merket veldig godt mannen min sin irritasjon over det jeg kaller bagateller til tider.

Etter at han fikk seg ny jobb med normal arbeidstid har vi fått et nytt liv i familien.

Jeg står fremdeles på at jeg synes det er TS sin feil at ting ble som de ble. Hun burde i det minste holdt seg hjemme sånn at mannen som skulle være på jobb kl. 06:00 dagen etter fikk komme seg i seng i forsvarlig tid. Nå vet ikke jeg hva slags jobb han har - men ofte så innehar en jobb et stort ansvar - ofte for andre mennesker og det krever at man er utsovet og klar til dagens arbeidsøkt.

Man kan si og gjøre mye rart i sinne og om man i tillegg er trøtt - så jeg synes ikke man skal sitte foran skjermen sin på Kvinneguiden og dømme mennesker uten å vite alt som ligger bak.

Heg er enig i dette. Jeg forsvarer ikke samboers oppførsel, men slik jeg leser førsteinnlegget, så lar TS barnet invitere til overnatting uten at det er avklart med han som faktisk må ta ansvaret for barna slikt at TS kan gå ut med venninner. Han får beskjed når han kommer hjem fra jobb om at huset blir fullt av 11-åringer. Hva skulle han sagt, da? "Nei, beklager, men dette må avlyses"? TS trengte samboer opp i et hjørne, og det er jævlig ufint. Ikke leser jeg noe sted at han var fæl mot guttene heller, men at han ringte hun som bare stakk av for å more seg med venninner og var sint. Veldig forståelig.

[Gjest Gjest]

Ikke leser jeg noe sted at han var fæl mot guttene heller, men at han ringte hun som bare stakk av for å more seg med venninner og var sint.

Å? Leste du ikke at guttene var livredde, og sønnen hadde grått?

Man truer ikke en mor med at man vil gi barnet hennes juling, og man truer ikke barn.

Ellers er jeg helt enig i at det ikke er greit å ha en guttegjeng på overnatting uten å avklare med samboer at det kommer, og at han er villig til å ta seg av dem. Han hadde vært i sin fulle rett til å be mor avlyse, eller velge mellom å være hjemme eller avlyse. Når han ikke brukte den retten, kunne han ha ringt når ting gikk over styr, i stedet for å eksplodere som en ape på barn.

[Gjest Gjest]

Heg er enig i dette. Jeg forsvarer ikke samboers oppførsel, men slik jeg leser førsteinnlegget, så lar TS barnet invitere til overnatting uten at det er avklart med han som faktisk må ta ansvaret for barna slikt at TS kan gå ut med venninner. Han får beskjed når han kommer hjem fra jobb om at huset blir fullt av 11-åringer. Hva skulle han sagt, da? "Nei, beklager, men dette må avlyses"? TS trengte samboer opp i et hjørne, og det er jævlig ufint. Ikke leser jeg noe sted at han var fæl mot guttene heller, men at han ringte hun som bare stakk av for å more seg med venninner og var sint. Veldig forståelig.

Som en voksen mann kunne han sagt at det ikke er i orden og at hun får være hjemme. Men det sa han ikke.

Det er ikke like lett å planlegge med barn, de finner ut at de gjerne vil ha overnattingsbesøk på impuls, og ts var bare 15 min unna og ba han ringe hvis det var problematisk. Det var ikke snakk om å avlyse det. Han kunne bare sagt at da får ts bli hjemme. Hun dro ikke før han kom, så han kunne sagt fra. Les tråden.

Også den på Samliv som det er linket til her.

[Gjest TS Jonna]

Jeg er jo enig i at det ble feil at det ble så mye når sambo skulle på jobb dagen etter. En eller 2 hadde gått helt fint, men som sagt hadde Kevin invitert to til, det ble jo alt for mye. Nå hadde jeg blitt igjen om sambo hadde motsagt seg dette, jeg tror han så frem til en kveld alene med minsten i huset. Det hadde ikke vært noe stort offer å bli gujen, men det virket helt fint og greit at jeg gikk. De 11 åringene ville ikke være noe til bry før han skulle legge seg.

Men jeg ville nok ikke sagt ja om jeg fikk gjort det om igjen, nei.

[Gjest TS JONNA]

Jeg og sønnen min jobbet som gal i 4 timer for å fikse alt før sambo kom hjem. Vi kjøpte papptallerkener og plastglass, bakte kake, lagde pizza, hadde godteri i skåler. Plasserte alt barna skulle ha på rommet til kevin, ikke en ting skulle de være nødt til å hente inne hos sambo, de trengte ikke gå på toalettet der engang. De fikk beskjed at om det var noe så kunne de ringe meg, sambo kunne ringe meg. Alt ble gjort veldig behaglig for sambo, for at det ikke skulle være noen belastning for han.

Bråket kom når sambo la seg, han hørte de så godt nede for Kevin har rom rett under vårt soverom. Men han skulle jo ringe meg. Saken er jo sånn at det egentlig kunne være fint at han ikke ringte, han ville kanskje at jeg skulle få være ute så lenge som mulig å kose meg med vennene, det er første gang på 2 år jeg var ute av huset på den måten, en kveld, festlighet og litt vin.

[Brunhilde]

Jeg får helt vondt når jeg leser dette, men ikke av ts, ts er voksen og burde være i stand til å sette foten ned for dårlig oppførsel!

Jeg får vondt av ts barn, mest av den eldste som blir behandlet dårlig av en som burde være en omsorgsperson, men jeg får også vondt av den yngste som kommer til å vokse opp og tro at han er mer verd en storebror fordi dette er signalene han får.

Jeg kan ikke hjelpe for det, jonna, men mødre som deg gjør meg syk helt inn i sjelen. Tenker du ikke på ungene dine når du unnskylder drittsekken du deler seng med? Jeg forstår ikke at det er mulig å velge en mann fremfor barna, jeg forstår det bare ikke!

Endret 17. oktober 2009 av Brunhilde

[leirbål]

Ts. ikke bry deg så veldig om de som forsvarer mannen din. Måten han oppfører deg mot både deg og sønnen din er helt håreisende. Det han gjør er veldig galt og ødeleggende.

Jeg forstår at du ikke vil se det, fordi du er glad i han. Men han ødelegger deg og gutten din.

Og siden han er et barn er det mye verre enn det han gjør mot deg.

Vær så snill å forlat ham.

Ang. den kvelden, så gjorde du ikke noe galt. Om du så var borte hver kveld, så er det fremdeles hans ansvar å si ifra til deg om det ikke er greit.

Og hvis det ikke er greit skremmer han ikke livet av barna, han ringer deg og sier ifra at du må komme hjem og ordne opp.

Og som du skriver, du gjør minst like mye som han, og trenger også litt fri.

Du håper stadig at det skal bli bedre. Men det blir det ikke. Du sa det selv, når sønnen din blir tenåring kommer de til å krangle hele tiden.

Og med tanke på hva mer du har skrevet om han. Vær så snill og forlat ham! Om ikke for din skyld, så for sønnen din.

Elsker du virkelig den mannen mer enn ditt eget barn? Hvis du lar han ødelegge gutten gjør du det. Og det er en fryktelig ting å gjøre.

[Gjest Gjest]

Helt utrolig at ikke samboeren din kunne ordne opp i dette selv, på en ordentlig måte. Det er da barn han hadde med å gjøre, ikke en gjeng bråkete fulle voksne mennesker. Kunne han ikke la deg få være hos venninnene dine å kose deg. Herregud for en bortskjemt dritt han er. Han har tydeligvis null ansvarsfølelse for andre enn seg selv. Idiot.

[Gjest Gjest]

Jeg får helt vondt når jeg leser dette, men ikke av ts, ts er voksen og burde være i stand til å sette foten ned for dårlig oppførsel!

Jeg får vondt av ts barn, mest av den eldste som blir behandlet dårlig av en som burde være en omsorgsperson, men jeg får også vondt av den yngste som kommer til å vokse opp og tro at han er mer verd en storebror fordi dette er signalene han får.

Jeg kan ikke hjelpe for det, jonna, men mødre som deg gjør meg syk helt inn i sjelen. Tenker du ikke på ungene dine når du unnskylder drittsekken du deler seng med? Jeg forstår ikke at det er mulig å velge en mann fremfor barna, jeg forstår det bare ikke!

Signerer denne jeg!

[CeeCee]

Jeg får helt vondt når jeg leser dette, men ikke av ts, ts er voksen og burde være i stand til å sette foten ned for dårlig oppførsel!

Jeg får vondt av ts barn, mest av den eldste som blir behandlet dårlig av en som burde være en omsorgsperson, men jeg får også vondt av den yngste som kommer til å vokse opp og tro at han er mer verd en storebror fordi dette er signalene han får.

Jeg kan ikke hjelpe for det, jonna, men mødre som deg gjør meg syk helt inn i sjelen. Tenker du ikke på ungene dine når du unnskylder drittsekken du deler seng med? Jeg forstår ikke at det er mulig å velge en mann fremfor barna, jeg forstår det bare ikke!

Signerer denne jeg også. Har lest begge trådene og er helt sjokkert over at du ikke tar beina på nakken og ungene under armen og kommer deg så langt bort fra denne mannen så fort som overhodet mulig! Stakkars barn!!

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Jeg skjønner hva du skriver, men fikk du med deg at han skulle ringe når han skulle legge seg? Eller om det ble noen problemer, jeg satt et kvarter unna? Sambo mente det var greit at jeg dro, egentlig så tror jeg han så frem til en alelekveld med vårt felles barn, det er sjelden de er helt alene. Jeg hadde lagd masse godt og alt var bare fint og godt da jeg gikk ut døren.

En annen ting er at jeg jobber og, når jeg kommer hjem så tar jeg meg av alt husarbeid, middag, barn, henting, bringing osv. Jeg er så trøtt hver kveld at jeg sovner på sofa mens sambo ser på tv gjerne 2-3 timer til før han legger seg. jeg står opp hver dag med vårt fellesbarn som våkner mellom 5 og 6. Jeg er mye alene for at sambo jobber på den måten han gjør. Så jeg vet egentlig ikke om han har det så mye tyngre en meg når han går på skiftene sine, egentlig.

Unnskyld meg, men du gjør deg selv til martyr her. Hvorfor i all verden fortsetter du et ekteskap med en som ikke bidrar med noen ting i huset?

Som sagt så har jeg hatt en mann som har jobbet 14-timers skift i mange år. Men mannen min har alltid bidratt hjemme. Når jeg merket at all jobbingen begynte å gå utover humøret hans så krevde jeg at han skiftet jobb - noe han også har gjort.

Dersom det er sant at du fortsetter et forhold til en mann som ikke gjør noe hjemme, som truer barna - og som noen her skrev - som mishandler både fysisk og psykisk - ja, da setter jeg et stort spørsmål ved din egen dømmekraft.

Dersom du overlater ungene dine til en mann som er troende til å slå barn så svikter du som mor grovt i mine øyne.

[Gjest TS Jonna]

Unnskyld meg, men du gjør deg selv til martyr her. Hvorfor i all verden fortsetter du et ekteskap med en som ikke bidrar med noen ting i huset?

Som sagt så har jeg hatt en mann som har jobbet 14-timers skift i mange år. Men mannen min har alltid bidratt hjemme. Når jeg merket at all jobbingen begynte å gå utover humøret hans så krevde jeg at han skiftet jobb - noe han også har gjort.

Dersom det er sant at du fortsetter et forhold til en mann som ikke gjør noe hjemme, som truer barna - og som noen her skrev - som mishandler både fysisk og psykisk - ja, da setter jeg et stort spørsmål ved din egen dømmekraft.

Dersom du overlater ungene dine til en mann som er troende til å slå barn så svikter du som mor grovt i mine øyne.

Jeg vet ikke hva som muligens feiler meg.

Han har aldri slått noen av barna og selv om det ikke virker sånn så hadde jeg aldri tillat det, det hadde gjort det lett for meg å ta det valget.

Her ser alt så enkelt ut, som om jeg bare er en dum person og en dårlig mor, sambo er en tyrann og en fæl fyr. Virkeligheten er mye mer nyangsert en det, jeg har jo mange dårlige sider jeg og. Kanskje jeg synes så dårlig om meg selv at jeg synes det er greit at jeg blir behandlet dårlig. Kanskje jeg ikke ser hvor dårlig jeg blir behandlet.

Jeg er sint på meg selv for at jeg solgte meg selv så billig til å begynne med. Jeg kunne nesten velge og vrake, men jeg valgte en som ikke sate meg og mitt barn først. Nå har vi fått et barn sammen og alt er så mye mer komplisert. Vi krangler ikke ofte, det hender ikke slike ting ofte, hverdagen er såpass grei at det er lett å glemme det som er dårlig. Egentlig så er det kanskje ikke det heller, jeg sliter mye og jeg har alt for mye ansvar, for mye pes, og jeg rekker bare over halparten.

dette blir bare skribling og lufting av noen tanker på siden.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hva som muligens feiler meg.

Han har aldri slått noen av barna og selv om det ikke virker sånn så hadde jeg aldri tillat det, det hadde gjort det lett for meg å ta det valget.

Her ser alt så enkelt ut, som om jeg bare er en dum person og en dårlig mor, sambo er en tyrann og en fæl fyr. Virkeligheten er mye mer nyangsert en det, jeg har jo mange dårlige sider jeg og. Kanskje jeg synes så dårlig om meg selv at jeg synes det er greit at jeg blir behandlet dårlig. Kanskje jeg ikke ser hvor dårlig jeg blir behandlet.

Jeg er sint på meg selv for at jeg solgte meg selv så billig til å begynne med. Jeg kunne nesten velge og vrake, men jeg valgte en som ikke sate meg og mitt barn først. Nå har vi fått et barn sammen og alt er så mye mer komplisert. Vi krangler ikke ofte, det hender ikke slike ting ofte, hverdagen er såpass grei at det er lett å glemme det som er dårlig. Egentlig så er det kanskje ikke det heller, jeg sliter mye og jeg har alt for mye ansvar, for mye pes, og jeg rekker bare over halparten.

dette blir bare skribling og lufting av noen tanker på siden.

Det hjelper ikke om han er snill 95% av tiden hvis han truer og dominerer de siste 5 prosentene.

Om du synes dårlig om deg selv er det trist, men du får ikke unnskylde at du ikke beskytter barna dine. Synes du dårlig om dem også?

Hva er det du har for mye ansvar for? Barna? Hvis du ikke klarer å ta avgjørelser som beskytter dem, må du kontakte barnevernet. De fortjener bedre.

[leirbål]

Å bli behandlet sånn som sønnen din blir er like ille. Og det hjelper ikke at det er sjeldent. Han er redd det skal skje igjen.

Og det er ikke bare de dramatiske episodene som bekymrer meg. Det er den jevne beskjeden han får av stefaren sin: du er ikke verdt så mye som lillebroren din. Det er minst like ødeleggende for et barn.

Du sier det hadde vært lett om han slo et barn. Jeg tror deg ikke. Jeg tror at før dere fikk det andre barnet kunne du sagt: hvis han hadde forskjellsbehandlet dem hadde det vært en lett avgjørelse...

Saken er at det blir aldri lett. Du må gjøre det allikevel.

Ja selvfølgelig har han sine fine sider, og du dårlige. Det er det ingen som tviler på. Men du fortjener allikevel så utrolig mye bedre enn sånn du har det nå.

At du synes du fortjener å bli behandlet så ille er ikke uvanlig. Du har valgt en mann som damer med selvrespekt har nektet å ha noe med å gjøre.

Det betyr ikke at følelsen er sann.

Synes du den eldste sønnen din fortjener mye dårligere behandling enn den yngste? Selvfølgelig ikke.

Så hvis han ikke fortjener det, hvorfor skulle du fortjene det?

Du ser hvor dårlig du blir behandlet, ellers hadde du ikke skrevet disst trådene. Men du velger å ikke ville innse det, for da vet du at du må forlate ham.

Ja det er mere komplisert nå som dere har fått et barn sammen. Men ikke så komplisert at det ikke er en grei løsning på problemene.

Du unskylder ham igjen ved å si at det kanskje bare er du som er sliten. Ja det er klart du er sliten. Du har jo ikke en mann som avlaster deg med noenting. Det er en av de tingene du fortjener. En som vil hjelpe deg i hverdagen.

Når du sier at hverdagen er grei. Får du da kjærlighet til vanlig. Viser han deg på mange måter at dere er utrolig viktige for ham?

Støtter han deg i små og store ting, og gjør livet ditt lettere og dagene bedre? Får han deg til å føle deg bedre? Og hva med sønnen din? Still de samme spørsmålene om han? Hvordan er hans hverdag?

Hva er du redd for ved å gå ifra ham?