Dilemma

[Gjest Gjest]

At jeg ikke eier respekt for han og at alt er min skyld. Innerst inne er jeg vel enig med han og...

Ser du hva du selv skriver her?

Greit, 11 åringer kan være støyende som få, men at han mister besinnelsen og skremmer vettet av barna, samt sier at han hater dere, er overhodet IKKE din skyld.

Han hadde full anledning til å si nei på forhånd hvis han var sliten etter jobb. I tillegg kunne han ha ringt deg mye tidligere.

Sorry, men han høres ikke ut som en bra kar.

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke helt den med at hun ikke burde gått ut når sønnen hadde besøk. Her i huset takler både mannen og jeg noen barn alene. Hva med aleneforeldre da, kan barna deres aldri ha besøk de da? Nei, det får være grenser for å sy puter under armene på mannen.

Slik oppførsel er ikke akseptabel, og spesielt hvis sønnen din er ditt særkullsbarn burde du revurdere hvorvidt det er sunt for sønnen din å vokse opp i samme hus som ham.

Dere takler det ja, men hvis man bor sammen med en mann som ikke takler det, så må man gjøre andre valg, for å beskytte barnet.

Det ser dessverre ut til at trådstarter heller vil ta skylden selv, enn å ta ansvar og gå fra fyren. Synd for gutten.

[juni]

Herreguud, ts! Denne mannen ødelegger ditt barns oppvekst!!!

Det er sterk grunn til å tro at han er en stor del av grunnen til at sønnen din sliter sosialt, det har med selvtillitt å gjøre og han har tydeligvis ødelagt din selvtillitt og antagelig Kevins også!

Dette er ikke en mann dere burde ta hensyn til, og DU må ta ansvaret for din sønn oppvekst og be denne mannen om å flytte! Din sønn vil takke deg når han er voksen!

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Unnskyld meg, men hvorfor skulle hun ikke det? Hun ga beskjed til mannen før hun gikk,han kunne sagt det ble for mye for ham etter jobb. Han kunne ringt med en gang han merket at dette ble overveldende. Jeg har ingen problemer med at min mann går ut og bowler og tar en pils 2-3 timer dersom vi har flere barn på besøk. Han har heller ingen problem med å la meg stikker over til en vennine og nyte et glass vin et par timer og være hjemme med barn og besøkende. Men han er jo da en engasjert far som ønsker å ta del i familielivet vårt.

For å si det rett ut, så virker det som det ligger andre ting under her. Dersom dette er vanlig (roping, brøling, alt er din feil, du kan ikke ta opp problemer med ham osv) ville jeg foreslått familieterapi/parterapi. Det at din sønn sliter sosialt og endelig har fått venner som kommer på besøk, blir jo aldeles ikke bedre av slik oppførsel fra din mann. Han viser liten forståelse for guttens situasjon.

Skjønner ikke helt den med at hun ikke burde gått ut når sønnen hadde besøk. Her i huset takler både mannen og jeg noen barn alene. Hva med aleneforeldre da, kan barna deres aldri ha besøk de da? Nei, det får være grenser for å sy puter under armene på mannen.

Slik oppførsel er ikke akseptabel, og spesielt hvis sønnen din er ditt særkullsbarn burde du revurdere hvorvidt det er sunt for sønnen din å vokse opp i samme hus som ham.

De fleste fedre og menn klarer selvsagt å være alene med barn - men både mødre og fedre hadde slitt dersom de jobbet natt og ikke fikk sove skikkelig. Mannen hadde jobbet 12-timers-skift og jeg skulle likt å se de som hadde smilt og syntes det var greit med en gjeng 11-åringer som bråkte når vedkommende skulle sove.

Det å jobbe natt i seg selv er uhyre anstrengende og psykisk påkjenning ...og det krever selvsagt at familien tar hensyn slik at man får sove skikkelig.

Det var selvsagt ikke pent av mannen å oppføre seg som han gjorde her, men jeg synes faktisk den største feilen ligger hos TS selv som viser så liten respekt for ham at hun sier ja til en gjeng med 11 år gamle gutter på overnattingsbesøk.

Har to sønner selv og vet hvordan de kan bråke når de samles i store gjenger. Når sønnene våre hadde unger på overnattingsbesøk i den alderen så var de aldri mer enn 1 om gangen. Man bokstavlig talt ber om bråk når man inviterer 3 gutter i tillegg til egne barn.

[Gjest TS Jonna]

Han er mitt barn fra tidligere, vi har også et barn sammen, vårt felles barn er 2 år.

Jeg tror at jeg begynner å bli lei alt sammen. Jeg har føyet meg så lenge og nå er jeg bare så lei. tidligere kunne litt god sex og litt fine ord rette opp det aller meste, men nå er det ikke noe av det lenger heller. jeg må bare være helt sikker på at jeg virkelig er klar til å gå om jeg skal gjøre det. Er så redd for at jeg skal utsette barna for et frem og tilbake forhold, der vi ikke blir ferdig med hverandre. Jeg føler meg ikke ferdig med denne mannen, jeg er glad i han, han har mange gode sider og er både en god far og en god sambo og. Men så har han disse her dårlige sidene, og når det ikke er særlig varme følelser igjen lengre så blir det overvekt av det negative.

Jeg er og redd for hvilke kamper som kommer nå når min sønn blir eldre. jeg tror min sambo gjør seg bedre med små føyelige barn, jeg har sterke mistanker om at det kan skje mye tull fremover når sønnen min kommer i puberteten og ikke vil godta alt uten videre.

Men går man ikke for lett fra hverandre i dag, burde vi kanskje gå til fam. kontoret. Jeg har ikke lyst for sambo er så flink å snakke for seg, det er ikke jeg, ikke på samme måte som han.

[Gjest ben]

Jeg skrev at hun burde revurdere forholdet, spesielt hvis sønnen er særkullsbarn. Rett og slett fordi da slipper han å forholde seg til mannen i det hele tatt. Jeg mener hun bør vurdere det om han er fellesbarn også (hvilket jeg ikke ekskluderte i forrige innlegg heller).

Jeg forstod det, men skrev til ts, og ikke for å anklage deg. Håper du ser det.

Det er en helt for jævlig situasjon, og det er ditt ansvar at barnet skal ha det bra. Vil ikke din samboer delta på et Sinnemestringskurs, bør du gå fra han, samme hvordan du gjør det. Du kan ringe foreningen Nei til Vold. Den drives av menn som stort sett har hatt problemer med aggresjon. Du er anonym, men de kan gi deg råd. Vil ikke din samboer gjøre noe med sin aggresjon, vet du vel svaret - at du må gå fra han.

I ditt tilfelle, ville jeg gått fra han - for en stund i alle fall hvis han lovet å gå i terapi - for din sønns skyld. Du har ansvaret for deg, men et enda større ansvar for din sønn.

Nå er K 11 år, snart kan han havne i et dårlig miljø med rus, siden det er lett å få innpass der.

Tror du vennene hans tør å komme på besøk etter gårsdagen? Jeg tror dessverre ikke det. Ikke hvis din samboer bor der.

Du ba om råd, og har fått mange. De fleste ber deg gå fra han. Han sa at han kunne flytte på dagen - men det var vel bare noe han sa, for å plage deg og vise hvor lite han bryr seg?

Tror du kan ha problemer med å få han ut, hvis du bestemmer deg for det, men det vet du vel. Det var derfor jeg rådet deg til å ta kontakt med krisesenteret.

[Gjest salma]

De fleste fedre og menn klarer selvsagt å være alene med barn - men både mødre og fedre hadde slitt dersom de jobbet natt og ikke fikk sove skikkelig. Mannen hadde jobbet 12-timers-skift og jeg skulle likt å se de som hadde smilt og syntes det var greit med en gjeng 11-åringer som bråkte når vedkommende skulle sove.

Det å jobbe natt i seg selv er uhyre anstrengende og psykisk påkjenning ...og det krever selvsagt at familien tar hensyn slik at man får sove skikkelig.

Det var selvsagt ikke pent av mannen å oppføre seg som han gjorde her, men jeg synes faktisk den største feilen ligger hos TS selv som viser så liten respekt for ham at hun sier ja til en gjeng med 11 år gamle gutter på overnattingsbesøk.

Har to sønner selv og vet hvordan de kan bråke når de samles i store gjenger. Når sønnene våre hadde unger på overnattingsbesøk i den alderen så var de aldri mer enn 1 om gangen. Man bokstavlig talt ber om bråk når man inviterer 3 gutter i tillegg til egne barn.

Slik jeg forsto det ble han spurt på forhånd, og hadde anledning til å si nei. Det får han selv ta ansvar for.

Og den største feilen ligger hos mor, når far skremmer vettet av barna? Den logikken ser jeg ikke. Det er jo at far er fysisk/psykisk truende som er problemet, og ikke at mor ikke overvåker far til enhver tid...

[Gjest ben]

Han er mitt barn fra tidligere, vi har også et barn sammen, vårt felles barn er 2 år.

Jeg tror at jeg begynner å bli lei alt sammen. Jeg har føyet meg så lenge og nå er jeg bare så lei. tidligere kunne litt god sex og litt fine ord rette opp det aller meste, men nå er det ikke noe av det lenger heller. jeg må bare være helt sikker på at jeg virkelig er klar til å gå om jeg skal gjøre det. Er så redd for at jeg skal utsette barna for et frem og tilbake forhold, der vi ikke blir ferdig med hverandre. Jeg føler meg ikke ferdig med denne mannen, jeg er glad i han, han har mange gode sider og er både en god far og en god sambo og. Men så har han disse her dårlige sidene, og når det ikke er særlig varme følelser igjen lengre så blir det overvekt av det negative.

Jeg er og redd for hvilke kamper som kommer nå når min sønn blir eldre. jeg tror min sambo gjør seg bedre med små føyelige barn, jeg har sterke mistanker om at det kan skje mye tull fremover når sønnen min kommer i puberteten og ikke vil godta alt uten videre.

Men går man ikke for lett fra hverandre i dag, burde vi kanskje gå til fam. kontoret. Jeg har ikke lyst for sambo er så flink å snakke for seg, det er ikke jeg, ikke på samme måte som han.

Jeg mente foreningen Alternativ til vold.

Alle har gode sider, ts. Men skal de gode sidene veie for de dårlige når det går utover din sønn? Man går kanskje for lett fra hverandre i dag, når det er utroskap eller det blir kjedelig, eller når man faller for en annen og tror gresset er grønnere... men ikke når barnet ditt blir truet med bank og du får en fjernkontroll i hodet som går i stykker. Da har han kastet hardt.

Hvorfor tar du mer hensyn til din samboer enn til ditt barn? For det er nøyaktig det du gjør hvis du blir hos din samboer.

Et brudd er aldri lett, men andre har klart det. Det er ikke sånn at følelser forsvinner over natten. Hvis du ber han flytte, kan dere møtes hos han når du har barnevakt hvis du velger det. Akkurat nå er din sønn den viktigste.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det ville gått med mitt barn i ungdsomstiden, hvis han hadde sett meg bli i et destruktivt forhold, og ikke kunne tatt venner med hjem.

[Gjest TS Jonna]

De fleste fedre og menn klarer selvsagt å være alene med barn - men både mødre og fedre hadde slitt dersom de jobbet natt og ikke fikk sove skikkelig. Mannen hadde jobbet 12-timers-skift og jeg skulle likt å se de som hadde smilt og syntes det var greit med en gjeng 11-åringer som bråkte når vedkommende skulle sove.

Poenget var jo at jeg skulle komme hjem når sambo skulle legge seg. Han legger seg mellom 23.00 og 01.00, det varierer. Det som var dumt var at min sønn hadde invitert så mange, det var helt og holdent min feil, for jeg sa jo ikke til han at han kunne ha bare en eller to, jeg trodde han skjønte det av seg selv, noe han ikke gjorde.

Alt var greit med sambo da jeg dro, jeg forventet å få en telefon når han skulle legge seg eller om det skjedde noe. Jeg tror sambo har bedt de være stille og så gått og lagt seg, og da ble det for mye bråk og han ble sint og ringte meg til slutt. Jeg skulle ønske han hadde ringt meg før.

[juni]

Enig med Ben!!!

Du synes kanskje det er vanskelig å gå ifra han, men det kan komme mye større problemer enn du klarer å forestille deg med Kevin om noen år! Og da kommer du til å angre og DA kan du være sikker på at du vil ha skyldfølelse herfra og til evigheten (da vil jeg faktisk synes at du fortjener det også)! Send fyren på dør før det er for sent for sønnen din!

[leirbål]

Denne linken belyser mer om hvordan samboeren til ts er.

Jeg er bekymret for både ts og barnet.

[Pimp]

nå har jeg lest begge trådene, og har bare en ting å si til TS:

Kast dritsekken ut! Han ødelegger både ditt og barna dine sine liv.

[Gjest Gjest]

Mannen hadde jobbet 12-timers-skift og jeg skulle likt å se de som hadde smilt og syntes det var greit med en gjeng 11-åringer som bråkte når vedkommende skulle sove.

Det å jobbe natt i seg selv er uhyre anstrengende og psykisk påkjenning ...og det krever selvsagt at familien tar hensyn slik at man får sove skikkelig.

Mannen jobber IKKE natt. Lange skift, ja, - fra 6 til 18 står det i hovedinnlegget, men har jobber ikke natt så den faktoren er ikke aktuell. Og uansett om 12 timers skift er slitsomme eller ei (noe de uten tvil er), er det vel ikke sånn at ts og barna skal sette hele sine liv på vent resten av døgnet for denne mannen?? Er han så sliten at han terroriserer resten av familien får han finne seg en annen jobb, eller få seg en lengre sykemelding og gå i terapi!!!! Ingen jobb forsvarer å plage familien sin, spesielt ikke uskyldige barn!!

Min mann jobber ofte f.eks. 8 timer, er hjemme i 4 timer og må på nytt 12 timers skift deretter, eller jobber 14 timer og er hjemme og sover i 4 timer og jobber så f.eks. 6 timer igjen, for deretter å komme hjem. Han har aldri på noen måte forventet at resten av huset skal gå på eggeskall av den grunn. Ei heller brøler eller kaster han ting etter oss. (Vi har 4 gutter + svært ofte besøk, som ikke er lydløse akkurat!!!)

Til ts. Kom deg vekk! Men en lite spørsmål til slutt. Er det bare ditt særkullsbarn som provoserer ham slik, eller oppfører han seg slik mot fellesbarnet også. Ikke at det utgjør noen forskjell, men om han behandler dem ulikt ville mine varselklokker ringt enda høyere!

[Gjest TS Jonna]

Svar til gjest.

Barnet vi har sammen er jo så liten enda at det er stor forskjell bare der. Men ja, det er nok stor forskjell. Egentlig så er det vel sånn at hans barn er den eneste han klarer å vise oppriktig kjærlighet til nå, og det gjør han hele tiden. Meg og sønnen er han stort sett bare irritert på. Sønnen min er i en spørrealder, han spør om alt mulig rart. Av og til svarer sambo tålodig, men som oftest er det bare irriterte, ironiske og kjipe svar han får.

Egentlig så følte jeg mye mer elsket før vi fikk felles barn, jeg så ikke hva sønnen min går glipp av heller, for jeg hadde ikke noe å sammenligne med.

[Gjest Gjest]

Egentlig så er det vel sånn at hans barn er den eneste han klarer å vise oppriktig kjærlighet til nå, og det gjør han hele tiden. Meg og sønnen er han stort sett bare irritert på.

Kjære deg, dette sier jo alt! Det finnes ingen unnskyldninger som kan rettferdiggjøre at du blir. Du SKAL forlate ham, om ikke for din egen, så utvilsomt for Kevins skyld. Tenk deg hvordan han har det når han er tvunget til å leve sammen med en "far" han merker forakter og misliker ham, men som øser kjærlighet over halvbroren, og som i tillegg mishandler hans mor psykisk og fysisk. (Å kaste ting er fysisk vold, selv om det ikke er slik at han bruker hendene og banker deg). KOM DEG BORT!!! NÅ!!!

[leirbål]

Kjære deg, dette sier jo alt! Det finnes ingen unnskyldninger som kan rettferdiggjøre at du blir. Du SKAL forlate ham, om ikke for din egen, så utvilsomt for Kevins skyld. Tenk deg hvordan han har det når han er tvunget til å leve sammen med en "far" han merker forakter og misliker ham, men som øser kjærlighet over halvbroren, og som i tillegg mishandler hans mor psykisk og fysisk. (Å kaste ting er fysisk vold, selv om det ikke er slik at han bruker hendene og banker deg). KOM DEG BORT!!! NÅ!!!

Ja, jeg er veldig enig med deg, gjest.

Ts. Du rissikerer at barnevernet tvinger deg til å velge mellom samboeren din og Kevin. Men da kan han være veldig følelsesmessig skadet allerede.

Det du gjør er slemt mot Kevin og deg selv.

Men du er voksen og velger å bli. Han er et barn, og har ikke noe valg.

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Poenget var jo at jeg skulle komme hjem når sambo skulle legge seg. Han legger seg mellom 23.00 og 01.00, det varierer. Det som var dumt var at min sønn hadde invitert så mange, det var helt og holdent min feil, for jeg sa jo ikke til han at han kunne ha bare en eller to, jeg trodde han skjønte det av seg selv, noe han ikke gjorde.

Alt var greit med sambo da jeg dro, jeg forventet å få en telefon når han skulle legge seg eller om det skjedde noe. Jeg tror sambo har bedt de være stille og så gått og lagt seg, og da ble det for mye bråk og han ble sint og ringte meg til slutt. Jeg skulle ønske han hadde ringt meg før.

Mannen jobber IKKE natt. Lange skift, ja, - fra 6 til 18 står det i hovedinnlegget, men har jobber ikke natt så den faktoren er ikke aktuell. Og uansett om 12 timers skift er slitsomme eller ei (noe de uten tvil er), er det vel ikke sånn at ts og barna skal sette hele sine liv på vent resten av døgnet for denne mannen?? Er han så sliten at han terroriserer resten av familien får han finne seg en annen jobb, eller få seg en lengre sykemelding og gå i terapi!!!! Ingen jobb forsvarer å plage familien sin, spesielt ikke uskyldige barn!!

Min mann jobber ofte f.eks. 8 timer, er hjemme i 4 timer og må på nytt 12 timers skift deretter, eller jobber 14 timer og er hjemme og sover i 4 timer og jobber så f.eks. 6 timer igjen, for deretter å komme hjem. Han har aldri på noen måte forventet at resten av huset skal gå på eggeskall av den grunn. Ei heller brøler eller kaster han ting etter oss. (Vi har 4 gutter + svært ofte besøk, som ikke er lydløse akkurat!!!)

Til ts. Kom deg vekk! Men en lite spørsmål til slutt. Er det bare ditt særkullsbarn som provoserer ham slik, eller oppfører han seg slik mot fellesbarnet også. Ikke at det utgjør noen forskjell, men om han behandler dem ulikt ville mine varselklokker ringt enda høyere!

Ser nå at det ikke er nattejobb - men like fullt er 12 timer lange skift. Og hvis man da ikke får komme i seng og sove til "normal" tid så blir dagen etter enda verre.

Min mann har jobbet 12-14 timers økter hver dag de siste årene. Nå regelrett tvang jeg ham til å skifte jobb for jeg måtte se om forholdet i hjemmet ville bedre seg med en mer normal døgnrytme.

12 timers arbeidsøkt er lenge og jeg merket veldig godt mannen min sin irritasjon over det jeg kaller bagateller til tider.

Etter at han fikk seg ny jobb med normal arbeidstid har vi fått et nytt liv i familien.

Jeg står fremdeles på at jeg synes det er TS sin feil at ting ble som de ble. Hun burde i det minste holdt seg hjemme sånn at mannen som skulle være på jobb kl. 06:00 dagen etter fikk komme seg i seng i forsvarlig tid. Nå vet ikke jeg hva slags jobb han har - men ofte så innehar en jobb et stort ansvar - ofte for andre mennesker og det krever at man er utsovet og klar til dagens arbeidsøkt.

Man kan si og gjøre mye rart i sinne og om man i tillegg er trøtt - så jeg synes ikke man skal sitte foran skjermen sin på Kvinneguiden og dømme mennesker uten å vite alt som ligger bak.

[Gjest salma]

Jeg står fremdeles på at jeg synes det er TS sin feil at ting ble som de ble. Hun burde i det minste holdt seg hjemme sånn at mannen som skulle være på jobb kl. 06:00 dagen etter fikk komme seg i seng i forsvarlig tid. Nå vet ikke jeg hva slags jobb han har - men ofte så innehar en jobb et stort ansvar - ofte for andre mennesker og det krever at man er utsovet og klar til dagens arbeidsøkt.

Jeg syns du har merkverdig kvinnesyn. Når mannen yter fysisk og psykisk vold, er det kvinnens skyld fordi hun ikke passet på å være tilstede. Javel...

[Gjest Gjest]

Dersom du finner deg i at han truer barnet ditt med juling, og ikke flytter fra ham i løpet av veldig kort tid,

så gjør det deg til en svært dårlig mor. Beklager.

[Gjest TS Jonna]

Jeg står fremdeles på at jeg synes det er TS sin feil at ting ble som de ble. Hun burde i det minste holdt seg hjemme sånn at mannen som skulle være på jobb kl. 06:00 dagen etter fikk komme seg i seng i forsvarlig tid. Nå vet ikke jeg hva slags jobb han har - men ofte så innehar en jobb et stort ansvar - ofte for andre mennesker og det krever at man er utsovet og klar til dagens arbeidsøkt.

Jeg skjønner hva du skriver, men fikk du med deg at han skulle ringe når han skulle legge seg? Eller om det ble noen problemer, jeg satt et kvarter unna? Sambo mente det var greit at jeg dro, egentlig så tror jeg han så frem til en alelekveld med vårt felles barn, det er sjelden de er helt alene. Jeg hadde lagd masse godt og alt var bare fint og godt da jeg gikk ut døren.

En annen ting er at jeg jobber og, når jeg kommer hjem så tar jeg meg av alt husarbeid, middag, barn, henting, bringing osv. Jeg er så trøtt hver kveld at jeg sovner på sofa mens sambo ser på tv gjerne 2-3 timer til før han legger seg. jeg står opp hver dag med vårt fellesbarn som våkner mellom 5 og 6. Jeg er mye alene for at sambo jobber på den måten han gjør. Så jeg vet egentlig ikke om han har det så mye tyngre en meg når han går på skiftene sine, egentlig.