Kontrollerende atferd fra eks

[Gjest Gjest_Tulla_*]

Jeg håper jeg kan få litt gode råd her inne... Problemet er at jeg og min samboer føler oss kontrollert av hans eks når vi har barna hans hos oss på samvær. Da ringer hun jo til barna, og vi hører tydelig utifra det barna sier i telefonen til henne at hun spør og graver om hva de gjør, hvor de er osv...greit nok det men hun gir seg liksom ikke heller før hun vet nøyaktig hvor vi har vært og hva vi har gjort.. Så da...hvis desse barna får tilsnakk pga ting de gjør så ringer de til henne å ber om å få komme til henne. I mine øyne ville da en god mor si noe sånt som "ja men dere må være snille hos pappa, og der er det hans regler som gjelder..og dere må høre på hva han sier..."osv... men istedet så skal hun da snakke med min samboer og sier de vil så gjerne til henne osv... og om ikke de kan få lov til dette...samtidig skal hun da vite hva som er blitt sagt ..til hvem..hvorfor..osv.. Hun skjønner heller ikke når min samboer sier vi føler hun kontrollerer oss... Spørsmålet mitt er da.. Har hun rett til dette? Har vi ingen rett til privatliv, og gjøre det vi vil sammen med barna uten at hun kan kreve å vite det? Hun mener vi ikke tar vare på barna, men det gjør vi jo da! Men vi har jo regler liksom, de får jo ikke gjøre som de vil! Hvordan skal man gå frem for å virkelig få henne til å skjønne at vi vil ha fred.. finnes det lover f.eks. ang privatliv og sånn? Håper på mange råd og svar!!!

[Gjest Gjest]

Jeg håper du tuller nå...det finnes ingen lover og regler som sier at en mor ikke kan snakke med sine barn, nei.

At hun ringer og snakker med dem når de er hos dere, må du bare godta. Det er også naturlig at hun spør hva de gjør på. Dette gjør jeg selv til mine barn, dels fordi jeg prøver å dra igang en samtale som kan være av og til unaturlig på telefon siden jeg ikke har sett dem på et par dager, og dels fordi jeg ønsker å vite hvor de er og hva de gjør på. Dette er ikke på noen måte for å kontrollere, men jeg sitter heller ikke å spør etter detaljer.

At de ringer til henne når noe har skjedd, er noe barn ofte gjør. Hun blir såklart litt nysgjerrig og vil sikkert vite hva det gjelder, forklart av en voksen. Dette kan også komme litt av at hun kanskje ikke er trygg på deg. Hvis hun ikke kjenner deg, kan det jo hende at hun er redd for at du ikke behandler barna hennes bra, og at dere to bare er oppslukt av hverandre, og ikke tar dere av barna.

At hun spør faren hva det gjelder, synes jeg er greit. Men er enig med deg at hun kan svare barna annerledes, så lenge det ikke er noe uakseptabelt som har hendt. Og det er ikke riktig å spørre om de kan komme til henne. Men hvis barna gråter sårt, så rører jo det selvsagt et morshjerte, og hun får kanskje et behov for å trøste dem selv. Men er det snakk om at de bare er sure fordi de ikke får gjøre som de vil, trenger de kanskje ikke trøst, men en forklaring. Er det derimot et barn som har f.eks. falt og slått seg skikkelig, kan nok en mor føle at hun trenger å være der og trøste selv.

[Gjest Gjest]

Jeg håper du tuller nå...det finnes ingen lover og regler som sier at en mor ikke kan snakke med sine barn, nei.

At hun ringer og snakker med dem når de er hos dere, må du bare godta. Det er også naturlig at hun spør hva de gjør på. Dette gjør jeg selv til mine barn, dels fordi jeg prøver å dra igang en samtale som kan være av og til unaturlig på telefon siden jeg ikke har sett dem på et par dager, og dels fordi jeg ønsker å vite hvor de er og hva de gjør på. Dette er ikke på noen måte for å kontrollere, men jeg sitter heller ikke å spør etter detaljer.

At de ringer til henne når noe har skjedd, er noe barn ofte gjør. Hun blir såklart litt nysgjerrig og vil sikkert vite hva det gjelder, forklart av en voksen. Dette kan også komme litt av at hun kanskje ikke er trygg på deg. Hvis hun ikke kjenner deg, kan det jo hende at hun er redd for at du ikke behandler barna hennes bra, og at dere to bare er oppslukt av hverandre, og ikke tar dere av barna.

At hun spør faren hva det gjelder, synes jeg er greit. Men er enig med deg at hun kan svare barna annerledes, så lenge det ikke er noe uakseptabelt som har hendt. Og det er ikke riktig å spørre om de kan komme til henne. Men hvis barna gråter sårt, så rører jo det selvsagt et morshjerte, og hun får kanskje et behov for å trøste dem selv. Men er det snakk om at de bare er sure fordi de ikke får gjøre som de vil, trenger de kanskje ikke trøst, men en forklaring. Er det derimot et barn som har f.eks. falt og slått seg skikkelig, kan nok en mor føle at hun trenger å være der og trøste selv.

Så det vil altså si at når man har barn på samvær så er det bare rett og rimelig at eks skal vite alt som vi gjør med barna, alt som blir sagt osv...jaja...bare å begynne å skrive dagbok da som man leverer sammen med barna når de skal tilbake. Herregud!!! Jeg har barna mine på samvær selv, og min eks driver overhodet ikke å ringer i tide og utide og graver og spør barna hvor vi er, hva vi gjør, hvor lenge vi har vært der, hva vi sier til dem osv... og jeg gjør det heller ikke mot ham . Herregud..litt privatliv må dem jo få ha også syns jeg. En ting er å spørre hva dem gjør, men det får jo være grenser for utspørring syns jeg! Og det at en eks skal blande seg inn i hvordan vi oppdrar barna når de er hos oss syns jeg ikke hører hjemme NOE sted i det hele tatt! Etter mitt syn så har alle rett til privatliv..også vi som er samværsforeldre!!

[Timian]

Og det at en eks skal blande seg inn...

Synes det er veldig rart at du skriver "det at en eks.."! Er det ikke moren til barna, da?

Jeg skjønner at det er irriterende at hun skal blande seg i alt dere gjør og sier, men det er noe med måten du skriver på som gjør at jeg ikke helt kan støtte deg...

[Gjest Hilde K S]

Tja. Jeg er enig i at hun gjerne kan si at hos pappa er det hans/deres regler som gjelder, når ungene ringer for å klage. Ellers må mor få ringe til barna når hun vil.

[LukaFrost]

Det burde vel være unødvendig å drive å ringe til barna når de er en helg hos faren, med mindre det er noe spesielt hun vil. Skjønner at du vil ha privatliv.

[Nadine]

At moren ønsker å høre om de har det bra og koser seg - ser jeg bare på som et tegn på at hun bryr seg. Hadde helt klart jeg også gjort, om jeg kom i den situasjonen. Handler ikke om å kontrollere barnefaren. Barn er jo ingen knapp man kan skru av.

[Gjest Hilde K S]

Det burde vel være unødvendig å drive å ringe til barna når de er en helg hos faren, med mindre det er noe spesielt hun vil. Skjønner at du vil ha privatliv.

Men at hun ringer barna går da ikke utover hennes privatliv?

Jeg spør alltid barna om de har hatt en fin helg og om hva de har gjort når de kommer hjem.

[Gjest Gjest]

Men at hun ringer barna går da ikke utover hennes privatliv?

Jeg spør alltid barna om de har hatt en fin helg og om hva de har gjort når de kommer hjem.

kjære vene da....er jo ikke DET som er problemet heller, at hun snakker med barna når de er her. Problemet er jo at hun skal vite helt ned til minste detalj hva som blir sagt og gjort når de er her. At barna snakker med sin mor gjør da ikke meg noe, men vi føler jo at vi ikke har noe privatliv når hun skal vite alt som skjer her ned til den aller minste detalj. Men ser at alle her inne har misforstått hele innlegget mitt totalt..

[Gjest Hilde K S]

Da bør moren få seg et eget liv, sånn at hun kan bruke helgene på noe annet enn å finne ut hva du sier og gjør.

Sannsynligvis er det lite du kan gjøre for å få henne til å forstå det.

[Gjest Gjest]

kjære vene da....er jo ikke DET som er problemet heller, at hun snakker med barna når de er her. Problemet er jo at hun skal vite helt ned til minste detalj hva som blir sagt og gjort når de er her. At barna snakker med sin mor gjør da ikke meg noe, men vi føler jo at vi ikke har noe privatliv når hun skal vite alt som skjer her ned til den aller minste detalj. Men ser at alle her inne har misforstått hele innlegget mitt totalt..

Far kan jo prøve å gjøre det samme en periode. Ringe barna og moren deres hver dag de er hos henne, spørre de ut om aktiviteter, samtaler og grensesettingssituasjoner, hvem som har vært på besøk osv. Kanskje hun fatter poenget da?

Jeg synes ikke den andre forelderen bør ringe, så lenge samværet er så kort som en helg, og det ikke skjer noe spesielt. Barna må få lære at de klarer seg uten mamma i pappahelgen sin, og at konflikter kan løses med pappa.

[Gjest Gjest_kari_*]

Da bør moren få seg et eget liv, sånn at hun kan bruke helgene på noe annet enn å finne ut hva du sier og gjør.

Sannsynligvis er det lite du kan gjøre for å få henne til å forstå det.

Dette er å gålangt over streken!!!!!!!!!!!!Over en helg skal barna väre hos pappa og de skal väre i ro slik at de kan få et normalt liv der også. VAr i Spania med halvstore bonusbarn,moren ringte hver dag,til slutt gadd de ikke snakke,men du verden for en telefonregning vi fikk når vi kom hjem. Eksen har ikke noe med en slik utspörring,helt klart

[Gjest Gjest]

Dette er å gålangt over streken!!!!!!!!!!!!Over en helg skal barna väre hos pappa og de skal väre i ro slik at de kan få et normalt liv der også. VAr i Spania med halvstore bonusbarn,moren ringte hver dag,til slutt gadd de ikke snakke,men du verden for en telefonregning vi fikk når vi kom hjem. Eksen har ikke noe med en slik utspörring,helt klart

Tusen takk! Endelig noen som skjønte poenget mitt her!!! Men hva kan vi evt. gjøre da for å få henne til å skjønne at dette ikke er no morsomt for oss????

[Madmartigan]

kjære vene da....er jo ikke DET som er problemet heller, at hun snakker med barna når de er her. Problemet er jo at hun skal vite helt ned til minste detalj hva som blir sagt og gjort når de er her. At barna snakker med sin mor gjør da ikke meg noe, men vi føler jo at vi ikke har noe privatliv når hun skal vite alt som skjer her ned til den aller minste detalj. Men ser at alle her inne har misforstått hele innlegget mitt totalt..

Neida - det er slett ikke alle som misforstår.

Hadde min eks vært som din manns - så tror jeg hun hadde fått høre det. Når barnet er hos meg, så er hun hos meg - og er mitt ansvar.

Klart en tlf er ok hvis det er noe helt spesielt, men så lenge jeg kun har barnet annenhver helg er de helgene egentlig "hellige". Hva som har skjedd i helgen osv må mor gjerne spørre barnet om - når barnet er hjemme hos henne igjen...

Jeg synes det er temmelig respektløst av moren i dette tilfellet å ringe barna i tide og utide... Enkelte mødre har et temmelig "forkvakla" syn på "eiendomsrett" til ungene sine...

Heldigvis har jeg null problemer med min eks på dette området...

Endret 12. oktober 2009 av Madmartigan

[Gjest Gjest]

Neida - det er slett ikke alle som misforstår.

Hadde min eks vært som din manns - så tror jeg hun hadde fått høre det. Når barnet er hos meg, så er hun hos meg - og er mitt ansvar.

Klart en tlf er ok hvis det er noe helt spesielt, men så lenge jeg kun har barnet annenhver helg er de helgene egentlig "hellige". Hva som har skjedd i helgen osv må mor gjerne spørre barnet om - når barnet er hjemme hos henne igjen...

Jeg synes det er temmelig respektløst av moren i dette tilfellet å ringe barna i tide og utide... Enkelte mødre har et temmelig "forkvakla" syn på "eiendomsrett" til ungene sine...

Heldigvis har jeg null problemer med min eks på dette området...

Ikke sant...dessverre så er enkelte mødre slik at de tror de har full rett til å vite ALT som skjer og blir sagt når de er hos pappane sin.. Når det er sagt..så har jeg forstått det slik at denne moren heller ikke er så veldig begeistret for meg, så jeg lurer jo litt på om det kan være en av grunnene til at du gjør dette. Ungene liker meg veldig godt, men jeg tror moren deres mener at min samboer fant meg litt for fort etter at hun flyttet ut...jeg vet ikke.. Men det bør uansett ikke gå ut over barna da.

[Gjest Hilde K S]

Synes barna det er ok at hun ringer hele tiden?

[Kiyo]

Her hadde telefonen evt mobilen tilfeldigvis vært slått av/røsket ut noen ledninger på ... Makan til kvinnfolk

[leirbål]

Jeg håper jeg kan få litt gode råd her inne... Problemet er at jeg og min samboer føler oss kontrollert av hans eks når vi har barna hans hos oss på samvær. Da ringer hun jo til barna, og vi hører tydelig utifra det barna sier i telefonen til henne at hun spør og graver om hva de gjør, hvor de er osv...greit nok det men hun gir seg liksom ikke heller før hun vet nøyaktig hvor vi har vært og hva vi har gjort.. Så da...hvis desse barna får tilsnakk pga ting de gjør så ringer de til henne å ber om å få komme til henne. I mine øyne ville da en god mor si noe sånt som "ja men dere må være snille hos pappa, og der er det hans regler som gjelder..og dere må høre på hva han sier..."osv... men istedet så skal hun da snakke med min samboer og sier de vil så gjerne til henne osv... og om ikke de kan få lov til dette...samtidig skal hun da vite hva som er blitt sagt ..til hvem..hvorfor..osv.. Hun skjønner heller ikke når min samboer sier vi føler hun kontrollerer oss... Spørsmålet mitt er da.. Har hun rett til dette? Har vi ingen rett til privatliv, og gjøre det vi vil sammen med barna uten at hun kan kreve å vite det? Hun mener vi ikke tar vare på barna, men det gjør vi jo da! Men vi har jo regler liksom, de får jo ikke gjøre som de vil! Hvordan skal man gå frem for å virkelig få henne til å skjønne at vi vil ha fred.. finnes det lover f.eks. ang privatliv og sånn? Håper på mange råd og svar!!!

Jeg forstår godt at dette er frustrerende. Jeg ville bedt samboeren din om å bestille en time på familievernskontoret for å sette opp en detaljert samværsavtale.

Dette er en time for de to, så om ikke det er greit for mor at du kommer, bør du ikke mase om å bli med.

Da kan mor forklare hvorfor hun føler at hun må ringe barna når de er hos dere, og far kan forklare hva dere synes er vanskelig med det.

Med en nøytral 3. person tilstede er det lettere å forstå den andre.

Der kan de få hjelp til å sette opp en avtale om: kan hun ringe barna? Hvor ofte? Hva hvis de ringer og vil hjem? De kan også lage en avtale om utspørring og evt. andre ting dere ønsker og synes er vanskelige.

[Gjest -maia]

De som sier at mor må da få ringe barna når hun vil, og insinuerer at TS ikke bare er Den Onde Stemoren, men i tillegg en smule paranoid, har antagelig aldri blitt utsatt for en virkelig kontrollerende eks.

Enig med Leirbål, få mannen din til å bestille time på familievernkontoret bare for seg og eksen, så kan de ta det der. Antaglig vil hun ikke ha med deg, men det gjør vel ikke stort, det er egentlig forholdet dem i mellom som er "problemet" her.

Problemet med familievernkontoret er at det (dessverre) er frivillig, så hvis hun nekter for at det er noe problem og ikke vil møte, så er dere like langt. Men det er verdt et forsøk. Kan hende hun blir med, og samtalen får henne til å innse et par ting.

Men TS har all min sympati her. For all del, stemødre må være rause og tåle en god del- telefonsamtaler, skifte av samværsdager, ting som dukker opp- men ekser av typen "kontrollerende" kan ofte gå hinsides over alle grenser nettopp ved å skyve barna foran seg å bruke dem for alt de er verdt. Jeg vet litt om det, mannen min er begunstiget med eksen fra Helvete- virkelig!- og hva hun har klart å bruke barna sine til, og hva hun har gjort mot dem og mot oss, er slik at folk ikke tror det når de får høre det. Newsflash: psykopater (jada, jeg vet at det er et utdatert begrep som ikke brukes lenger) finnes ikke bare i mannlig form, men også i kvinnelig, og en del av disse kvinnene har naturlig nok også barn.

[Gjest Gjest]

Desverre så er det ENKELTE mødre som må kontroler alt barna gjør, helt ned til minste detalje. Og brukelange telefonsamtaler med barna på å fortelle hvordan hun savner dem hele tiden når dei ikke er hos henne. Lager dårlig samvitighet hos barnet som jo ikke kan kose seg hos far fordi mor har det sååå forferdelig leit når hun er alene uten dem. NOEN mødre skjønner ikke at det ikke er mor dei ikke vil reise ifra, når det sitter og griner og ikke vil reise til far fordi mor har bestilt et dataspill i posten som ikke er komt før det skal til far.Da må mor ringe for å undersøke om barnet har det bra og om det fremdeles savner henne....