Fordommer mot gamle mødre

[Gjest Gjest_Gamlemor_*]

Inspirert av en tråd som omhandler unge mødre vil jeg starte en tråd der jeg hevder at det også finnes mye fordommer mot "eldre" (35+) foreldre. Her står det uttalelser som at en stakkar hadde foreldre på ca. 40 når han ble født (tror det var en gutt) og tenk når han kom i videregående og kunne få en telefon om at foreldrene var død/syke... Halloooo? Man legger seg da ikke ned og dør for fote i 50års alderen i Norge (generelt sett). Vi har høy levestandard og generelt god helse her. Imli uttaler at det er bedre å være 20 enn 40 i alle fall. Basert på hva?

Jeg er dritt lei av fordommer både i den ene og andre retningen. Man skal leve sitt liv utfra sine forutsetninger og ikke hva en haug med fremmede mennesker ute i "samfunnet" tror eller mener er best gitt ut fra svart-hvite antagelser. Ja, det beste er at man har vært sammen med barnefaren i mange år, at man har fullført minst 3 års høyere utdannelse, at man er ca. 25 år, har hus og bil og økologiske matvaner, resirkulert dopapir og ikke bleker håret...

Vi mennesker er ikke en homogen gruppe. Ingen ukjente kan vite om jeg på 41 er en bedre mor en naboen på 21, eller visa versa.

At dere bare er fordommer mot unge foreldre er i alle fall tull. Det er fordommer mot det meste som faller utenfor normen og det tilstrebede perfekte.

[Gjest Gjest]

Dette finner jeg høyst underlig da gjennomsnittsalder for førstegangsmamma i dag er omkring 30 år..

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg håper jeg får barn innen jeg blir 40. Men blåser i hva andre har av fordommer. Det er ikke mitt problem. Mange av oss på 35+ er oss bevisst på utfordringene: lever sunt, trener, holder oss unge og ser mange år yngre ut enn hva vi er - er trendy og kler oss bedre enn flere av mødrene som er ti år yngre,osv. I tillegg bidrar vi med den styrken det innebærer å være litt eldre enn gjennomsnittet for når mødre får sitt første barn.

Jeg ville ikke ha vært klar i 20-årene for et barn uansett, så det gavner barnet at foreldrene er klare.

[Gjest Gjest]

Selv om gjennomsnittsalderen på førstegansfødende nærmer seg 30, virker det alikevel som man bør ha gjort unna barna innen ca. 35. (Kansje fordi gjennomsnittet er to barn). Til og med i helsevesenet møtte jeg mye rart som gravid 40 åring. En gynekolog sa "Jeg går ut fra at du i alle fall har sjekka at ungen er frisk". Han fikk en liten leksjon i manerer. Jeg håper og tror nemlig at det var dårlige "bedside manners" han hadde og at det var hans måte å spørre om jeg hadde tatt fostervannsprøve.

[Gjest imli]

Inspirert av en tråd som omhandler unge mødre vil jeg starte en tråd der jeg hevder at det også finnes mye fordommer mot "eldre" (35+) foreldre. Her står det uttalelser som at en stakkar hadde foreldre på ca. 40 når han ble født (tror det var en gutt) og tenk når han kom i videregående og kunne få en telefon om at foreldrene var død/syke... Halloooo? Man legger seg da ikke ned og dør for fote i 50års alderen i Norge (generelt sett). Vi har høy levestandard og generelt god helse her. Imli uttaler at det er bedre å være 20 enn 40 i alle fall. Basert på hva?

Jeg er dritt lei av fordommer både i den ene og andre retningen. Man skal leve sitt liv utfra sine forutsetninger og ikke hva en haug med fremmede mennesker ute i "samfunnet" tror eller mener er best gitt ut fra svart-hvite antagelser. Ja, det beste er at man har vært sammen med barnefaren i mange år, at man har fullført minst 3 års høyere utdannelse, at man er ca. 25 år, har hus og bil og økologiske matvaner, resirkulert dopapir og ikke bleker håret...

Vi mennesker er ikke en homogen gruppe. Ingen ukjente kan vite om jeg på 41 er en bedre mor en naboen på 21, eller visa versa.

At dere bare er fordommer mot unge foreldre er i alle fall tull. Det er fordommer mot det meste som faller utenfor normen og det tilstrebede perfekte.

Siden du nevner meg her, får jeg svare.

Den uttalelsen (har du et eksakt sitat forresten?)baserer jeg førtt og fremst på når det er best å få barn fra naturens side. Det er en ren generell betrakting som ikke tar hensyn til andre forhold. Altså er poenget mitt at dersom alle forhold ligger til rette for å få barn, er det mer gunstig å få det når man er 20 enn når man er 40. For både kropp og sjel, og for barnets helse og fremtid.

Jeg håper jeg får barn innen jeg blir 40. Men blåser i hva andre har av fordommer. Det er ikke mitt problem. Mange av oss på 35+ er oss bevisst på utfordringene: lever sunt, trener, holder oss unge og ser mange år yngre ut enn hva vi er - er trendy og kler oss bedre enn flere av mødrene som er ti år yngre,osv. I tillegg bidrar vi med den styrken det innebærer å være litt eldre enn gjennomsnittet for når mødre får sitt første barn.

Jeg ville ikke ha vært klar i 20-årene for et barn uansett, så det gavner barnet at foreldrene er klare.

Hva i all verden har klesstil med saken å gjøre? :klø:

[Gjest gjestdeluxe]

Siden du nevner meg her, får jeg svare.

Den uttalelsen (har du et eksakt sitat forresten?)baserer jeg førtt og fremst på når det er best å få barn fra naturens side. Det er en ren generell betrakting som ikke tar hensyn til andre forhold. Altså er poenget mitt at dersom alle forhold ligger til rette for å få barn, er det mer gunstig å få det når man er 20 enn når man er 40. For både kropp og sjel, og for barnets helse og fremtid.

Hva i all verden har klesstil med saken å gjøre? :klø:

r enig med deg i at klesstil ikke betyr noe for et barn uansett. Men jeg nevnte det nok fordi jeg tidligere har lest her i andre tråder om dette temaet uttalser som -"mødre som ser gamle ut", m.m. Så for å presisere at kvinner på 35+ ikke nødvendigvis ser så gamle ut, tenkte jeg det var en god idé å nevne utseendet: i og med at soccer mums som ser bra ut ser bra ut uansett om de er 25 eller 35...om vi snakker om utseendet.

[Gjest imli]

Jeg har i alle fall aldri brukt utseendet som argument mot å få barn sent altså Tror ikke det betyr noe for ungene, og dermed uvesentlig

[Gjest Gjest]

Fikk ikke til dette med sitering, men dette er din uttalelse Imli. Tatt fra tråden "Ung mor":

14.09.2007 (12:29) Innlegg #27

Synes det er altfor mange som får barn sent. Å få barn når man er 40, synes jeg er verre enn å få barn når man er 18. Men selvsagt - en mellomting er nok det beste.

--------------------

[Bahia]

Det blir for dumt at andre mennesker skal dømme hvor god/dårlig foreldre man er ut i fra alder. Det kommer helt an på person til person.

Det eneste jeg tenker på når det gjelder foreldre som er rundt 40 når de får barn, er at sjansene for komplikasjoner øker. Kroppen skal ideelt få barn i 20-årene.

Mange i dag møter kanskje ikke den de har lyst å starte familie med før de er nærmere 40, og da er det forståelig at de får barn sent. Det er mange grunner til at noen får barn sent, og det er ingen grunn til å dømme.

[Gjest Gjest]

Det finnes helt klart fordeler for å få barn senere enn tjueårene hvis man ser bort i fra det rent fysiske hos kvinnen som skal bære frem og føde barna.

Eldre (misforstå meg rett) mødre har ofte en mer stabil økonomi, de har jobbet en del år og slipper i større grad å snu på kronene. Økonomi er en viktig faktor i et parforhold, har man dårlig råd, går det utover forholdet, og dermed også barna.

Man har større mulighet for å være hjemme i reduserte stillinger fordi man har økonomi til det.

[LilleLu]

Jeg synes det er egoistisk å sette barn til verden når man er over 35 av en enkelt god grunn:

Enten du er kvinne eller mann, så vil kvaliteten på sæd/egg-celler falle drastisk når du når 35-grensen. Kromosomene vil begynne å falle ut, og barnet ditt vil derfor ha mye, mye større risiko for at noe går galt enn ellers.

Det vil ha større risiko for lærevansker, mentale sykdommer, arvelige problemer, Down's syndrom, generelle hjernefeil, og alt mulig annet.

Jeg synes simpelthen det er egoistisk å vente helt til man er langt 40 før man finner ut at "oooops, jeg vil visst ha en bebi likevel, jeg".

Har man ikke funnet det ut før man er 40, så er det ens egen skyld.

Jeg vil gjerne ha barn nå, men jeg vet at eggene mine ikke er helt "klare" før jeg når rundt 22, og med tanke på alle arvelige feil vi har i min familie så har jeg kun lyst å faktisk sette barn til verden mellom alderen 21-30 da jeg vet at det er mindre sjangser for feil.

Pluss, får du barn når du er 40, så er du jo 60 når ungen er 20. Når ungen er 25 og har fått sin første unge, er du 65 og i noen tilfeller allerede for gammel til å kunne hjelpe til ordentlig. Når barnebarnet blir gammel nok til å uttale "mormor", vil du være 70 år gammel og mest sannsynlig for svak både fysisk og mentalt til å kunne utnytte tia dere har sammen.

Ingen barn ønsker å se sine foreldre bli gamle, og alle barn ønsker selvfølgelig at foreldrene skal leve så lenge de kan, og ønsker også helst at foreldrene skal leve til å se barnas egne barn vokse opp.

Jeg er evig glad for at min mor var under 30 år da hun fikk meg, for det betyr at når jeg om noen år får min egen datter, så vil min mor ikke være mer enn kanskje i starten av 50-åra.

Og derfor vet jeg at når min egn fremtidige datter om kanskje 25 år fra nå får sin egen datter, så vil min mor kanskje være gammel, men FORTSATT mer sammenhengende og frisk enn damen som var 40 da hun fødde vil være når hennes BARNEBARN når mitt fremtidige barnebarns alder.

DERFOR dømmer jeg eldre mødre.

En helt annen ting vil være at hvis vi tar to identiske tvillinger med lik livsstil og måler antallet stoffer som er giftige eller skadelige for ens barn DNA når de er 20 og igjen når de er 40, så vil det selvfølgelig være dobbelt så mange skadelige stoffer i dem når de er 40. Dermed, hvis den ene får barn når hun er 20 og den andre når hun er 40, vil den sistnevntes barn mest sannsynlig slite hardere både fysisk og psykisk.

Dette er, som jeg nevnte ganske mye tidligere i posten, en avgjørende faktor med hensyn til barnets helse, og derfor også egoistisk å utsette et barn for slikt bare fordi man har nått midtlivskrisa og føler at man "trenger noen å elske og ta vare på".

Hva skjedde med bare å kjøpe en katt?

Jeg håper folk leser igjennom alt jeg har skrevet nå og kommer med SAKLIGE kommentarer til det, for jeg har sett en stygg tendens til å automatisk anta at folk mener det verste med hva de skriver, og dermed ta helt av og legge ord i munnen på dem.

Jeg mener ingenting annet enn det jeg har skrevet her, annet enn at jeg vil legge til at den eneste fordelen med å være "gammel" mor er at man har hatt lengre tid til å tenke gjennom ting og skaffe erfaringer pluss penger.

Fred ut.

Endret 3. oktober 2009 av LilleLu

[Gjest Gjest_Anita_*]

Det finnes helt klart fordeler for å få barn senere enn tjueårene hvis man ser bort i fra det rent fysiske hos kvinnen som skal bære frem og føde barna.

Eldre (misforstå meg rett) mødre har ofte en mer stabil økonomi, de har jobbet en del år og slipper i større grad å snu på kronene. Økonomi er en viktig faktor i et parforhold, har man dårlig råd, går det utover forholdet, og dermed også barna.

Man har større mulighet for å være hjemme i reduserte stillinger fordi man har økonomi til det.

Signerer

[Gjest Gjest_Gjest4_*]

Jeg håper virkelig du overdriver hele innlegget ditt. Hva om du selv hadde blitt gravid som 40 åring, ville du tatt abort?

Endret 3. oktober 2009 av MissStiles

[Gjest Elfrida]

Når barnebarnet blir gammel nok til å uttale "mormor", vil du være 70 år gammel og mest sannsynlig for svak både fysisk og mentalt til å kunne utnytte tia dere har sammen.

Ehm, kjenner du i det hele tatt en eneste person over 70 år? I min erfaring er de ofte meget spreke.

Ingen barn ønsker å se sine foreldre bli gamle, og alle barn ønsker selvfølgelig at foreldrene skal leve så lenge de kan, og ønsker også helst at foreldrene skal leve til å se barnas egne barn vokse opp.

De skal ikke bli gamle, men bare leve lenge? Der skjønte jeg deg ikke helt.

Det som er så fint er at vi lever så mye lenger enn før, har bedre helse og bedre økonomi, og kan i større grad bestemme selv når vi vil ha barn og hvor mange vi vil ha. Det må faktisk være opp til den enkelte å bestemme for seg selv, det å få barn er uansett ikke noe man gjør for å redde verden, men for seg selv og sin familie.

[babord]

Ehm, kjenner du i det hele tatt en eneste person over 70 år? I min erfaring er de ofte meget spreke.

For min del kan folk få barn når de er både 14 og 50 hvis de synes det er lurt..men det blir for dumt å benekte at folk på 70 er gjennomsnittlig mindre spreke enn folk på 20! Det sier vel seg selv?

[LilleLu]

Jeg håper virkelig du overdriver hele innlegget ditt. Hva om du selv hadde blitt gravid som 40 åring, ville du tatt abort?

Ja, det hadde jeg.

Mine foreldre fikk meg da de var i midten av 20-ene.

Jeg er bare noen måneder unna fra å være 20, og det gjør meg utrolig vondt å se at de begynner å bli grå i håret/skjegget og få rynker.

Jeg er nettop nå begynnt å innse at de faktisk dør en dag, og jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være å se dette når du er 10 istedetfor 20.

Dessuten, som tidligere nevnt, så ville jeg mest sannsynlig allerede ha fått min porsjon barn nå jeg nådde 40, og hvis jeg føler i en alder av 40 at jeg trenger et nytt vesen som er søtt og som jeg kan kose og dulle med, så kjøper jeg faenmeg en puddel.

Med mengen genfeil i min familie ville jeg ALDRI ha satt et barn til verden i en alder av 40 og drite i risikoen for feil og komplikasjoner.

Det blir bare for dumt.

Endret 3. oktober 2009 av MissStiles

[Noli]

For min del kan folk få barn når de er både 14 og 50 hvis de synes det er lurt..men det blir for dumt å benekte at folk på 70 er gjennomsnittlig mindre spreke enn folk på 20! Det sier vel seg selv?

Men nå var det jo besteforeldre dette handlet om da, og det er vel svært få 20-åringer som blir besteforeldre. :gjeiper:

Sosialt sett mener jeg mellom 30 og 40 er det beste tidspunktet å få barn på, men biologisk sett bør man vel begynne tidligere.

At besteforeldre på 65-70 er for gamle er jo bare latterlig å hevde, de aller fleste 65-åringer i norge i dag er friske og raske, de er kommet dit at de skal pensjoneres, de har bedre tid osv. Dessuten lever man vel strengt tatt ikke for å bli besteforeldre, når ens egne unger er voksne er man ferdig med sitt ansvar for småbarn.

[Gjest olding på over 30]

Jeg vil gjerne ha barn nå, men jeg vet at eggene mine ikke er helt "klare" før jeg når rundt 22, og med tanke på alle arvelige feil vi har i min familie så har jeg kun lyst å faktisk sette barn til verden mellom alderen 21-30 da jeg vet at det er mindre sjangser for feil.

Hvor er logikken din? Hvis familien din er belastet med mange genfeil, er det jo mer egoistisk at DU absolutt skal bli mamma, enn at en kvinne på 40 med frisk slekt lager et barn.

En helt annen ting vil være at hvis vi tar to identiske tvillinger med lik livsstil og måler antallet stoffer som er giftige eller skadelige for ens barn DNA når de er 20 og igjen når de er 40, så vil det selvfølgelig være dobbelt så mange skadelige stoffer i dem når de er 40. Dermed, hvis den ene får barn når hun er 20 og den andre når hun er 40, vil den sistnevntes barn mest sannsynlig slite hardere både fysisk og psykisk.

Mest sannsynlig vil de begge få sunne, friske barn som klarer seg godt, både fysisk og psykisk. Ellers har eldre mødre faktisk mer harmoniske barn, i snitt.

Hva skjedde med bare å kjøpe en katt?

Det kan jo du vurdere, med dine dårlige gener?

[Gjest brutal_mann]

Her står det uttalelser som at en stakkar hadde foreldre på ca. 40 når han ble født (tror det var en gutt) og tenk når han kom i videregående og kunne få en telefon om at foreldrene var død/syke... Halloooo? Man legger seg da ikke ned og dør for fote i 50års alderen i Norge (generelt sett).

Ikke går en på videregående som tiåring heller...

[Noli]

Nei, 16, og da er jo mor og far fremdeles i 50-årsalderen.