Så får man prøve å finne fotfeste igjen...

[Nilla]

Hei jenter!

DA er jeg endelig på nett! Var egentlig det i går også, men hadde ikke ork til så mye mer enn å holde senga.

Sladrisene har gjort jobben sin ser jeg, så dere er jo godt oppdatert!

Kan ta story'n i korte trekk jeg også da.

Ble som sagt innlagt etter kontrollen på torsdag, da de ville sjekke ut hva som var på ferde ift blodtrykk og eggehviter i urin. Og på fredags morgen ble det sagt at jeg hadde tilløp til svangerskapsforgiftning, og at de vil ha meg her på sykehuset fram til gutta har kommet til verden. Hele dagen gikk med til runder med ctg, blodtrykk, blodprøver osv. Skal helst holde senga så og så lenge før blodtrykket tas, for å få det så riktig og lavt som mulig.

Natt til lørdag sov jeg ganske dårlig og begynte etter hvert å kjenne en del kvalme og hodepine. Sa i fra til jordmor på tidligmårran og da hadde jeg ganske så høyt blodtrykk! Så til frokost fikk jeg blodtrykksmedisin og ikke lov til å spise noe, i tilfelle gutta måtte ut!

Og siden ul på torsdag viste at begge sitter i sete, førstemann med knærne opp i tillegg, ville det da bli snakk om et keisersnitt. De vil ikke igangsette en vaginal setefødsel, av hensyn til barn og risiko knyttet til navlestreng. Har veldig lyst til å føde dem på vanlig vis, noe som skal gå greit så lenge fødselen starter av seg selv. Gutta vokser fint ift sine kurver, men er ganske små ift enkling-kurven, og anslås til å veie ca 2,2 og 2,4 kilo. Og da mener legene at hodet fortsatt er større enn stump+føtter, så det skal gå greit. Legen på torsdag forklarte nøye hvordan en setefødsel går for seg, og det kjenner jeg at jeg skal tåle. (Men det er stor forskjell på legene her oppe, noen er helt imot setefødsler og noen mener at det i mange tilfeller er helt greit.)

Nu vel, tilbake til legen på lørdag. Han kom inn, og fortalte at jeg helt sikkert hadde svangerskapsforgiftning, og at det virket som om det hadde eskalert i løpet av natta. Han forklarte dette med keisersnitt kontra igangsetting, og jeg fikk gitt uttrykk for at jeg aller helst hadde ønsket en vanlig fødsel. Det forsto han, og dersom medisinene virket, så ville det kjøpe oss noen dager, hvor man kunne se an om ting begynte å modnes av seg selv. Så kjente han på livmorhalsen min, fant ut at den var helt umoden, og tøyde litt i den for å gi litt starthjelp.

Resten av dagen gikk stort sett med til sengeleie for å hjelpe blodtrykket ned, hvorav jeg sov det meste av tida. Nilla-mannen kom inn etter hvert, da vi ikke visst helt hva som skulle skje framover. Men formen min har bare blitt bedre og bedre, blodtrykket sank som det skulle utover dagen, og da forsvant hodepinen og det meste av kvalmen.

Så legen i dag sa at det er ikke noe problem om jeg har svangerskapsforgiftning ei stund så lenge det er så enkelt å holde den i sjakk.

Så her går jeg da, og venter på at den her livmorhalsen som har vært målt siden uke 13, som jeg ble innlagt på grunn av i uke 25, nå skal skjønne at NÅ, nå er det helt greit å flate ut! Tar meg selv i å kjenne om jeg ikke har litt vondt i korsryggen, har jeg noen tak? Men nei da, her er alt så rolig så. Skal se jeg kunne gått ut tida jeg med disse to.

Men for gutta sin del så er det jo fortsatt bra med hver en dag de får i magen, så her får det bli som det blir. Jeg blir ihvertfall godt passet på, og har meldeplikt for hver minste nye symptom eller nesten tegn til symptom.

Nilla-mannen fikk reise hjem igjen i dag, vi føler oss ganske så beroliget, og så er han klar til å komme inn med en gang det skulle bli noe.

[Nilla]

He he, ble ikke så korte trekk det der.

--------

Og for bare 6 puslebrikker igjen!

[Spatula]

Godt å høre fra deg

[Klematis]

Så godt å høre at medisinen gjør susen!

[*Frida*]

Fin oppdatering!

[Caramba]

Så bra oppdatering og godt å høre at alt er vel.

Gutta kan modne og vokse i trygge omgivelser på sykehus og ingenting er bedre en det. Synes de hørtes store og fine ut, jeg. Nå blir de sterkere og sterkere for hver dag. Mine var 2,3 og 2,6 ved fødsel og det var kun den minste som måtte en tur innom nyfødtintensiv for ekstra mating og varmeseng, han var heller ikke så sugesterk som broren. Håper dine får være til uke 37-38 så slipper du kanskje alle prematur- vansker og får reise hjem fort. Kleeeeem!

[Lucky?]

Så godt du blir fulgt opp så godt og at alt er bra med Hurra guttene

Masse lykke til

[Gjest Blondie65]

Ja til at fødsel skjer en gang etter midten av neste uke - da er man godt inn i uke 37.

Deilig å kunne skrive her igjen (vil jo ikke gi ventende tanter hjerteinfart ...). Så da kan jeg si:

Hurra for uke 36.

Hurra for under 30 dager igjen til tickertermin.

Endret 28. august 2011 av Blondie65

[dreia]

Flott oppdatering! Og flott at formen er bedre! Flinke Nilla-mor!

[pusilus]

Flinke rugerern

[Nilla]

Må bare skrive av meg litt skuffelse!

Ble ferdig med Mor Signe-teppene mine før i dag, og Nilla-mannen tok dem med hjem. Svigermor skulle feste trådene og så vaske dem lett på ullprogram. Det tipset har jeg nemlig fått for å vaske ut en del løse hår og for å tøve trådene bittelitt sammen, sånn at det ikke blir like lett å dra ut tråder.

Så svigermor gjorde som hun fikk beskjed om hun stakkar, og det endte med en gråtkvalt svigermor på telefonen som kunne fortelle at teppene er helt ødelagt! De er helt tøva sammen, hun får de ikke fra hverandre en gang. Og hullraden vises ikke lenger. Ligner ikke på tepper i det hele tatt.

Så nå vil hun strikke nye tepper, og de skulle hun ha ferdig til vi kommer hjem.

... Men, det blir fortsatt ikke teppene som jeg strikket til guttene...

VET at dette er en bagatell i det store og hele, men akkurat nå føles det veldig kjipt.

[Nótt]

Skjønner deg så inderlig godt på det punktet der. Det blir ikke de samme teppene som du har lagt så mye jobb ned i. Kanskje de kan fåes fra hverandre om de legges i varmt vann med masse balsam i, også kan de kanskje brukes til liggeunderlag i vogna eller senga etterpå???

[dreia]

Eg forstår godt skuffelsen din. Og alle hormonene som surrar rundt i kroppen din om dagen, gjer det ikkje noko enklare. Og stakkars svigermor, som sikkert er kjempefortvila, ho også.

[*Frida*]

Oj!

Forstår godt at det er tungt, sjølv om det kun er et par tepper. Stor klem!

[Gjest Sjokoladebolle]

Uff, så surt

Men det er godt å høre at ting går bra med deg sånn ellers da

[Klematis]

Uff, så kjedelig! Skjønner godt at det ikke blir det samme når det ikke et leppene du har strikket. Synes synd på svigermor også...

Jeg vasker så og si all håndstrikk med Milo i maskin, og har aldri hatt problemer. Men det er jo litt forskjell på maskiner, tror generelt nyere maskiner har bedre ullprogram enn eldre. Og det er selvfølgelig forskjell på garn. Men jeg har vasket MiniAlpakkaen også uten problemer, men det er mer utsatt for toving når det er strikket veldig løst.

Men prøv Nótt sitt tips med balsam, har hørt at det kan redde mye ull som har blitt tova ved et uhell.

[Caramba]

Oi, utrolig dumt. Og så de teppene som du har jobbet så lenge med. Hørtes ut som det kunne fungert å legge dem i balsam? Verdt et forsøk, kanskje? Stakkars svigermor har det sikkert ikke godt nå.

[Minttu]

Så godt å høre at alt står bra til!

Kjedelig med teppene da Men koselig om svigermor lager nye,selv om jeg skjønner det ikke blir helt det samme.

[Gjest Blondie65]

Så nå vil hun strikke nye tepper, og de skulle hun ha ferdig til vi kommer hjem.

... Men, det blir fortsatt ikke teppene som jeg strikket til guttene...

VET at dette er en bagatell i det store og hele, men akkurat nå føles det veldig kjipt.

Dette var leit. Selv om det er en bagatell i det store og det hele så er det jo masse arbeid som er gått tapt. Men du ... om ikke alt for lenge så blir dette en av de morsomme historiene fra 2011

[Gjest Ruccola]

Ikke mye morro når ting man har lagt sjelen i blir ødelagt! Kanskje det sto på for mye sentrifugering. Disse stormaskede teppene tover jo lettere enn tettstikkede ting.

Men kanskje det kan lette litt på humøret om du tenker på at det var nå kanskje greit det var Mor Signe teppene, og ikke de blå og turkise "lappeteppene" som gikk kruken.....?