Så får man prøve å finne fotfeste igjen...

[dreia]

September kjem før me får sukk for oss. Her er det omtrent haust allerede.

Men hausten i år betyr berre mykje koooooos med hurragutta på utsida.

[pusilus]

Jeg håper virkelg jeg tar feil på tippingen jeg også , minst 4 uker!

[Gjest Blondie65]

Litt lett rørt for tiden.

DET ER UKE 34! HURRA.

[Teriyaki]

Tenk nå er det bare tre uker til hurraguttene ikke regnes som premature lenger!

[Gjest pysepusen]

Og snille venninna. Sjølv om eg også gjerne kunne tatt akkurat den jobben. Eg diggar å vaska, henga opp og bretta klær. *lykke* Nok ein fordel med småungar i hus - endå meir klesvask.

Dreia - lyst å komme på besøk? Skal sende deg en MMS som skal gi deg våte drømmer

Kan jeg få lov å lage noe til hurraguttene? Kanskje votter? Har et par små blå liggende så kan jo bare lage et til

[Nilla]

Det skal du få lov til, Pysepusen.

Sender deg en PM jeg.

Hurraguttene begynner å få mange KG-tanter!

[Gjest Blondie65]

Jeg kikket litt på utstyrslisten din og ser at du mangler sokker også. Skal vi lage noen labber i samme garn kanskje? . Jeg kjøpte tre nøster med garn og har ikke en gang brukt opp ett.

(Jeg har ferie, jeg kjeder meg når jeg sitter i solen).

[Gjest pysepusen]

Jeg blir med på sokkene jeg Blondie! Så har de litt å bytte på

[Nilla]

Er vel på tide med ei oppdatering fra kontrollen på torsdag. Hadde besøk i hele går, og fikk aldri god nok tid til å skrive skikkelig.

Vi kommer inn på venterommet til litt før den tida vi har time. I utgangspunktet skal vi bare ha jordmorsjekk og legesjekk, uten livmorhalsmåling eller noe. Jeg forteller jordmor at føttene blir veldig hovne utover ettermiddagen/kvelden, og hun oppjusterer ødem-graden fra 2 til 2-3. (3 er vel maks?) Er ingen ren 3'er da jeg ikke har noe vesentlig med ødemer noen andre steder. Hun måler blodtrykket mitt tre ganger, og får et ganske høyt tall. Tror det var 154/104. Urinprøven er helt ren. Hun bruker CTG-apparatet for å finne hjerteslag på begge, og den ene greier hun ikke å finne pulsen på. Men ingen av oss er bekymra, for vi kjenner stor aktivitet der inne.

Så venter vi litt på å komme inn til legen - som vi ikke har vært til før. Hun reagerer også litt på blodtrykket, samt spør mer om vekta mi. Jeg svarer som sant er, at jeg har lagt på meg ca 20 kilo, men føler selv (og får stadig høre av andre også) at jeg ikke har lagt på meg noe særlig i meg selv. Armer, ansikt, lår og rygg er faktisk slankere enn før. Hun spør om jeg har PCOS, og jeg svarer ja. Så får vi beskjed om å vente litt, mens hun går og snakker med noen.

Når hun kommer tilbake forteller hun at vi skal ta en ul og sjekke veksten på guttene. Hun er uviss på om det kan være svangerskapsforgiftning og/eller svangerskapsdiabetes på gang.

Så må vi vente litt igjen for å få denne ul'en. Kommer endelig inn, og vekstestimeringen viser at guttene ligger 11 og 16% under vekstkurven til en enkling. Dette er også godt innom normalkurven. (Forrige vekstsestimering lå guttene 2 og 3% under)

Så venter vi ei stund igjen, til legen blir ledig. Hun forteller at når veksten faller med mer enn 10% mellom to målinger er det standard prosedyre med en del ekstra undersøkelser. Men nå stenger poliklinikken for dagen, så vi får beskjed om å gå og ta oss litt mat, og så komme opp på føden om en times tid, så skal vakthavende lege ta en videre sjekk. I tillegg får jeg beskjed om å dra til mitt lokale legekontor dagen etter for å måle jern og ta nytt blodtrykk (etter å ha ligget ei god stund), samt ta en sukkerbelastningstest. Denne vil vise om jeg har tegn til sv.diabetes.

Ja vel, som sagt så gjort. Vi går ned og spiser, og så går vi opp på fødemottaket. Venter ei stund - igjen, og får så treffe ei trivelig jordmor. Hun tar blodprøver som sendes til laben for hasteanalyse (for å sjekke for sv.forgiftning). Så kommer legen og tar en doppler-ul for å sjekke blodgjennomstrømmingen i navlestrengene. Denne ul'en viser at gutta har det tipp topp. Som en bonus viser han oss ansiktet på den ene i 3D. Vi fikk se en nydelig munn, en liten nese og lubne kinn.

Så er det tilbake til jordmor som nå skal foreta en CTG-registrering. Jeg forteller hvordan de ligger - har jo nettopp hatt ul- og hun "sikter" seg inn. Men sliter veldig med å finne tydelige nok hjerteslag, slik at vi får en jevn registrering. Til slutt gir hun opp og henter en lege som da kommer med et ul-apparat og leter opp hjertene med denne. Da viser det seg at gutta har snudd seg opp ned ift hva vi så en time tidligere!

Legen prøver da å finne hjertelydene, men plages noe innmari. Det er visst noe med at guttene ligger "vridd" og snur seg litt bort. Så, etter 2,5 timer med CTG-leting, er endelig en halvtimes registrering i gang!

I mens kommer jordmor inn med blodprøve-resultat, som viser at jeg har ingen tegn til svangerskapsforgiftning.

CTG-en er fin, og vi får endelig reise hjem. Kommer hjem til sultne og melkesprengte kyr i 21-tida om kvelden!

Jeg gikk rett og la meg, og sto opp et par timer senere og spiste litt, før jeg tasset opp i senga igjen.

Fikk tatt de andre prøvene i går, og er spent på resultatet av de. Eller, egentlig ikke så veldig spennende. Tar det for gitt at jernlagrene er lave så langt uti et tvillingsvangerskap, blodtrykket var tilbake til normalen, og diabetes? Tja, kan jo være jeg har det, men eneste symptom er i så fall PCOS og vekta. Gutta ligger jo under vekstkurven, så det er ikke noe tegn der. Ikke tisser og drikker jeg noe ekstra heller.

Ja, ja, grundig sjekket er vi atter en gang blitt, og alt regnes som fint.

[Gjest Blondie65]

Veldig fint at alt er så bra. "Tante" Blondie blir helt rørt.

[Nilla]

Har i dag fått brev fra Pasientreiser med svar på søknad om dekning av reiseutgifter.

Har fått noe innvilget, men over halvparten av utgiftene er avslått, fordi vi ikke har benyttet oss av rutegående transport.

Hallo!!!!!

Kan ikke pasientreiser komme og bo her ute i distriktet da, så skal de få se hvor mye rutegående transport det er å benytte seg av! Helsekspressen går inn til byen en gang om dagen, men den går ut igjen midt på dagen. Vi har ofte fått time langt utpå dagen, så da er den bussen nesten på tur ut før tima vår er ferdig. Dessuten, vi vet aldri hvor lang tid det hele tar! Ofte er det forsinkelser før vi får komme inn, og rett som det er skal vi ta en eller annen ekstra undersøkelse. Og det er greit nok det at det går alternativ rutegående transport fram til kommunesenteret her vi bo, men det er ikke dermed sagt at vi kommer oss hjem med den transporten. Og når vi ikke vet hvilken tid vi evt skal ut av byen, så vet vi heller ikke hvilken transportform vi skal ta hjem, og dermed ikke hvor vi evt skal parkere bilen for å komme oss helt hjem.

Åh, nå er jeg oppgitt og hissig!

Gjett om det skal ringes på mandag! :kjefte:

[Gjest Blondie65]

JA ring dem. Av og til skulle en tro det var deres egne penger det gjaldt.

[Nilla]

Blondie og Pysepusen: Feel free!

[Nilla]

JA ring dem. Av og til skulle en tro det var deres egne penger det gjaldt.

Ja, dette gir jeg meg ikke på. I tillegg er vi klassifisert som høyrisikosvangerskap, med lav terskel for helikoptertur og greier. Og så skal vi ikke få bruke bil!

Det er flere tusen kroner vi nå ikke har fått dekt.

(Selvfølgelig er hurraguttene verdt hver en krone, om vi så ikke hadde fått dekt noen ting, men her er det prinsipper ute og går!)

[Nilla]

September kjem før me får sukk for oss. Her er det omtrent haust allerede.

Men hausten i år betyr berre mykje koooooos med hurragutta på utsida.

Men i dag er det ikke mye som minner om høst her i barteland, Dreia!

[Nilla]

Må også litt for 34 uker!

Og nå er det ikke 12, men 10 puslebrikker igjen i tickeren! Dette nærmer seg med stormskritt!

*grøsser i skrekkblanda fryd*

Spurter (les: vagger) tilbake til strikking av babypledd. Er snart ferdig med det første, men er litt stressa mtp at jeg skal strikke et til!

Her er det bare å la strikkepinnene gå varme!

[Spatula]

Jeg hadde svangerskapsdiabetes med lillemor, jeg gikk ned 15 kg i egenvekt fra svangerskapsstart til slutt, uten at noen giddet å bry seg, hadde det vært fanget opp tidligere hadde vel kanskje lillemor ikke vært undervektig.. Jeg klarte ikke få i meg nok mat, men drakk opptil 4-5 liter vann om dagen..

Så godt å høre at du blir undersøkt nøye. Her fant jordmor sukker i urinen på hver kontroll, men sa bare at jeg måtte holde meg unna sukker fordi jeg var over normalen i vekt.. Jeg klarte ikke noe søtt under svangerskapet, men det ville hun ikke høre på.

Pasientreiser har vi også kranglet litt med, ikke bare bare å bo på bygda å ha time på St.Olavs med ei lita jente.. Her skal det visst brukes rutegående til enhver pris

Sommer og = svidd Spatula..

[Nilla]

Ja, jeg er glad for å bli grundig undersøkt, føler vi blir passet godt på.

Men jeg spiser normalt, har lagt på meg disse 20 kiloene, drikker sånn passe mengder vann og annen drikke, og føler virkelig ikke at jeg har endret meg så veldig sånn sett utover i svangerskapet. Men man kan sikkert ha noe sånt uten å ha alle de klassiske symptomene også, hva vet vel jeg. Så tommelen opp for god oppfølging!

Når du skriver at du gikk ned 15 kilo i egenvekt, hva mener du da? Var du 15 kilo lettere rett før fødsel enn da du ble gravid? (må ha det inn med teskje... )

Og en ting til, hvordan har du/dere gått fram ift pasientreiser? Og har dere lykkes med å få dekt mer av utgiftene?

[Spatula]

Da jeg startet svangerskapet var jeg 93 kg og dagen etter fødsel veide jeg 78 kg.

Nei, de står på sitt - fordi det er opplyst i brevet fra sykehuset at man skal bruke rutegående.. Vel rutegående her ute er en buss som går til sine faste tider noe som tilsier at man må sitte å vente på sykehuset i flere timer før og etter timen. Så de har beklageligvis alt sitt på det tørre.

[dreia]

Nå er du faktisk like langt på veg som eg var ved sjukehusinnleggelsen. Ei veke seinare var pjokken på utsida. Det er jammen ikkje lenge igjen, altså!

Og pasienttransport frå bygda er virkelig ikkje berre-berre. Av og til er byråkratiet så håplaust tungvint at eg trur dei gjer seg vanskelige for at folk ikkje skal orka å søka/klaga - og dei dermed sparar pengar. Dei som alltid har budd i byen, skjønar vel ikkje at om bussen først har gått, har ein antagelig mista den eine bussen som faktisk går den dagen. Gjerne mens ein sit og ventar på ein forsinka legetime. Eg er oppvaksen på bygda, og veit så altfor godt kor vanskelig det er å benytta seg av den liksom-eksisterande kollektivtransporten.