Hva snakker man ikke om?

[Gjest Philly]

Jeg ser at det iblant dukker opp tråder her på kg om at det er uhøflig å spørre folk om hva de tjener eller om de har tenkt å få barn osv. Det blir for personlig og folk vil ikke svare på sånt.

Men her jeg bor er det helt naturlig at man snakker om slikt med både venner og bekjente. Jeg kjenner ingen som sier de synes det er uhøflig, eller som ikke vil svare på sånt.

Så det jeg lurer på er om dette handler om geografi eller klasseforskjeller? Er det forskjell på dette om man er fattig/rik, bor i byen/på landet, sør/øst/vest/nord, gammel/ung, kvinne/mann?

Meg selv:

Kvinne

I 30-årene

Høyskoleutdannet

Bor i middels stor by nordpå

Synes det er helt ok å diskutere lønn og mulig familieforøkelse selv med venner som ikke er mine aller nærmeste. Opplever at dette er helt vanlig og godtatt.

Hva med deg?

[Gjest Gjest]

Jeg, kvinne, 27 år, Bergen, doktorgrad, synes det er svært uhøflig å spørre folk om inntekt og familieforøkelse.

Å spørre om folk skal ha barn er ikke bare uhøflig, det er direkte ufølsomt. Det trodde jeg virkelig de fleste hadde skjønt etterhvert. Om man prøver og prøver, og mister og mister, så vil man virkelig ikke få "skal ikke dere ha barn snart da" trøkt i trynet til en hver tid.

[Gjest Gjest]

Jeg, kvinne, 27 år, Bergen, doktorgrad, synes det er svært uhøflig å spørre folk om inntekt og familieforøkelse.

Å spørre om folk skal ha barn er ikke bare uhøflig, det er direkte ufølsomt. Det trodde jeg virkelig de fleste hadde skjønt etterhvert. Om man prøver og prøver, og mister og mister, så vil man virkelig ikke få "skal ikke dere ha barn snart da" trøkt i trynet til en hver tid.

I noen miljøer er man åpne om sånne ting. Da vet gjerne både venner, familie og jobb om at man prøver og mister. I mitt miljø oppfattes ikke dette som frekt eller uhøflig. Jeg snakker utfra personlig erfaring.

Jeg tror dette har å gjøre med at i enkelte miljøer er man så distansert fra folk rundt seg at det meste blir privat og man ender opp med kun å snakke om generelle ting som politikk og nyheter.

[Gjest gjest -pasta]

Jeg, kvinne, 27 år, Bergen, doktorgrad, synes det er svært uhøflig å spørre folk om inntekt og familieforøkelse.

Å spørre om folk skal ha barn er ikke bare uhøflig, det er direkte ufølsomt. Det trodde jeg virkelig de fleste hadde skjønt etterhvert. Om man prøver og prøver, og mister og mister, så vil man virkelig ikke få "skal ikke dere ha barn snart da" trøkt i trynet til en hver tid.

Det er nok så, men jeg tenker etter vårt laaaaaaaange ekteskap hvor vi begge helt fra dag 1 var enige om at vi ikke ville ha barn. Spør oss om hvorfor vi er barnløse, så får de et svar, og kanskje vårt svar kan gjøre at de som ikke kan få barn, men så gjerne ville, kan se at livet kan være bra uten barn.

Du sier det er ufølsomt å spørre om folk skal ha barn. Ja , det er vel det hvis de ikke kan, men spørsmålet vi har fått i alle, alle år, vi som ikke vil ha barn. Kanskje ikke så ufølsomt, for det er et valg. Men innpåslitne folk som skal legge nesa si borti hva vi har bestemt: Takke Faen.

[canya]

Jeg synes absolutt ikke at det er noe uhøflig å spørre om barn, så lenge man ikke tvinger sine egne meninger og maser på folk selvsagt.

Folk må få lov til å spørre selvom den som blir spurt kanskje har mistet flere embryoer eller hatt noen spontant aborter osv. Folk spør jo fordi de ikke vet.

Det er jo ikke verre enn å bare gi et svar og la det være med det.

[Antagonist]

I noen miljøer er man åpne om sånne ting. Da vet gjerne både venner, familie og jobb om at man prøver og mister. I mitt miljø oppfattes ikke dette som frekt eller uhøflig. Jeg snakker utfra personlig erfaring.

Jeg tror dette har å gjøre med at i enkelte miljøer er man så distansert fra folk rundt seg at det meste blir privat og man ender opp med kun å snakke om generelle ting som politikk og nyheter.

Hva er dette for en nedlatende holdning du serverer? Nære venner har gjerne snakket om hvilke holdninger de har til det meste, men det forsvarer ikke at mer perifere venner spør og graver om det samme.

Det er forskjell på å snakke om noe og å snakke om noe. Jeg har nære venner som jeg kan snakke med alt om uten begrensninger, selv om man skulle være uenig. Men jeg har også venner som ikke er så nære og der det ikke er komfortabelt å snakke om personlige og evt vanskelige valg. Dersom jeg hadde nære venner som ikke respekterte mine personlige valg og holdninger ved å kritisere disse til enhver tid, ville de nok kjapt blitt degradert til bekjentskaper. Det må da være mulig å se situasjonen og individene man snakker med an.

[Gjest Gjest]

Hva er dette for en nedlatende holdning du serverer? Nære venner har gjerne snakket om hvilke holdninger de har til det meste, men det forsvarer ikke at mer perifere venner spør og graver om det samme.

Hva er så nedlatende med det der?

Skjønner ikke.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Jeg tenker at det er naturlig å snakke med gode venner om slikt, som man i utgangspunktet snakker med alt om.

Det er annerledes hvis man møter noen bekjente man ikke omgås og snakker omtrent daglig med.

Men som en annen nevner her, så er det ikke alle som har venner de er så åpne og nære med, og da kan det kanskje føles frekt å bli spurt om. Men jeg ser ikke sånn p det i det hele tatt.

[Lancelot]

Jeg synes absolutt ikke at det er noe uhøflig å spørre om barn, så lenge man ikke tvinger sine egne meninger og maser på folk selvsagt.

Folk må få lov til å spørre selvom den som blir spurt kanskje har mistet flere embryoer eller hatt noen spontant aborter osv. Folk spør jo fordi de ikke vet.

Men hvorfor må du vite alt?

Det er vitner om mangel på sosial intelligens når man spør om ting som er svært private, ja, mange synes faktisk dette temaet er veldig ømfintlig og ikke noe man bretter ut til folk, annet enn de man velger selv. Det kan fort bli ubehagelig å fortelle om slike ting. Det finnes utallige andre samtaleemner man begi seg inn på, foruten privatliv.

[canya]

Mener dere det seriøst? Er det virkelig så ille å spørre en venn eller en bekjent om de har planer om å stifte familie en eller annen gang i fremtida eller i øyeblikket?

Det er jo bare et vanlig spm som bir spurt enten bare som småprating eller fordi man faktisk lurer.

Må da ikke vite det! Men om personen absolutt ikke vil svare på et helt enkelt vanlig spm som det, så kan h*n heller bare finne på noe å svare som man er komfortabel med.

[Gjest negasjon]

Jeg ser at det iblant dukker opp tråder her på kg om at det er uhøflig å spørre folk om hva de tjener eller om de har tenkt å få barn osv. Det blir for personlig og folk vil ikke svare på sånt.

Men her jeg bor er det helt naturlig at man snakker om slikt med både venner og bekjente. Jeg kjenner ingen som sier de synes det er uhøflig, eller som ikke vil svare på sånt.

Så det jeg lurer på er om dette handler om geografi eller klasseforskjeller? Er det forskjell på dette om man er fattig/rik, bor i byen/på landet, sør/øst/vest/nord, gammel/ung, kvinne/mann?

Meg selv:

Kvinne

I 30-årene

Høyskoleutdannet

Bor i middels stor by nordpå

Synes det er helt ok å diskutere lønn og mulig familieforøkelse selv med venner som ikke er mine aller nærmeste. Opplever at dette er helt vanlig og godtatt.

Hva med deg?

Beklager men jeg svarer fordi jeg har mensen.

Har du kun bodd på ett sted i Norge? At du har tatt høgskole betyr vel ikke at du har sannheten. Jeg har bodd i Bergen, Oslo, Troms og i en... bygd.

Bygda var selvvalgt og litt romantisk da...

Nei, hva mener du, at du er deg og du mener at alle ser ned på alle andre men det gjør aldri du.?

Du har rett, vi har jo lett for å glemme at vi ikke har rett.

Men jeg er et bymenneske, selv om jeg har sansen for bygda. Men vi byfolk må liksom sloss for å få en rolle på bygda, vi blir neglisert og oversett og fullstendig oversett eller så blir vi overbehandlet..

Nei, fri og bevar meg vel.

Vi kan jo møtes på midten...

Renna.

Endret 28. september 2009 av negasjon

[Gjest Gjest]

Mener dere det seriøst? Er det virkelig så ille å spørre en venn eller en bekjent om de har planer om å stifte familie en eller annen gang i fremtida eller i øyeblikket?

Det er jo bare et vanlig spm som bir spurt enten bare som småprating eller fordi man faktisk lurer.

Må da ikke vite det! Men om personen absolutt ikke vil svare på et helt enkelt vanlig spm som det, så kan h*n heller bare finne på noe å svare som man er komfortabel med.

Ja. Familiestifting er faktisk er veldig sårt tema for mange. Noe de fleste med antenner har fått med seg etterhvert.

Hvordan ville du likt det om du til stadighet ble spurt om noe som gjorde deg lei deg? Det er faktisk ikke "bare" å svare, nei, man bli lei seg av spørsmålet! Du ripper opp i potensielt vonde ting, og det er svært ufint og unødvendig. Om man nettopp har hatt spontanabort nr ørten, skjønner du ikke da at det å bli spurt om barn er vondt? Selv om man kan svare hva man vil, så har du allerede gjort personen lei seg.

Om du skal småsnakke, så snakk om været, ikke om veldig private og ømtålelige tema!

[canya]

Herregud, er folk laget av porselen her eller?

Om forskjellige folk spør om dette, så er jo ikke det deres feil at andre har spurt også slik at dere opplever å få spm flere ganger!?

Synes det hele blir tullete egentlig.. Ja, det er sikkert sårt tema, men hallo.. må da tåle å få spm fra tid til annen om det uten å føle seg som et offer av den grunn..

Og jeg vil absolutt ikke si at jeg har noen mindre sosiale antenner av den grunn. Småprat er småprat og det skal da fader meg være lov å høre med andre hva slags fremtidsplaner de har uten å bli sett på som store stygge ulven.

Endret 29. september 2009 av canya

[Gjest Gjest]

Herregud, er folk laget av porselen her eller?

Om forskjellige folk spør om dette, så er jo ikke det deres feil at andre har spurt også slik at dere opplever å få spm flere ganger!?

Synes det hele blir tullete egentlig.. Ja, det er sikkert sårt tema, men hallo.. må da tåle å få spm fra tid til annen om det uten å føle seg som et offer av den grunn..

Og jeg vil absolutt ikke si at jeg har noen mindre sosiale antenner av den grunn. Småprat er småprat og det skal da fader meg være lov å høre med andre hva slags fremtidsplaner de har uten å bli sett på som store stygge ulven.

Det holder å spørre om det én gang for at det skal være sårt. Om du ikke skjønner hvordan det er å være ufrivillig barnløs, eller å miste et barn, så har du ikke så mye antenner, nei.

Du kan helt fint spørre om fremtidsplaner uten å inkludere såre ting som barn. De fleste andre klarer dette, så da bør også du klare det.

[canya]

Syns det bare blir tåpelig at det skal være et tabu emne..

Hvis noen, noen gang kommer til å reagere negativt på at jeg spør om noe så simpelt som det, så kommer jeg bare til å himle med øya til dem.

Det er mange som opplever masse traumatisk og vondt, men de takler at folk intetanende spør om det.

[Gjest Gjest]

Syns det bare blir tåpelig at det skal være et tabu emne..

Hvis noen, noen gang kommer til å reagere negativt på at jeg spør om noe så simpelt som det, så kommer jeg bare til å himle med øya til dem.

Det er mange som opplever masse traumatisk og vondt, men de takler at folk intetanende spør om det.

Ja, himl i vei, du, og stadfest en gang for alle at du verken eier antenner eller folkeskikk...

Det er mange som sliter med å få barn, og for mange er det er sårt tema. Når du VET at for mange er det slik, så er det bare patetisk å insistere på å spørre om det.

Det er også et ganske privat tema. Som du ser, så er det mange som mener at dette er tabu. Om du ikke skjønner hvorfor, så kan du i det minste prøve å respektere det og la være å spørre.

[Gjest Gjest]

Man kan snakke om alt. Om noen ikke liker det man snakker om, så er det deres problem

[canya]

Helt enig! man kan snakke om alt! Og hvis noe er følsomt tema for noen, ja da får man enten si ifra eller bare bite det i seg og tåle å høre vanlig samtaleemne..

Man kan jo ikke gå rundt hele tiden og holde kjeft om alt mulig fordi det kan være følsomt tema for mange. Det er alles ansvar å finne egne måter å takle sårbare temaer på, men fader ikke sett munnkurv på intetanende folk!

Det får da være måte på.

Det hadde vært noe annet om temaet hadde vært selvmord eller voldtekt liksom, det er da ikke noe man spør om i småprat, men å stifte familie må da få være uskyldig nok til å kunne spørre om.

Alle jeg har spurt hittil har bare endt i at vi har fnist og ledd og tullet om hvor mange barn og hva de skal hete og bla bla bla, ingen som har knekt sammen og hylgrini enda for å si det sånn.. Tviler på at det kommer til å skje..

Endret 29. september 2009 av canya

[juliane]

Vi har alle våre såre punkt, og jeg syns ikke vi kan la være å snakke sammen bare fordi man for enhver pris skal unngå å treffe noen av de andres såre punkt. Jeg er helt enig i at man ikke skal mase om f.eks. familieforøkning, men å på et eller annet tidspunkt spørre venner og gode bekjente hva slags ønsker og planer de har på det området syns jeg bare er naturlig.

Selv har jeg spiseforstyrrelser. Det innebærer at jeg har et gapende sårt punkt når det gjelder kropp, mat, trening og selvbilde. Ubetenksomme slengbemerkninger kan slå meg ut i dagesvis, mens dere andre ikke engang hadde tenkt tanken på at noen kunne blir lei seg av noe sånt. Allikevel kan jeg ikke forvente at folk aldri skal snakke om kropp og trening selv om vi er mange som har problemer med sånt (sikkert vel så mange som de som sliter med å bli gravide). Enten får jeg svelge i meg bemerkningen og tenke at sånn er det faktisk av og til, ellers får jeg fortelle vedkommende hva jeg sliter med og at dette var en sårende bemerkning. En kollega kom med en spøk om at jeg var bare skinn og bein her om dagen, og selv om det gjorde vondt bet jeg det i meg og lo med. Hadde det vært en god venn hadde jeg sagt at: "jeg skjønner at det bare var en spøk, men jeg er veldig sår på det området, så for meg ble det faktisk ikke noe morsomt.".

[Gjest ts]

Beklager men jeg svarer fordi jeg har mensen.

Har du kun bodd på ett sted i Norge? At du har tatt høgskole betyr vel ikke at du har sannheten. Jeg har bodd i Bergen, Oslo, Troms og i en... bygd.

Bygda var selvvalgt og litt romantisk da...

Nei, hva mener du, at du er deg og du mener at alle ser ned på alle andre men det gjør aldri du.?

Du har rett, vi har jo lett for å glemme at vi ikke har rett.

Men jeg er et bymenneske, selv om jeg har sansen for bygda. Men vi byfolk må liksom sloss for å få en rolle på bygda, vi blir neglisert og oversett og fullstendig oversett eller så blir vi overbehandlet..

Nei, fri og bevar meg vel.

Vi kan jo møtes på midten...

Renna.

Jøss, her har jeg visst tråkket noen på tærne.

Jeg har bodd to steder i Norge, men begge i nord. Hvordan du har fått det til at jeg skal sitte med sannheten fordi jeg har høgskoleutdanning skjønner jeg ikke. Jeg spør jo her fordi jeg lurer på hva andre tenker. Jeg tok med utdanningen som en informasjon for å prøve å lage en liten ministatistikk her over hvem som mener det er tabu å nevne babyplaner og lønn.

Hm, vel. Jeg sitter her og prøver å tolke det du skriver utfra mitt startinnlegg, og skjønner egentlig ikke hva du prøver å si. Har jeg skrevet noe om å se ned på andre? :klø:

I allefall: Det jeg prøver å si er at i mitt miljø er det ikke tabu å spørre om familieforøkelse og/eller lønn. Som Juliane nevner så har vi alle våre såre punkt, og vi kunne ikke snakket om noe dersom man alltid skulle unngått å spørre noen om noe sårt. Jeg blir som henne sår på det når folk snakker om kropp og trening, men da av motsatt årsak. Jeg er overvektig og føler til tider at alle som snakker om trening og kropp håner meg. Men samtidig så vet jeg jo at det bare er selvtilliten min som spiller meg et puss. Og jeg må lære meg å leve med det, for jeg kan ikke forvente at folk rundt meg skal la være å snakke om kropp og trening rundt meg. Det hender titt og ofte at folk spør om jeg trener eller om jeg vil være med på trening, og det kan føles som et alvorlig hint om at jeg må gå ned i vekt. Men jeg kan ikke få meg til å tenke at folk er slemme eller mangler sosiale antenner av den grunn.