Gå til innhold

Determinisme og indeterminisme


Polluela

Anbefalte innlegg

Gjest Hans72

For min egen del anser jeg det faktum at hele universet ble skapt fra noe som er mindre enn et knappenålhode, samt det faktum at det med tiden kan komme til å skrumpe helt inn igjen(og problemene med å forklare enkelte deler av The Big bang og den mørke materiens oppførsel med eksisterende naturlover)som et ganske så solid bevis på determinisme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

For min egen del anser jeg det faktum at hele universet ble skapt fra noe som er mindre enn et knappenålhode, samt det faktum at det med tiden kan komme til å skrumpe helt inn igjen(og problemene med å forklare enkelte deler av The Big bang og den mørke materiens oppførsel med eksisterende naturlover)som et ganske så solid bevis på determinisme.

Men det 'faktum' at universet slik vi kjenner det i dag ble skapt fra noe som er uendelig mindre enn et knappenålshode, nemlig ingenting, uten å ekspandere, men med galakser som beveger seg relativt til hverandre som om de kommer fra samme sted, DET er plausibelt?

Problemer med å forklare noe er selve gulrota i vitenskapen, man stopper ikke dersom man finner svar og det vil alltid være noe man ikke forstår dersom man tørr å se etter. Det kalles fremskritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
For min egen del anser jeg det faktum at hele universet ble skapt fra noe som er mindre enn et knappenålhode, samt det faktum at det med tiden kan komme til å skrumpe helt inn igjen(og problemene med å forklare enkelte deler av The Big bang og den mørke materiens oppførsel med eksisterende naturlover)som et ganske så solid bevis på determinisme.

Du velger kanskje det fenomenet vi vet minst om i naturen (mørk materie), sammen med teorier vi nok aldri får svar på som ganske solide bevis på determinisme?

Jeg vil kanskje brukt logisk induksjon til å gi solide "bevis" på at determinisme er et faktum. Men så er ikke jeg en determinist.

Men det 'faktum' at universet slik vi kjenner det i dag ble skapt fra noe som er uendelig mindre enn et knappenålshode, nemlig ingenting, uten å ekspandere, men med galakser som beveger seg relativt til hverandre som om de kommer fra samme sted, DET er plausibelt?

Ingenting er ikke uendelig mye mindre enn noe. Det blir som å si at 1/0 = uendelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det 'faktum' at universet slik vi kjenner det i dag ble skapt fra noe som er uendelig mindre enn et knappenålshode, nemlig ingenting, uten å ekspandere, men med galakser som beveger seg relativt til hverandre som om de kommer fra samme sted, DET er plausibelt?

Problemer med å forklare noe er selve gulrota i vitenskapen, man stopper ikke dersom man finner svar og det vil alltid være noe man ikke forstår dersom man tørr å se etter. Det kalles fremskritt.

Du velger kanskje det fenomenet vi vet minst om i naturen (mørk materie), sammen med teorier vi nok aldri får svar på som ganske solide bevis på determinisme?

Jeg vil kanskje brukt logisk induksjon til å gi solide "bevis" på at determinisme er et faktum. Men så er ikke jeg en determinist.

Ingenting er ikke uendelig mye mindre enn noe. Det blir som å si at 1/0 = uendelig.

Gjest, jeg tror kanskje du gikk glipp av Larserns poeng.

Religiøse kreasjonister avviser den vitenskaplige redegjørelsen for det kjente universets tilblivelse som usannsynlig og utrolig, og sier gjerne ting som at vitenskapen tror på irrasjonelle ting som at alt kom fra ingenting i en kosmisk eksplosjon, etc. Men selv tror de jo FAKTISK på at alt kom fra ingenting, og får det til å henge sammen ved å henvise til et evig vesen som skulle ha skapt alt. DET er jo en SÅ mye bedre forklaring? Jadda!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Ok. Tror kanskje jeg forstår meningene med de foregående postene nå, men ironi over internett er generelt en uting! I det minste burde man gjøre det ganske banalt å forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Hans72

Men det 'faktum' at universet slik vi kjenner det i dag ble skapt fra noe som er uendelig mindre enn et knappenålshode, nemlig ingenting, uten å ekspandere, men med galakser som beveger seg relativt til hverandre som om de kommer fra samme sted, DET er plausibelt?

Problemer med å forklare noe er selve gulrota i vitenskapen, man stopper ikke dersom man finner svar og det vil alltid være noe man ikke forstår dersom man tørr å se etter. Det kalles fremskritt.

Beklager sent svar, jeg hadde nesten glemt denne tråden.

At det ikke var noe som helst der før The big bang, er et argument for, ikke mot, Gud, all den tid ingenting kan skapes av ingenting(dataen din dukket ikke bare opp av seg selv, ikke sant? Universet er uendelig mye mer komplekst enn en data, men dèt skal altså ha oppstått fra ingenting, ved en ren tilfeldighet...). I tillegg kan det skrumpe inn igjen til ingenting. Hvordan i all verden kan noen påstå at dette er tilfeldigheter?

Når vitenskapen ikke kan forklare deler av universet med naturlovene, er det ganske enkelt mer trolig at Gud finnes enn dersom alt kunne forklares med naturlovene. Grunnen til det er så enkel som at naturlovene aldri brytes, i utgangspunktet, og dermed vil bare Gud kunne bryte dem(slik Han har gjort ved å skape bla. mørk energi).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Beklager sent svar, jeg hadde nesten glemt denne tråden.

At det ikke var noe som helst der før The big bang, er et argument for, ikke mot, Gud, all den tid ingenting kan skapes av ingenting(dataen din dukket ikke bare opp av seg selv, ikke sant? Universet er uendelig mye mer komplekst enn en data, men dèt skal altså ha oppstått fra ingenting, ved en ren tilfeldighet...). I tillegg kan det skrumpe inn igjen til ingenting. Hvordan i all verden kan noen påstå at dette er tilfeldigheter?

Når vitenskapen ikke kan forklare deler av universet med naturlovene, er det ganske enkelt mer trolig at Gud finnes enn dersom alt kunne forklares med naturlovene. Grunnen til det er så enkel som at naturlovene aldri brytes, i utgangspunktet, og dermed vil bare Gud kunne bryte dem(slik Han har gjort ved å skape bla. mørk energi).

Hvem er det som sier at det "ikke var noe der" før "The Big Bang"? Ikke kosmologer eller astronomer. Det de sier, er at før "smellet", så var alt som senere ble til universet vi kjenner, samlet i en singularitet, som inneholdt all masse, all energi, i en hyperkomprimert form som gjorde at masse som sådan ikke kunne eksistere (ingen molekyler, atomer, protoner, nøytroner, elektroner, eller endog kvarker.)

Universet fantes ikke, og det var ikke noe rom eller noen tid, før rom-tids-ekspansjonen, som så vidt jeg forstår, er grundig redegjort for helt ned til millisekunder etter at den begynte. Hva som skjedde før dette, kan man bare gjette på, siden det ikke er mulig å innhente informasjon om det.

Så det vitenskapsfolk sier om universets tilblivelse, er det motsatte av det du prøver å legge i munnen på dem.

Fra et vitenskaplig ståsted, så velger man forøvrig å se det slik at når man ikke kan forklare alt i universet med de naturlovene man kjenner til i dag, så betyr det at man må fortsette å forske, slik at man kan tilegne seg den kunnskapen som skal til for å forstå og forklare.

Det er forøvrig komisk, en kilde til uendelig fascinasjon og morskap for oss, at dere, som avviser Big Bang-teori med den begrunnelse at "univserset kan ikke ha kommet av ingenting", faktisk selv tror at universet ble skapt av ingenting av et vesen som både er evig og allmektig, og som dere ikke har snev av forklaring på hvordan kunne eksistere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonymBruker

[...]

Hvordan kan noe så abstrakt som en tanke, forklares med noe så konkret som kjemiske reaksjoner?

..eller hvordan kan en tv-overføring av vm i curling, forklares med noe så konkret som radiobølger?

Ok, kanskje litt dårlig eksempel, men teorien om hvordan ett "tankesignal" er konstruert, er ikke kommet så langt.. enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nedfall

Bevisstheten "later" ikke som noe. Hjernen vår tolker handlingene våre dithen at det ble foretatt et valg hvis kausale konsekvens var den konkrete handlingen. Jeg mener at den faktiske kausale gangen er motsatt. Altså at den konkrete handlingen leder til en reaksjon i form av illusjon av valg.

Denne du tenker på da, kanskje?

http://www.forskning.no/artikler/2008/april/179186

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne du tenker på da, kanskje?

http://www.forskning.no/artikler/2008/april/179186

Jeg tenkte ikke på noe spesielt forskningsresultat. Argumentene mine er basert på betrakninger omkring hvordan fysiske systemer må nødvendigvis vekselvirke for å tilfredsstille hypotesen om en fullstendig regulær, matematisk beskrivelse av Naturen. Når det er sagt, så er jeg fullstendig klar over at det finnes diverse empiriske resultater som støtter disse betraktningene. Dette klippet fra en BBC-dokumentar illustrerer det som står i linken din:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...

Siden Descartes delte verden i to, har man fylt den ene kategorien(massen) med masse viten, mens den andre(metafysikken) har vi ikke klart å fylle med noe konkret. Uansett virker det pr. dags dato nesten umulig, og en positivistisk verdensanskuelse ser i øyeblikket ut til å være uunngåelig. Derfor synes jeg slike diskusjoner er interessante, for vi beveger oss i den retningen, og jeg tror mennesker trenger å være komfortabel med det eksistensielle fundament.

Dersom man aksepterer at universet består utelukkende av elementære partiker, underlagt den universelle loven om årsak og virkning, aksepterer man også den filosofiske idéen om "hard determinisme". Kvantefysikken hjelper igrunn ikke; selv om den sier at det per definisjon er umulig å arrangere et eksperiment på sub-atomisk nivå og finne ut hva som foregår(man kan verken regne ut eller måle det nøyaktig - nok en gang - pr. definisjon), sier den ikke at disse partiklene opererer vilkårlig. Om man velger å tro at hjernen består av noe annet enn disse elementære bestanddeler, så får man versågod tro på det, men det er ingenting som tyder på det.

Jeg synes at Einstein og co sitt tankeekperiment,

er interessant, og like relevant selv om det er gammelt; den et et slags halmstrå som muliggjør tanken om at en ny metafysisk mutasjon annet enn materialismen faktisk er mulig.

Og til dem som synes en slik verdensanskuelse virker litt trist og pessimistisk, vil jeg påstå at det er kun en illusjon, en felle. Enden av visen er at man er dømt til å leve sitt eget liv, følge sine egne valg, ironisk sett: "vi har ikke noe annet valg enn å ha fri vilje". Og det kan vel ikke være så gale.

Endret av Betelgeuse
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...