Vanskelig samværssak

[Gjest Gjest]

Jeg må si jeg i tillegg til at jeg er redd for hvordan det går med dette barnet som Litu referer til, så er jeg redd noen av de som er mest skeptisk til fedres deltagelse under oppveksten ikke synes å bry seg i denne saken.

Nå skal jeg forsøke å unngå å slippe fokuset til trådstarter, eller å trekke for bastante slutninger, men det er ingen tvil om at de mødrene som er mest skeptisk til likeverdige fedre er de samme mødrene som unngår å kommentere overgrep av den type Lity kan fortelle om.

Dette er ikke en påstand som har noe med kvinnefiendtlig innlegg å gjøre, men jeg slår fast et faktum at de mest skeptisk mødrene til likeverd mellom foreldrene er de samme mødrene som velger å ikke kommentere overgrep av det vi har hørt i denne tråden.

Så til alle dere aleneforeldre som har valgt "å stå på suiden av denne tråden" og ikke kommentere det overgrep som faktisk beviselig har skjedd ovenfor dette lille barnet, så ber jeg dere komme på banen og si deres mening og hvordan overgrep som det Litu beskriver kan stoppes. Uten en kommetar fra dere vil innleggene deres ha begrenset troverdighet om dere senere viser til "barnets beste" i løsningsforslag som omhandler samvær og omsorg.

her er det mange ellers kritiske røster som glimrer med sitt fravær...

Men håper denne mannen tar kontakt med advokat, sånn at han kommer fort igang med saken. Horribelt at man bafre kan gjøre slikt fordi man har hovedomsorgen. Og man sier at man ikke har makt npr man har hovedomsorgen??

[Gjest Hilde K S]

Jeg kan godt være kritisk røst i denne saken. Denne historien har vi kun fra en venn av far sin side.

Tenk om moren rett og slett har rømt fordi faren er voldelig eller andre ting i den gaten?

Ellers må jeg si at det aldri kunne falt meg inn å flyttet uten å ha snakket med barnas far om det. Når ting fungerer som de skal, gjør man ikke sånt noe. Fordi det er å frata barna retten til å treffe sin far.

Forøvrig er det mange, både fedre og mødre som velger å flytte fra barna sine. Uten at jeg helt forstår hvilke mekanismer som fører til slike avgjørelser.

Som forelder har man makt uansett om man er bostedsforelder eller samværsforelder.

[Gjest Hilde K S]

En venn av meg har et lite barn sammen med en eks. De har hatt en fordeling 60/40, men mor har nå tatt med seg jentungen og flyttet til andre siden av landet. Hun fortalte ikke at hun hadde flyttet før de var borte, og nekter å kommunisere via telefon, eller å la far snakke med jenta overhodet. Han fikk rett og slett bare et brev med informasjon om hvor de hadde flyttet, at han ikke kom til å få barnet til den datoen som var bestemt fordi barnet ville trenge å tilpasse seg det nye hjemmet, og at han ikke fikk lov til å ringe eller kontakte dem på noen annen måte enn via advokat.

Hvor i all verden er fars rettigheter i en sånn sak? Det har vært satt opp avtale til megling, men mor stiller ikke opp, med unnskyldning om at hun ikke har hatt anledning. Det er nå gått en måned siden jenta skulle vært levert til far, men han har verken fått snakke med henne eller vite hvordan hun har det. Når han kontakter barnevernet får han bare beskjed om at det er intet de kan gjøre. Kan hun virkelig bare overkjøre den andre forelderen så fullstendig? Det blir selvfølgelig en rettssak om barnefordelingen, men ingenting skjer fordi hun bare får lov til å si at hun ikke "kan" til meglingsmøte den eller den dagen.

Det er for orden skyld ingenting som skulle tilsi at far ikke skal kunne ha datteren sin hos seg, selv om mor har forsøkt seg på å hevde at han er psykisk syk og ikke kan ta vare på ungen -noe som umiddelbart ble tilbakevist av hans fastlege. Det er med andre ord en svært fiendtlig innstilling fra mor her, med null håp om samarbeid.

Er det noen som har noen råd? Dette er en fortvilende sak!

Så et dønn seriøst og ikke-provoserende svar:

Dersom det ikke er noen bakenforliggende årsak til at moren har "rømt", men ren og skjær maktdemostrasjon, er dette virkelig et overgrep mot barnet.

Ja, barnet har behov for å venne seg til nytt bosted, men barnet har også behov for kontakt med sin far.

Barnevernet er sikkert ikke rette instans å kontakte i en slik sak. Jeg hadde kontaktet advokat og kjørt saken gjennom retten.

Ellers MÅ jeg bare påpeke at du bare har saken fra far sin side og at det KAN hende at mor har rett i at far er psykisk syk. En psykopat klarer helt fint å lure omgivelsene, inkludert legen sin, smatidig som han tusler hjem og banker livskiten ut av mor og barn.

Også av denne årsak er det greit å få saken prøvd ut i retten. Dersom far er helt frisk, vil mors utsagn bli testet ut.

[Far til 2]

Jeg kan godt være kritisk røst i denne saken. Denne historien har vi kun fra en venn av far sin side.

Tenk om moren rett og slett har rømt fordi faren er voldelig eller andre ting i den gaten?

Ellers må jeg si at det aldri kunne falt meg inn å flyttet uten å ha snakket med barnas far om det. Når ting fungerer som de skal, gjør man ikke sånt noe. Fordi det er å frata barna retten til å treffe sin far.

Forøvrig er det mange, både fedre og mødre som velger å flytte fra barna sine. Uten at jeg helt forstår hvilke mekanismer som fører til slike avgjørelser.

Som forelder har man makt uansett om man er bostedsforelder eller samværsforelder.

Nå tenkte jeg i utgangspunktet ikke på deg når jeg sa at de som var kritiske til barn og fedres rettigheter ikke kommenterte denne saken, men du skal uansett ha ros for at du er konsekvent i den forstand at du ikke er redd for å si hva du mener. Vi to kan gjerne "krangle" mer om denne saken så lenge de andre velger å holde seg borte.

Mht årsaken til flyttingen synes jeg du spekulerer helt vilt, og faktisk kommer med injurierende påstander om vold og annet som årsak. Om en skal forsvare overgrep fra mødre med å sansynliggjøre kriminelle handlinger fra far blir hele debatten bare dum. I denne saken PRESISERER faktisk ts at det ikke er noen grunn slik du påstår. En far med kriminell løpebane ville neppe gått tilbarnevernet i en sak som dette. Han vet hvor mor og barnet bor og ville med dine teorier antagelig valgt en hel annen løsning.

Det må bli slutt på å mistenkliggjøre fedre i enhver sak der mor ihht all den informasjonen vi har er den som gjør overgrep mot barnet.

I denne saken er det mor som misbruker sin makt. Myndighetene har altså i denne saken definert mor (som i alle andre saker der barn er involvert) definert mor som eneste egnede bostedsforelder, OG LIKEVEL AKSEPTERER MYNDIGHETENE OVERGREP SOM DETTE. Hvor i all verden er den logiske tankegangen at det er den forelderen som er best egnet til å ivareta barnets beste som burde ha omsorgen ???

samværsforeldre kan også flytte, men jeg mener disse foreldrene som oftest bare beviser at de ikke er best egnet til daglig omsorg. I saker som dette hvor bostedsforelder flytter viser det overgrep av værste sort gjort av bostedsforelder.

Hvordan i all verden kan et oppegående menneske (som mange antar at politikere er) akseptere at barn blir utsatt for denne typen overgrep uten å FORSØKE å gjøre noe med lovverket. For meg viser dette at politikerene egentlig ikke bryr seg om barn fordi overgrep som dette ikke omtales i avvisene. Hadde saker som dette blitt omtalt og antallet blitt dokumentert hadde politikerene måttet svare for sitt manglende engasjement. Nå gjemmer de hodet i sanden isteden.

[Far til 2]

...

Ellers MÅ jeg bare påpeke at du bare har saken fra far sin side og at det KAN hende at mor har rett i at far er psykisk syk. En psykopat klarer helt fint å lure omgivelsene, inkludert legen sin, smatidig som han tusler hjem og banker livskiten ut av mor og barn.

Også av denne årsak er det greit å få saken prøvd ut i retten. Dersom far er helt frisk, vil mors utsagn bli testet ut.

Jeg håper du har en like kritisk holdning til mødre der vi bare har "mors påstand". I et forum som KG bør det være nok av muligheter for deg til å bevise at du er objektiv i saker som dette eller om du har tatt parti før problemstillingen blir fremlagt.

[Gjest Hilde K S]

Mht årsaken til flyttingen synes jeg du spekulerer helt vilt, og faktisk kommer med injurierende påstander om vold og annet som årsak. Om en skal forsvare overgrep fra mødre med å sansynliggjøre kriminelle handlinger fra far blir hele debatten bare dum. I denne saken PRESISERER faktisk ts at det ikke er noen grunn slik du påstår. En far med kriminell løpebane ville neppe gått tilbarnevernet i en sak som dette. Han vet hvor mor og barnet bor og ville med dine teorier antagelig valgt en hel annen løsning.

TS presiserer, ja. Samtidig sier TS noe om at mor faktisk HAR påpekt at far er psykisk syk.

Uansett mente jeg bare å si noe om at man bare kjenner den ENE siden av denne saken og at det er mye vi IKKE vet om de bakenforliggende årsakene tilat mor har flyttet. Vi vet faktisk INGENTING. Denne tråden kan være rent oppspinn for alt vi vet....

[Gjest Hilde K S]

Jeg håper du har en like kritisk holdning til mødre der vi bare har "mors påstand". I et forum som KG bør det være nok av muligheter for deg til å bevise at du er objektiv i saker som dette eller om du har tatt parti før problemstillingen blir fremlagt.

Hehe. Jeg vet ALT om hvor bedritent mødre kan oppføre seg. Dersom du leser, jeg poengterer; virkelig leser innlegget mitt, så står det vel i grunnen hva jeg mener om å gjøre slike ting, når det ikke er særlige bakenforliggende forhold? Ja?

Forøvrig har jeg ingen behov for å bevise overfor deg at jeg er objektiv i saker som dette.

[Far til 2]

...

Forøvrig har jeg ingen behov for å bevise overfor deg at jeg er objektiv i saker som dette.

Betyr det at du direkte eller indirekte mener at mødre er best som omsorgspersoner nesten uansett hva som skjer ?

Og betyr det at du mener mødre generelt sett bør ha omsorgen ved samlivsbrudd uten ytterligere evaluering av egenskapene som forelder ?

[Far til 2]

TS presiserer, ja. Samtidig sier TS noe om at mor faktisk HAR påpekt at far er psykisk syk.

Uansett mente jeg bare å si noe om at man bare kjenner den ENE siden av denne saken og at det er mye vi IKKE vet om de bakenforliggende årsakene tilat mor har flyttet. Vi vet faktisk INGENTING. Denne tråden kan være rent oppspinn for alt vi vet....

OK.

Da tar vi også utgangspunkt i at enhver tråd der mor klager på far også er rent oppspinn. Da likebehandler vi i det minste foreldrene (og fortsetter å gi f... i barna).

[Gjest Hilde K S]

OK.

Da tar vi også utgangspunkt i at enhver tråd der mor klager på far også er rent oppspinn. Da likebehandler vi i det minste foreldrene (og fortsetter å gi f... i barna).

Ikke "vi" meg med deg. Du kan ha dette utgangspunktet. Jeg gir ikke faen i barna.

[Gjest Hilde K S]

Betyr det at du direkte eller indirekte mener at mødre er best som omsorgspersoner nesten uansett hva som skjer ?

Og betyr det at du mener mødre generelt sett bør ha omsorgen ved samlivsbrudd uten ytterligere evaluering av egenskapene som forelder ?

Nå er du heeeeelt på viddene. Leste du hele innlegget mitt?

Svarene på dette er nei og nei. Jeg mener og har alltid ment at foreldre er likestilte som omsorgspersoner. Fra den dagen de blir foreldre. Så kommer det an på om foreldrene viser seg ansvaret verdig. Også etter et brudd.

[Gjest Hilde K S]

:):):):)

[Far til 2]

Nå er du heeeeelt på viddene. Leste du hele innlegget mitt?

Svarene på dette er nei og nei. Jeg mener og har alltid ment at foreldre er likestilte som omsorgspersoner. Fra den dagen de blir foreldre. Så kommer det an på om foreldrene viser seg ansvaret verdig. Også etter et brudd.

Jeg forstår deg dithen at du ikke ønsker å kritisere en mor som velger å flytte langt bort og ta barnet med seg samtidig som hun nekter barnet samvær ihht avtalen.

Spørsmålet mitt til deg blir da om du er enig i at systemet i dette tilfellet ikke ivaretar barnets beste når barnet blir fratatt samvær på denne måten ???

[Gjest Hilde K S]

Jeg gjentar:

Så et dønn seriøst og ikke-provoserende svar:

Dersom det ikke er noen bakenforliggende årsak til at moren har "rømt", men ren og skjær maktdemostrasjon, er dette virkelig et overgrep mot barnet.

Ja, barnet har behov for å venne seg til nytt bosted, men barnet har også behov for kontakt med sin far.

Barnevernet er sikkert ikke rette instans å kontakte i en slik sak. Jeg hadde kontaktet advokat og kjørt saken gjennom retten.

Og spør: Hvordan får du til å forstå meg dithen at jeg ikke ønsker å kritisere en mor som velger å flytte langt bort og ta barnet med seg samtidig som hun nekter barnet samvær ihht avtalen?

[Far til 2]

Jeg gjentar:

Og spør: Hvordan får du til å forstå meg dithen at jeg ikke ønsker å kritisere en mor som velger å flytte langt bort og ta barnet med seg samtidig som hun nekter barnet samvær ihht avtalen?

Fordi jeg mener du spekulerer i årsaker som kan forsvare denne typen samværstrenering.

Jeg kan godt være kritisk røst i denne saken. Denne historien har vi kun fra en venn av far sin side.

Tenk om moren rett og slett har rømt fordi faren er voldelig eller andre ting i den gaten?

...

[Gjest Hilde K S]

Jeg spekulerer ikke. Jeg påpeker at det er mye vi ikke vet. Hele mor sin side av saken, for eksempel.

[Far til 2]

Jeg spekulerer ikke. Jeg påpeker at det er mye vi ikke vet. Hele mor sin side av saken, for eksempel.

Da synes jeg vi skal ta opp ALLE ting vi ikke vet og ikke bare de som forsvarer den samværstreneringen mor har gjennomført i dette tilfelle.

F.eks. kan vi begynne å vurdere alt vi ikke vet mht fars situasjon ??? Da får vi i det minste spekulerte til begges fordel.

[Gjest Litu]

Å bruke tid på å argumentere for at dette er en oppegående far som mor ikke har noen grunn til å rømme fra, kommer jeg ikke til å gjøre. Ikke ønsker jeg å legge ut mer informasjon, og jeg kommer selvfølgelig bare til å bli sett på som høyst subjektiv.

Så om leserne da kan ta utgangspunkt i at dette er en "vanlig" sak uten en farlig eller syk far, (noe annet har dere jo ikke grunnlag for å vurdere, verken i positiv eller negativ retning), er det ikke da ganske hårreisende at den ene parten kan velge å gjøre dette uten at noen griper inn? Jeg ble iallfall svært overrasket over hvor lite rettigheter far har her.

Det nærmer seg halvannen måned siden han så datteren sin, og mor trenerer så godt det lar seg gjøre. Han vet ingenting om hva som skjer i hans datters liv, en datter han har hatt jevnlig samvær med siden det ble slutt med mor. Han får bare beskjed om at før rettsaken kommer opp, er det ingenting noen kan gjøre.

(og om det har gått noen hus forbi, har han altså advokat)

[Far til 2]

Nå er du heeeeelt på viddene. Leste du hele innlegget mitt?

Svarene på dette er nei og nei. Jeg mener og har alltid ment at foreldre er likestilte som omsorgspersoner. Fra den dagen de blir foreldre. Så kommer det an på om foreldrene viser seg ansvaret verdig. Også etter et brudd.

Ettersom du ikke svarte meg forrige gang forsøker jeg en gang til og håper jeg lykkes bedre nå:

Jeg forstår deg dithen at du ikke ønsker å kritisere en mor som velger å flytte langt bort og ta barnet med seg samtidig som hun nekter barnet samvær ihht avtalen.

Spørsmålet mitt til deg blir da om du er enig i at systemet i dette tilfellet ikke ivaretar barnets beste når barnet blir fratatt samvær på denne måten ???

Som litt ekstra balast tar jeg meg noen korte utdrag fra Litu's siste innlegg:

...

Det nærmer seg halvannen måned siden han så datteren sin, og mor trenerer så godt det lar seg gjøre. Han vet ingenting om hva som skjer i hans datters liv, en datter han har hatt jevnlig samvær med siden det ble slutt med mor. Han får bare beskjed om at før rettsaken kommer opp, er det ingenting noen kan gjøre.

...

Nå ønsker jeg altså at Hilde KS heiser flagget sitt og forteller hva hun mener ihht spørsmålet jeg stilte høyere opp.

a) Mener du at systemet i dette tilfellet ivaretar barnets beste når barnet blir fratatt samvær på denne måten ???

b) Bør systemet endres når det ikke sikrer barna den rettigheten det i utgangspunktet burde ha ?.

[Gjest Moderne Kvinne]

a) Mener du at systemet i dette tilfellet ivaretar barnets beste når barnet blir fratatt samvær på denne måten ???

b) Bør systemet endres når det ikke sikrer barna den rettigheten det i utgangspunktet burde ha ?.

a) nei

b) nei

Jeg ønsker ikke en form for byråkratisk kontroll på hvor jeg skal kunne flytte med barnet, eller krav om å innhente godkjenning av far for å flytte. Jeg ønsker ikke at en saksbehandler skal analysere barnets situasjon (antall venner, trivsel, etc) samt forhold til far, for så å gi sin godkjenning. Jeg ønsker total frihet, og ikke noe samarbeid med far, det skal skje på mine premisser. Barnet bestemmer ikke selv, det er spm om 1 forelder, 2 foreldre eller en byråkrat, eller 2 foreldre og byråkrat. Jeg vil ha det som er mest fleksibelt for meg, og du kan dra til helvete.