Livet i dalen med mann, barn og pus

[LineGourmet]

Lille A. Kom til verden klokken 1429 i ettermiddag

Hun veide 3110 gram og var 49 cm lang, alt står bra til med den lille familien.

Lillejenta er så nydelig :rødme:

Så fantastisk. :rødme: Bra du kom superlilje til unnsetning Icing, sånn i siste liten sånn at vi kunne holdes oppdatert

[silverdoe]

Åh, hurra!

Gratulerer så mykje!!

[BareBea]

gratulerer med lillejenta!

[Superlilje]

Da er vi nettopp kommet hjem Tusen takk for alle gratulasjoner

Hun er den vakreste lille skapningen i verden :rødme:

[pusla]

Velkommen hjem

[Superlilje]

Jeg føler at jeg bør få skrevet ned fødselshistorien før jeg glemmer den, så får prøve på det nå.

Det begynte jo på en måte allerede på onsdag med at deler av slimproppen gikk. Natt til torsdag begynte jeg å få maserier. Disse hadde jeg av og på de neste dagene, og det var værst om natten. Så det ble ikke mye søvn. På søndag morgen i sekstiden begynte det på igjen, og jeg var på en måte sikker på at nå var det i gang på ordentlig. Riene fortsatte jevnt og trutt hele dagen, og de le vondere utover kvelden. I ni-tiden var det mellom 3 og 5 minutter mellom, så litt etter det ringte jeg føden og fikk beskjed om å komme inn. Kjøreturen tok nesten en time, og det var veldig lite behagelig.

Vi kom frem og gikk opp på Storken som er den alternative fødeavdelingen på Haukeland. Jeg hadde bestemt meg for lenge siden at jeg ville føde der. Der ble vi møtt av en jordmor og fulgt inn på en fødestue. Det virket som hun ikke mente jeg var i fødsel enda, men hun ville sjekke hvordan det stod til. Jeg hadde skuffende 1cm åpning, men jeg var moden. De bestemte at vi kunne bli et par timer og se om det skjedde noe mer, siden vi bodde langt vekke. I to-tiden, etter at vi hadde ligget på sengen og slappet av mellom riene sjekket hun igjen. Da var det 3, kanskje 4cm. Da fikk vi lov til å bli. Hun tappet i badekaret, og jeg fikk ligge der og slappe av. Det hjalp veldig godt på smertene, selv om jeg fremdeles måtte konsentrere meg veldig om pusten for å komme meg gjennom dem. Jeg lå i badekaret i tre timer, men etterhvert begynte jeg å få en voldsom trang til å presse på noen av riene. Da bestemte jeg meg for å gå opp av vannet så hun kunne sjekke åpningen igjen. Den var bare 5cm.

Vi lå på sengen en stund igjen og prøvde å hvile, men det var ikke lett. Riene var vonde, og jeg fikk ofte trykketrang midt i rien. Mannen prøvde å få meg til å huske å puste istedenfor å skrike, men det var ikke lett fordi det var så ubehagelig. I halv åtte-tiden kom det inn en ny jordmor og en student. De sjekket ikke åpningen før i ti-tiden, og mente at det da bare var 5cm. Det var en stor skuffelse. Jeg hadde da kjempet imot trangen til å presse i fem timer allerede, og jeg ble nærmest hysterisk på noen av riene fordi jeg ikke klarte å holde igjen. Tisset på meg gjorde jeg også. Jordmoren bestemte at jeg skulle prøve å slappe av, så jeg ble stablet opp i sengen med en saccosekk, puter mellom beina og varmeflaske i ryggen. Jeg fikk også akupunktur. Jeg slappet veldig godt av, men jeg syntes det var helt forferdelig. Jeg sovnet nesten, og så kjente jeg at rien kom, men jeg orket ikke begynne å puste meg gjennom den, noe jeg måtte for at jeg skulle klare det. Etter en stund ville de ha meg opp igjen, noe som egentlig var en befrielse. Jeg stod i prekestolen og pustet og peste, mens mannen stod med kald klut i pannen min, og presset hardt mot korsryggen min under riene for å dempe trykketrangen. Det hjalp ikke så mye. Jeg spente hele kroppen og hyperventilerte når riene var på det værste, men ellers klarte jeg å puste meg gjennom dem. I ett-tiden eksploderte det plutselig der nede! Vannet gikk endelig. De sjekket åpning igjen, og den var 6cm. Jeg fortsatte å henge i prekestolen, i en time til. Trykketrangen ble værre og værre. Nå klarte jeg ikke mer. Jeg gråt og sa at jeg ville bare sove. Jordmoren kom inn, og jeg sa til henne at jeg klarte det ikke. Hun sa da at de vurderte å sende meg ned på føden, så jeg kunne få epidural og riestimulerende. Men først ville hun sjekke åpningen. Jeg la meg på sengen, hun sjekket oppi der mens jeg skrek fordi det var så vondt. Hun brukte lang tid. Så tok hun av seg hansken, tok av seg brillene og sa: "Nå tror jeg du blir glad" Jeg var utslitt, så jeg bare så på henne og stønnet fram "åh?" Det var 9cm åpning, og jeg skulle endelig få begynne å presse! Jeg har aldri vært så lettet i hele mitt liv! Jeg prøvde et par stillinger, over saccosekken, og på siden, mende funket ikke for meg, så de hentet en fødeseng. Jeg kom meg over i den, og endelig klarte jeg å presse effektivt. Jeg presset i en time og et kvarter, før jeg plutselig fikk en liten grå bylt opp på magen! Hun var helt perfekt! Jeg revnet nesten ikke i det hele tatt heller. Det tok en stund før morkaken løsnet, så de vurderte å gi meg en sprøyte, men de la heller babyen til brystet så hun fikk suge, og da løsnet den etterhvert.

Jeg føler i ettertid at jeg hadde en helt grei fødsel, selv om jeg fikk altfor tidlig trykketrang. Men jeg hadde en helt naturlig fødsel, uten medikamenter eller maskiner i rommet, og jeg er så stolt av meg selv for at jeg klarte det! og jeg er ikke redd for å gjøre det igjen heller. Jeg fikk også skryt over hvor utrolig bra jeg jobbet med riene, og pustet meg gjennom dem. Jeg var helt fokusert på meg selv og pusten gjennom riene, og det gjorde at jeg kom meg gjennom dem uten å spenne meg for mye. Men jeg trodde aldri jeg skulle være høylydt under fødselen, men det ble endel skriking gitt

[Spatula]

Så fin historie :rødme:

[captiva]

:rødme:

godt å være hjemme igjen?

[Superlilje]

Det er kjempegodt å være hjemme igjen! Det var utrolig kjedelig på sykehuset. Heldigvis drar man hjem etter to døgn der jeg var! Første natten var grei nok, for da lå jeg alene på rommet, men andre natten var vi to der. Og man får ikke sove et sekund med to babyer som skriker om kapp

Nå har melken kommet for fullt her, og det er ikke mye behagelig akkurat! Det sprenger på, i tillegg til at jeg er blitt sår etter å ha ammet i timesvis i strekk hver natt For hun vil ikke sove i egen seng, bare ved siden av mammaen sin, helst med puppen i munnen. Hun er så skjønn :rødme:

Har gitt henne smokk i dag, fordi hun bare vil ha pupp hele tiden.

[captiva]

har gitt henne smokk vi og,enormt sugebehov,så da er det det beste

[Superlilje]

I dag har vi vært på sykehuset og veid gullet vårt. Og istedenfor å gå ned i vekt som de fleste gjør de første dagene har hun gått opp 40 gram! Så hun veier nå 3150 gram.

Det er nok fordi hun er så glad i å ligge med puppen, og jeg produserer MASSE melk. Den begynte jo å komme allerede andre dagen, og i dag har jeg hatt sånn spreng at jeg fikk beskjed av jordmoren på sykehuset om å pumpe vekk det værste siden lillegull ikke får tak i den ene puppen når den er så sprengt. Jeg pumpet i ca fem minutter, med litt plundring siden jeg ikke har gjort det før, og fikk ut 50ml! Jeg er visst en melkeku For det var masse igjen også. Det er sånn at det bare renner ut.

På mandag blir forhåpentligvis siste tur til sykehuset, for da skal vi ta ultralyd av hoftene hennes. Det er ikke mistanke om at det er noe galt, de ville bare gjøre det siden søsteren min ble født med hoftedysplasi. Så satser på at alt er bra der også

[Superlilje]

I natt har vi endelig sovet godt! Jeg tok henne med meg og la meg i halv ett-tiden, men da ville hun ikke sove i vuggen sin, så da sov hun ved siden av meg. Mannen kom og la seg i halv to-tiden og flyttet henne da over i vuggen. Og der sov hun til kvart over fire! Så var det mat, og etter det la jeg henne i vuggen igjen, og da sov hun der til ca halv ni. Så var det mat, og soving til over elleve. Deilig!

Ammingen går veldig bra, hun spiser godt og jeg har MASSE melk. Må av og til bruke skjold på venstre brystet ,for der får hun ikke så godt tak, men jeg trenger det heldigvis ikke hver gang. Men jeg føler noen ganger at jeg ikke gjør annet enn å amme, for hun spiser ganske ofte.

Lille larven min (Lille larven aldri mett ) er så skjønn :rødme: Hun kommer med de nydeligste små smilene. Men det er vel ikke helt bevisst enda da.

[Superlilje]

Jeg er blitt så sinnsykt forkjølet! Jeg har så utrolig vondt i hodet, og kombinert med lite søvn er det lite gøy

Jeg merker at jeg synes det er litt slitsomt å ha noen som er så avhengig av meg. Det er veldig uvant enda, men det blir vel bedre etterhvert. Nå spiser hun gjerne med bare en times mellomrom, så jeg får på en måte aldri fri. Jeg er litt misunnelig på mannen som kan få gjøre det han vil uten å tenke på når hun kommer til å være sulten igjen. Og så får jeg dårlig samvittighet for å tenke sånn, jeg skal jo bare være glad for at jeg har en helt perfekt, frisk liten jente :rødme:

Noe av det koseligste jeg vet er å ligge på sofaen mens hun sover godt på brystet mitt Og bare beundre det nydelige ansiktet hennes.

[~lillefot~]

Hei,

titter bare innom for å si gratulerer med lillejenta :rødme:

Jeg har ikke lest her inne før, og må si at du leverte en fantastisk fødseslhistorie

Kos deg i denne tiden

[pusla]

endelig fikk jeg mulighet til å kikke innom og lese hvordan de siste dagene har vært for deg

Flott fødselshistorie, det hørtes ufattelig slitsomt ut med trykketrang så tidlig. Men herlig at du klarte deg uten smertestillende og at du ser på det som en fin opplevelse i ettertid.

Vi har også ei tulle med stort sugebehov som brukte puppen min som smokk, så vi måtte begynne med smokk vi og. Det hjalp endel.

Og det er klart du er litt sliten, det er uvant å måtte innstille livet totalt etter en annen en, men så er det herlig og da. Hun høres nydelig ut

[Superlilje]

Hun er helt nydelig Og så er hun så myk og god og varm, så jeg kan bare sitte og stryke på henne i en evighet. Det er fantastisk å være mamma, selv om det kan være slitsomt til tider!

[captiva]

ja,sant det er helt fantastisk å sitte å se,kose,nusse,stryke på de nydelige små

[pusla]

Vi er heldige vi, jenter!!

Er så herlig å la henne sovne på brystet mitt og så la henne ligge sånn så lenge som mulig :rødme: De lukter så godt og!

[Superlilje]

Vi er heldige vi ja Jeg og mannen sloss nesten om å ha henne liggende på brystet når hun sover :rødme: Men vi burde kanskje venne henne til å sove mer alene om dagen også, kanskje det hadde gjort natten litt lettere.

I natt prøvde jeg å ha en flanellsklut inni singleten for å lekke litt mindre melk i sengen, men det rant jo bare rett gjennom den også! Hun spiser så ofte om dagen, så om natten blir det så masse melk at det bare renner i strie strømmer siden det da gjerne går 3-4 timer mellom hvert måltid. Om dagen går det gjerne bare 1-2 timer.

I morgen skal vi til helsesøster og veie. Jeg er spent på hvor mye hun har lagt på seg. Jeg ser jo at hun har mer fett på kroppen nå enn for bare en uke siden (håper det ikke bare er jeg som ser syner ) Jeg skal også prøve å huske å spørre om det er normalt at hun driver og brekker seg ofte uten at det kommer noe opp. Det virker veldig plagsomt for henne. Men hun gulper nesten aldri da..

[Pupsilure]

Du hadde falt ut fra mine innlegg, og i ammetåka oppddaget jeg det ikke, og så har du fått lille babyen din allerede :rødme: Gratulerer så mye!! :hoppe: Syns du var kjempetøff som fødte uten smertestillende