Mai-juni 2010

[Gjest litaågo]

Heisann!

Med et snev av overmot, og litt tasting fram og tilbake, oppretter jeg nå ei gruppe for oss som venter i månedene mai-juni 2010.

Håper på selskap her etter hvert

[Gjest faerytale]

Så gøy! Har vært inne her hver dag siden jeg testa positivt, men har ikke turt å lage noe innlegg enda

En til deg litaågo!

Endret 20. september 2009 av faerytale

[Petroline]

Hoho! Så bra.. Jeg ventet litt på at noen skulle dukke opp. Så gøy at det er flere av oss.

Er forøvrig enig i dette med overmot... Måtte alt gå bra med oss alle.

[Gjest litaågo]

Petroline og faerytale! Så bra vi er flere!

Hehe... Jeg har også vært innom her omtrent hver eneste dag faerytale, men har i likhet med deg ikke turt å legge ut et innlegg. Litt skummelt da det på en måte ikke helt har gått opp for meg enda, samtidig som jeg jo har lyst til å dele det med "alle"!

Måtte det går bra med oss alle ja, Petroline

Det er i alle fall en spennende tid vi har i vente!

[Dulcess]

melder meg inn:))

*drysser lykkestøv på alle*

vi må jo bare tenke at vi får friske og sunne barn tilslutt!!

det blir en fin vår :jepp:

[Gjest faerytale]

vi må jo bare tenke at vi får friske og sunne barn tilslutt!!

Kan jo ikke gjøre noe annet! ...men må si jeg begynner å bli skikkelig redd for ultralyden på tirsdag Tenk om det ikke er noe hjerte som slår da?

[Gjest lhinn]

tihi, jeg har også vært innom her ett par ganger, men ikke turt å opprette noen 2010 tråd..

så litt om oss;

jeg er 25 år, han 31. dette er vårt første barn var prøvere i nesten ett år og pga. pco + dårlige svømmere ble vi i sommer henvist til prøverør (icsi). men, så skjedde det utrolige og vi klarte det på egenhånd :rødme:

min termin sålangt er 4.mai, og idag er jeg 8+1. onsdag forrige uke var vi på første (private) UL. da fikk vi se ett vakkert lite nurk på 12mm og hjertet slo. ord kan ikke beskrive denne opplevelsen. kjære var også med, noe jeg anbefaler dere andre her; ta med far selv om det er "lite" å se. hittil er det jo kun jeg som (fysisk) har følt på denne graviditeten, så på ultralyden ble det med ett mye virkeligere for far. han var veldig stolt ja :rødme:

ellers sliter jeg med ekstrem morgen/dag kvalme, men det er helt iorden så lenge vesle har det bra!

[letme]

Jeg blir med på denne tråden også jeg enn så lenge. Jeg har foreløpig termin 28/29 april, så jeg ligger litt midt i mellom mars/april og mai/juni.

Nå får jeg med meg all informasjon:P

[Gjest litaågo]

Kan jo ikke gjøre noe annet! ...men må si jeg begynner å bli skikkelig redd for ultralyden på tirsdag Tenk om det ikke er noe hjerte som slår da?

Det er det nok, faerytale! En kan i alle fall ikke tro det verste. Håper i alle fall det blir en kjempefin opplevelse for deg!

[lavendeldrøm]

Da turte jeg til slutt... Jeg måtte bare ta en ekstra test først... Men da må det vel kanskje være sant da?

Vi hadde egentlig tenkt til å få et februarbarn, men det mistet vi i juni. Etter det er jeg litt usikker på om vi kanskje mistet et som nesten ikke hadde rukket å feste seg en gang i august. Vanskelig å vite om det var en litt rar mens eller en knøttliten sa. Derfor holder vi litt igjen på gleden denne gangen. Tør ikke håpe altfor mye denne gangen helt enda. Men spennende er det!

Håper det går strålende med oss alle

[Gjest Arhirwen]

Får nesten tørre å slenge meg på jeg også!

Har litt lyst på en sånn tidlig-tidlig UL selv, men jeg vet ikke. Får tenke litt på saken.

Kanskje vi alle skulle ha presentert seg, slik som lhinn har gjort?

Jeg er 23 år, sambo/forlovede er 30. Dette blir vårt første. Har en litt spesiell historie, men siden jeg har skrevet det i graviditetsdagboken her, så kan dere like greit lese det der. (linken ligger i signaturen).

Vi gleder oss sykt, og jeg strever for tiden med å skjule magen for de på jobben. Vet at jeg ikke er så altfor langt på vei, men magen viser tydelig - mest sannsynlig fordi jeg er ganske tynn. Men så kooooser jeg meg med at jeg har en liten hemmelighet :happy: Jeg klarer sjeldent å holde på hemmeligheter (mine egne altså, andre sine hemmeligheter ligger stille..hehe).

Spennende tider! Og for en koselig jul dette blir!!

Har forresten foreløpig termin 18 mai. (blir det en 17. mai unge, mon tro?)

[Gjest faerytale]

Vi skal ha tidlig UL pga. andre ting enn at jeg vil se hvordan ting er, men selvfølgelig så er det en bonus

Jeg er 24 år, mannen min er 27. Dette er vår første og vi gleder oss kjempemasse! Legen har satt termin til 12. mai, men jeg følger min egen som er den 15. så får jeg heller forandre etter ordinær UL

Å, jeg er så nervøs for i dag

[lavendeldrøm]

Jeg er 29 og samboer er 36. Dette er vårt første barn. Vi har egentlig ikke prøvd så lenge. Begynte egentlig i april/mai. En ma i juni og muligens noe som gikk litt galt i august, men dette kan ha vært en litt rar mens også. Og positiv test igjen nå. Så vi er i alle fall blant de heldige som ikke trenger å prøve så lenge. Håper bare det holder denne gangen og at ma i juni var uflaks. Jeg velger å se på det som at det ikke var meningen den gangen.

Jeg har også lyst på en tidlig UL, men jeg har ikke helt bestemt meg enda. Terminen så langt etter mine beregninger (ved hjelp av div kalkulatorer) er helt i slutten av mai.

Vi gleder oss veldig, selv om det også er ganske skummelt. Er også veldig utålmodig og synes tiden går veldig sakte nå. Venter veldig på all verdens symptomer og skulle ønske de tre første månedene gikk veldig fort.

[Gjest litaågo]

En liten presentasjon er ingen dum ting nei.

Jeg er 23 og samboer 26, og dette er vårt første barn. Jeg sluttet på pillene i mai og har egentlig ventet på at syklusene skulle stabilisere seg og komme i gjenge. Derfor var det en gledelig overraskelse og en viss skepsis da jeg plutselig holdt en test med to streker i hånda. Noen tester senere var jeg overbevist!

Vi grue-gleder oss, og leter etter symptomer. Er enig med lavendeldrøm om at det enn så lenge føles som om tiden går veldig sakte. Vi har valgt å ikke fortelle noe til familie og venner enda, så gleder oss til vi kommer så langt!

[Gjest litaågo]

Er det forresten mange som har fortalt det til familien enda?

Jeg regner med at alle har sine grunner uansett om de vil fortelle det eller ikke, jeg er bare nysgjerrig. Selv føler jeg litt på den tradisjonen med 12 uker, men får se hvor lenge jeg klarer å holde stille

[lavendeldrøm]

Jeg var fristet til å fortelle det til familie i sommer. Men var veldig glad for at vi ikke gjorde det når vi mistet. Så vi kommer til å vente til det har gått 12 uker.

[Gjest lhinn]

i starten var det naturlig for oss å fortelle nærmeste fam (mamma/pappa og besteforeldre). skulle så vente med resten til uke 12, noe vi ikke hadde noen problemer med. å kunne snakke med mamma om graviditeten gjorde at trangen til å si det til "alle andre" ble så og si borte.

meen, pga. ekstrem kvalme, hvor jeg spyr fra morgen til kveld, ble jeg nødt til å fortelle de nærmeste venner hva som foregikk. den første uka kunne jeg lure meg unna med spysjuka, men den unnskyldninga ble litt tynn ettersom formen fortsatt er dårlig. er nå i min tredje uke med kronisk spying..

de som vet- har blitt bedt om å holde det hemmelig, tiden vil vise om de klarer dette

[Gjest faerytale]

Jeg har fortalt det til mine foreldre og besteforeldre, men vi har ikke sagt det til kjæres familie enda. Vi vil si det når vi møter dem og det er ikke før om noen uker. Helt enig at når jeg fikk sagt det til mamma så ble alt lettere for da har jeg noen å snakke med Ja, også har jeg jo sagt det til venninnene våre som visste at vi prøvde

[Gjest Arhirwen]

Vi har fortalt det til familie og nærmeste venner. Mest på grunn av det som skjedde forrige gang, for da har man noen å dele tanker med. Håper på det samme som lhinn, at de vennene som vet det klarer å holde munn!

Sliter med å finne klær å ha på meg for tiden - som ikke viser at jeg er gravid. (har egentlig lyst til å vise det til hele verden, men..)

Og jeg pleier egentlig alltid å gå i tettsittende topper, og jeg merket i dag at enkelte kolleger kikket på den vide toppen jeg hadde på meg i dag.

Lurer meg på om jeg skulle prøvd å gå i vanlige, tjukke gensere selv om magen synes litt da også. Men det kan være bare jeg som ser det. :klø:

Store problemer gitt!

[lavendeldrøm]

Jeg ble litt overrasket over hvor fort man merker at klærne strammer. Ikke at jeg har begynt å få mage enda, men det strammer litt ekstra. Jeg måtte ut og kjøpe store bukser for litt siden. Heldigvis er de ganske store enda

Vi skal på tur med svigermor i slutten av november. Da må vi fortelle det og da har det også gått så langt at det burde være greit. Da må også foreldrene mine få vite det. Jeg kan jo ikke fortelle det til svigermor før mamma og pappa synes jeg.

Det hadde vært moro å fortelle det allerede nå, men da det gikk galt sist var jeg veldig glad jeg slapp å forholde meg til andre enn oss selv. Akkurat nå har jeg problemer med å fatte at det er virkelig. Jeg har tatt flere tester, kommer sikkert til å ta noen til også. Virker fremdeles så uvirkelig